ÅÅÅÅ så jeg har gleda meg til denne helgen! Endelig er den her!

Vi skal til Leikanger sammen med rusettervernet og ligge på hotell hele helgen! Det blir lærerikt, en stor motivasjonsboost, og for meg personlig en pause ifra en hektisk hverdag der jeg skal holde meg rusfri, være der for andre mennesker og komme styrket utav det på samme tid. Jeg tenker vi alle trenger ett felleskap, om det er en klubb for idretten, en bingo for de eldre, eller mennesker som har det samme problemet. Vi mennesker er flokkdyr, og jeg har funnet min flokk, slik føles det å være en del av dette ettervernet! 

Jeg føler rusettervernet reddet meg akkurat da jeg behøvde det som mest. Jeg hadde bestemt meg for å prøve å være rusfri, jeg satt der med en nyoperert rygg etter å ha knekt den, og med en blodsykdom som holdt på og ta livet av meg, jeg var klar for å ta steget fullt ut, men jeg ante ikke hva fremtiden ville bringe. Jeg hadde jo ingenting egentlig, bare denne tanken om å holde meg edru, men alle rundt meg levde akkurat de samme livene som før, det var bare jeg som hadde endret meg, og det kunne blitt ensomt. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Eysteinn skal ha æren for dette tenker jeg, med sin eksplosive personlighet og måten han har å engasjere andre, fenget meg kraftig. Plutselig satt han der med tanker jeg hadde slitt med selv, og satte ord på det! Planen min var overhode ikke å starte en gruppe selv, lille jeg kunne jo ikke slikt, men etter møtet med dette mennesket klarte jeg bare ikke å la være. Ifra dag en har jeg følt meg velkommen! Ifra dag en har jeg følt at jeg alltid har noen i ryggen om det skal være noe, og jeg er så evig takknemlig for dere alle <3 dere har blitt flokken min, en flokk som står for de samme verdiene og holdningene som jeg tror på så mye at det brenner inni meg. Disse tre mantraene har blitt min bibel, og jeg aner ikke hvorfor dette fungerer for meg! Jeg kan ikke ta på det, jeg kan ikke se det, men det er noe som har skjedd med meg! Åpen ærlig og rusfri har blitt min livsstil, uten at jeg en gang har merket det, når jeg har det vondt så er dere i bakhodet mitt, dere styrker meg og gir meg akkurat det jeg trenger når jeg holder på og falle.

Jeg vet mange ikke tror på slikt, men jeg har holdt meg edru i 282 dager nå, det fantes ikke håp for meg, og absolutt INGEN trodde at jeg ville klare å endre meg. Rusettervernet, gruppa våres og masse masse åpenhet og ærlighet igjennom denne bloggen har frigitt meg dette fengselet rusmisbruket mitt har bygd opp. Jeg har følt på ekte livsglede, en ekte sjelefred og jeg har aldri vært så stolt og lykkelig før i hele mitt liv. Og hadde noen sagt dette til meg for bare ett år siden, så hadde jeg ikke trodd dem.

Alle trenger en gjeng i livet sitt og alle trenger aksept og en gruppe der man føler seg trygg. Noen ganger gråter jeg meg igjennom gruppene våres, noen ganger ler jeg meg igjennom dem, og dem tar meg for den jeg er. Aldri har jeg følt på at jeg ikke tør å dele, fordi jeg stoler så hardt på dem rundt meg. Jeg har lært meg og åpne meg, noe som igjen har gitt resultater både igjennom bloggen, men også i systemet. Aldri før har jeg fått så mye utav å gå til psykolog før, og jeg har skydd dem hele livet og nektet for alt det har vært verdt, fordi jeg har vært så redd for alt som har ligget og ulmet inni meg, som små bomber som hele livet har gått av, og fått meg til å gå helt i kjelleren og ruse meg. Aldri igjen skal jeg ruse meg på grunn av disse tingene i fortiden, dem skal jeg snakke ihjel, få dem ut og bli ferdig. Jeg er kjempelei av å svikte meg selv, gå på smeller jeg kunne unngått, og være det rusmennesket jeg var. Jeg hater meg selv for mye, men jeg kan ikke gjøre noe med det.

Rusettervernet har forandret livet mitt, og i helgen skal vi være sammen! Jeg gleder meg stort til dette, og forventningene er så store at jeg ikke klarte å sove lenge i dag heller. Det kribler i kroppen og jeg vil bare kjøre avgårde! Dette blir helt fantastisk!