Disse tre begrepene har blitt mine mantra i livet, og etter den dagen disse kom inni livet mitt, så startet faktisk livet for fullt. Det er tre ord som egentlig ikke har betydd noe for meg før. Jeg føler jeg er en del av noe som er større enn meg, og da er det enklere også å holde seg på den rette stien, og jeg føler ett visst ansvar nå, som jeg aldri før har hatt.
Åpenheten har egentlig reddet meg ifra ensomheten, for igjennom bloggen har jeg blitt kontaktet ifra så mange mennesker om genuint ønsker å bli kjent med meg. Jeg har valgt å være åpen om det meste, og ja jeg har sterke meninger som kansje noen ikke liker. Jeg er beredt på å få absolutt alt på denne bloggen tilbake imot meg 🙂
Ærligheten har gjort meg til ett fritt menneske, jeg trenger ikke lenger å grave meg nedi alle løgnene, jeg føler ingen behov for å fortelle en løgn isteden for sannheten, og om noen spør hvordan jeg har det får dem ett oppriktig svar. Ærlighet mot andre er en ting, men det værste har nok vært å være brutalt ærlig mot meg selv! Det er ikke enkelt å granske seg selv inn og ut, og faktisk ta tak i absolutt alle tingene som fortsatt gnager.
Rusfriheten min er unik, den er ekte, brutal og hærlig på samme tid, og absolutt INGEN kødder med den. Folk kan gjøre akkurat hva dem ønsker mot meg, dem kan dømme meg nord og ned på grunn av fortiden min, og ikke finne respekt for meg som person, men om noen truer min rusfrihet så eksploderer jeg. Det er det mest dyrebare jeg eier og har, og jeg krever respekt for akkurat denne. Det er rusfriheten som gjør at jeg nå ikke ligger i en kiste, det er den som har gitt meg denne kjærligheten til meg selv og livet, og ingen kødder med akkurat denne i møtet med meg.
Jeg er eksperten på mitt eget liv, det er jeg som vet best når det kommer til meg selv, det er jeg som vet hva som fungerer for meg selv og ikke, så om noen kommer med råd om hva jeg skal gjøre så lytter jeg høflig, men jeg vet best når det kommer akkurat til dette. Jeg har klart å være edru i 265 dager på pur vilje og egenstyrke, og jeg er faktisk ikke intressert i å bytte taktikk 🙂
INGEN hadde trodd jeg ville klare dette, helt på ekte. Ikke en gang meg selv! Dette viser at rusmisbruk faktisk bare er ett symtom på psykiske plager, at jeg bare har selvmedisinert meg for disse traumene som jeg nå bryter ned ett etter ett. Jeg går igjennom situasjoner fra fortiden igjen og igjen, og gjør det helt til det ikke skremmer meg lenger, eller kan skade meg. Igjennom livet har disse traumene innhentet meg og fått meg til å flykte i rusen, men nå står jeg i det, føler på det og blir ikke skremt lenger.
Det finnes så mange ting som ville fått meg til å springe på butikken og kjøpt inn kassevis av øl, hver eneste dag kjenner jeg på dette presset det normale livet gir, men jeg velger hver eneste dag og stå i det. Det gjør deg sterkere til neste gang, du blir tryggere i deg selv og blir motstandsdyktig. I hjertet og sjelen min har jeg tatt ett viktig valg, jeg har valgt bort bestevennen min i rusen, byttet ut den sosiale ringen rundt meg, og unngår situasjoner som trigger meg. Det viktigste jeg faktisk har er min rusfrihet, for jeg er død uten den, og det vet jeg så sårt godt.
I dag skal jeg til psykolog, og jeg har faktisk aldri hørt noen som gleder seg til slike ting, men disse mantraene jeg har i livet gjør det enklere. Før hadde jeg ikke åpnet munnen foruten når jeg skulle si at jeg har det heeeelt fint og alt er strålende, og nå forteller jeg åpent og ærlig om hvordan egentlig denne veien hit har vært, og hvordan jeg skal ta fatt på veien som ligger foran meg uten å gå på smeller underveis.
Jeg har på en måte blitt min egen psykolog oppi det hele, jeg har faktisk blitt kjent med meg selv på nytt, og jeg tenker at det er nødvendig når man skal stå imot noe så stort som rusen faktisk er. Men jeg trenger psykologen til å sortere, rydde tankene mine og fokusere på de tingene som er viktige. Jeg har stor glede av å faktisk fortelle at jeg tar imot hjelp, for det ville nok absolutt ingen trodd for bare ett par år siden.
Jeg er på riktig vei tror jeg, jeg prøver meg frem og noen ganger går jeg på en skikkelig smell, men aldri så stor at jeg kjenner på noe som helst russug, heller tvert imot! Jeg tror faktisk at det er slik livet skulle være hele veien, men jeg har bare rotet meg selv bort. Det er godt å finne tilbake til seg selv, være sikker i seg selv, og faktisk finne kjærlighet til seg selv. Det er først da man klarer å respektere seg selv nok til å sette seg i førersetet og styre sitt eget liv! 
