Det er mange grunner til at akkurat jeg har klart det, og jeg tror skjebnen ønsket dette for meg, jeg tror jeg drives av en indre kraft, både i tanker og ved tilfeldigheter. Hele livet har jeg opplevd tilfeldigheter som har hjulpet meg videre, og som har dytta meg i riktig retning. Og nå ønsker jeg å dele en historie med dere! 

Det var Søndags kveld for mange år siden, og kjæresten min og mitt alt hadde gjort det slutt med meg. Jeg hadde akkurat mistet barna mine til barnevernet, og verden hadde fullstendig falt i grus. Jeg ante ingen håp, og jeg var fullstendig aleine i denne verden her. Jeg vet ikke om jeg virkelig ønsket å ta livet mitt den kvelden, eller om jeg bare var fortvilet og maktesløs oppi det hele og behøvde noen. 

Jeg tok meg en tur over broen som er her i byen våres, og den er veldig høy. Tankene var at jeg skulle avslutte livet denne kvelden, men jeg ble bare gående i striregnet. Tankene kjørte i full fart igjennom hodet, og jeg husker ennå denne hysteriske sorgen jeg gikk og bar på, alt var ødelagt, og det var min feil. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg husker jeg banket på med noen jeg kjente, jeg hørte det var full fest inne, og jeg husker også at dem snakket inne og visste hvem det var som banket på, så dem lukket ikke opp. Det var på en måte dråpen som fikk begeret til å renne over, og jeg ønsket oppriktig å ta livet av meg selv, og bare forsvinne. 

Da jeg hadde gått over broen gikk jeg ned i gate 1 og fortsatte ferden videre inn i gata. Utenfor ett pizzarestaurant som var her før stod en eldre mann og stirret på meg. Jeg måtte ha sett gærn ut der jeg gikk ute i flere timer i striregnet. Det var som han såg meg, på ekte.

Når jeg kom nærmere han begynte han å snakke til meg, og spurte om jeg ville være med han inn og få meg en øl, han sa han kunne se at jeg behøvde det. Mannen snakket engelsk og jeg følte jeg var trygg. Jeg med min angst for mennesker, ble trygg på denne mannen. 

Vi ble sittende på dette pizzarestaurant hele kvelden, og han spanderte drikke og en veldig god samtale på meg. Vi snakket om livet, og jeg fortalte. Han var oppriktig intressert i meg som menneske, han sa ting som traff meg, og han ga meg ett så stort inntrykk at det ennå sitter i meg, 13år senere.

På slutten av kvelden ga mannen meg en seddel fra ett annet land, han sa at jeg skulle få denne pengen, om jeg lovde å gå i banken dagen etter og cashe den ut. Jeg måtte love å bruke pengene på meg selv, og tenke på han når jeg brukte dem. Det hadde ingenting å si om jeg brukte pengene på stoff eller alkohol, så lenge jeg brukte det på det jeg hadde behov for dagen etter. 

Jeg hadde ikke lyst å ta imot pengene til mannen, jeg kjente jo han ikke, og vi hadde en stor diskusjon over dette. 

Dagen etter gikk jeg som avtalt i banken, og trodde jeg kom til å få 20kr utav denne seddelen, men dama i kassa ga meg 800kr. 

Aldri før hadde jeg sett denne mannen her, og aldri siden heller. Og jeg er overbevist om at denne mannen var en engel for meg. Jeg var på vei til å ta livet mitt, men han fikk meg over på andre tanker, han ga meg denne seddelen for at jeg skulle holde ut til dagen etter. Vi gjor en avtale om at jeg skulle stå opp tidlig og gå i banken for å veksle denne pengen, selvom jeg trodde det bare var småpenger. Jeg holdt avtalen, og overlevde til dagen etter, jeg tok ikke livet mitt denne kvelden, selvom jeg var veldig nær.

Jeg vet noen kommer til å tro jeg har mistet helt fatningen, at jeg rett og slett har blitt gal, men jeg er overbevist om at denne tilfeldigheten her, ikke bare er en tilfeldighet. På stedet jeg bor på er det ikke mennesker jeg ikke kjenner, iallefall ikke for 13år siden, og jeg har aldri sett han siden. At jeg stolte på han direkte, viser også at han var der for en grunn. Jeg behøvde han akkurat den kvelden, og ellers var gaten helt fullstendig tom for mennesker, det var bare meg og han.

Så sitter jeg her da i stua mi, med pleddet tullet rundt meg og tv-en er svart som natten, nettet våres er også ute så det er helt stille i hele huset. Min kjære har lagt seg i sengen, noe han aldri ellers gjør etter jobb, og stemningen er til å ta og føle på. Jeg sitter og humrer for meg selv, for slik har det altså blitt! Nettet er ute og det blir krisetilstander både her og nede med foreldrene mine. Ingen vet når det kommer tilbake, eller om det i det hele tatt kommer igjen, og plutselig har vi veldig mye tid til overs.

Jeg grøsser når jeg tenker på hvor mange timer i uka som går med på nettet og ikke minst tv-en som står på døgnet rundt, det er ikke mange andre ting man gjør når man er hjemme. Jeg tenker på hvor mange timer jeg bruker foran tv-en og får med meg masse programmer som jeg overhode ikke lærer noe av, og jeg husker faktisk ikke hva jeg har sett rett etter heller. Det er tanketomt og lite utviklende! 

I dag blåser det sterk storm rundt husveggen, og for første gang på mange år har jeg stått i kø på brua fordi den ble stengt. Det river og sliter i huset, og jeg er så glad for at vi akkurat har byttet vinduene, for jeg er redd dem ville falt ut iløpet av kort tid. Vi er vant med dette, vi koser oss når det er skikkelig ruskevær ute, og man kan ikke bo her om man ikke ser sjarmen med det 🙂 det er deilig å sitte inne med kaffekoppen og en helt stille stue. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det er i disse øyeblikkene de dårlige tankene ville komt frem, dem som kommer når man sitter helt aleine og ikke har noe å fokusere på, men dem er byttet ut med alle disse tingene jeg er så opptatt av for tiden, og som jeg brenner for. Jeg føler livet mitt er en karusell, men det hjelper meg å dele det med andre mennesker. Jeg føler jeg får sortert når jeg skriver og klarer å rydde tankene og får håndtert dem etterhvert. Det hoper seg ikke lenger opp med negative tanker og frustrasjon, dem blir jeg kvitt mens jeg går denne veien, og bloggen er en viktig brikke i livet mitt.

Egentlig var jeg klar for å legge hele bloggen på hylla, men jeg tenker at motgang gjør deg sterkere, og jeg har måttet rettet motivasjonen min mot dem som faktisk leser og følger med meg på denne veien. Motivasjonen er også at jeg får tømt meg, og jeg får muligheten til å fokusere i hverdagen på de viktige tingene. Jeg får stor glede av responsen åpenheten min gir, fordi jeg aldri har følt meg forstått før. Jeg tenker det er vanskeligere å snakke dritt om noen du kjenner sannheten til :).

Målet mitt er å gjøre samfunnet våres til ett varmere sted å være, åpnere og gi mer kunnskap til dem som ønsker det. Jeg ønsker å dele historien min, for å gjøre ett eksempel utav den. Det hadde vært ille å driti på draget så mange ganger, uten at noen kjente lukten etterpå… historien min skal aldri bli glemt, og jeg ønsker å bruke den til å hjelpe andre i samme situasjon. Det er så lite som skal til, og jeg ønsker å forandre verden en liten smule, bare ved å være meg. 

Takk for at jeg får lov å dele livet mitt med dere, og at dere gir meg tilliten og gjør meg enda mer motivert til å fortsette <3

Før handlet livet mitt om rusen, jeg søkte rusen i alt, alt fra gleder til sorger, jeg drakk bort fortiden min som plaget meg intenst, og jeg drakk bort fremtiden som skremte livet av meg. Jeg gikk rundt med en konstant panikk over alt jeg hadde gjort galt og alt som kom imot meg, jeg var livredd andre mennesker og hvordan dem såg på meg, jeg følte det stod rusmisbruker og mislykka i panna mi. 

Denne panikken over de enkle tingene i hverdagen, som å gå på butikken for å kjøpe den neste dosen, gå på apoteket og stå i kø for å hente angstmedisiner, møte på nav i møter med normale mennesker som ikke kunne forstå situasjonen din uannsett hvor mye dem prøver. Du er utenfor, helt fullstendig på feil vei, og du vet det så godt selv. Man går alltid med en drøm i magen, om at en dag skal du slutte med rusen, rusen har ingen makt over deg, du har full kontroll. 

Å våkne hver eneste morgen med kaos i hodet, panikken på fullt og angsten bare telefonen ringer. Man vet ikke hva man gjor i går, og husker svært lite, og får angst over dette i tillegg til alt annet dritt som har fylt seg opp i livet. Man har mistet alle som minner deg om normaliteten, du har mistet barna dine og selvrespekten din, du har ikke en eneste krone, og regningene hoper seg opp i postkassa, og snart tar dem strømmen din. 

Du har gjerne vært i en stor krangel, som alltid, eller vært midtpunktet i en stor konflikt. Det handler sikkert om penger, eller hvem som har gjort hva mot hverandre. Du har mange venner, venner med samme problemer som deg selv, men innerst inne vet du at dem dolker deg i ryggen for en boks med øl anytime. Du er aleine, du har støtt ifra deg familien din, og du ønsker ikke å ta inn andre i livet ditt fordi du føler deg så sinnsykt mislykka. Man mister kontrollen, man blir sint og aggressiv, og alle andre rundt deg tror bare du er ustabil og farlig. Dem ser ikke frustrasjonen som du bærer på, dem ser deg bare når du endelig har fått mot til å si ifra.

Du lærer deg etterhvert å ta imot dritt, ifra absolutt alle. Man får til vane og svelge alle disse kamelene som kommer kastende etter deg, du ser blikkene til menneskene som går forbi deg på gata, og du føler deg tyngre og tyngre til sinns. Det eneste du tenker er at det er bedre om du ble borte, bare forsvant, for ingen i verden trenger deg her, det er sikkert ingen som en gang hadde merket om du forsvant. 

Du tar deg selv i å sitte og se utover sjøen, der du vurderer å avslutte livet ditt, du har tatt imot så mye dritt som du egentlig innerst inne vet du ikke fortjener. Men du er rusmisbruker, og da må du nesten tåle det. Eller hva? 

Når du opplever sjikanering så tenker man at man er tøff nok til å ta imot, man trenger ikke å gråte bare noen slår deg? Du må skjerpe deg og bli litt mer hardhudet, det er jo bare typen din som knuller deg når du sier nei… dere er jo sammen, så det er jo ikke voldtekt… ikke sant? 

Man kjenner en stor sorg over å ha bli behandlet som dritten under skoa til andre, men etterhvert så blir man hard, altfor hard.. faktisk så blir man så iskald at man til slutt ikke føler en dritt. Kan dere tenke dere det? Du våkner mørbanket på ett gulv full i blod, og føler ikke en eneste ting? Man setter seg bare opp og fortsetter og drikke bort det som har skjedd.

Dette fungerer, det er rusen som tar bort alt av smerter, det er den eneste som forblir i livet og som aldri skuffer deg, den tar bort disse episodene som ellers ville knust deg, du blir kald og ufølsom, og det er godt for en stund.

I går fikk jeg kjenne på at vi virkelig står aleine når det først gjelder, at man ikke har noen å lene seg på når det kommer til våres egen rusfrihet, og at man må være sterk i seg selv for å klare dette her. Hadde jeg ikke vært såpass sterk i meg selv, og så sikker på valget mitt hadde det gått rett til helvetet i går og jeg føler ingen behov for å skjule dette.

Jeg følte på alvor at hele livet og alt jeg står for stod på spill, og den eneste i hele verden som bryr seg om alt arbeidet jeg har lagt ned er faktisk meg selv in the bitter end. Jeg stod i en umulig situasjon i går, og følte meg sårbar og aleine i verden, jeg følte at absolutt alt jeg har jobbet så inderlig for egentlig bare er viktig for meg selv og ingen annen. 

Det er faktisk helt sykt og plutselig stå der helt alene om det du tror på, og brenner for og måtte gå imot strømmen, stå på sitt og ta ett valg for seg selv. Jeg har bestemt meg, jeg ønsker ikke å ruse meg lenger, heller ikke ønsker jeg å sette meg selv i situasjoner der rus er inni bildet. Jeg ønsker ett rusfritt liv, jeg ønsker ikke å bli presset inni situasjoner som kan true min tilværelse, eller presse mine egne grenser for hva som er greit eller ikke.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når jeg rusa meg kunne absolutt alle behandle meg akkurat som det passet seg, dem kunne krenke meg på det groveste både med seksuell atferd og i kjeften, men så lenge dem hadde øl på søndagene og jeg var tom, så var alt glemt. Det at jeg gikk tilbake i disse situasjonene førte til at jeg fikk null respekt, og det var tillatt og behandle meg akkurat som alle ønsket, for jeg kom jo alltid tilbake til rusen 🙂 

Jeg krever respekt, og jeg kutter absolutt alle om dem ikke behandler meg riktig, det er faktisk mitt privilegium ved å være menneske. Jeg har ett valg nå, jeg trenger ikke å ha mennesker i livet mitt lenger som ikke behandler meg bra, og jeg krever å bli behandlet på en spesiell måte, ellers har ingen noe i livet mitt å gjøre.

Situasjonen i går satt meg i en posisjon som jeg mislikte STERKT, det gikk faktisk imot absolutt alt jeg tror på, og det endret synet mitt på mange mennesker rundt meg. Det virker som om når jeg sier ifra at mine grenser er nådde, så er det ikke viktig. Men når andre sier ifra så gjør jeg ALT for å respektere dem. Det er en skjevfordeling i livet mitt, og jeg godtar det ikke.

Hadde jeg ikke vært så sterk i meg selv, så hadde jeg aldri klart meg igjennom gårsdagen, men av og til så trenger jeg også noen å lene meg på. Jeg er stor i kjeften og har ingen problemer med å stå opp for meg selv, jeg har kansje vært altfor sterk når det kommer til dette, for det virker som folk ikke står opp for meg når det først gjelder, og jeg står der aleine mot alt hele tiden. 

Det er så mange ting å ta tak i, gjøre noe med og forandre i livet mitt, jeg har ikke vært edru så lenge at jeg er ferdig med denne prosessen og det er fortsatt en lang vei og gå, men jeg er på vei. 

Jeg ser på gårsdagen som en av de største testene på min rusfrihet, og jeg vet det kommer hundrevis til, og jeg håper at jeg for hver eneste test bare blir sterkere og sikrere på valget mitt! 

Jeg har brukt 18år! 18år har jeg brukt på konflikter, rushelvetet og alt som kommer med, jeg har rota bort barna mine, familien min og alt jeg eigde og hadde, tilogmed meg selv har jeg gitt bort til rusen. Jeg MAKTER ikke å gi rusen en eneste dag til av livet mitt, og om noen ikke forstår dette, så trenger jeg ikke dem i livet mitt. Dette er ett valg om liv og død, og visst jeg sprekker nå, så ønsker jeg faktisk å ta mitt eget liv. På ekte! Tenk på det dere som trigger, prøver å presse eller bevisst ødelegger for meg og andre som prøver å komme seg ut. Dere kan få liv på sanvittigheten deres, for jeg velger faktisk heller og ta mitt eget liv enn å gi rusen meg selv enda en gang.

Bloggen min, den fine bloggen som har hjulpet meg så masse på veien dit jeg er i dag, den som har vært der for meg i hele denne store prosessen min, og som jeg har søkt til når jeg har hatt det skikkelig ille. Blogg forbinder jeg med terapi, glede og motivasjon! men den tid er visst over.

Jeg føler jeg blir motarbeidet på mange kanter, jeg blir hindret i å dele med dem jeg ønsker og jeg mister nesten alle leserene mine, motivasjonen går helt nedi kjelleren og jeg deler mindre en vanlig. Jeg kunne ønske jeg var ett menneske som ikke brydde meg om dette, men jeg hadde løyet om jeg sa det. 

Når det nå skjer ting i livet så frister det lite å dele, jeg når jo ikke ut så hva er vitsen. Når det kommer til bloggen så har jeg gått på en smell, men jeg håper det ordner seg snart og at denne bloggegleden kommer tilbake!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dagen i går var tung, det skjedde masse ting og dagen som egentlig skulle bli så bra ble bare helt jævlig. 

Jeg satser på at uka som kommer blir bedre, og jeg er sulten på positivitet og glede! Jeg kjenner jeg trenger noen bra beskjeder nå. Livet skal ikke være enkelt, og man skal møte på hindringer, det er bare det at disse hindringene føler jeg ligger som bomber langs veien, og det smeller rundt meg konstant! Jeg er sliten mentalt og er så forbanna på dem som rapporterer meg. Finn dere en annen hobby!

Jeg sitter i førersetet av mitt eget liv, og om jeg ikke har det bra kan jeg ikke heller være der for alle andre. Jeg har glemt meg selv på veien mot lykken, og streber for mye for å kjenne på denne berømte lykkefølelsen. 

Så lenge jeg har det bra så er det godt nok, for jeg må huske hvor jeg kommer ifra, og alle disse tingene jeg har nå kunne jeg ikke drømt om for bare 1år siden. Vi har entret september, og denne måneden gir dårlige minner, for i fjord sprakk jeg i akkurat denne måneden. Jeg sluttet å drikke da jeg møtte Sebastian, men sprakk igjen da jeg trodde jeg hadde kontrollen, og tenkte at jeg kunne lære meg å drikke. Sååå latterlig.

I dag har jeg fått ordnet hundrevis av ting og vært på farten hele dagen, jeg har også vasket og ryddet leiligheten og bilen! Så multitasking er stikkordet for akkurat denne dagen. Nå skal jeg ha møte med rusteam her i min egen stue, og hente min kjære på jobb i dag 🙂 det var en merkelig følelse å kjøre han til jobb i dag for første gang, og det er rart hvor mye man får gjort når man har bilen og ikke minst lappen! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg prøver å hente meg inn igjen, få unna de tingene som er viktig for meg og finne tilbake til den roen jeg hadde før. Jeg må lære meg å være tilfreds med meg selv, stolt over det jeg klarer og ikke stresse meg opp over småtingene som ikke har noe å si. 

Nå er det omsider helg, etter tidenes uke! Og vi skal nyte helgen med en langtur og begynne å bli flinkere på familie. Det har vært så mye rundt oss, og ikke minst korona som har satt stopper for alt, så nå er det på tide å pleie forholdene rundt oss. Vi er heldige som har så mange <3 

God helg kjære lesere <3

Jeg er inni en god trall, og våkner tidlig hver morgen igjen 🙂 det var en periode der jeg sov altfor lenge på morran og følte jeg gikk glipp av hele dagene. Så da er enda ett problem borte, helt til døgnrytmen endrer seg igjen. Det er greit med disse problemene man kan gjøre noe med! 

Vi har store planer for denne helgen! Og min kjære gleder seg så mye at han ikke snakket om noe annet før vi la oss. Vi skal nemlig til stedet der jeg faktisk fridde til han 31.juni i fjor <3  og slik så han skravlet om det i går trodde jeg han var den som var først utav senga i dag.

Uka har vært en karusell som har svingt både opp og ned for min del, og det. Blir godt å bruke helgen til å hente seg inn på en langtur, bort herfra og til nye trakter, det gjør noe med sjelen både det å kjøre bil og være andre steder, og man får tankene bort på noe annet. Jeg gleder meg! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne uka som har gått har vist meg at jeg må fokusere på veien mot målene, og ikke være så opptatt av målet i seg selv. Jeg tar meg selv i å føle på en tomhet når jeg har prestert. Jeg har vært så flink på å føle denne takknemligheten og lykken over alt jeg klarer, men har glemt meg selv på veien. Jeg har slitt med depresjon hele livet, og var faktisk redd for at denne hadde kommet tilbake for fullt på Onsdag da jeg ikke følte noe glede over noe lenger.

Dem sier at enten går det over eller så går det bra, og jeg har det mye bedre nå. Det er fortsatt så mange spennende ting som skjer fremover, og ukene fyller seg opp automatisk mens jeg går denne veien. Nå er det snakk om skole og store prosjekter på gang, og jeg kjenner prestasjonsangsten allerede ligger og ulmer. Tenk om jeg kunne fått jobbet med det jeg brenner for?

Livet for meg nå handler om å nyte denne rusfrie tilværelsen, jeg trenger ikke mye, jeg trenger bare å ha det greit med meg selv. Og dere er med på å gjøre dagen min komplett <3

No makeup no filter ❤️ I dag har jeg hatt det så travelt at jeg har glemt å sminke meg, og jeg bryr meg ikke det slag 😊

Jeg er en av de som bruker sminke til dagen og føler meg trøtt og sliten uten. Det er faktisk helt sykt hvor stor forskjell det er med og uten sminke, og jeg tenker på de gutta som har one night stands og våkner opp med en helt annen kvinne enn de la seg med 😂  skål og god helg ❤️

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De siste dagene har vært harde for meg på mange måter, og tempen har vært høy, så i dag har jeg bare fokusert på meg selv og min egen psykiske helse. Jeg har sulla rundt her hjemme og vasket og ryddet og prøvd å finne årsaken til den dalende formen.

Oppturene har vært mange for meg de siste 260 dagene, jeg har fått oppleve ting jeg aldri i verden kunne drømme om før, og jeg har nådd alle målene jeg har satt meg. Jeg har fått så mange nye venner og bekjente og jeg nyter av hvert enkelt vennskap i vekst. Jeg er aldri aleine som før, jeg har alltid noen når det først er noe, og jeg har absolutt alle forutsetningene til å kunne leve ett lykkelig liv. Men det vil ikke si at alt bare er lykke av den grunn.

De siste dagene har jeg kjent på en bunnløs sorg inni meg, en sorg uten grunn eller mening, og jeg har ikke sett poenget med noe som helst. Det er i slike perioder man får testet seg selv, og det er på slike dager man ser om man er sterk nok til å fortsette denne rusfrie reisen. Jeg ser på det som en stor test, og jeg har ikke tenkt alvorlig på å drikke en eneste gang. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg velger ikke den lette utveien som jeg alltid ville valgt før, jeg ønsker å kjenne på dette, jeg vil vokse av dette og lære meg enda mer om hvordan jeg selv fungerer. For jeg vet innerst inne at dette går over og blir bra igjen.

Å være edru er lett på lette dager, det er på de vanskelige dagene man virkelig ser hvor langt man har kommet på denne veien, og jeg gir meg ikke på tap 🙂 

Jeg satser på at dagen i morgen og helgen blir bedre, og jeg blir lettere til sinns. Jeg er glad jeg ikke har noen ting jeg må gjøre, og kan ta tiden til hjelp 🙂 tusen takk for støtten alle sammen <3

Reklame | Ellos.no

De siste dagene har motivasjonen for denne bloggen dalt nedover og jeg har kommet på problemer som faktisk går direkte utover motivasjon og bloggeglede. Det blir feil å blogge videre uten å si dette, og jeg har vurdert å bare slette hele bloggen og gå denne veien videre uten.

Jeg har ikke hatt det bra rett og slett, og i går bare toppet alt seg og jeg følte meg dypt ulykkelig, og forstod ikke årsaken selv. Jeg har oppnådd absolutt alle mål jeg har satt meg, selv de jeg bestemte meg for allerede i Januar, hva nå? Hva har jeg å jobbe med fremover, hva om jeg ikke finner nye mål og strebe etter, og hva visst jeg bare blir sittende her?

Jeg burde være overlykkelig i går, og bare kjørt rundt i en rosa boble der det ikke fantes ett eneste problem, men isteden følte jeg meg så utakknemlig da jeg ikke følte på denne gleden. Det er ikke lett å være menneske, og det er mye en ikke forstår med seg selv, og i går såg jeg ikke meningen med noe som helst lenger.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Forventningene til hvordan man skal føle seg når man lykkes med noe, er vanskelig for meg å takle, fordi jeg ikke har lykkes med noe som helst før, og har selvsabotert meg selv rett foran målene mine, bare fordi jeg ikke vet hvordan jeg takler dette. Jeg er flinkere til å mislykkes, det vet jeg hvordan jeg håndterer men når store mål blir nådd for meg, så har jeg en viss forventning til hvordan det skal føles, og når det ikke blir slik så kjenner jeg hvor skuffet jeg er over meg selv. Det føles ut som jeg ikke fungerer som jeg skal, og det er vondt å skrive dette til dere.

I dag og fremover skal jeg fokusere mer på å hente meg inn igjen, ta innover meg hvor langt jeg faktisk har kommet og begynne å se fremover mot nye mål i siktet. Jeg har faktisk vært edru i 260 dager i dag, og jeg fortjener en klapp på skulderen av meg selv, og at jeg faktisk klarer å føle at dette også er en kjempeprestasjon for meg! Aldri i verden trodde jeg at det var mulig å skape seg ett liv uten rusen min, og jeg såg for meg både ensomhet og kjedsomhet, det har knust alle fordommer og har gitt en slik mersmak som er vanskelig å forklare.

Det eneste her i verden jeg ønsker er å fortsette denne veien her, og en viss glede over alt jeg har klart. Målene jeg setter meg er så høye at jeg er dømt til å mislykkes hver eneste gang, selvom jeg klarer målene. Jeg pirker på meg selv, er aldri god nok eller bra nok for den del. Jeg gjør det vanskeligere for meg selv å leve når alt er basert på å prestere over absolutt alle andre konstant, og jeg må lære meg at jeg er god nok! 

Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten denne bloggen her, for tenk å gå og bære på alle disse tankene om bare vokser seg store og stygge? Jeg uskadeliggjør dem ved å blogge om dem, og i hovedsak så blogger jeg for min egen del, og jeg må slutte å bry meg om hva andre mener. 

Det er Torsdag, og jeg har vært rusfri i hele 260 dager! Jeg kan kjøre akkurat når og hvor jeg ønsker det, jeg sitter her i hjemmet mitt med så mange mennesker rundt meg som bryr seg om meg og som ønsker meg bare godt. Jeg kunne ikke hatt det bedre, og må bli bedre på å holde fokus når det koker rundt meg også. Det er ikke lett å forstå seg på meg, når selv ikke jeg selv klarer det, men jeg håper dere følger meg videre på denne ferden <3 

Nedenfor her ser dere en link til bloglovin og der kan dere trykke om dere ønsker å følge denne bloggen på en enkel måte 🙂 følg også gruppen min på facebook som heter tilbaketillivet 🙂

Klær fra Ellos som jeg anbefaler videre! 

Vila//Vila//Vila//Vila//Vila