I dag har vært en emosjonell dag for min del, og jeg har grått flere ganger. Ikke fordi jeg er så veldig trist, men fordi ting gjør så ekstremt mye mer inntrykk på meg nå når jeg er edru. Ting som jeg gikk forbi uten å legge mer tanke i før, går skikkelig innpå meg, og jeg føler meg som en sippefrøken med følelsene veldig utenpå! Vi har hatt gleden av å være med på ett foredrag i dag, av Magnus Jackson Krogh! Han har snakket om diagnosen ADHD, og satt dette emnet på kartet. Jeg vet lite om denne diagnosen, foruten om at jeg kjenner noen som har dette labelet på seg, og jeg har selv innerst inne en tanke om at jeg selv kan ha dette, av mange ulike årsaker.

Det var ett show det hele, med masse humor og ting satt på spissen, så lærte jeg mye, og jeg sitter igjen med massevis av inntrykk som det vil ta tid å ta innover seg. Jeg tenker åpenhet uansett hvilken problemstilling det måtte være er nøkkelen til mye bra, og jo mer kunnskap vi får jo mer forstår vi, og jo mer vi forstår jo bedre medmennesker blir vi faktisk. 

Jeg føler jeg er en del av noe som er så mye større enn meg og oss, det nytter, og det finnes ikke ubehagelig eller skummelt. Jeg med min sosiale angst føler jeg er omringet med venner, og selvom jeg aldri har møtt mange av dem, så finnes det ikke kleint. Vi er her av samme grunn, vi stiller på lik linje, og det er ingen som forventer noe av deg, utenom at du er åpen ærlig og rusfri. Jeg behøver slike samlinger, jeg bruker disse samlingene i de periodene jeg ikke har det så lett, for det er ikke rosenrødt rundt meg hele tiden, og jeg kommer ikke til å få det enklere fremover! Jeg forbereder meg med å suge til meg all denne informasjonen og motivasjonen jeg kan få utav dette, og bare nyter denne helgen med fri og stillhet rundt oss.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Skuldrene mine er ikke så høye som dem bruker å være, jeg har funnet en fred det er lenge siden jeg hadde, og smått om sen føler jeg at jeg blir meg selv igjen, før alt dette oppstyret rundt meg skjedde, og da jeg bare kunne fokusere på å holde meg rusfri.

Jeg har lastet ned en slutta-app, den er egentlig for dem som slutter å røyke, men jeg liker å ha denne appen som viser hvor mange dager jeg har som rusfri, vi mennesker er litt slik, at vi har ett behov for å se tingene for oss, og først da innser man hvor lenge man faktisk har klart seg. Jeg har aldri hatt så lang tid uten rus, siden jeg var 15år gammel! Jeg sier hele tiden at jeg aldri har vært mer motivert før, men jeg mener det oppriktig, og det føles som denne motivasjonen bare vokser og vokser, og spesielt når jeg er på slike steder som vi er nå.

Hele dagene når vi er her, så har jeg i bakhodet at dette opplever vi, fordi vi er rusfri, fordi vi jobber knallhardt med oss selv, og jeg er bevisst på at dette faktisk er en belønning for det harde arbeidet vi gjør. Jeg tenker på det hele tiden, og det styrker denne følelsen jeg har inni sjelen min og i hjertet, som bare forteller meg at jeg skal fortsette i denne duren, at det nytter og det er viktig! Det er lett å glemme når vi er hjemme, når alt går i samme tralten, så det er godt å få noen påminnere som viser oss at det er så mange andre som faktisk står for det samme som oss <3 jeg har funnet flokken min <3

Jeg tenker bilder sier mer  enn tusen ord! Jeg koser meg glugg ihjel!

Jeg hadde en tanke i hodet i gårkveld, om at jeg skulle våkne opp her, dra gardinene for hverandre og nyte utsikten. Jeg skulle dra inn denne følelsen av å være på ett annet sted og virkelig kjenne på det. Jeg våknet og sprang rett på misjon om å få min første røyk, og det er skjeldent jeg våkner så røykesjuk! Behovet for røyk overdøvde alle disse tankene jeg hadde om en harmonisk morgen når vi først er på ett hotell langt borte ifra Måløy, men noen laster må man  bare ha 🙂

Nå skal vi ned til frukost før det bærer løst med foredrag i hele dag! Det blir spennende og lærerikt, og jeg satser på mange bilder til dere. Jeg håper dagen blir proppet med ting jeg kan ta med meg videre, for det er det disse helgene her er til for.

Noen sa i går at disse helgene er over før dem har begynt, og at tiden går helt vanvittig fort, men jeg håper denne helgen bare varer for evig! Dette kaller jeg terapi for sjelen, her har jeg funnet en fred inni meg, denne freden som jeg har lengtet slik etter, og jeg håper den varer slik at jeg kan ta den med meg hjem og videre i hverdagen min <3

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi har det jammen fint vi to <3

Jeg ligger her i sengen etter en fantastisk start på helgen! Jeg ligger og tuller meg inni dyna, med tv-en på og gleder meg så vanvittig mye til å våkne i morgen tidlig og se ut vinduet og den vakre fjorden rett utenfor, jeg gleder meg til å våkne i dette nye miljøet og ikke starte dagen min med å springe utav sengen og rett i bilen for å fikse og ordne saker. Jeg gleder meg til å ikke ta telefonen i morgen, skyve bort alt som er hjemme, og bare være meg selv! Det er lenge siden, og jeg husker faktisk ikke sist gang jeg bare var meg selv, uten å tenke på alle andre, men akkurat nå kan jeg gjør det. Hele tiden så tenker jeg inni meg, at dette her får jeg lov å oppleve FORDI jeg er rusfri, og FORDI jeg og min kjære kjemper hver eneste dag for å gjøre en forskjell i våres liv, men også i alle andres liv. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg kjenner jeg er ekstra stolt over det vi står for når vi er på disse treffene, og at vi ikke er aleine, og alle sammen er her av samme grunn. Det er så ukomplisert å være sammen, det blir ikke pinlig stillhet, og man føler seg inkludert med det samme. For meg er slike ting vesentlige for min fremgang, for uten blir jeg stående på samme punktet. Det er klart jeg hadde klart meg uten ett slikt fellesskap, men jeg tror det ville blitt ensomt i lengden, og veien tilbake ville være kort. Det er vanskelig for mennesker på små steder og klare seg, fordi miljøet er så lite, men med denne type selvhjelpsgrupper tenker jeg at man har større tjangse. Jeg er stolt over å være en del av noe så viktig! 

Denne helgen her skal nytes i fulle drag, og jeg skal suge til meg all kunnskapen jeg kan. Jeg skal bruke alt jeg kan ifra denne helgen til å bygge opp om mulig enda mer motivasjon for tiden fremover. Jeg har tatt på meg for mange ting, jeg har ikke vært meg selv, og denne helgen skal jeg bruke til å hente meg innigjen, samle krefter og bare være meg selv! 

Jeg gleder meg til å våkne til en ny dag i morgen <3

Oppi mitt hode sitter det igjen noen minner, og illusjoner, så når jeg gjør en bestemt ting så tenker jeg automatisk tilbake til noe som har skjedd. Oppi det hele har jeg lært meg at det er dette dem kaller flashbacks! Jeg ante ingenting om dette før jeg fikk lært skikkelig hva det betyr, og noen av disse flashbacksene er ikke bare negative. Ruskuratoren min startet en samtale om dette, og jeg trodde hun hadde gått fra forstanden, for helt klart hadde jeg ingen flashbacks… jeg såg ikke for meg ting i hodet mitt, og jeg hadde overhode ingen bilder fra fortiden som plutselig angrep meg. Jeg forstod bare ikke hva dette var.

I dag har jeg satt meg ned og sett første episode av Farmen på tv2! Dette er en serie jeg har sett siden dem startet å lage den, og jeg har fått masse glede utav denne folkelige serien om livet på landet, og hvordan dem levde i gamledager. Det som er problemet mitt er at jeg forbinder Farmen med kvelder med alkoholen, foran tv-en i stua til min bestekompis. Problemet mitt med musikk, er at jeg forbinder musikk med fest og fylla, og det har tatt meg LANG tid å klare å høre på musikk, utenom når jeg kjører bil. Disse tingene jeg forbinder med alkoholen og rusen, har vært vanskelige å sette pris på som edru! Når jeg sitter og ser på Farmen prøver jeg bevisst å trigge disse elementene mine i livet, som jeg fortsatt ønsker å få gleden av, og jeg ønsker ikke å måtte slutte å høre på musikk eller se på programmer på tv-en bare fordi jeg har sluttet å ruse meg.

Dette er nok ett tema bare dem som er i denne situasjonen kan forstå. Om jeg sier at sex aldri blir det samme igjen til en som aldri har vært avhengig av amfetamin, så er det vanskelig å forestille seg, at dette livet før har preget meg såpass, og helt sikkert for alltid. Det er så mange ting som aldri igjen vil gi meg det samme, som da jeg rusa meg mens jeg bedrev disse tingene, men jeg prøver å omstille meg og lære meg å sette pris på desse tingene som edru og rusfri.

Det har tatt meg lang tid å klare å sette meg ned og se tv, for alltid har jeg drukket foran tv-en og kjent på beruselsen som gjør alt som skjer der morsomt og underholdende. Ofte når jeg ser ting jeg likte før, så klarer jeg ikke å se hvorfor, tingene som var funny før, er helt meningsløse for meg nå. Man har en annen sinnsstemning når man ruser seg, man får en annen fantasi, og man ser gleden i ting som virkelig ikke fenger som edru. Jeg håper jeg en dag befrir meg fra alle disse flashbacksene, men det vil ta meg mange år før alle er borte.

Jeg har så mange andre ting som interesserer og som jeg faktisk ønsker å bruke tid på nå, som var helt meningsløse for meg når jeg drakk. Jeg klarte ikke å opprettholde noe som helst, alt rant ut i sanden. Men nå er jeg målbevisst som aldri før, og jeg tror jeg kommer sterkere utav dette. Så får det ta meg litt tid å klare å sette meg ned og nyte Farmen som den gangen da jeg satt foran tv-en med Tuborg i hånden!

Det begynte å bli litt krise her, jeg har nemlig glemt støpselet til laderen min hjemme, og da hadde det ikke blitt noe blogging og brifing herfra Leikanger gitt! Men det ordnet seg, som det alltids gjør for snille piker. Og vi har ankommet hotellet som vi skal være på hele denne helgen her! Jeg merker hvor lettere og lettere skuldrene mine ble etterhvert som turen gikk lengre og lengre bort fra Måløy, og av og til trenger man bare å komme seg til huleste bort og skifte miljø rundt seg. Ikke noe galt om Måløy. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når dere ser utsikten ifra hotellrommet så forstår dere hvorfor man får en indre fred i sjelen, og jeg gleder meg helt sinnsykt til å sove i denne sengen i natt. Nå venter vi bare på resten av gjengen!

Før har jeg hørt om disse menneskene som må rydde plass i kalenderen sin for å få ting på plass, og disse menneskene som må forberede seg godt for å kunne gjøre ting som dem har lyst til. Jeg har egentlig tenkt at det høres spennende ut å ha slike liv der du har så mange ting som skjer, at du faktisk har det så travelt at du må rydde plass for å kunne gjøre enkle ting. Jeg har aldri hatt det slik, og om jeg skulle bort så kunne jeg ta det på sparket, ja jeg har faktisk stukket av flere ganger midt på natten med hurtigruten og til Bergen uten å ha lagt noe mer i det, og de fleste har ikke merket at jeg har vært borte en gang. 

Denne uka har vært den mest hektiske siden jeg startet denne prosessen med rusfrihet og greier, og det har gått i ett! Jeg har vært på randen til nervesammenbrudd og menneskene rundt meg har ikke forstått hvor mye jeg har stått på denne uka. Det har endt med at det hele har gått utover meg selv, og min trivsel i livet, jeg har faktisk ikke hatt tid til å stelle meg selv, eller spise mat for den del. Jeg gjentar ikke denne uken, det kan jeg faktisk ikke, for da klarer jeg ikke å holde ut med livet rundt meg. 

Det er rart for meg å gå ifra å være ingenting, ikke være ett menneske med en funksjon her i verden, til å ha så mye ansvar på skuldrene mine at om jeg faller bort, så henger alt på meg. Jeg innser at jeg trenger noen å delegere med, spille ball med og ikke lenger ta alt på min kappe. Jeg trenger faktisk ikke å gjøre alt selv, som jeg foretrekker, og jeg hater å gi bort ansvar for noe, og miste kontrollen over ting som er viktig for meg. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag har jeg vært på nav igjen med noen, jeg har kjørt rundt for å hente siste gevinstene som vi har fått, og jeg har faktisk hatt tid til å sette meg ned for å forberede meg til denne helgen! Det er lenge siden jeg har hatt tiden på min side, og jeg kjenner hvordan det prikker i kroppen fordi jeg har tatt meg helt ut. Oppi alt stresset og presset, så føler jeg faktisk at jeg omsider har fått meg ett liv, ja dette A4 livet alle har snakket om, og som jeg har drømt om siden jeg var veldig liten… det livet som jeg aldri kunne få meg, fordi rusen stod i veien. Nå skal jeg gifte meg, jeg har en trygg bopel og ett hus og drive med, jeg har bilen parkert nedenfor, og venter på forloveden min som er på jobb. Om dagene gjør jeg jobben min, jeg har ingen stilling og ingen lønn, men jeg ser på dette som langt viktigere enn en vanlig jobb fra 9-16. Jeg holder meg edru på grunn av dette, og ingen penger i verden kan erstatte det.

ALDRI hadde jeg trodd at jeg ville oppnå sjelefred, på tross av at det stormer rundt meg, føler jeg en fred i sjelen min, som jeg aldri før har følt på. Det har alltid vært kaos inni meg, jeg har aldri hatt en plass i verden, og jeg har alltid gått med indre uro som har ført til at jeg har trodd at rusen roet meg, ga meg noe viktig, men egentlig har den bare fått meg bort fra verden og fått meg mer og mer kuet. Jeg tar kontrollen tilbake, jeg ønsker å vise hvem jeg er innerst inne, og jeg vet at det aldri var meningen at jeg skulle være en rusmisbruker, jeg rotet meg bare bort på veien, men nå er jeg tilbake, og jeg er ikke redd for å stå opp for meg selv eller vise verden hvem jeg egentlig er. 

Jeg ønsker å være der for andre, og gjøre hverdagen enklere og lettere å håndtere, på tross av store utfordringer og hindringer på veien. Jeg vet hvordan det er å være bortkommen, uten håp og glede. Dette ønsker jeg å endre, for så mange jeg klarer igjennom livet. Av og til skal det ikke mye til, og jeg er her, så bruk meg for alt det er verdt!

ÅÅÅÅ så jeg har gleda meg til denne helgen! Endelig er den her!

Vi skal til Leikanger sammen med rusettervernet og ligge på hotell hele helgen! Det blir lærerikt, en stor motivasjonsboost, og for meg personlig en pause ifra en hektisk hverdag der jeg skal holde meg rusfri, være der for andre mennesker og komme styrket utav det på samme tid. Jeg tenker vi alle trenger ett felleskap, om det er en klubb for idretten, en bingo for de eldre, eller mennesker som har det samme problemet. Vi mennesker er flokkdyr, og jeg har funnet min flokk, slik føles det å være en del av dette ettervernet! 

Jeg føler rusettervernet reddet meg akkurat da jeg behøvde det som mest. Jeg hadde bestemt meg for å prøve å være rusfri, jeg satt der med en nyoperert rygg etter å ha knekt den, og med en blodsykdom som holdt på og ta livet av meg, jeg var klar for å ta steget fullt ut, men jeg ante ikke hva fremtiden ville bringe. Jeg hadde jo ingenting egentlig, bare denne tanken om å holde meg edru, men alle rundt meg levde akkurat de samme livene som før, det var bare jeg som hadde endret meg, og det kunne blitt ensomt. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Eysteinn skal ha æren for dette tenker jeg, med sin eksplosive personlighet og måten han har å engasjere andre, fenget meg kraftig. Plutselig satt han der med tanker jeg hadde slitt med selv, og satte ord på det! Planen min var overhode ikke å starte en gruppe selv, lille jeg kunne jo ikke slikt, men etter møtet med dette mennesket klarte jeg bare ikke å la være. Ifra dag en har jeg følt meg velkommen! Ifra dag en har jeg følt at jeg alltid har noen i ryggen om det skal være noe, og jeg er så evig takknemlig for dere alle <3 dere har blitt flokken min, en flokk som står for de samme verdiene og holdningene som jeg tror på så mye at det brenner inni meg. Disse tre mantraene har blitt min bibel, og jeg aner ikke hvorfor dette fungerer for meg! Jeg kan ikke ta på det, jeg kan ikke se det, men det er noe som har skjedd med meg! Åpen ærlig og rusfri har blitt min livsstil, uten at jeg en gang har merket det, når jeg har det vondt så er dere i bakhodet mitt, dere styrker meg og gir meg akkurat det jeg trenger når jeg holder på og falle.

Jeg vet mange ikke tror på slikt, men jeg har holdt meg edru i 282 dager nå, det fantes ikke håp for meg, og absolutt INGEN trodde at jeg ville klare å endre meg. Rusettervernet, gruppa våres og masse masse åpenhet og ærlighet igjennom denne bloggen har frigitt meg dette fengselet rusmisbruket mitt har bygd opp. Jeg har følt på ekte livsglede, en ekte sjelefred og jeg har aldri vært så stolt og lykkelig før i hele mitt liv. Og hadde noen sagt dette til meg for bare ett år siden, så hadde jeg ikke trodd dem.

Alle trenger en gjeng i livet sitt og alle trenger aksept og en gruppe der man føler seg trygg. Noen ganger gråter jeg meg igjennom gruppene våres, noen ganger ler jeg meg igjennom dem, og dem tar meg for den jeg er. Aldri har jeg følt på at jeg ikke tør å dele, fordi jeg stoler så hardt på dem rundt meg. Jeg har lært meg og åpne meg, noe som igjen har gitt resultater både igjennom bloggen, men også i systemet. Aldri før har jeg fått så mye utav å gå til psykolog før, og jeg har skydd dem hele livet og nektet for alt det har vært verdt, fordi jeg har vært så redd for alt som har ligget og ulmet inni meg, som små bomber som hele livet har gått av, og fått meg til å gå helt i kjelleren og ruse meg. Aldri igjen skal jeg ruse meg på grunn av disse tingene i fortiden, dem skal jeg snakke ihjel, få dem ut og bli ferdig. Jeg er kjempelei av å svikte meg selv, gå på smeller jeg kunne unngått, og være det rusmennesket jeg var. Jeg hater meg selv for mye, men jeg kan ikke gjøre noe med det.

Rusettervernet har forandret livet mitt, og i helgen skal vi være sammen! Jeg gleder meg stort til dette, og forventningene er så store at jeg ikke klarte å sove lenge i dag heller. Det kribler i kroppen og jeg vil bare kjøre avgårde! Dette blir helt fantastisk!

Jeg gråter når jeg er lei meg, jeg gråter når jeg er sint, og jeg gråter når jeg er glad. Jeg kan gråte av noe jeg ser på tv-en eller en historie noen forteller meg, jeg kan også gråte når jeg opplever noe som beveger meg. Jeg blir på gråten når jeg blir rørt, og jeg blir på gråten når noen drar ifra oss, og jeg har aldri før grått så mye som disse siste 9 månedene! 

Det er som om en sluse har åpnet seg inni meg, der det ikke går tomt for tårer, og jeg har åpnet opp noe som har vært lukket helt siden jeg var liten. Jeg har nemlig alltid sett på gråt som svakhet, helt siden jeg var veldig liten! Jeg husker faktisk at jeg latet som jeg skadet meg bare for å kunne gråte, og jeg prøvde alltid å skjule meg om tårene kom frem, ja jeg husker faktisk at ei jente på barneskolen alltid gråt om noe skjedde med henne, og de andre fant det morsomt å plage henne til gråt gang på gang. Det ble en slags hobby og plage henne, og jeg husker da hun kom tilbake etter å ha flyttet herfra på grunn av mobbingen, og hun besøkte oss på skolen. Hun falt av den nye karusellen vi hadde fått i skolegården, og alle stod og ventet på at hun skulle begynne å gråte, men jenta reiste seg opp igjen og begynte å le. 

For meg har aldri gråt vært en naturlig del, foruten når det har vært snakk om dødsfall eller når jeg har vært skikkelig full og emosjonell. Jeg kan ikke huske å ha grått uten at noe virkelig ille har stått på, og jeg har gått flere år i slengen uten å felle en tåre. Jeg tror miljøet jeg har vært i har formet meg på det viset, du skal være tøff i trynet, aldri vise svakhetene dine, og om du ikke takler det livet der, så har du tapt. Du må på en måte kreve plassen din, du må tilføre noe, du må ha en posisjon. 

Etter at jeg sluttet å drikke, har synet på gråt endret seg drastisk. Jeg ser på det som en rensing av sjelen både i sorg og glede, det er en naturlig del av å være ett menneske, og overhode ikke ett tegn på svakhet for meg lenger. Av og til kan det føles befriende å bare slippe det løs, la gå og bli ferdig med det, uten å se på seg selv som ett svakt menneske av den grunn. Det er så mange ting som betyr så ufattelig mye for meg nå når jeg er edru i hodet mitt, som jeg bare har undertrykt hele tiden, og det er disse tingene som kommer til overflaten. Jeg tror jeg alltid har vært ett menneske som har brydd seg, men jeg har drukket bort alle disse følelsene av og oppriktig være glad i de menneskene som er rundt meg. 

Av og til er det greit å ikke skulle være så forbanna sterk hele tiden! Med min fortid er det lov å føle på alle disse følelsene jeg sitter med, det er ikke gjort på en dag dette her, og jeg er forberedt på at dette kan ta flere år og komme seg etter. MEN jeg er på god vei, jeg har befridd meg fra mange av tingene jeg trodde ville være vanskeligere, som sug og rustanker. Jeg tenker bare negativt når jeg tenker på rusen, jeg romantiserer den aldri i hjernen lenger, og det er som om jeg aldri har vært rusmisbruker, men jeg vet jeg er en, og alltid vil være en. 

I perioder er det godt å gråte, det føles som ting forsvinner fra skuldrene, og jeg atter igjen kan se fremover og aldri bakover. Jeg har så mange ting på sanvittigheten, ting jeg ikke har brydd meg om før, fordi jeg har rusa meg. Men nå kommer dem en etter en, og jeg er forberedt denne gangen. Jeg vet dem kommer, og bruker de positive periodene for alt det er verdt! Også håper jeg at jeg får kontroll over denne gråten etterhvert som jeg lærer å leve dette livet som jeg alltid har drømt om, men aldri hatt muligheten til  <3 

Vi har verden for våres føtter, vi har ingenting som stopper oss ifra å leve som vi ønsker, vi har eliminert alt som kan ødelegge for oss, og fjerner slike trusler hver eneste dag. Etterhvert blir dette normalen, men hjertesorgen kommer alltid til å være en del av meg. Det er bare misbrukere som kan forstå det, og jeg er heldig som har en klippe med mennesker som har ryggen min! <3 

I dag har jeg tatt meg fri, helt fullstendig fri har jeg tatt meg, psykisk. Jeg har lagt all jobb bort, og alt stresset som har pumpet rundt meg de siste dagene har jeg skjøvet bort, og jeg kjenner at jeg trengte det. Som jeg skrev tidligere så kommer jeg aldri til å gjenta de siste dagene, og jeg tok meg selv i å sitte her og gråte i gårkveld, og føle meg skikkelig ille. En grense har vi alle, og min nådde klimax i går. 

Jeg har møtt mormoren til Sebastian en gang før, men slekten ellers har jeg aldri møtt før, så jeg var litt nærvøs i dag tidlig for å møte søsken og ikke minst mammaen til min kjære! Og jeg ble enda mer nærvøs da jeg måtte kjøre han på Cubus rett før vi skulle i kirken! Jeg hyperventilerte en smule da han stod i prøverommet og klokka bare gikk fortere og fortere, men vi rakk frem og det ble en verdig begravelse og seremoni. 

I går ettermiddag fikk jeg melding om at jeg hadde time hos tannlegen i dag, og med min tidsklemme så passet det veldig dårlig. Jeg kjenner jeg har blitt flink på multitasking, så jeg kom meg dit også oppi det hele, og alt gikk fint til slutt. Jeg har en egen evne med å stresse meg ihjel med disse småtingene i hverdagen som egentlig bare er bagateller, in the end.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå kjenner jeg at det var deilig å møte gjengen til Sebben! Jeg har hatt dårlig sanvittighet siden han ikke har møtt dem på ett år, og mye på grunn av at jeg brakk ryggen og dette viruset som har herjet verden, men nå reiser vi så fort vi kan!  Jeg selv har veldig lite familie rundt meg, så det føles godt å nå få en litt utvidelse av den jeg har, og jeg har bare blitt møtt med snille ansikter og fine personligheter. Så det var ingen grunn til å være nærvøs. 

Enda en ting å krysse av på denne listen over ting vi må gjøre FØR vi gifter oss <3 

I kveld er det første gangen på 4 dager jeg kan sette meg ned, tulle rundt meg dyna og spise ett skikkelig måltid uten å være på vei ett sted! Så jeg og sebben kliner til med grandis… haha… ikke akkurat ett skikkelig måltid, men det funker for oss! I kveld skal vi bare pakke baggene våres, og gjøre oss mentalt klar for å ha ei fantastisk helg i Leikanger! Denne uka har sust forbi, og i morgen pakker vi og drar herfra, og får en pustepause på Hotel og en hærlig gjeng mennesker rundt oss!

Responsen på innlegget mitt der jeg ettersøkte bedrifter som ønsket å støtte basaren vi skal ha i helgen har vært helt overveldende! Jeg har bilen full i gaver og gavekort, og jeg har fått så mange samtaler utav dette som sitter i meg. Jeg føler oppmerksomheten rundt det vi står for har vært det mest givende, de små samtalene om det jeg brenner for, og det å se at folk ønsker å lære mer! Ingenting får meg mer gira enn det!