Så sitter jeg her da i stua mi, med pleddet tullet rundt meg og tv-en er svart som natten, nettet våres er også ute så det er helt stille i hele huset. Min kjære har lagt seg i sengen, noe han aldri ellers gjør etter jobb, og stemningen er til å ta og føle på. Jeg sitter og humrer for meg selv, for slik har det altså blitt! Nettet er ute og det blir krisetilstander både her og nede med foreldrene mine. Ingen vet når det kommer tilbake, eller om det i det hele tatt kommer igjen, og plutselig har vi veldig mye tid til overs.
Jeg grøsser når jeg tenker på hvor mange timer i uka som går med på nettet og ikke minst tv-en som står på døgnet rundt, det er ikke mange andre ting man gjør når man er hjemme. Jeg tenker på hvor mange timer jeg bruker foran tv-en og får med meg masse programmer som jeg overhode ikke lærer noe av, og jeg husker faktisk ikke hva jeg har sett rett etter heller. Det er tanketomt og lite utviklende!
I dag blåser det sterk storm rundt husveggen, og for første gang på mange år har jeg stått i kø på brua fordi den ble stengt. Det river og sliter i huset, og jeg er så glad for at vi akkurat har byttet vinduene, for jeg er redd dem ville falt ut iløpet av kort tid. Vi er vant med dette, vi koser oss når det er skikkelig ruskevær ute, og man kan ikke bo her om man ikke ser sjarmen med det 🙂 det er deilig å sitte inne med kaffekoppen og en helt stille stue.
Det er i disse øyeblikkene de dårlige tankene ville komt frem, dem som kommer når man sitter helt aleine og ikke har noe å fokusere på, men dem er byttet ut med alle disse tingene jeg er så opptatt av for tiden, og som jeg brenner for. Jeg føler livet mitt er en karusell, men det hjelper meg å dele det med andre mennesker. Jeg føler jeg får sortert når jeg skriver og klarer å rydde tankene og får håndtert dem etterhvert. Det hoper seg ikke lenger opp med negative tanker og frustrasjon, dem blir jeg kvitt mens jeg går denne veien, og bloggen er en viktig brikke i livet mitt.
Egentlig var jeg klar for å legge hele bloggen på hylla, men jeg tenker at motgang gjør deg sterkere, og jeg har måttet rettet motivasjonen min mot dem som faktisk leser og følger med meg på denne veien. Motivasjonen er også at jeg får tømt meg, og jeg får muligheten til å fokusere i hverdagen på de viktige tingene. Jeg får stor glede av responsen åpenheten min gir, fordi jeg aldri har følt meg forstått før. Jeg tenker det er vanskeligere å snakke dritt om noen du kjenner sannheten til :).
Målet mitt er å gjøre samfunnet våres til ett varmere sted å være, åpnere og gi mer kunnskap til dem som ønsker det. Jeg ønsker å dele historien min, for å gjøre ett eksempel utav den. Det hadde vært ille å driti på draget så mange ganger, uten at noen kjente lukten etterpå… historien min skal aldri bli glemt, og jeg ønsker å bruke den til å hjelpe andre i samme situasjon. Det er så lite som skal til, og jeg ønsker å forandre verden en liten smule, bare ved å være meg.
Takk for at jeg får lov å dele livet mitt med dere, og at dere gir meg tilliten og gjør meg enda mer motivert til å fortsette <3 
