De siste dagene har vært harde for meg på mange måter, og tempen har vært høy, så i dag har jeg bare fokusert på meg selv og min egen psykiske helse. Jeg har sulla rundt her hjemme og vasket og ryddet og prøvd å finne årsaken til den dalende formen.
Oppturene har vært mange for meg de siste 260 dagene, jeg har fått oppleve ting jeg aldri i verden kunne drømme om før, og jeg har nådd alle målene jeg har satt meg. Jeg har fått så mange nye venner og bekjente og jeg nyter av hvert enkelt vennskap i vekst. Jeg er aldri aleine som før, jeg har alltid noen når det først er noe, og jeg har absolutt alle forutsetningene til å kunne leve ett lykkelig liv. Men det vil ikke si at alt bare er lykke av den grunn.
De siste dagene har jeg kjent på en bunnløs sorg inni meg, en sorg uten grunn eller mening, og jeg har ikke sett poenget med noe som helst. Det er i slike perioder man får testet seg selv, og det er på slike dager man ser om man er sterk nok til å fortsette denne rusfrie reisen. Jeg ser på det som en stor test, og jeg har ikke tenkt alvorlig på å drikke en eneste gang.
Jeg velger ikke den lette utveien som jeg alltid ville valgt før, jeg ønsker å kjenne på dette, jeg vil vokse av dette og lære meg enda mer om hvordan jeg selv fungerer. For jeg vet innerst inne at dette går over og blir bra igjen.
Å være edru er lett på lette dager, det er på de vanskelige dagene man virkelig ser hvor langt man har kommet på denne veien, og jeg gir meg ikke på tap 🙂
Jeg satser på at dagen i morgen og helgen blir bedre, og jeg blir lettere til sinns. Jeg er glad jeg ikke har noen ting jeg må gjøre, og kan ta tiden til hjelp 🙂 tusen takk for støtten alle sammen <3
