Jeg har en slik dag i dag, der jeg har fred i sjelen min. Jeg føler ingen stress what so ever, og det siger liksom så greit for meg. Jeg har fått gjort mye i dag, men finnes ikke sliten som jeg alltid ellers er, og jeg føler jeg er inni en god trend! Jeg har fått hentet meg inn igjen etter uka som har gått, og har brukt tiden på meg selv og ting jeg har hatt lyst å gjøre, isteden for alle de tingene jeg må gjøre 🙂 det er en god start på helgen! 

De siste ukene har vært helt vanvittige! Koronadvalen som vi har vært i er fullstendig borte, på tross av at dette viruset herjer fortsatt landet våres. I avtaleboken min hoper det seg opp, og jeg må frem med puslespillet for å få det til å gå opp, akkurat som før denne dvalen kom som kastet på oss. Alle tingene ble utsatt og avlyst iløpet av en dag, og avtaleboken min som var stappfull med avtaler ble helt tom, og nå er det tilbake til normalen på absolutt alt.  

Verden er anderledes, men den går fremover. Vi kan fortsatt gjøre mange av de normale tingene så lenge vi holder avstanden og er forsiktige i møte med andre. Jeg har aldri fått i meg så mye sprit som etter jeg sluttet å drikke, og tar alle disse forhåndsreglene for at verden ikke atter igjen skal låses helt ned.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Slike lockdown går ikke utover meg noe særlig, annet enn at jeg får det ufattelig kjedelig rundt meg når jeg er igjennom denne prosessen min med rusen, det er andre som har det så mye værre enn meg, som jeg ikke ønsker igjen skal sitte uten tilbudene sine, og den hjelpen dem så sårt trenger. Det er så mange som sitter aleine ifra før, som blir enda mer aleine når verden er helt stille rundt dem, mennesker med sosial angst som lenger ikke får denne treningen på akkurat det sosiale. Det er ikke til å legge under en stol, ingen har godt av at verden stopper opp, og man må sitte hjemme i lange perioder. Det gagner ingen av oss, så jeg håper alle holder den avstanden, spriter hendene sine og tar absolutt alle forhåndsregler slik at vi slipper dvale igjen. Jeg gjør iallefall mitt, og ser på det som en plikt. Jeg er ikke redd for å få dette selv, men jeg tenker på alle andre rundt meg, jeg vil nødig være den som smitter foreldrene mine med dette farlige viruset, eller andre jeg er glad i. 

Jeg gleder meg slik til den dagen vi kan starte å klemme hverandre igjen, og omgåes som normalt. Jeg er overhode ingen klemmemenneske, men jeg kjenner at dette behovet vokser frem etterhvert som tiden går. Det er rart med det, man vet ikke hva man har før man mister det, og plutselig har jeg blitt ett menneske som ønsker å vise andre hvor glad jeg er i dem. Nå får jeg nøye meg med å vise det på alle de andre måtene man kan, og menneskene rundt meg er det viktigste for meg i livet mitt. Aldri før har jeg blitt kjent med så mange ressurssterke mennesker som har sunne holdninger til livet foran oss <3 jeg føler meg rik på mennesker <3 

Det høljer ned ute med massevis av regn, som vanlig her på Vestlandet. Det er en sjarme med det, jeg liker det faktisk. Foruten når man må være ute, så er det en deilig følelse å sitte her i stua mi, med tv-en summende i bakgrunnen og blogge til dere. Det er helg, på en helt annen måte enn før, det handler om stillhet og ro rundt oss, og å hente seg innigjen etter en travel uke. Det handler om at man får tid til menneskene man er glad i, og man har muligheten til den gode samtalen. Man får tid til å være hjemme, og da ser man alle de tingene man kan gjøre, og man har tid til å sette tankene ut i liv 🙂 livet finnes ikke kjedelig! Det er så mange ting jeg ønsker å gjøre, og oppleve, jeg har stor tro på denne fremtiden som ligger foran meg, og jeg er sulten på livet på ekte <3

Mang en gang har jeg fått det samme spørsmålet og svaret mitt er alltid det samme. Mange lurer på om jeg kjenner på ekstra russug når jeg går inni helger, eller andre høytider man forbinder med alkohol og rus. Men for meg var det akkurat det samme hvilken dag i uka det var, og jeg tenkte ikke om det var helg eller ikke når jeg først rusa meg. En må tenke at jeg faktisk rusa meg sammenhengende i 2år, og da tenker man ikke mye over om det er helg eller ei. 

I dag har jeg brukt dagen til meg selv, og jeg har vært på besøk hos verdens beste venninne og hennes barn <3 jeg ble møtt av 2 mennesker og en hund i ekstase når jeg kom inn døren, og jeg følte meg så ekstremt velkommen og ønsket der jeg stod og bare mottok kjærligheten. De to eldste kom hjem og vi lekte på rommet deres <3 jeg ble laga til på håret og tok meg selv i å nyte det til det fulle. Det er noe med det når to små jenter kaller en tante Monica <3 jeg har aldri blitt kalt dette før, og jeg ser ansvaret dette gir meg. Nå er jeg på ett sted i livet der dette ansvaret ikke skremmer livet av meg, og jeg vet jeg kan ta dette på meg.

Etter jeg mistet barna mine har jeg skydd barn og alt av slikt, jeg har rett og slett ikke stolt på meg selv når det kommer til barn og ansvaret vi voksne har når vi er i deres liv. Etter jeg slutta å drikke så holdt jeg minstemann og for første gang siden jeg mistet barna mine følte jeg meg trygg i meg selv, nok til å holde dette barnet og ikke være redd innvendig. Det er mestring, og jeg får en slik glede inni meg når jeg får lov å være en del av livene deres. Jeg håper jeg kan leve opp til tantediplomet jeg har fått, og at jeg får ta del i deres spennende liv fremover. 

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Det er fredag og det er så rart å gå inni helgene uten en gang å tenke over at jeg ikke drikker lenger. Jeg tenker ikke på det så lenge ingen spør eller jeg blogger om det. Jeg har så mange ting som opptar meg og som jeg engasjerer meg i ellers, så jeg føler ikke jeg mangler noe lenger. Jeg har lykkes med å fylle tomrommet alkoholen etterlot seg, og jeg føler en mestring jeg ikke trodde var mulig. Jeg føler ikke lenger jeg har behovet rusen ga meg, disse behovene får jeg dekt av andre ting, som gir meg så mye mer. 

Jeg har for alvor blitt trygg på rusen og dens rolle i mitt liv. Jeg vet hva som skjer om jeg ruser meg igjen, og det frister virkelig ikke å miste alt jeg har jobbet knallhardt for. 39 helger har jeg bak meg nå, 39 helger med glede, opplevelser og fred. Denne rusfriheten har gitt meg ting jeg aldri kunne forutsett! Jeg har funnet sjelefred, en trygghet i meg selv som jeg aldri har hatt før, jeg er også trygg i samspill med andre mennesker, og jeg må huske på hvor jeg kommer ifra.

Før stoppet den sosiale angsten meg i alt, jeg fikk ikke muligheten til å dyrke vennskapene mine, og for å ikke snakke om å skape nye! Den hindret meg i å bli en venn, jeg ble alltid bare en bekjent, men først nå har jeg overskudd til å satse på vennskapene mine, og bruke tid på dem. Jeg er ikke lenger redd for å vise hvem jeg er, og forunderlig nok blir jeg likt! 

Jeg vet jeg virker sikker på meg selv, og stor i kjeften, men egentlig sitter det en usikker jente bak denne bloggen, som bare prøver seg frem her i livet. Jeg deler bare det jeg tåler å høre tilbake, og jeg henger aldri ut noen her. Jeg ønsker å vise at det alltid er håp om du ønsker å endre livet ditt, for det er jeg ett levende eksempel på. For meg var det overhode ingen håp for, jeg har gjort alt det gale man kan gjøre, og har virkelig driti på draget en million ganger. Jeg har mistet alt jeg har eigd mange ganger på veien, også meg selv. Men jeg tok ett valg for meg selv, og ingen andre, og det har fungert til nå. Jeg ønsker at alle får denne muligheten <3 og jeg ønsker å være ett lys på veien for alle jeg er glad i. Jeg tenker det er min plikt, og nå ser jeg frem til en rolig helg her i heimen min <3 

Planen våres var å reise til Bergen og møte familien til min kjære, men det ble avlyst på grunn av koronaen som herjer landet våres. Jeg håper det stilner snart og at vi får reise ned, for jeg gleder meg skikkelig! <3 god helg kjære lesere <3 Følg gjerne bloggen igjennom bloglovin nederst i hjørnet 🙂 

Vi mennesker kan ikke gå rundt og føle på sorgen hele tiden, og vi må distansere oss litt ifra alt som gjør vondt i hverdagen, slik at vi klarer å leve livene våres. Sorgen er der alltid, men den er ikke altoppslukende som i begynnelsen, den blir mildere og enklere å bære med seg videre. I dag har jeg kjent på alle disse følelsene i sorgen min, men også tenkt på alle de andre jeg vet om som er etterlatt etter selvmord, og det har faktisk vært godt å få lov å gråte litt.

Når man opplever store tap føles det greit å gråte den første tiden, men etterhvert som tiden går, så er det vanskeligere for andre å forstå tårene dine. Etter en viss tid skal man på en måte ha sørget ifra seg, kommet seg over det og begynt å leve igjen. Sorg kan være så mangt, og absolutt alle har ulike måter og sørge på. Jeg har faktisk en venn som ler i begravelser.. ikke fordi hun syns det er morsomt eller ikke har det like vondt som alle andre, men fordi det er den normale funksjonen for kroppen når hun opplever sorg nært på kroppen. Sorgen er forunderlig, den kan slå ut på alle slags vis, og det varierer hvor lenge sorgen har det værste taket på deg.

I dag tente vi 188 lys på torget, 1 lys for hvert menneske som har valgt å ta sitt eget liv i fylket jeg bor i. Det er altfor mange, og vi har så mye mer å gjøre for å eliminere denne statistikken. Det skal ikke være slik i verdens beste land, vi må gjøre noe for å hindre denne ensomheten oppi det hele. Det skal ikke være tabu og si at man ikke mestrer livet, og at man har problemer med å leve opp til alle disse kravene vi har som mennesker. Det skal være ok og ikke ha det fint og flott hele tiden, for absolutt alle har sitt og stri med. Vi må bli flinkere til å se hverandre, lytte til hverandre og plukke opp disse signalene som blir sendt ut. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tårene kom automatisk når jeg tenkte på bestevennen min som ikke såg annen utvei enn å ta livet sitt. Jeg kunne så ønsket at jeg var i stand til å stoppet det, og jeg håper han i dag ser at jeg er på en annen plass i livet enn den gangen da. Jeg tenker på barnet som sitter igjen, uten pappaen sin, og jeg tenker på familien som går med en bunnløs sorg over verdens beste mann, med det største hjertet i verden. Han var alltid der for meg, og jeg er lei meg for at jeg ikke kunne være der for han. Ingen skal måtte lide aleine, ta opp store kamper selv eller slite uten at noen hjelper. Det blir bedre, og tingene forandrer seg, vi har ingen å miste <3 

I kveld renner tårene for deg min venn.  

I dag er det en tung dag! Og i dag ønsker jeg å ytre meg om noe vi helst ikke snakker så mye om. Når slike ting skjer ties det ihjel, og mange pårørende sitter igjen med en følelse av å være aleine, og uglesett. Det er ikke vanlig å gå bort og kondolere etterlatte etter selvmord, det er mange som ikke finner ord, og isteden for å si noe, så lar vi som regel være. Da min beste venn valgte å ta sitt eget liv, ble det ingen begravelse og ingen fikk ta farvel på den tradisjonelle måten. Jeg har kjent på selvmord nært på kroppen, og har selv stått i situasjoner der å ta mitt eget liv var den eneste løsningen jeg kunne se på problemene mine.

Jeg har mistet mange nære venner, i både sykdom og ulykker, dette er trist og man opplever stor sorg hver gang man mister noen man er glad i, man sørger lenge, men kommer seg videre, men dette opplever jeg ikke i tilfeller der personen har valgt å ta sitt eget liv. Jeg tror faktisk ikke at jeg noengang kommer til å komme over akkurat dette dødsfallet.

Når noen dør i sykdom eller ulykker, så er årsakene så klare og tydelige, og man forstår. Når noen velger å ta sitt eget liv handler det overhode ikke om feighet eller en enkel løsning på problemer. Det handler om at mennesker har vært for sterke for lenge, og trenger en hånd. Jeg vet selv hvordan det er å stå i mørket, være så fortvilet at det eneste man ønsker er å slippe, bli borte og forsvinne for alltid. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Mitt mål er at ingen andre skal få oppleve dette! Når jeg er i verden skal ingen stå uten tilbud om hjelp, støtte eller bare en venn. Når jeg er tilstede så skal ingen måtte gå den lange veien aleine, om dem ikke ønsker dette selv. Jeg sitter igjen med en stor anger i hjertet mitt, og tårene mine triller bare jeg tenker på det, jeg føler jeg skulle gjort noe mer eller vært mer tilstede, så hadde det kansje ikke skjedd. Denne angeren og skyldfølelsen kommer jeg til å måtte leve med resten av livet, men for fremtiden skal ingen som kjenner meg være aleine om slike tunge tanker selv. 

Å komme seg videre etter noe slikt er vondt trist og ensomt. Man snakker ikke om slike ting, og jeg har faktisk ikke hørt navnet til vennen min siden han døde. Det skal ties, og glemmes, men jeg klarer det ikke.

I dag skal vi tenne fakler for de 188 personene som har valgt å ta sitt eget liv her i fylket jeg bor i, jeg får 3 stk og tenne lyset for, og jeg håper så inderlig at disse tallene aldri øker. Vi har absolutt ingen å miste, og vi har en lang vei å gå for å hjelpe alle disse menneskene som sitter med en bunnløs sorg i sjelen, vi må lære oss og SE hverandre, slik at vi kan plukke opp disse som sliter. ALLE skal vite at dem har noen, og ingen skal føle seg aleine i samfunnet våres i 2020.

Jeg ønsker en nullvisjon i denne forferdelige statistikken, og dette er en tung dag for oss alle. 

Fokuset på pårørende etter noe så traumatisk som dette er bør økes, dem skal ikke oppleve at det føles skamfullt å snakke om dem man har mistet, dem trenger mer hjelp og støtte, men ikke minst forståelse. Dette er en sorg man må bære med seg resten av livet, og dem trenger ikke bare mennesker rundt seg de første månedene som ved normale dødsfall. Jeg tenker vi har en lang vei og gå, men at samlinger som vi i dag skal delta på, og åpenheten kan endre samfunnet våres når fortvilelsen har ført til slike brå og uventet bortgang.

RIP

Jeg er stum her jeg sitter, jeg har så mange inntrykk i hodet at det bobler over, jeg er skamsliten og på randen til å sovne sittende. Dagen startet halv 7 i dag og jeg har fått så masse informasjon at jeg ikke har plass til mere. Det jeg sitter igjen med er en følelse av tilfredshet, tilhørighet og fellesskap. 

Tanken har gått igjen, tanken om at jeg ikke er aleine om disse holdningene og tankene jeg har rundt livet, men nå vet jeg det for alvor. Jeg vet at om jeg behøver det så er noen en telefon unna, og visst jeg er i skikkelig trøbbel så har jeg mange å lene meg på.

De siste ukene har vist meg at man er faktisk helt aleine også oppi det her, og man må være helt vanvittig sterk i troen sin, og ikke la noen rokke ved den, om man skal klare seg. Når det herjer rundt en og det stormer som værst så kommer alt an på deg selv, og hvor langt du har kommet i denne evige prosessen. Du kan ikke stole på noen andre når det kommer til din egen rusfrihet, og alt kommer an på deg selv og hvor høyt du ønsker den.

Det er så mange kompliserte saker, og så mange utfordringer og ta tak i, og jeg tror en ikke blir arbeidsledig om man engasjerer for akkurat dette. Jeg kjenner daglig at det brenner i sjelen min, jeg er på vei ett sted og jeg har alltid noe som fanger oppmerksomheten min. Urettferdighet er noe jeg virkelig tenner på alle plugger om jeg oppdager, og det skal ikke mye til for å fyre opp denne jenta om jeg ser noen som blir behandlet urettvis.

Jeg har blitt glad i mine egne holdninger, tankesett og evnen til å sette meg inni andres situasjoner. Min vei er ikke fasiten på hvordan du lever ett rusfritt og lykkelig liv, den fasiten må du lage helt på egenhånd, men jeg er gjerne med på veien. Det er mange der ute som er verdensmestere, og som tror dem vet alt om alt. Jeg ser mine egne begrensninger, og når det måtte ta meg 32år og innse mine egne problemer, så ønsker jeg ikke å stå frem som noe godt eksempel heller.

Alle disse fallgruvene har jeg falt og slått meg i, og jeg har alltid måttet lære på den harde måten, helt fra jeg var liten. Ved å sette fokus på rusfeltet, og utfordringene som man møter på veien, håper jeg at ikke alle trenger å gå i alle disse fellene, men se dem komme og håndtere dem bedre enn meg. For jeg er virkelig ikke ett godt eksempel på noe perfeksjon, jeg med alle mine skavanker og arr i sjelen.

Jeg gleder meg iallfall til å lære meg alt som kan læres om dette komplekse rusfrie livet, og jeg håper jeg kan fortsette å være en ressurs isteden for en byrde for samfunnet rundt meg. Jeg føler jeg tar gigantsteg hele tiden, og prøver å få hodet med meg på utviklingen.. så dere kan tenke dere selv at det kan gå litt opp og ned her 🙂 takk for at dere lytter, og lar meg tømme meg! 

I kveld har vi hatt tidenes møte og jeg er så fornøgd, nå kommer jeg til å sove godt og lenge forhåpentligvis. Det gleder meg! <3 natta

Da var mitt første møte overstått som representant for rusettervernet, og jeg må si jeg sitter igjen med haugevis med inntrykk, meninger og andre måter å tenke på. Vi mennesker fungerer best sammen, også når det kommer til idémyldring, så jeg foretrekker jeg det alle dager i uka! Ting blir satt på spissen og nye ideer popper opp, bakdelene ved sakene kommer frem i lyset og man blir mer reflektert over problemstillingene vi står ovenfor. 

Jeg føler jeg blir smartere og smartere for hver dag som går, og hvordan skal dette ende når jeg nå kan se frem til mange slike møter fremover, der jeg får høre andres historier men også ting sett ifra systemet sin side. Systemet som jeg alltid har fryktet er ikke så skremmende lenger, når jeg forstår dem og ser ting også fra deres side, og jeg tenker at mye av denne avstanden mellom det store systemet og brukerene kan minskes ned bare ved opplysning, og det å ha noen som faktisk står på din side.

Dette er første gangen for meg, og jeg hadde sett for meg ett rolig møte, og i de deilige stolene var jeg redd jeg ville sovne, men dem klarte å holde meg våken og faktisk engasjert og intressert i det dem snakket om. Jeg føler meg bare enda mer engasjert når jeg ser at tanker jeg sitter med faktisk er under arbeid, og kommer. Jeg har gått i min boble og tenkt tanker om når mennesker søker hjelp, hva dem da trenger av systemet som skal ta dem imot, og det er faktisk litt betryggende nå og vite at dem har kontrollen på akkurat dette. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg tenker det er viktig med tverrfaglig arbeid i absolutt alle situasjoner, der alle parter vet hva dem har og forholde seg til, og kan bruke hverandre på områder dem ikke har nok kompetanse, og sjonglere litt for å gi brukerene sine den beste tjangsen her i livet. Det gjelder ikke bare rus, men i alle sin situasjoner, så om en person faller fra så har dem flere å støtte seg på. 

Spesielt i koronatider så ble hull i systemet veldig klare og tydelige, man ser ting som kan bli bedre, men også hva som fungerte. Man kan lære mye av denne krisetilstanden, og kansje ta med seg noen av de tingene vi har blitt flinke på i denne perioden videre når pandemien har rast ifra seg, og vi kan starte å leve som normalt igjen.

For meg er det en fantastisk følelse å bli tatt inni varmen av alle sammen, og spesielt av Eysteinn som har støtta meg både dag og kveld igjennom telefoner og meldinger, jeg kan alltid strekke meg ut etter han om det er noe, og jeg føler ikke spørsmålene mine blir dumme, som jeg ellers ville følt. Vi har funnet en kjemi man ikke får kjøpt for penger, og han er en stor motivator for en nybegynner som meg! Det rare er at han er grunnen til alt som skjer nå, uten han hadde jeg aldri startet en gruppe her, jeg hadde aldri funnet dette fellesskapet og jeg hadde kansje ikke fortsatt vært edru. Man føler seg aldri ensom når man er en del av noe som er så stort som dette, så jeg er uendelig takknemlig for at han har tatt meg under vingene, og faktisk tar meg med på slike spennende ting som denne dagen her har vært! Tusen takk! <3 

Jeg kjenner jeg gleder meg skikkelig til fortsettelsen i jobben i både rusettervernet og i etterverngruppa våres her i Måløy, og jeg er om mulig bare enda mer motivert og engasjert…. det bobler i blodet og det er en viss rus dette her også! En rus som faktisk ikke koster deg noe som helst, verken av penger eller helse 🙂 

Nå må jeg bare svinge meg rundt igjen, og lage til for gruppe i Røde kors huset her i Måløy! Det er en sann glede å yte dette tilbudet, jeg føler jeg gjør noe, en forskjell som jeg kunne ønsket jeg fikk lenge lenge før. Åpen ærlig og rusfri

Jeg våknet halv 6 i dag, så aaaltfor tidlig! Jeg må si jeg var ganske så forvirra der jeg våknet sittende i sengen, etter tidenes party igjennom hele natten. Jeg har våknet flere ganger iløpet av natten, noe jeg normalt ikke bruker og har sovnet igjen og startet å drømme på akkurat samme drømmen.

Alle jeg kjenner var i denne drømmen, selv mennesker jeg har truffet igjennom ettervernet, og dem hadde da ingenting på en fest å gjøre. Det merkelige med denne drømmen var at jeg faktisk ikke drakk! Det bruker jeg som regel i disse sinnsyke drømmene mine, og jeg tar det som ett tegn på at jeg har kommet ett steg videre i denne prosessen.

Normalt drømmer jeg ofte om å sprekke, det å måtte begynne på nytt igjen med å telle dager, og jeg har tilogmed drømt om at jeg har tatt feil glass og sprukket på den måten. Jeg er som regel med på festen men i natt så drømte jeg så tydelig at jeg selv ikke drakk, og jeg føler det nesten som en prestasjon bare det. Underbevisstheten min har klart å fulgt med i virkeligheten, den er nå såpass vant med at jeg ikke drikker, at jeg tar det med i drømmene mine. Jeg for min del er glad denne perioden med drikking om nettene er over, for det var en veldig travel og forvirrende tid. På ett punkt så begynte jeg å lure på om underbevisstheten min ville fortelle meg at jeg aldri ville klare å slutte med rusen, men det stemmer heldigvis ikke.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg kunne sove i mange flere timer til, men jeg valgte å stå opp rett og slett fordi jeg ikke orket å drømme videre om party og stress :). Jeg har en stor dag foran meg med ett spennende møte, og gruppa i kveld! Onsdagene er mine favorittdager, og det er dem som gir meg mest i denne forvandlingen. I dag har jeg invitert ruskuratoren min til å delta for å se hva det innebærer og handler om, slik at han kan anbefale videre til brukere jeg ikke kjenner. Jeg gleder meg til å ta imot enda flere i gruppa våres, og vi er veldig stolte av den! 

Ett par ganger har jeg fått høre dette, spesielt ifra en viss facebookgruppe som nekter meg å poste innlegg, selvom det er helt relevant for tema for gruppen deres. Det virker som noen føler seg truet over en del av tingene jeg vet, og straffer meg dermed med å sensurere denne bloggen her som jeg har blitt så glad i 🙂 

Det er faktisk det største komplimentet jeg kan få, og jeg tar det med meg videre! Det er for meg positivt, det betyr at jeg står for noe som er viktig og som engasjerer også massevis av mennesker. Jeg setter ting ofte på spissen, og uten å henge ut andre mennesker. Jeg føler faktisk at jeg ikke har hengt ut noen en eneste gang, men jeg har på samme tid fått frem ting jeg trenger for å kunne gå videre. 

I mange situasjoner kunne jeg valgt å bruke bloggen til min fordel, og brukt den på en negativ måte, men jeg føler ingen behov for dette. Jeg ønsker at bloggen min skal handle om min reise mot rusfriheten, alle hindringene jeg møter på veien og til opplysning for dem som skal gå veien etter meg. Jeg opplever mange ting som gjør at jeg utvikler meg som menneske, og jeg ønsker å dele.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Å få høre at jeg har for sterke meninger gir meg bare enda mer motivasjon til å fortsette å være ærlig med dere, for jeg har før aldri hatt meninger om noe som helst, og har aldri iallefall følt ett behov for å bli hørt. Jeg har gjemt meg og aldri sagt ifra noensinne, før det har smelt og endt i katastrofe, eller ført til at jeg har selvskadet meg selv oppi det hele. Jeg føler selv at jeg ikke har ett eneste innlegg jeg angrer på jeg har delt, og det sier litt når antallet innlegg er såpass høyt! 841 innlegg om livet mitt, meningene mine og planen videre mot ett godt liv for meg selv og mine.

Jeg kommer til å fortsette og ha sterke meninger, for nå blir jeg faktisk hørt! For første gang kommer meningene mine frem, og andre blir faktisk tvunget til å ta innover seg problemer vi har i samfunnet, men som alltid har blitt kostet under teppet. Jeg akter å bruke stemmen min til holdningsskapende arbeide og endre samfunnet jeg lever i. Så får nesten andre bare tåle disse sterke meningene mine, som endrer synet på verden rundt oss! Alt er langt ifra perfekt, verden er ikke rosa og deilig alltid… det er på tide å få opp blikket og faktisk ta tak 🙂 Og jeg er gjerne med på jobben.

Disse tre begrepene har blitt mine mantra i livet, og etter den dagen disse kom inni livet mitt, så startet faktisk livet for fullt. Det er tre ord som egentlig ikke har betydd noe for meg før. Jeg føler jeg er en del av noe som er større enn meg, og da er det enklere også å holde seg på den rette stien, og jeg føler ett visst ansvar nå, som jeg aldri før har hatt.

Åpenheten har egentlig reddet meg ifra ensomheten, for igjennom bloggen har jeg blitt kontaktet ifra så mange mennesker om genuint ønsker å bli kjent med meg. Jeg har valgt å være åpen om det meste, og ja jeg har sterke meninger som kansje noen ikke liker. Jeg er beredt på å få absolutt alt på denne bloggen tilbake imot meg 🙂

Ærligheten har gjort meg til ett fritt menneske, jeg trenger ikke lenger å grave meg nedi alle løgnene, jeg føler ingen behov for å fortelle en løgn isteden for sannheten, og om noen spør hvordan jeg har det får dem ett oppriktig svar. Ærlighet mot andre er en ting, men det værste har nok vært å være brutalt ærlig mot meg selv! Det er ikke enkelt å granske seg selv inn og ut, og faktisk ta tak i absolutt alle tingene som fortsatt gnager. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Rusfriheten min er unik, den er ekte, brutal og hærlig på samme tid, og absolutt INGEN kødder med den. Folk kan gjøre akkurat hva dem ønsker mot meg, dem kan dømme meg nord og ned på grunn av fortiden min, og ikke finne respekt for meg som person, men om noen truer min rusfrihet så eksploderer jeg. Det er det mest dyrebare jeg eier og har, og jeg krever respekt for akkurat denne. Det er rusfriheten som gjør at jeg nå ikke ligger i en kiste, det er den som har gitt meg denne kjærligheten til meg selv og livet, og ingen kødder med akkurat denne i møtet med meg.

Jeg er eksperten på mitt eget liv, det er jeg som vet best når det kommer til meg selv, det er jeg som vet hva som fungerer for meg selv og ikke, så om noen kommer med råd om hva jeg skal gjøre så lytter jeg høflig, men jeg vet best når det kommer akkurat til dette. Jeg har klart å være edru i 265 dager på pur vilje og egenstyrke, og jeg er faktisk ikke intressert i å bytte taktikk 🙂 

INGEN hadde trodd jeg ville klare dette, helt på ekte. Ikke en gang meg selv! Dette viser at rusmisbruk faktisk bare er ett symtom på psykiske plager, at jeg bare har selvmedisinert meg for disse traumene som jeg nå bryter ned ett etter ett. Jeg går igjennom situasjoner fra fortiden igjen og igjen, og gjør det helt til det ikke skremmer meg lenger, eller kan skade meg. Igjennom livet har disse traumene innhentet meg og fått meg til å flykte i rusen, men nå står jeg i det, føler på det og blir ikke skremt lenger.

Det finnes så mange ting som ville fått meg til å springe på butikken og kjøpt inn kassevis av øl, hver eneste dag kjenner jeg på dette presset det normale livet gir, men jeg velger hver eneste dag og stå i det. Det gjør deg sterkere til neste gang, du blir tryggere i deg selv og blir motstandsdyktig. I hjertet og sjelen min har jeg tatt ett viktig valg, jeg har valgt bort bestevennen min i rusen, byttet ut den sosiale ringen rundt meg, og unngår situasjoner som trigger meg. Det viktigste jeg faktisk har er min rusfrihet, for jeg er død uten den, og det vet jeg så sårt godt. 

I dag skal jeg til psykolog, og jeg har faktisk aldri hørt noen som gleder seg til slike ting, men disse mantraene jeg har i livet gjør det enklere. Før hadde jeg ikke åpnet munnen foruten når jeg skulle si at jeg har det heeeelt fint og alt er strålende, og nå forteller jeg åpent og ærlig om hvordan egentlig denne veien hit har vært, og hvordan jeg skal ta fatt på veien som ligger foran meg uten å gå på smeller underveis. 

Jeg har på en måte blitt min egen psykolog oppi det hele, jeg har faktisk blitt kjent med meg selv på nytt, og jeg tenker at det er nødvendig når man skal stå imot noe så stort som rusen faktisk er. Men jeg trenger psykologen til å sortere, rydde tankene mine og fokusere på de tingene som er viktige. Jeg har stor glede av å faktisk fortelle at jeg tar imot hjelp, for det ville nok absolutt ingen trodd for bare ett par år siden. 

Jeg er på riktig vei tror jeg, jeg prøver meg frem og noen ganger går jeg på en skikkelig smell, men aldri så stor at jeg kjenner på noe som helst russug, heller tvert imot!  Jeg tror faktisk at det er slik livet skulle være hele veien, men jeg har bare rotet meg selv bort. Det er godt å finne tilbake til seg selv, være sikker i seg selv, og faktisk finne kjærlighet til seg selv. Det er først da man klarer å respektere seg  selv nok til å sette seg i førersetet og styre sitt eget liv! 

Dagen i dag startet ganske så brått og brutalt, da min kjære mista bussen og jeg måtte kjøre han. Merkelig følelse at jeg faktisk kan gjøre det! Vi er så fri på en helt annen måte, og om noen hadde sagt til meg for ett år siden at jeg ville sitte her i posisjonen jeg sitter i, hadde jeg bare ledd av dem. INGEN kunne forutse dette! 

Forandringen i livet mitt har vært en helomvending og absolutt alt er forandret. Tingene som var store problemer før er fjernet og eliminert ett av gangen, og jeg har jobbet intenst med meg selv oppi det hele. Jeg sitter her i en leilighet jeg er stolt over, med en ok økonomi som går rundt og har en bil utenfor som jeg faktisk kan kjøre dit jeg vil. Det ser ut som alt bare faller på plass foran meg, og tingene ordner seg på magisk vis, men jeg må huske meg selv oppi alle forandringene og få meg meg selv på disse store endringene. 

Hodet er fortsatt ikke helt på plass, det henger på en måte litt bak i alle forandringene. Når noen ringer meg om noe, så tenker jeg automatisk på om mamma er hjemme som sidemann og om det passer med hennes arbeid om jeg skal gjøre noe. Jeg setter meg av og til i situasjoner jeg overhode ikke har noe med å gjøre, og dem går utover meg selv til slutt, jeg tror jeg er sterkere enn jeg er, og det er ett problem for meg. Jeg har en tendens til å sikte mot himmelen, og sette meg mål jeg aldri vil klare, kjappere enn kjappest. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I en periode var jeg veldig flink til å sette pris på veien mot målene mine, ta en ting av gangen og være stolt over det jeg har klart, men den siste tiden har jeg vært blind for meg selv. Jeg har ikke sett fremgangen min, og sett på alt som en selvfølge når det kommer til prestasjoner og ting jeg aldri kunne drømt om før. 

Det er viktig å huske hvor jeg kommer ifra, og hvor langt nede i kjelleren jeg har vært. Jeg hadde aldri hatt muligheten til alt dette om jeg hadde fortsatt den veien, og å være så bestemt som jeg faktisk er, er unikt og spesielt <3 jeg er en av de heldige! Jeg er en av dem som faktisk klarer å endre seg fullstendig på kort tid, og jeg har hjertet og sjelen min med meg.

Jeg har så mange arr i sjelen min, som fortsatt trenger å leges, jeg har opplevd så mange ting som fortsatt er som store traumer for meg. Bare noen løfter hånden sin mot meg, så går jeg i transe og i svart. Jeg har problemer med tankekjør når det kommer til barna mine, og den dårlige sanvittigheten som alltid er der, jeg håper virkelig at jeg gjør dem stolte nå, og at dem aldri tviler på hvorfor jeg gjør akkurat dette nå. 

Det er så mange ting i livet mitt som driver meg fremover, dem ligger der i bakhodet og gjør at jeg aldri gir opp. Jeg føler meg av og til som den eneste i hele verden med den holdningen og meningen om livet, og det er da jeg får testet viljen min for alvor, og det virker som jeg klarer alle disse testene som har kommet fykende etter meg. For hver eneste test så virker det som jeg blir sterkere og mer rustet til neste gang.

Veien hit har vært kronglete og vanskelig, men har også gitt meg så uendelig masse med glede! Ekte glede uten rusen! Ekte kjærlighet uten nummenhet! Jeg føler meg som ett helt annet menneske, og jeg er ikke lenger redd for å føle, og jeg føler ikke jeg trenger å flykte i rusen når jeg kjenner etter. Jeg behøver ikke å bedøve meg selv lenger, det er ikke skremmende å møte verden lenger, og jeg føler jeg oppriktig er ferdig med alt som handler om rus og det livet jeg har lagt bak meg. 

Dette er den beste følelsen jeg noensinne har opplevd, og jeg øyner håp for at denne rusfriheten ikke bare er en fase i livet mitt, men har blitt en livsstil som jeg ønsker å leve etter. Tenk å være så heldig å få en tjangse til å se hva livet faktisk handler om i en alder av 32år, det er maange mennesker som går livet ut, uten å åpne øynene. 

Jeg lever nå drømmen jeg hadde den gangen jeg satt med sprøyta i hånda, og fantaserte om at dette ble siste gangen, siste gangen jeg sprøyta inn livsgnisten og selvtilliten.