I kveld var vi plutselig 3 personer i sving, en skiftet på seng, en støvesugde stua, og en rydda. Så her har vi hatt en dugnadsånd uten like, ikke at det såg så fælt ut før men nå er det stil og klasse over stua vår og soverom! Kjøpte sengetøy i rosa, som er min favoritt, men ser nå at det ikke helt passet inn med fargene. Haha. Sofaen er støvesugd og det er lenge siden sist, merket vi! Og alt av skap er tømt og sortert. Alt blir gitt bort, solgt eller satt på loftet, og resten kaster vi rett og slett i containeren når den tid kommer. Vi ønsker å ha minst mulig, og størst mulige ting både på vegger og ellers. Kaos i hjemmet gir kaos i sjelen, og det vil vi ikke ha noe av! Nå har dagen blitt veldig lang og veldig mye har skjedd både her og der, så vi tar kvelden med god sanvittighet. Jeg merker hvor godt det er å ha min kjære hjemme så vi får fortgang på ting, ellers vet jeg ikke hvor lang tid dette her hadde tatt 🙂 har gått i ett bankende kjør, sånn vi liker det ellers, men nå får vi tid til de tingene som har blitt utsatt på grunn av viktigere ting, så nå fokuserer vi på oss når vi kan det 🙂 for oss er vi viktigst av alt, og forholdet vi har til hverandre klarer jeg ikke å forestille meg kunne blitt bedre. Jeg har nok funnet den rette for meg, og gir han aldri ifra meg! <3 nå er han låst og fast til meg, og jeg gir ikke slipp! Vi er ett team, om alt og jeg tror vi har kranglet Max 2 ganger uten å være rusa. Så det sier litt. . Vi finner liksom ingenting å krangle om fordi vi snakker om alt, og er klare i talen med hverandre. Vi vet hvor vi har hverandre og stoler blindt på hverandre i alle sammenhenger. Jeg er for første gang sammen med en person jeg aldri har sjekket telefonen til! Jeg har ingen behov for å være sjalu, fordi jeg vet han aldri ville sviktet meg, og det er fantastisk godt å være så trygg her hjemme. Jeg vet jeg alltid har han i ryggen om alt skulle svikte, og jeg har aldri hatt noe slikt i hele mitt liv. Han er en god grunn til min mestring, og han fortjener all lykke i verden <3 Vi gjør oss klare for turen i morgen både psykisk og fysisk. Det blir en tung kur for meg, siden dem skal gjøre den så fort. Men jeg er forberedt, med mat i kjøleskapet, og ryddig hjem. I morra kan jeg bare slappe av når jeg kommer hjem 🙂 Blir deilig å legge seg i kveld i ny seng! Bare jeg hadde valgt en annen farge. Jeg må tenke positivt! Så nå er det bare 1 kur igjen når jeg er ferdig i morgen, og jeg blir trappet ned 10mg i morgen + at jeg får prøveresultater igjen som viser hvordan kroppen egentlig har det inni seg. Det er som ett speil, og det er greit å vite alt når man først sitter i en slik situasjon. De blodprøvene har jeg blitt vant med og jeg har tatt så mange at jeg kaller meg selv en nålepute. Absolutt alt er punktert på meg, så når dem trekker ut nålen så er det forferdelig vondt, og ikke på den måten som før desse ble punkterte. Det kjennes ut som åren blir trekt ut. Jeg kaller meg selv nåleputa deres, fordi jeg tar så ofte, men har blitt god venn med de fleste, og de fleste får seg en latter når jeg springer inn til dem og bare er meg, som meg på steoridene de putter i meg. Kreftsjukepleieren som har vært der 2 ganger på rad la merke til at jeg hadde roet med ned på en uke, ja for første gangen så var jeg oppi taket i mange timer, for da måtte dem ta det over lang tid. Stakkars dem som ble truet med at jeg skulle tenne opp røyk og munnen min som gikk i ett.. sist gang fikk dem mer fred ifra meg fra Måløy, og jeg tenker det var greit 🙂 skal se om hun merker forskjell i morra, om jeg er så heldig å få henne igjen <3 dem vet iallefall å passe på menneskene som er der, og en føler seg i trygge hender. Jeg er ofte inponert over dem, og forteller og skryter av dem når jeg kan. For det fortjener dem virkelig!
Ha en fantastisk natt kjære lesere <3
C4 fra gymgrossisten! Anbefales av oss som skal legge oss!
Denne dagen har vært helt fantastisk for lille meg! Den startet som alltid, og jeg tenkte at det ikke kom til å bli noe utav denne dagen heller, som regel ordner det seg, men det er slitsomt å være avhengig av andre hver gang jeg skal noe! Jeg gidder ikke sitte i mange uker å planlegge å tømme huset og belage meg på hjelp lenger. For det nytter ikke! Nå gjør jeg alt selv, og slipper utgifter til arbeidere. Like greit, og masse masse mindre indre uro for meg selv. Jeg har mannen min som tar de tunge løftene, og har bilen min som tar en del. Så tar jeg ting innimellom og fokuserer heller på oss og vårt. Orker ikke å henge meg oppi tøv lenger og regner ikke med dem som ikke dukker opp. Jeg tenker når jeg gjør så sinnsykt mye for andre, og setter alltid alle først så kan jeg nesten kreve litt tilbake, og strekker meg ikke lenger enn andre for å hjelpe ekstra :). Da får jeg det bedre til sinns og snart har jeg lappen selv, etter denne dvalen står jeg med den i hånden og kan gjøre akkurat det jeg ønsker, når jeg ønsker det. Så slipper jeg å være en byrde for andre, når dem er nødt å bruke tid i bilen sammen med meg, og få mat og alt dem trenger av musikk og gode samtaler 🙂 Jeg gleder meg sånn til Sebastian kan starte å bruke passasjersetet, for det er hans til odel og eige! Han må bare vente litt ekstra nå 🙂 Jeg gleder meg til alle turene, til å ta med meg barna mine, til å kunne reise når jeg trenger å fikse noe, få bort alt i huset som skal bort, og jobbe aktivt for dette området jeg har valgt meg ut her i livet. Det er deilig å brenne for noe, og å være skikkelig engasjert. Med medisinen jeg har hatt har jeg ofte vært altfor på, altfor engasjert og til tider hysterisk, men det slipper taket i meg dag for dag, og jeg blir en mer behagelig person å forholde seg til. Jeg får mer ro og er mer slappere enn jeg bruker. Effektiviteten og engasjementet derimot det slipper ikke taket, så jeg får gjort 5 ganger så mye på en time som før, og jeg føler engasjement for alt som blir diskutert. Jeg tror faktisk at jeg kunne blitt engasjert i en gråstein om det ble aktuelt. Jeg tenker jeg alltid har vært slik, at når jeg brenner så brenner jeg skikkelig, og jeg gir meg aldri, noe som kommer til nytte på mange områder. Nå har jeg bare fått fokuset mitt rettet på noe som er enormt, og jeg vil aldri gå tom liksom. Den dagen jeg går tom, så er jeg ferdig, og det skjer aldri. Dagen i dag har virkelig vært deilig! Vi har tømt kjøkkenet og organisert masse her, bare for oss selv, for å gjøre noe for bare oss selve. Og det var deilig! Vi får gjort enormt mye kjapt vi to når vi setter igang! Så nå er det rommet helt komplett i mine øyne og jeg er stolt over alle rommene som er komplette! Det er så deilig å ha et hjem man er stolt over, det har jeg faktisk aldri hatt! Og det er deilig at å rydde til helg, tar Max en halv time, eller om barna kommer så tar det meg null tid å gjøre meg klar 🙂 ellers hadde det gått en uke med rydding, såpass nedsarvet har det vært her og helt uten kontroll og organisering. Så vi har gjort en stor innsats her for å få det som det er i dag! Vi må stå opp grytidlig i morgen, for vi skal til den ukentlige behandlingen min, og vi må kjøre inn og ut med sidedamen vi har fått med oss. Tanta mi stiller alltid opp! Så det blir en kjekk tur, der jeg kjører inn og hun ut, for sist ble jeg utslått av behandlingen, og i morgen får jeg den kjappere for å slippe å oppholde meg der lenger enn høyst nødvendig. Dem har kuttet 50% av avdelingen, men tar meg inn som en kritisk pasient. Så dem tar dette på høyeste alvor. Planene for kvelden er å fortsette her og få gjort alt som skal gjøres. Man må smi mens jernet er varmt folkens!
C4 fra gymgrossisten som vi anbefaler her på bloggen!
Akkurat nå er den oppgaven jeg har valgt å ta på meg med glede viktigere enn noengang, og det blir nok sikkert lenge til vi står i en krise igjen og virkelig må tenke smart og nyttig når man først gjør noe. Jeg oppsøker ikke og tar ingen risiko for meg selv, men finner løsninger som fungerer flott allikevel. Jeg har kjørt rundt med mat og ting jeg har parat i bilen hele døgnet. Jeg fyller opp etterhvert og deler ut ting som folk flest trenger av mat godis og hygieneprodukter 🙂 jeg har vært i kontakt med mange igjennom telefon i dag og fått masse utav dagen selvom det er stengt overalt. Det er fantastisk hvor langt frem utviklingen har kommet, og det meste kan ordnes bare du har nett og kodebrikke 🙂 jeg har kommet langt frem med en sak som jeg virkelig brenner for, og gleder meg virkelig til fortsettelsen! Jeg har gode kontakter som vil oss godt, og som strekker seg langt for å oppnå resultater vi aldri før har sett. Det er rart hvor langt man kommer bare man er hyggelig av natur! 😉 Jeg håper flere kommer på banen etterhvert som dette roer seg ned, og når en klarer å fikse så masse når alt er i stillstand, så kan man bare tenke på hva som skjer når alt er åpent og klart for arbeid! Nå er det viktig å slukke branner som kan oppstå, og folk må vite hva dem har å forholde seg til, og avtaler som er helt klare. Oppstår det frustrasjon må det oppklares strax, og der har jeg en viktig rolle akkurat nå. Jeg er parat hele døgnet foruten når jeg sover og tar alltid telefonen min 🙂 det er godt å snakke med folket, og jeg får masse utav det også 🙂 Disse brannene hadde fått full fyr, og når alt er i stillstand, så ville det blitt eksplosjon fort. Alle må vite hva dem har å forholde seg til, og jeg tenker så flittig jeg er på både ipad og telefon kan være til nytte 🙂 Jeg har fokus på spleisen min akkurat i dag, fordi det er så aktuelt. Jeg har brukt ca 7000kr på alle disse ukene med aktivt arbeid og målrettet tiltak som funker for alle. Dette er penger som er mine, så vi trenger å få noe inn, og har leigeutgifter når vi har grupper en gang i uka. Men jobben er jo ikke bare dette. Alt jeg gjør, legger jeg ved kvittering på, og har underskrifter fra gruppen at spleisen blir brukt av meg til det vi trenger alle mann. Jeg tenker langsiktig, som treningssenter, aktiviteter, turer til opplæring igjennom rusettervernet som dem arrangerer. Turer ellers, kjøring til klinikk og avtaler. Ekstra leige om vi finner på noe sammen i Røde Kors, besøk til gruppen i Florø så vi kan lære av dem. Dem er i ryggen min hele tiden, og jeg kan rådføre meg med dem 🙂 jeg har nav i ryggen, rusteam, boteam, politi, leger osv. Så jeg står ikke aleine, for det har jeg ingen utdannelse til 🙂 dette blir samarbeid for å gjøre det enkelt og effektivt for dem som er villig til å ta imot hjelpen, med regler 🙂 Jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen!
Jeg og min kjære har tømt kjøkken i dag! Som en kickstart for oss selv her føroppussing! Vi har tømt ALT av skap, bært på loft det vi skal ha, og laget til kasser for gi bort og kastet alt av unødig tull som hoper seg opp på magisk vis! Nå er det STRØKENT, og alt har kommet på sin plass 🙂 dette er terapi for oss to! Vi jobber som ett team, og det er greit for jeg kan ikke bære stort, så jeg er heldig som har en effektiv og sterk mann i mitt liv! Jeg ELSKER kjøkkenet mitt som vi har pusset opp helt selv, foruten at en venn av oss lærte oss å legge gulvet! Før var det oransje OVERALT, og jeg har bodd her i mange mange mange år slik. Det var virkelig deilig å male det svart og sølv. Bare bli ferdig og få dekket over det gyselige gulvet som alltid har vært en plage for meg. Jeg har alltid hatet det med stor intensitet men aldri hatt penger eller giv til å starte. Nå har vi gjort alt veldig billig, og vi har gjort alt selv med enkle løsninger overalt. Og det har fungert helt fantastisk for oss! Kjøkkenet er ferdig, foruten å kaste det bordet som står der og bare tar plass, det blir en glede å få det ut av livet! Vinduet skal byttes, og en karm skal lages, så vi slipper det rotet ett bord lager i ett rom! Skapene på begge sider av vindu, skal vi vurdere etterhvert, for vi trenger dem virkelig ikke om vi finner en løsning som ser pent ut og funksjonelt 🙂 Det er mange ting man kan gjøre når man eiger selv, og vi har god tid på oss! Jeg legger ved mirakelet vi har prestert i dag, og samtlige skap er omtrent tomme 🙂 godt å ha ett loft for oppbevaring! Og det står for tur det også. Jeg har innsett at det ikke er så ille som fryktet der oppe 🙂 det er bare organisering som skal til, så tømmes dette også. Det er en plage for meg å vite att både loftet og kjelleren ikke har blitt prioritert, og bare fylt opp med gammelt rask. Når man har bil får en tømt det selv, uten å blakke seg fullstendig.
Kjelleren tar vi etterhvert og til slutt blir det jammen meg ett bra hus her. Jeg er stolt! Jeg og mamma har kjempet ett helt år bare for få det. Nå er det på tide og få det skikkelig her også, og vi tar alt på tak. Vi bruker ikke mer penger for å gjøre ting kjapt og dyrt. Og vurderer etterhvert hva som er viktigst for oss. Det blir en prioritering men vi skal få mye utav pengene når vi først setter igang. Jeg håper det ikke er pillene mine som gjør meg så organisert og fokusert, for dette ønsker jeg å kunne gjøre resten av mitt liv! Enjoy! Jeg får heller ikke delt bloggen på facebookgrupper før i morgen, så jeg mister en del lesere og folk får den ikke med seg. Det merkes. Men dem som er her, teller for meg 🙂 jeg har blitt veldig veldig glad i leserene mine som kommer igjen og igjen <3
Etter samtaler i dag ser jeg at fremtiden min blir mer spennende å givende og mer lærerik enn jeg noen gang kunne forestille meg, og jeg ser at arbeidet jeg gjør nå faktisk kan bli en jobb. Det kan bli noe jeg kan jobbe med for resten av mitt liv, om jeg ønsker og klarer. Og ønsker og klarer vet jeg at jeg gjør. Jeg har alle forutsetninger for å gjøre en kanonjobb i dette arbeidet, og jeg har alle erfaringene jeg trenger for å møte brukere på den måten dem fortjener og trenger. Jeg kjenner dem, jeg har vært hos dem, jeg har hatt det slik som dem har det nå, jeg vet hva grep som skal til, jeg vet hvor skoen trykker, og jeg har lært meg på den harde måten hvordan jeg skal løse de ulike situasjonene. Det kunne ikke blitt mer perfekt det vell! Jeg gleder meg til fremtiden som aldri før. Jeg har så masse å sette meg inni, så masse mer å lære og så mange å hjelpe med det jeg har! Jeg har så mange ting jeg kan gjøre for å lette og forbedre livene til disse menneskene som fortjener det så høyt, og det bygger opp en motivasjon for meg som gagner meg selv! Jeg blir bevisst på min egen rusfrihet hver eneste dag, jeg får ordnet tingene for meg selv også i samme slengen, jeg får lærekjørt masse i jobben, og jeg får alle de gledene av positive beskjeder jeg kan sende videre, til dem som blir hysterisk glade for veldig lite! Jeg har alt å vinne på dette her, og jeg og Sebastian har det utrolig morro på veien! Organisert har jeg alltid vært, men ikke når jeg drikker og jeg har alltid likt system. Når man lager lister så har man noe visuelt å forholde seg til, og med alle de kontaktene jeg nå kjenner, og har i ryggen, så ønsker jeg tverrfaglig samarbeid på kryss og tvers av fagfeltene. Sånn at alle vet alt om situasjonen, og samarbeider daglig for å bedre menneskers liv. Det er så mange ressurser hos oss som rusmisbrukere, vi er helt ulike mennesker med helt ulike behov, vi har bare samme problemet. Vi trenger den samme tryggheten i hverdagen, den samme rutinen i livet og vi trenger at noen lytter til oss når vi trenger det. Vi trenger ikke rådene dine, eller belæring om hva vi bør gjøre, vi behøver bare å tømme oss for frustrasjon og sinne som har bygd seg opp for oss. Har vi ett eneste møte der vi får positive ting utav det, og vi ser at dere jobber for oss, så vil respekten komme med en gang og du vil se i ansiktene våres at angsten, og all bekymring renner av oss! Vi er ikke forbannet på dere, og forstår veldig godt at dere gjør bare deres jobb, og dere gjør en fantastisk innsats! Men når vi ikke får frem poenget i endeløse diskusjoner, eller får kritikk imot oss stenger vi bare av og blir sinte. Vi er ikke sinte ellers vi, vi er ikke utagerende og overhode ikke voldelige. Men når det koker over så koker det. Da har vi kansje vært hjemme over mange dager og bygd opp dette, og når dere først ser oss ute virker vi som noen idioter. Det er ikke slik vi vil være og det er synd at samfunnet ellers får dette som førsteinntrykk om oss, som egentlig er en stor ressurs for dere! De beste musikerene jeg kjenner er rusmisbrukere, de smarteste ordene jeg har hørt har jeg hørt når vi har drukket tuborg, fyllesjuke sammen. De morsomste menneskene er dem som er rusa og det finnes så mye arbeidskraft i desse menneskene at det er synd det går til spille. Jeg ønsker å bruke alle disse ressursene vi har og få noe utav det, og jeg tenker dette vil skape masse motivasjon når dem ser at dem duger til noe annet enn å drikke eller ruse seg 🙂 motivasjon er det eneste som kan få en til å finne glede i livet sitt det vet jeg alt om. Uten den så blir dagene lange, triste og det er ikke rart man drikker bort kjedsomhet og sorg. Jeg har mange ganger møtt systemet, fått masse dårlige beskjeder for så å drikke meg sanseløs. Dette har vært min måte å takle de fleste følelser på, så hvorfor ikke akkurat i møtet med systemet? Det å bli møtt med respekt er viktig og vesentlig! Begge veier! Og å holde det man sier. Jeg har ennå ikke sviktet der og det er som en bibel for meg. Sier jeg at jeg skal fikse noe, så kan folk stole blindt på dette, og det vil dem se etterhvert som jeg lover og dem ser at ting skjer. Det står ikke på vent med meg, jeg pusher dem rundt meg til svar og tilbakemelding, uten å være uhøffelig eller for pågående. Det er min plikt videre, for jeg vet hvordan denne ventetiden kan være, den er helt jævlig, og det ønsker jeg ikke å påføre andre. Gruppe og blogg har ingenting med hverandre å gjøre, det vil aldri være noen sammenheng mellom det arbeidet jeg gjør og denne bloggen her. Denne bloggen handler om meg og mitt liv, og er min terapi. Hva som skjer i gruppene, i jobben jeg gjør ellers eller hvem jeg har kontakt med. Det har overhode ingenting med denne bloggen og gjøre, og jeg setter mitt taushetsløfte høyt. Jeg har aldri vært noe på bibelen, men denne har blitt min bibel og veiviser. Løftet mitt om ærlighet åpenhet og rusfrihet står også som en veiviser og en pakt med meg selv. Det blir aldri brutt, og det sverger jeg på. Jeg sverger ikke til dere, men til meg selv om å holde det denne gangen, fordi jeg aldri svikter meg selv til å forfalle igjen og ødelegge meg selv mer. Denne fremtiden som ligger foran oss blir mer spennende enn jeg forventet, og det kribler i hele meg! Denne har ført til mange positive ting, og vi er fortsatt friske alle mann!
C4 fra gymgrossisten som vi anbefaler til før treningen. Den blir mer intens og pulveret gir det ekstra power. 349kr for denne boksen!
Om det er en ting som er skadelig for ett menneske så er det å konstant bli undervurdert og en føler at en blir sett ned på. Jeg har opplevd dette hele mitt liv i absolutt alle sammenhenger, men jeg føler at et er stopp for også dette nå. Jeg tolererer det ikke og jeg har fått en stemme som jeg nå bruker uansett og når som helst. Trigger du en grense for meg så forteller jeg deg det, og om du ikke lytter så blir jeg forbannet og frustrert men da slipper jeg å få sug også, på grunn av jeg har undertrykt meg selv nok en gang. Jeg nekter å trekke meg ned, slutte å reagere på urett, og jeg kommer til å skrike til dere hører meg. Jeg aksepterer overhode ingenting av negativitet eller konflikter i mitt liv nå, ikke dem som kan fikses med enkle grep, da vil jeg snakke om det til den dagen du hører meg. Så kan du velge å kutte meg ut og unngå meg så mye du vil, det kommer ikke jeg til å merke en gang, eneste at det blir roligere dager for meg selv og mitt. Du gjør begge en tjeneste om du aldri mer snakker med meg om du ikke endrer deg du også, for nå har jeg endret hele meg selv for å bli bedre, da forventer jeg pittelitt tilbake denne gangen, en grensen har jeg lov å sette for meg selv og mitt liv. Dette er grenser ett normalt menneske som aldri har hatt rusproblemer har lov å ha, det er ting man har lov å velge og bestemme over egne liv, og den rettigheten skal jeg også ha nå i fremtiden, fordi jeg er rusfri og har tatt ansvar for alt jeg har gjort. Jeg er klar nå til å bli behandlet som en likemann, og jeg trenger faktisk ikke de rådene du gir meg, fordi jeg er voksen og moden nok til å forstå alt selv. Jeg leser meg opp eller spør noen som virkelig har peiling på emnet, og lærer igjennom det, jeg trenger ikke at dem rundt meg skal belære meg om hvordan jeg skal gjøre ting eller hvordan jeg skal håndtere min rusfrihet, for dette kan jeg utmerket selv, og jeg forventer respekt for dette. Jeg vil og fortjener å bli behandlet som hvem som helst annen nå, og føler jeg at jeg blir forskjellsbehandlet fordi jeg har slitt, så kutter jeg i rekkene, og får et mer avbalansert liv i samme slengen. Jeg er ferdig med å ta imot all dritten som kommer min vei fortsatt etter 3 mnd med aktiv jobbing for å bli bedre for alle andre også. Den fortjener jeg ikke lenger, og jeg aksepterer den ikke. Jeg kutter alt som før har klart å skadet meg, klart å såre meg, klart å ødelegge for det livet jeg alltid ønsket meg, men aldri klarte å oppnå.. jeg klarte å holde meg rusfri i perioder, men ting som dette ødela hver eneste bidige gang. Om du ikke klarer fortsatt å elske meg som du burde så er det for sent, da har vi brukt så mange år, at det ikke er noe for meg å strebe etter lenger. Og når du bruker de samme ordene som du har brukt siden jeg brukte bleier, så ser jeg at det er du som er problemet i våres forhold, og ikke meg. Jeg slipper alt av ansvar, og det er en hærlig følelse. Jeg har vært åpen ærlig og rusfri nå såpass lenge og vist tydelig hva jeg ønsker og hva jeg trenger, så om du ikke kan gi meg dette, så har vi heller ikke ett forhold. For jeg strekker meg herfra til himmelen for alle jeg elsker. Det er synd du ikke føler det samme for meg. Det knuser hjertet mitt men jeg går videre. Jeg har mange rundt meg som respekterer meg, snakker med meg på en normal måte og som gir meg masse positivitet! Det er slike mennesker jeg må ha i livet mitt, og jeg ser det nå helt klart. Det er rart at man kan bli så blind oppi det hele, at man ikke lenger ser fremfor seg, selvom det ligger der helt klart og tydelig. Nå når jeg ikke er ruset, og er frisk i sinn, så ser jeg disse tingene som dukker opp og gjør noe med dem. Jeg nekter å begynne å drikke igjen på grunn av en bagatell jeg bare kunne fikset med en gang. Dere tror kansje jeg sitter her og er skikkelig nedfor, men det er langt ifra sannheten. Når jeg er ferdig med dette innlegget, som har tatt meg kansje 4 minutter, så er jeg ferdig med akkurat dette. Akkurat denne situasjonen er jeg ferdig med, så jeg kan gå videre i denne Torsdagen uten noen følelser som er negative. Dette er terapien min!
Jeg håper at det blir roligere på denne fronten fremover, for av og til føler jeg noen presser meg bare på pur ondskap, og ofte skjer det flere ganger iløpet av en dag, så det blir vanskelig å komme seg ovenpå før det skjer igjen på en måte. Enten har jeg mange rundt meg og har det bra, og plutselig så har jeg flere imot meg på en gang og jeg føler det uten grunn. Nesten så alle har kollektiv mensen, eller mannsen. Jeg vet dette vil ta lang tid, og at i mange situasjoner kan jeg ikke gjøre noe med det og bare må gi opp, men jeg gjør noen forsøk før jeg gir opp. Jeg er sta som ett troll og gir meg aldri, men jeg er smart nok til å se når jeg ikke kommer noen vei, eller ikke kan forandre noe. Det blir bare en vurdering fremover om hva som er verdt å bruke energien sin på eller ikke 🙂 I dag kommer jeg meg ingen vei, selvom jeg trodde det var bankers. Jeg har ting jeg må fikse som ikke inneholder noe kontakt med andre mennesker som jeg ikke har rundt meg ellers, så noe Coronafare blir det ikke. Men nå viser det seg at de planene ikke skjer, og jeg må finne andre løsninger. Det er lite jeg får tilbake når jeg trenger det, så jeg gleder meg veldig til å få lappen nå, og den gleden blir ekstra stor når den tid kommer. Da slipper jeg å føle meg som en byrde for andre, for det er en stor byrde å sitte der ved siden av meg. Så jeg gleder meg veldig til å kunne kjøre selv, hvor jeg vil og gjøre alt jeg planlegger uten å måtte stole på andre, for det kan jeg bare glemme. Da blir jeg sinnsyk og begynner å drikke igjen om jeg skal stole på andre. Den eneste man kan stole på er seg selv, in the end off the day, og det er ikke noe negativt ment om noen 🙂 så det blir godt slippe å spørre andre om hjelp, når den aldri kommer uannsett. Eller sitte å vente på noe, og gjentatte ganger blir planen endret, det orker jeg ikke, for jeg er en effektiv person som liker å få ting gjort. Tømming av huset her og slikt tenker jeg at jeg får ta selv ilag med min kjære, for jeg har planlagt å få bort ett kjøleskap nå i flere uker, tatt hundre telefoner og ikke komt en meter ennå. Det står fortsatt i kjelleren og der blir det stående til jeg gjør det selv og får kjørt det selv. Ingenting går fremover av det jeg trenger skal gå fremover, men jeg gjør alt for at ting skal gå fremover for andre. Dermed blir det en frustrasjon som folk tror er belaget på at jeg har lyst kjøre bil, jeg stresser eller blir sint for ingenting. Men for meg er det viktig å få bort alt rot, og ikke bare rydde for alle andre.
Jeg er IKKE ett offer og synes IKKE synd i meg selv, det trenger jeg ikke fordi jeg er sterk og frisk som aldri før, men jeg har en skjult sykdom som man ikke kan se utenpå. Akkurat nå når jeg går på medisiner som fører til oppblåst ansikt, kan man se det. Men inni meg fungerer ikke blodet, om jeg starter å blø så kan jeg blø ihjel uten at dem klarer å stoppe det. Viss jeg blir syk av en forkjølelse eller noe som helst annet kan jeg bli liggende på sykehuset i flere uker og må ha blodoverføring hver eneste dag. Blodplatene mine var på 16, så jeg var nesten død kan man si, men blodoverføring og masse masse behandling reddet livet mitt. Jeg er fortsatt i behandling, men nå går jeg over til antistoff som jeg får en gang i uka på kreftavdelingen, der dem pumper gift i kroppen min for å drepe ned alt av blodceller, restarte hele systemet mitt, for så å bygge det opp igjen. Det er en kraftig dose som gjør meg trøtt og sliten, og forrige gang sovnet jeg på fanget til min kjære i taxien hjem igjen. Jeg sitter sammen med alvorlig syke mennesker og ofte ser jeg ting som andre ville reagert kraftig på, men for meg har dette blitt normalt etter tiden med min egen kreft, pappas kreft og nå denne perioden på kreftavdelingene i Førde. Du kan ikke se sykdommen min, den vises ikke, så jeg opplever ofte å ikke få noen som helst respekt for den heller. Ingen empati eller støtte for at jeg faktisk er alvorlig syk nå, og får mange kommentarer som viser meg at folk faktisk ikke er i stand til å forstå dette. Når det ikke gjelder dem og deres kropp, så er det ikke så nøye, men om andre er litt reduserte i formen så hører man ikke om noe annet. Jeg må si jeg har klaget meg ufattelig lite i forhold til hvor mye smerter jeg har hatt, og jeg hadde aldri trodd i hele verden at det var mulig å ha så store smerter uten å dø av det. Jeg har aldri lagt meg ned for å stivne til uannsett hvor vondt det har vært, og jeg har kommet meg på rekordfart. Det eneste jeg mangler er litt forståelse, og empati de gangene jeg faktisk sier jeg trenger det, for jeg spør virkelig ikke om mye. Jeg spør når jeg er helt nødt, og da har jeg tenkt meg igjennom mange ganger før jeg spør. Ikke avfei meg med skriking etter 1 sekund uten å lytt til hva jeg sier! Det funker ikke lenger, og da kan vi like godt kutte. Det er så lite jeg krever, og så mye jeg vil gi tilbake, så jeg tenker dette er en god deal. Jeg klarer jo meg kjempegodt, og ser fremgang hele tiden, men jeg tenker på dem som lever med en skjult sykdom hele livet, og som sliter mer enn meg. Det må være helt forferdelig å måtte forklare seg, la seg dømme hele tiden og ikke bli trodd. Om ryggen og blodet mitt hadde vært åpne sår som var synlige, og dere hadde sett hvor mye smerter det har vært og fortsatt er, så hadde dere kansje ikke behandlet meg som nå, jeg vet iallefall at jeg aldri vil bli som dere. Jeg vil ikke bli ett slikt menneske, og jeg er glad jeg har lært av dere. Medmenneskelighet er en viktig ting, og å støtte hverandre er det viktigste vi gjør i alle sammenhenger. Dem du vet ikke vil være der for deg når du virkelig trenger dem, kutter man ut, eller forholder seg høffelig mot. Du er sjefen over eget liv, og alle du velger å ta inn. Først da slipper man alt drama og uro som kaoset skaper, og man kan fokusere på seg selv og det en sliter med. Å ha en skjult sykdom er veldig ensomt, fordi man må forklare seg hele tiden. Det burde vi slippe!
Klokken er 5 på natta og jeg våknet akkurat på soffaen again! Det er en merkelig følelse dette også for meg. Våkne og være våken og klar i hodet, huske alt jeg gjor og sa i går, og ikke ha en real hangover. Det er rart å ikke våkne og ikke vite hvor du ligger, med en anger og angst som tar deg bare etter noen minutter med å organisere deg til å forstå hvor du er. Nå vet jeg hvor jeg er, jeg er i stua og denne latente og automatiske følelsen som ofte kom før, der jeg måtte sjekke om jeg var fyllesjuk når jeg slo opp øya har gått helt over 🙂 det er som en helbredingsprosess for kropp og sinn, der hodet er det viktigste, og det tar 100 ganger mer tid enn å helbrede kroppen. Å forandre tankesett og måte, få hjernen til å forstå denne store forandringen, det er der det ligger, for det fysiske kommer uannsett når alkoholen slipper. Hjernecellene du mister med alkoholen bygger seg opp igjen også, men de andre tingene som man må forandre totalt og bygge opp igjen tar lenger tid. Automatikken må reverseres, forandres og læres på nytt så det er ikke rart at en slik prosess tar mange år og at mange faktisk sprekker også lenge etter stopp. Det er morgen igjen, og klokka er altfor tidlig til å våkne nå, men jeg er det og er vant med dette nå. Morningene er noe jeg nyter og det har dere som følger meg sikkert forstått for lenge siden. Jeg får min tid nå, aleine, og jeg får gjort så masse! Akkurat nå står ting på vent, selvsagt. Men jeg igjennom nettet får frem saker uannsett, og har mange i ryggen som ønsker og hjelpe meg med arbeidet jeg gjør. Jeg er veldig heldig som har fått denne muligheten, og alle gjør det slik at det skal være lettere for meg å fikse ting, når ting dukker opp! Jeg er stolt av meg selv, men også alle dem som faktisk lytter til meg og tar det jeg sier seriøst. Det virker som dem vet at jeg NÅ mener alvor for min egen rusfrihet først og fremst, men at jeg fremmer saker som faktisk er viktige saker som har vært betente i mange år. Jeg får respekten som jeg har lett etter igjennom mange år og ting blir tatt tak i fortere. Folk ringer meg oppigjen når dem sier det og svarer meg. Når jeg møter dem på den gode måten så blir jeg også møtt på samme måte, og jeg har innsett noe som veldig mange bare må ta innover seg dem også. Ellers kommer man ingen vei! Kommunikasjonen bli ødelagt automatisk om den er bygget på noe annet enn respekt og forståelse, da er det ikke vits å dra samtalen ut, den er faktisk ferdig før du har begynt. Jeg har en enorm respekt for systemet rundt oss her i Norge, for dem har hjulpet meg igjennom alle de år, også når jeg overhode ikke har fortjent det. Jeg har vært heldig og klart meg selv igjennom hele livet og har ikke vært så avhengig av dem, men når jeg har trengt dem så har jeg fått hjelp. Men under grenser og jeg har måttet jobbe selv, og det er en selvfølge. Ingenting kommer av seg selv eller er gratis, og det må vi bare godta og ta innover oss. Vi fortjener ikke noe mer hjelp vi en Ola i gata. Det blir for dumt. Og ikke ødelegg for deg selv, fordi det er det man gjør, man ødelegger ikke for noen andre enn seg selv ved å oppføre seg dumt mot systemet. Dem sover like godt om natta om du driter deg ut, det går ikke utover deres regninger om du ødelegger for dine tjangser til økonomi, og dem har faktisk ikke ansvaret for deg. Vi må bare ta ansvar for egen rus, oppførsel og liv. Også kan vi få hjelpen vi får, under kontroll og krav til oss. Når man mottar goder så kommer det noen krav og noen regler som er enkle å forholde seg til, og dem er helt klare og veldig mulig å strekke seg etter, dem er som regel tilrettelagte så dette skal være et oppnåelig mål. Og det er dette som kalles å bli voksen! Overalt i livet vil det stilles krav til deg som menneske også i alle relasjoner. Men min oppfattelse er at det er dette vi liker, at det blir stilt krav, regler, rutiner og faste planer for oss som alle er innforstått med. Vi liker å vite hva vi har å forholde oss til, og vi er helt avhengige av tverrfaglig arbeid der alle er helt innforstått med situasjon til enhver tid. Der har vi en lang vei å gå, og mitt inntrykk er at dette har blitt vesentlig værre de siste årene, for før var det mer fokus på akkurat dette med tverrfaglig arbeid på kryss og tvers av instansene som var inne og hjalp en person. Vi har en jobb å gjøre! Mitt fokus forandrer seg, men ikke så fort at det endrer seg eller mister fokus, og fremover kommer jeg til å gli mer over på holdningsarbeid, som er et vidt og vanskelig arbeid. Både med alle jeg kjenner, men også med samfunnet ellers. Der er mye dritt, og det er mye som er betent og vanskelig. Så jeg trenger denne dvaletiden som vi har nå for å være klar for skippertakene som kommer. Jeg har sett hva mine egne holdninger har ført til, forandret dem og blitt møtt på en helt annen måte. Og dette vil jeg lære videre om folk ønsker det selvsagt. Jeg presser meg ikke på noen som en frelst gudekvinne og tror jeg alltid har rett og er perfekt! Laaaaangt derfra og jeg har ingen ingen, grunn til å mene at jeg er noe bedre enn noen andre mennesker, faktisk har jeg vært værre, og det vet jeg så altfor godt! Jeg har bare lært meg noen knep på veien min, jeg er edru nå så det som kommer ut er ikke bare fyllepreik lenger 🙂 og jeg har gode kontakter som har begynt å vokse i antall så hvorfor ikke bruke dem som drahjelp i vanskelige situasjoner, der man får hjelp på timen uten å måtte vente i evigheter og la frustrasjonen ta seg, helt uten grunn? Jeg bruker alle for alt det er verdt, uten å misbruke den makten jeg føler jeg begynner å få! Det er viktig for meg. Jeg er overhode ikke høy på meg selv, men jeg setter pris på min egen intelligens på alle områder, og evnen til å ta til meg lærdom, lese meg opp, skrive brev og Mail og måten jeg planlegger og organiserer så de mest vanskelige sakene ser lett ut. Det er en evne jeg er veldig glad for og setter pris på nå. Problemløsning, og det drypper på alle som vil ha hjelpen min 🙂 Det er noen enkle regler og grenser for meg selv, og dem er så enkle at alle godtar dem, og jeg får faktisk respekt og tillit fra folk som aldri har gitt meg den, og jeg aldri forventet den heller. Når frustrasjonen er som høyest, ber jeg om 1 enkel ting, det er at du stoler på meg en eneste gang, en eneste gang til og om jeg ikke klarer å fikse dette kan du hate meg for alltid. Viss jeg lover noe, så holder jeg det. Og viss jeg ser en løsning der fremme så lover jeg å nå den og fikse problemet på en enklere og kjappere måte enn du noengang har forestilt deg. Men da bare ber jeg om at du stoler på meg bare en eneste gang til 🙂 jeg har til nå ennå ikke brutt en avtale, jeg VET hvor frustrerende det er, og jeg har til nå ikke latt være å ta en telefon eller fikse det jeg skal. Den tilliten må aldri bli brutt! Klart en avtale kan gå i vasken, og klart vi ikke får fikset noe, men det skal aldri stå på meg! Da skal det være 3 parten som svikter og ikke meg. Jeg nekter å la noen sitte der og vente i dagevis på noe som jeg vet er frustrerende for mennesket, jeg nekter å la ting renne ut i intet uten svar, for det er den værste følelsen i verden for oss. Når ting tar tid, og vi forstår veldig godt at ting kan ta tid! Så bygger det seg først opp en tristhet og vi blir rett og slett deppa! Den går over etter en tid, og en frustrasjon og sinne dukker opp som vi ikke har til vanlig. Vi er faktisk veldig snille, balanserte (når vi ikke er rusa) og vi er mektige medmennesker som har respekten for hverandre og som er høffelig av natur, vi er intelligente mennesker som tar vare på dem rundt oss og vi er ikke aggressive av natur vi! Men å sitte over lang lang tid og bare få dårlige nyheter eller ikke få nyheter i det hele tatt. Denne ventetiden gjør oss utagerende, og det er først da dere ser oss, fordi dere må. Da gjør vi dumme ting, og da har det gått for langt. Så min jobb blir å stoppe dette, med en gang! Jeg vet hvordan det er å sitte der, og jeg forstå systemet veldig veldig godt, for det er vanskelig å plukke opp slike ting når man ikke vet om dem, eller ikke forstår hvordan dem har det. Det er ett vanskelig arbeide, som er lettere for meg fordi jeg har vært der for ikke så lenge siden! Og jeg kjenner disse menneskene og har fått deres respekt og ærlighet, så det er lettere for dem og kontakte meg enn å sitte i en telefon og vente på svar lenge, måtte forklare situasjonen sin igjen og igjen. Det er forferdelig å ta disse når man er nede selv, rett og slett. Bare å sjekke kontoen sin blir en byrde når alt står i kok.
Jeg gleder meg til å ta tak i denne Torsdagen, og jeg gleder meg enda mer til å bli ferdig med kur nr 3/4 i morgen. Jeg skal også trappes enda mer ned på steoridene i morgen fra 40mg til 30mg, og jeg ser på alt dette som fremgang! På Tuborg sine bokser står det: Stillstand er tilbakegang og det er sant, selvom boksen gir meg en stor følelse av sterkt hat og bitterhet. Så har dem rett på dette. Og i stillstand står jeg aldri lenger, det gjor jeg nok av da jeg nøt disse ekle grønne boksene, men nå blir jeg kanskje anmeldt for trakassering og ødelegging av et ølmerke. Hehe. Jeg gleder meg slik til å se fremgangen, se om desse 3 kurene virker for meg, og om blodplatene mine er på vei opp eller ned. Disse prøvene er som ett speil for kroppen min, hvordan den har det og om det jeg gjør hver dag fungerer for noe som kunne blitt så alvorlig galt. Jeg var døden nær med blodplater på 16, rett og slett men jeg var så ruset at jeg lot være å dukke opp på legetimer og bestilte aldri noe ny. Jeg ga blaffen selvom jeg var så svak at selv å gå over gulvet var en stor byrde og travelt. Hjertebanken og slappheten, hodepinen og svimmelhet ble avfeid med fyllesjuka, og nå innser jeg hvor vanvittig dum jeg kunne bli bare for å ha muligheten til å være ute og drikke isteden. Så det var nok tanken på å bli innlagt og ikke få alkoholen som stoppet, eller så var det bare skrekken for at noe faktisk kunne være galt. Men det er også bare en patetisk tanke som kommer av dumskapen min. Jeg er glad det skjedde, og at jeg ble reddet av legene, for jeg hadde aldri klart å reddet meg selv. Nå føler jeg at jeg er på bedringens vei, men legene tar dette veldig på alvor fortsatt og er redde for meg. Det er godt å være i trygge hender, men nå er jeg mer obs på hvor alvorlig denne sykdommen er. Blir jeg syk av noe som helst nå så blir jeg innlagt lenge, og det har ingenting med corona og gjøre. Om jeg bare blir forkjølet må jeg inn, få blod hver dag og blir skikkelig sjuk. Jeg har bare ikke vært obs på min egen situasjon før jeg fikk beskjed om det. Jeg har vært for opptatt med den vonde ryggen og den har fått all fokus, men jeg innser at den har vært mitt minste problem. Det er jo slik med alt, det som gjør vondest er det som får fokuset ditt. Du kan jo prøve å knipe deg selv hardt i armen om du har smerter en annen plass. Hjernen din fokuserer på det som er vondest.
Nå skal jeg varme meg en kaffe til og prøve å finne ut hva jeg skal gjøre på denne magiske Torsdagen som sikkert blir en Søndag til 🙂 det positive er at jeg liker Søndager nå, før var disse ett mareritt med stengt ølsalg, og ingenting åpent. En var heldig om en hadde en kompis som hadde sikret seg og ville dele med meg 🙂 og man er alltid på en evig jakt for neste øl. Travelt! Fuglene kvitrer rundt huset, katten står i gangen og hyler etter meg som vanlig og jeg må gi han dagens dose kos! Han lever godt nå når jeg har innvistert i seng, skåler og ny dass til han. Han har en sånn angst i seg, at han springer for livet hver gang noen kommer, eller det er lyder i huset, han holder seg som regel på loftet aleine og vil ut hele tiden. Men etterhvert har også han roet seg ned og blitt mer normal. Men i går da jeg kom fra soverommet i steden for kjøkkenet fikk han fullstendig panikk og sprang som f… . Helt til han stoppet halvveis i trappen, satt seg ned og det såg rett og slett ut som han satt og tenkte inni seg. Han tenkte på hvorfor i pokker han hadde angst når det bare var jeg som kom. Tilogmed katten er i en prosess nå, sammen med oss, og han har det mye mye bedre enn da vi var fraværende og ikke brydde oss om noenting 🙂 ingen bråk heller, og han vet hvor han har oss. Nå krever han kos, og jeg må stikke!
Fred i sjelen er noe jeg overhode aldri har eigd, noengang. Jeg var en hyperaktiv unge, og i hjernen har jeg alltid vært flyktig. Jeg husker jeg fortalte ruskuratoren min at jeg alltid var i aktivitet i hjernen, så når jeg satt og prata med henne før var jeg aldri tilstede i samtalen, og det gjaldt i alle situasjoner. Jeg satt egentlig og tenkte på hva som skjedde etterpå eller hadde tankene helt andre plasser, jeg var aldri tilstede i samtalene og fikk aldri med meg helt noe. Jeg var flyktig, aldri i ro i verken sjelen min eller kroppen, det var hele tiden uro og bevegelse i meg på ett sett. Det er klart dette fører til ekstra stress og sykdom til slutt når man aldri har fred eller finner ro i noe. Man går konstant på nåler og er alltid i beredskap. Det er eneste måten jeg klarer å forklare uroen jeg alltid har hatt i meg. Da jeg møtte Sebastian såg kuratoren min noe nytt i meg, plutselig satt jeg i samtalene med henne og VAR der, 100% så var jeg der, helt rolig og med en ro i sjelen jeg aldri hadde opplevd før, og det var altså så synlig at hun såg det med en gang. Og alle andre merket denne freden som kom over meg. Jeg ble trygg inni meg, jeg bekymret meg lenger ikke over fremtiden eller hva som kom rundt neste sving, jeg følte meg viktig for noen, og jeg begynte å få tillit til en person etter kort tid. Det var en helt ny opplevelse for meg og det gjor også noe med hvordan jeg møtte andre, og når det blir så tydelig så er det en radikal forandring. Uannsett hvor mye stress som var rundt meg, så var jeg plutselig tilstede i nuet og hadde en fred over meg, og jeg klarte å nyte det. Jeg har alltid ønsket denne følelsen! Jeg har alltid tenkt at det er dumt jeg ikke klarte å finne den, så jeg har alltid vært bevisst på at jeg aldri har satt pris på øyeblikket, eller sett glede i mange av tingene som andre gjør. Jeg har alltid tenkt på hva som skjer senere, og aldri hva som skjer akkurat nå. Så jeg fikk meg en skikkelig stor opplevelse, da jeg oppdaget at jeg hadde plutselig på underlig vis funnet denne freden jeg har vært på jakt etter hele livet, og øyeblikket fant jeg faktisk i samtalen med ruskuratoren min! Jeg tror det nye forholdet til en mann som var totalt motsatt av alle andre jeg har møtt hadde mye å si for denne følelsen som kom akkurat idet han kom inni livet mitt, og dette har jeg bare bygd mer og mer på. Nå kan jeg har 100 ting å gjøre, men har en fred inni meg og bruker alle mulighetene jeg har og alle de små øyeblikkene i hverdagen til noe positivt og jeg nyter dem som aldri før! Mens jeg venter på taxien kan jeg snakke med noen nye og være 100% tilstede i samtalen og virkelig interessert, når jeg og mamma sitter i bilen og hun forteller meg noe er jeg faktisk interessert i det hun sier til meg og lytter for første gang. Jeg får med meg det som blir sagt med andre ord, og jeg er oppriktig interessert i hva andre sier til meg. Det er en ny følelse for meg, og jeg føler at det er ett tegn på at jeg begynner å bli frisk! Før hadde jeg mer enn nok med meg selv, og hadde ikke mer overskudd til å bry meg om annet. Man blir bare egoistiske svin av drikkingen, man tenker bare på seg selv og hvordan man skal skaffe mer alkohol for å overleve dagen, man har ikke ork til å tenke på noe annet, og alt annet enn det som er foran deg er uinteressant. For ett kjedelig liv jeg har hatt! Nå ønsker jeg å lære dagen lang, og jeg suger til meg alt jeg kan.
Jeg føler livet faller på plass jeg nå, at jeg er sterk nok til å takle det meste som kommer. Jeg kommer til å ha dårlige dager, hvem har ikke det? Masse kan skje med helsetilstanden min, men det tar vi når den tid kommer. Jeg har brukt så mye tid i livet på å bekymre meg, fore angsten min med masse negativitet slik at den har fått vokst seg stor og mektig, nå nekter jeg å bekymre meg for ting jeg ikke kan kontrollere. Når en ting går rett vest av mine planer, så har jeg 10 andre ting jeg kan fokusere på, også tenker jeg at alt løser seg, mens før kunne en liten ting bikke hele livet over, og det ble kaos bare av småting som ikke gikk som planlagt. Dette er teknikker jeg har lært igjennom å lyttet til mennesker med erfaring og kompetanse rundt dette, og det vil jeg fortsette med. Jeg har lært meg masse teknikker som funker for meg, og det tenker jeg alle trenger. Jeg ønsker all hjelp jeg kan få, men vil gjøre jobben selv! Jeg har gjort jobben selv i 3mnd nå, og når jeg tenkte på hvor langt jeg har kommet allerede, så fikk jeg gåsehud. Jeg har endret hele meg, endret alt rundt meg og alt er forandret. Jeg har vært igjennom en selvransakelse fra helvetet, og har ikke hatt det enkelt! Fytti katta så vondt dette har vært, hvor mange ganger jeg har grått og skreket i frustrasjon og fordi jeg har rett og slett vært knust fullstendig. Men jeg har aldri mistet lyset, aldri blitt trigget så langt at jeg har hatt lyst å tatt meg en øl, og jeg har aldri hatt ett eneste øyeblikk der jeg har tenkt at jeg bare vil gi opp! Jeg har kommet så langt på 3mnd, og jeg er stolt over dette. Det er ikke mange som klarer å forbli rusfri, men jeg vet at jeg er en av dem! Dette er en bragd, og jeg har aldri vært mer stoltere av meg selv enn jeg er i kveld. Jeg har det fantastisk bra folkens! Jeg er sliten men har det veldig bra. Alt er ikke perfekt rundt meg, men jeg har det fortsatt veldig bra.
C4 fra gymgrossisten anfefaler jeg! Effektiviserer treningen og funker for oss her 😉
Jeg har ikke fått kjøre mye de siste dagene, overhode! Og det er lenge siden jeg har fått kjøre på kveldstid og fått mørkekjøring, og jeg har savnet det så sinnsykt mye! Det er vondt i sjelen å vite at bilen min står nede, og at jeg ikke kan røre den uten en sidemann, men det må jeg bare finne meg i! Så gleden var i taket her i dag da tanta mi ville være med på en tur som egentlig bare skulle gå til Eid for å levere noe der, men vi har vært i Volda, og rundt i den gode bilen min og hatt masse kjøring! Vi dro i 13 tiden og kom hjem nå kl21 og jeg er meeeeget fornøgd med dagen jeg trodde ville bli veldig kjedelig og innestengt her vi sitter. Men dette kom som en stor positiv overasskelse!
Det er Onsdag og vi har ikke hatt gruppe i dag, det føles merkelig, men alle andre dagene har vært merkelige også, så den føyer seg bare inni rekken over merkeligheter. Men det gjør bare at en merker at en allerede savner den, etter bare 3 møter tenker jeg dette er veldig bra! At på 3 uker har den blitt så viktig for meg og andre, at det er noe som mangler. Jeg gleder meg til beskjeden om at vi får starte opp igjen, og gleder meg til å møte alle! Så får vi bare være tolmodige i mellomtiden, og kontakte dem rundt oss om det blir vanskelig 🙂 jeg er alltid tilgjengelig, og det har vært merkelig stilt i dag på telefon. Den har gått i ett nå så lenge, så en merker det så godt når det opphører. Har aldri vært så populær på telefonen for alle vet jeg aldri har svart uannsett. Så ansvarlig har jeg altså blitt.
Nå sitter jeg og min kjære og ser Petter i fengsel og har 3 episoder og se! Med hver sin burger og nyter kvelden hjemme etter en koselig tur, som jeg iallefall har satt veldig pris på! Siden vi ikke fikk ha møte var det godt å tømme seg litt på denne måten og kjenne freden jeg alltid får bak rattet. Jeg trenger ikke terapi jeg om dette fortsetter slik, men jeg velger å ta imot all hjelp jeg kan få! Det er mye dritt som skal ut, og jeg vil lære absolutt alt. Det er snakk om liv eller død for meg, svart og hvitt og det er ingen mellomting. Av og til er det greit at ting kan være enten eller, og jeg føler akkurat min rusfrihet og psykiske helse har godt av en slik måte å se det på. Som jeg bruker Tuborgboksen som et symbol på bitterheten og hatet jeg føler til alkoholen. Går jeg forbi Tuborg på butikken så kjenner jeg hat, og om jeg kjenner øllukten så blir jeg kvalm. Jeg får ikke den samme reaksjonen om jeg feks ser en Carlsberg eller Seidel, fordi dem har ikke betydd noe for meg personlig. Det raseriet jeg kjente da beskjeden om at ryggen var knukket og jeg kunne bli lam har jeg overført til en tuborgboks. Den er visuell, og du kan se den. Alt du kan se er lettere å forholde seg til. Så når jeg tenker på alkohol så tenker jeg ikke på det kjekke man har vært med på, men bare det hatet jeg kjenner like sterkt som da jeg lå i sengen og såg for meg ett liv i rullestol eller på Kulatoppen for resten av mitt liv.
Relasjonsarbeidet som ligger foran dem som slutter å ruse seg er MASSIVT! For de fleste relasjoner man har rundt seg er ødelagte eller borte, og det er tunge tunge tak. Man merker det på kroppen og hodet, og må virkelig gjøre en stor innsats for å få det til. Jeg forstår veldig godt dem som gir opp! Jeg tror ikke jeg hadde klart dette om jeg ikke var så bestemt og så inni pokker sta. Jeg tror jeg også ville slitt MYE mer om det ikke var for at jeg nå er medisinert med piller som gir meg vinger, og gir meg power og styrke og fokus. Å diskutere, drøfte, ta ansvar for sine ting, prøve å forklare hvordan man har hatt det, være ærlig som aldri før og legge seg fullstendig flat for deres følelser og tanker, over 3 mnd er ufattelig tungt og helt opprivende, men du MÅ bare gjøre det. Du klarer ikke å forbli rusfri uten denne prosessen, og du må gjøre det med samtlige du vil ha i livet ditt videre. Det må være en felles respekt for hverandre, en må forstå hverandre og en må forandre hele forholdet og bli kjent på ny. Om man krangler, må en reflektere over den og finne det ut snarest mulig. Og man er bare tvunget til å gå i seg selv og finne ut hvordan man skal løse det på best mulig måte. Alt dette er helt nytt, og det er så tungt av og til at man holder på å gi opp alt og bare hoppe ut vinduet (bare noe jeg sier). Jeg forstår veldig godt at om man ikke er helt bestemt på valget sitt, at man kjenner sug, kjenner på trangen og mange sprekker. Jeg dømmer det overhode ikke, for jeg hadde aldri klart dette før! Og det mener jeg med hele mitt hjerte! Jeg hadde ALDRI klart å holde meg rusfri i dette miljøet om jeg ikke hadde opplevd 18.Desember. Uannsett hva folk hadde sagt til meg, tryglet meg eller noe som helst hadde jeg aldri sett lyset på noen som helst annen måte, og dermed klart å holde meg rusfri i 3 mnd nå uten å sett meg tilbake, uten å ha hatt ett eneste sug eller vurdert å tatt meg en eneste øl. Jeg hadde sprukket for lenge siden jeg av mange hundre grunner, men fordi jeg har holdt meg så sinnsykt sterk i meg selv, fordi jeg nå har så mange rundt meg som jeg vet er glad i meg og som jeg faktisk stoler på, at jeg har min kjære ved min side alltid, og at jeg har mine barn, gjør at jeg har klart dette, men ikke på grunn av alle disse tingene, dem hjelper selvsagt, men denne ene gangen, så gjør jeg dette for meg selv! Jeg tar de konfliktene jeg må, jeg sier ifra når min grense er nådd, og da får folk respektere det. Alt jeg har gjort hele livet, må forandres totalt, jeg må gjøre alt motsatt av det jeg har gjort i 32år, så da forventer jeg såpass respekt, at folk behandler meg skikkelig. Jeg er ferdig med å klandre meg selv for alt, og det forventer jeg av dem rundt meg at dem også slutter med. Jeg trenger ikke å høre at jeg har mislykket, jeg trenger ikke å høre at jeg er sinnsyk i hodet mitt, at jeg ikke forstår en dritt eller ikke evner til noe, det har disse månedene vist meg at jeg klarer alt jeg vil, og du er bare en dritt for å si det. Jeg tar heller ikke kritikk som jeg føler er urettferdig uten at du får høre det, eller jeg kutter deg ut. Jeg forventer at jeg nå etter så mange år i taushet får lov å si hvordan jeg føler meg, hvordan jeg vil bli pratet til og hvordan jeg ønsker våres forhold skal være. Om jeg ikke får lov til dette, så trenger vi faktisk ikke å prate heller, for da er du så lite intressert i våres forhold at det faktisk ikke er vitsen å prøve å late som vi har ett heller. Jeg tenker at alle voksne mennesker klarer å respektere ett menneske som har vært misbruker i så mange år og som velger å være 100% ærlig med dere og forklarer alt. Jeg regner med at dere forstår at dette ikke er enkelt for meg, å lære alt helt på nytt, og forandre hele meg selv for å være ett bedre menneske for dere som ønsker å være i mitt nærvær. Jeg jobber hver eneste minutt med meg selv, og har aldri behandlet noen av dere så godt som jeg gjør nå, så får folk tåle at jeg er brutalt ærlig inntil jeg har tømt meg, og er ferdig og frisk 🙂 dagen vil komme da jeg ikke lenger har disse gamle traumene som jeg bekjemper en for en nå, og da er jeg frisk og tar fatt på det nye livet som rusfri og arbeidet videre med den store jobben jeg har lyst å gjøre.
Jeg elsker meg selv først, så kommer alle andre. Jeg er langt ifra egoistisk og har aldri tatt på meg noen offerrolle, nei faktisk så har jeg ingen respekt for mennesker som tar på seg denne rollen og har aldri hatt det heller. Jeg tenker det er en rolle man ikke bør gå inni, for ingen av oss er ett offer og vi fortjener ikke noe mer enn noen andre. Det er på tide å ta ansvar for sin egen rus og gjøre noe med det. Egentlig fortjener en ingen hjelp av noen, og den hjelpen en får bør en sette veldig pris på. Man får ikke hjelp uten å strekke seg selv, og man blir møtt med den respekten man viser. Alt kommer an på deg selv, ingen i verden kan gi deg motivasjonen som du bare finner i ditt eget hjerte. Du kan lete så mye og lenge du vil, den eneste måten til å forbli rusfri er å finne den gnisten, og ofte må en nærdødenopplevelse til, det sier litt om hvor sykt det er med denne rusen, den holder ett så sterkt grep om deg at du må nesten dø for å innse det. Jeg er glad jeg har kuttet den for alltid og har overhode ingen sug etter djevelens drikke
Anbefaler denne til dere! C4 ifra gymgrossisten. Som gjør treningen mer effektiv og morro. For oss virket denne utmerket, og min kjære hadde stor utbytte av den. Den finnes i mange forskjellige smaker, og alt er smak og behag. Denne ble litt for søt for min smak, men er en del forskjellige. Anbefales.
Vi har ikke lov å oppholde oss i allmenheten og vi har ikke lov å menge oss med mennesker vi ellers ikke er i nærheten av. Jeg har satt ned regler her i hjemmet mitt også, fordi jeg fikk beskjed om hvor alvorlig min egen situasjon er, da jeg snakket med sykehuset som jeg stoler blindt på i min situasjon. Jeg kan ikke la min mor komme hit lenger, fordi hun jobber på flere plasser og kan risikere smitte. Dette er jo helt forståelig for henne også 🙂 så ingen drama in the home! Men jeg må bare sette klare restriksjoner for også meg selv nå i denne perioden. I går var jeg tvunget til å hente noen medisiner på apoteket, og jeg kjente egentlig på en frykt der jeg stod i køen, og gjor alt for å ikke være i nærheten av noen, selv ikke hun i skranken. Denne frykten ligger jo der, når man vet konsekvensene, eller overhode ikke vet hva som vil skje om man selv blir syk, og jeg trenger det ikke nå oppå det vanlige jeg blir behandlet for nå. Respekt for andre er noe som står høyt for meg, så jeg ønsker ikke å være den som smitter noen andre, og påfører noen andre dette viruset, det ønsker jeg ikke på min sanvittighet, og jeg tenker det hadde vært veldig trist om jeg feks smittet min bestemor. Usj. Jeg tar iallefall mitt ansvar for å ikke stå i den situasjonen, og en forventer at samtlige gjør det samme. Jeg har ikke vært redd for dette, og er fortsatt ikke redd for det, men en kjenner jo alvorligheten, og det tenker jeg man absolutt skal. De fleste dør ikke av dette, og har ingen grunn til panikk, men vi nordmenn er vant med å også tenke på andre enn oss selv, og det er det vi gjør nå! Vi beskytter dem vi vet er svakere enn oss, og jeg er stolt over landet våres når vi nå er i dugnad og står for noe som er så viktig. Vi får bare tåle at hverdagen står litt stille, at vi ikke får fikset det vi skulle, for en periode er dette en deilig pause. I dag våknet jeg kl8 i min egen seng med min egen mann! Jeg forflytta meg før jeg sovnet i går, for jeg har sovet på soffaen nå siden jeg startet nedtrapping, jeg har hatt en tanke om at når den første natten funket så bra, så ville jeg ikke ødelegge noe som fungerte så bra. Men det var hærlig å komme tilbake til den deilige store sengen vi har og stor hotelpute! Jeg har sovet som en Stein og nyter nå av det klare hodet og kroppen jeg har i dag 🙂 jeg har tatt meg telefoner rundt for å fikse det jeg kan nå i disse tider, og ting går fremover, bare litt saktere. Det blir ikke møte i dag, og jeg merker noe mangler i dag. Det er som enda en Søndag selvom det er Onsdag, og de bruker å bety så mye midt i uka for meg, der får jeg tømt meg og fått ut det jeg må. Men i dag må jeg bruke bloggen, og det funker det også 🙂 jeg håper alle har det bra rundt meg og er parat på telefon hele døgnet, for denne perioden er ikke enkel for oss som sliter ellers også. Det er mye som må organiseres, og jeg er glad jeg har både PAD og telefon til å ordne det jeg kan, så frustrasjonen ikke tar helt overhånd. Jeg har morgenmøte med min bestevenn og det har vi hatt hele denne morningen <3 han holder styr på meg, og jeg har tatt han med på matlaging i dag, for jeg ble uhorvelig sulten plutselig! Så nå har jeg spist speilegg på skive og eplebiter 😉 det var utrolig godt, om jeg får lov å si det selv. Jeg har satt på bloggerne på cromen, og har absolutt ingen flere planer for dagen 🙂 Lærekjøringen er satt på vent da jeg ikke orker strebe etter hjelp med dem rundt meg, og vil ikke plage dem mer. Om det er så vanskelig og blir så mye spetakkel utav det, så skal jeg heller vente til jeg har lappen selv. Men hjelp ifra meg er bare å glemme 🙂 jeg strekker meg ikke lenger enn andre rundt meg, det skal det heller ikke forventes av meg. Bare fordi jeg har hatt problemer skal jeg ikke måtte strekke meg etter noe som helst, så lenge jeg oppfører meg som ett normalt menneske nå. Jeg har ikke noe å måtte svare etter heller, jeg har ingen forpliktelser til noen andre enn mine barn, min mann og meg selv, så alt jeg gjør er på godviljen ifra meg, det skal alle vite! Dere kan faktisk ikke forvente en dritt ifra meg, men jeg velger å hjelpe, så ikke saboter det jeg fikser, kvervuler med meg når jeg vet jeg har rett i saker, eller prøv å endre fokus når jeg vet hva som er viktig for å ordne noe. Jeg har hørt alle historiene før, og jeg vet hva som gjør at noen ikke klarer å fikse noe, dem kommer til kort! Fordi dem angriper saker på heeelt feil måte, og blir ikke tatt på alvor fordi dem er store i munnen eller truende i oppførsel. Man må jekke seg, møtes på midten, og legge gammelt agg bort. Man må fokusere på seg selv, og ingen andre. Hva andre gjør angår ikke deg, og viss man skal gå i samme tralten i flere år til, så er det helt greit for meg. Jeg har mitt liv og kontroll, men om man endrer seg vil man se at menneskene man møter også endrer seg og måten dem møter dem på! Om dette ikke går inn, så er det ikke mitt ansvar lenger, og jeg slipper det 🙂 jeg sover godt om natten uannsett, men dem det gjelder kommer ingen vei, og blir gående i samme rutinen med frustrasjon og drama. Jeg har funnet en kur mot dette, så om det ikke blir hørt og tatt inn, så har jeg gjort min jobb der 🙂 Jeg skal ta bilder til dere av leiligheten min i dag, for jeg tenkte å ha en dugnad her isteden for å sitte å sørge over tapt lærekjøring og rastløshet 🙂 det er ikke mange tingene å gjøre, men jeg vil få bort alt som ser ut som rot, og i går gikk bokhylla mi på hue og ræva ut av stuen. Så nå er det mer åpent og mer organisert her! Slike småting er greit å få gjort nå før vi starter med oppussing! Så bilder kommer, og jeg gleder meg til å vise dere hvordan jeg bor her i redet mitt, som jeg har blitt så stolt over! Fantastisk Onsdag ønskes dere! Jeg får ikke lagt ut bloggen på gruppene mine på facebook, så lesertallene mine går helt ned, men håper at flest mulig får med seg innleggene mine uannsett, for dette var bare trist. Jeg får ikke svar på hva jeg gjør feil heller, så det er så lite jeg kan gjøre enn å vente på svar. 🙂
Neglelakk fra lyko! Anbefales! Masse varer til billig penge.
