Annonseinnlegg

Tirsdagen har vært helt fantastisk! Jeg har vært til Eid, Vederhus, vært med tanta på jobb, diskutert her og der, masse telefoner, lang tur til Florø og en kjempeopplevelse der som jeg fikk masse utav og den kjekke bilturen både frem og tilbake dit. Og denne gangen kom vi oss smertefritt hjem! Og jeg bommet ikke på veien, foruten inni Florø.
Denne Tirsdagen ble egentlig ikke akkurat etter planen, da jeg fikk telefonen ifra ruskordinatoren mens min kjære var på jobb, og det satt meg på første prøven jeg har hatt sånn med tanke på behandling videre. Jeg var forberedt for dette, og har egentlig bare ventet på telefon om att vi må komme, pakke ned alt vi trenger og kaste oss i bilen sammen. Planen var lagt, og forgylt i gull. Vi hadde en plan for hva vi skulle fokusere på, hva vi skulle bruke tiden på og hva vi ønsket når vi en dag kom hjem til hjemmet våres.

Til vanlig hadde en forandring i planer gitt meg helt vanvittig angst, mangel på kontrollen hadde fått meg forvirret, frustrert og sint. Jeg hadde følt att makten ikke var min over mitt eget liv, att det var urettferdig og jeg hadde blitt nedtrykt. Jeg hadde nok sett bare problemer, jeg hadde tenkt att jeg aldri ville klare meg, att nå var hele forholdet over, og att når han drar, vil jeg bare gå tilbake til å ruse meg og henge med dem jeg bruker å gjøre. Det ville skli ut, jeg ville gjort noe dumt og alt bare var over. Jeg hadde nok bare sett mørkt på alt, og gravd meg ned og grått i puta mi i sengen. Hele dagen hadde nok gått med til dette, og når min kjære kom igjen fra jobb hadde jeg gjort alt i min makt for å få han til å ikke ta imot klinikkplass, og følt att han var egoistisk om han valgte å dra ifra meg når jeg var så sårbar og kom til å gå til dundas om han dro. Jeg ville tenkt egoistisk, det gjor jeg før, og det kan jeg være heelt ærlig om!

Men jeg er på en annen plass nå, og da telefonen kom da jeg var på Eid i dag så tok ikke angsten meg, jeg følte ingen panikk og jeg tok det med knusende ro. Jeg hørte hva han sa til meg, vurderte det og tenkte meg om før jeg svarte han. Jeg veide for og imot, og vi snakket en stund, da han visste fra før hva som er viktig for meg, han har lest alle mine journaler, han har lest seg opp på meg, og han har også hørt min historie om nå. Han vet hva jeg har gjort nå siden Desember for å forandre meg, han vet att jeg har jobbet aktivt for dette siden Desember, og att jeg er rusfri fortsatt. Han vet jeg har denne gruppa, han vet att jeg har bestemt meg nå, for første gang i mitt liv. Jeg har fortalt han alt dette, jeg har forklart hvordan jeg som person er totalt forandret som menneske og som medmenneske. Jeg har puttet så mye terapeutiske ting inni mitt liv iløpet av denne perioden, jeg snakker jo om dette døgnet rundt, jeg får ting ut, jeg reflekterer over problemene hvert eneste sekund jeg er våken, og dette er terapien jeg trenger for meg. Jeg hadde store behov for traumeterapi, men er ikke dette her det? Det er jo det jeg gjør hver eneste dag, jeg driver traumeterapi på meg selv, og bruker meg selv som en forsøkskanin. Når jeg er ferdig med dette, så er jeg ihjeltenkt, jeg er da friskmeldt, jeg er da ikke en rusmisbruker lenger, jeg er da en exmisbruker/bruker. Når jeg er ferdig med denne lange prosessen vet jeg hvorfor på alle tingene som har gjort att jeg har valgt som jeg har gjort, fordi jeg jobber så aktivt. Og det er jo det som er poenget med en slik plass inne? Att du skal gå igjennom disse tingene, finne årsaker, og eliminere disse farene for fremtiden. Du skal bygge deg selv opp fysisk når man er inne, men så mye aktivitet som jeg får nå for tiden, så tror jeg neppe en innleggelse hadde gitt meg noe mer av akkurat dette, psykisk oppbygging er ett hett emne der, og det føler jeg også jeg fikser her hjemme på en god måte.
Det er her jeg skal bo fremover, det er her hjemmet mitt er som jeg skal pusse opp, det er her min familie og mine venner som har blitt veldig mange på kort tid er. Det er her hjemme jeg skal leve, og mitt poeng er att det ikke er noe poeng for meg å legge meg inn sammen med min kjære nå, fordi jeg skal være her, det er her jeg må lære meg å leve, og når jeg vet jeg mister retten til å ta lappen også, i tillegg, så er det ikke verdt det for meg! Og om dere tror att det bare var fordi han sa att lappen ikke lenger ville være aktuelt som gjor att jeg takket nei, så bare tro omigjen 🙂 om det bare hadde vært lappen som var årsaken, så hadde jeg blitt her, tatt lappen og startet å ruse meg igjen da. Det kommer aldri til å skje, men det er en av mange motivatorer for meg, så det var den siste dealbreakeren 🙂
Jeg har tatt ett viktig valg for meg selv i dag, og jeg er så stolt over min kjære som tok sitt valg på sine vegner. Han forlater meg, men jeg er så trygg på han att jeg er 100% sikker på att dette vil fungere helt utmerket. Jeg har ingen tvil i min sjel att vi gifter oss om 2år, blir sterkere sammen og att han får såå masse utav denne opplevelsen han har takket ja til, på tross av att jeg takket nei. Det viser att vi begge tenker på oss selv først, og det er så bra! Vi har endelig skjønt det! Vi MÅ tenke på oss selv først, klart å elske hverandre og respektere hverandre for alt det er verdt, men aldri sette den andre forran seg selv. Ikke når det gjelder denne prosessen! Denne prosessen kommer til å ta flere år, vi kommer til å komme over mange hinder i veien, vi må sloss for å finne motivasjon og glede noen ganger, men vi har hverandre og vi er ett team! Jeg har aldri kjent noe slikt for noen noensinne, og respekten, kjærligheten og troen på oss vokser for hver eneste dag! Vi har bare bestemt oss for noe, gått sammen og fått til noe som imponerer meg selv. Tenk att jeg skulle være så heldig <3 jeg har virkelig funnet mitt livs kjærlighet, og jeg vet jeg aldri blir forlatt eller sviktet av min fremtidige ektemann.

God natt folkens <3

Annonse fra gymgrossisten og c4! Anbefales på det varmeste. https://c.mtpc.se/tags/link/2103208

CELLUCOR / C4 / https://c.mtpc.se/tags/link/2103212CELLUCOR

Annonseinnlegg

Herrefred så læring jeg får nå! Jeg har alltid elsket å ta til meg læring, og alltid hatt stor glede av skole i voksen, elsket karakterer å høyeste er det eneste som har vært greit. Jeg har tatt til meg alt av kunnskap og alltid likt ulike typer quiss. Jeg har god allmennkunnskap vil jeg tørre å påstå. Men jeg har jo ikke blitt noe smartere av å drikke og ruse meg, og da går hjernen ganske mye saktere, og det du tilegner deg av kunnskap du tror er viktig akkurat der og da, og du faktisk går INN for å huske det, er glemt når du våkner dagen etter. Også i perioder der du ikke drikker går det lang tid før en er ready for å fylle på med kunnskap igjen, det går rett og slett litt tregt, og det er som regel bare en kort periode igjen, så er det påanigjen med en ny kule. Man er alltid på etterskudd eller planlegger neste fyll. Jeg kunne la være å drikke i flere uker jeg, men jeg hadde alltid planene i hodet, om når neste gang jeg kunne dra den helt ut, og jeg benyttet hver en tjangse jeg fant. Det var en kjærlighet dette der, jeg innser jo det nå.. jeg var forelsket i følelsen av å slippe å tenke så mye på hverdagslige ting, jeg fikk en pause ifra tankekjør, jeg kunne slappe av, og jeg benyttet hver eneste tjangse til å planlegge neste gang, eller kurere den forrige.
Nå lærer jeg hele døgnet føler jeg, jeg blir mer reflektert og jeg føler jeg har blitt min egen psykriater, rådgiver og om det er noe jeg lurer på, så finner jeg det ut. Jeg liker å vite og det er ett behov for meg. Det er jo en typ rus det også, og se att jeg kan lære, og det att jeg kan lære så fort som jeg føler jeg gjør, gir meg en rus. Jeg har alltid fått høre hvor lite jeg er i stand til, verdt og kan. Så dette gir meg rus! Å prestere, fungere, være selvstendig, tilegne med kunnskap og å kjøre bilen min!
Bilen betyr så uendelig mye for meg akkurat nå! Jeg sier ikke att om jeg hadde mistet bilen eller lappen att jeg hadde begynt å ruse meg igjen eller noe, men det hadde tatt bort en av de store motivasjonene mine. Jeg finner min terapi her i bilen, når jeg sitter bak rattet er jeg fullstendig fokusert, avslappet og har en fred i sjelen min som jeg aldri har kjent før. Så jeg vet att om jeg noen gang får russug så setter jeg meg i bilen min, jeg kjører til jeg har ristet det av meg. Uannsett hvor sint jeg er, hvor mye jeg skriker til noen eller hvor forbannet jeg blir så finner jeg en fred her bak ratttet, og alt annet er borte. For meg er dette en motivasjon til ett bedre liv, jeg får utrettet ting jeg aldri hadde trodd var mulig for meg og andre. Jeg får kommet meg rundt dit jeg skal med min kropp, jeg får oppleve masse spennende ting som ikke lenger trenger koste skjorta på buss og annet en trenger når man ikke kommer seg rett frem og tilbake. Og hverdagen til min familie blir 100 ganger mindre stressfull. Jeg er ikke villig til å ofre alle disse tingene for å være på en klinikk og det mener jeg bare av hele mitt hjerte. Jeg var villig til å ta denne muligheten, lære mest mulig utav den om både meg selv, og vi som par, for det var snakk om en parbehandling. Jeg gikk virkelig inn for dette og det mener jeg. Jeg ville vise att jeg står for det jeg sier uannsett om det er evig lenge siden jeg sa det 🙂 jeg ville vise att jeg vil tilbake i jobben min (har aldri mistet den!). Dette var mine grunner til å legge meg inn nå.
I begynnelsen av i fjord var grunnene til å legge seg inn i mangetall! Både traumebehandling, rutiner, lys og motivasjon, parbehandling og alt det var full pakke jeg da trengte hjelpen deres til. Nå føler jeg att jeg er på heeelt annen plass i livet, det går bedre for meg, jeg har aldri bestemt meg for å aldri drikke før, jeg har ikke sett alvoret, nå er jeg bestemt i hjertet og sjelen min, jeg jobber for dette knallhardt hver dag, og traumene jeg skulle behandle forsvinner en etter en. Jeg har lært meg å elske, respektere og sette grenser for meg selv. Jeg har funnet min stemme, jeg har funnet verdigheten min og jeg setter for første gang meg selv først! Jeg er viktig for meg, så jeg kan være viktig for andre, det er ingen mellomvei der. Du må elske deg selv for å bli elsket, eller respektert av andre.
Jeg har aldri blitt respektert av menn jeg har møtt, men det forstår jeg jaggu godt. Men nå blir jeg møtt på en annen måte. Det er ikke lenger slik att folk føler det er greit å sende meg nakenbilder eller meldinger om omgang midt på lørdags natta. Jeg tror det bare er jeg som har forandret meg, for jeg tviler alle rundt meg plutselig har gjort det. Det føles fantastisk dette her, og jeg har valgt å ikke legge meg inn, men fortsette dette viktige arbeidet mitt med meg selv og andre. For jeg vil nå langt, jeg har store mål som jeg deler opp så dem blir oppnåelige, jeg gleder meg til å gifte meg med sebben min, skape denne store familien våres av mennesker som er fantastiske, og jeg gleder meg til å bli kjent med dem på de mange besøkene vi har planlagt til Bergen som ligger i våres begge hjerter <3 jeg er selv født der, så igjen har vi noe felles, som så masse masse mer <3 elsker den gutten min som sitter i baksetet etter en lang dag med jobb og tur til Florø, men snart er vi hjemme og kan slappe av <3 fantastisk tur med fantastiske mennesker både her i bilen og der nede!
Elsker livet mitt og jeg gleder meg til å dele alle desse opplevelsene med dere og alle andre som vil høre på meg. Jeg ønsker virkelig å gjøre noe med dette her, bruke det for alt det er verdt! Jeg har funnet min motivasjon og lys, jeg kjenner det i sjelen min. Og jeg har bestemt meg 🙂

Annonse fra gymgrossisten med c4 😉 https://c.mtpc.se/tags/link/2103193

CELLUCOR / C4 / https://c.mtpc.se/tags/link/2103194C4 / CELLUCORC4

Annonseinnlegg

Jeg merker fortsatt att i bakhodet venter jeg ubevisst på att alt bare går rett vest, jeg saboterer for meg selv igjen og att jeg ødelegger absolutt alt for meg selv, og atter en gang sitter der i en leilighet en plass, med en lunken tuborg kl8 på morran, med den største hangoveren og angsten dunkende i kroppen, uten å klare å snakke omtrent i fare for å spy opp gårsdagens dårlige samtaler og elendige oppførsel. Gjerne etter en tur ut der jeg ikke husker den dritt. Jeg tenker ubevisst på att plutselig i morgen når jeg våkner er alle borte for meg, igjen er jeg aleine her i verden og jeg vil ikke klare meg. Det er slike tanker som hjemsøker en uannsett hvor langt en har kommet ellers. Å leve med dødsangst, sosial angst, depresjoner, og panikkangst gir deg disse bivirkningene også i ettertid, og jeg kommer sikkert til å merke dette i mange år fremover, men jeg håper att jeg grubler hjernen min sammen, finner ut alt om meg selv, søker svar på alle spørsmålene jeg har til meg selv og som jeg jobber med hvert sekund jeg er våken om dagen, att dette kansje en dag bare var en vond drøm jeg kan glemme for alltid. Å leve med angsten for å bli forlatt, være aleine eller stå der sårbar uten noen rundt deg er den som sitter lengst inne hos meg ennå. Jeg kan ennå blafre innom tanken om att min kjære bare drar ifra meg, blir lei meg og finner seg en ny. Men jeg stoler såpass sterkt på han, og vi elsker hverandre så høyt att jeg vet inni hjertet mitt att det bare er min egen usikkerhet som snakker, jeg har aldri stolt på ett menneske i mitt liv som han, så denne tanken flyr fort forbi, og jeg tenker inni meg att det aldri vil skje, men tanken slår meg, og lammer meg litt men heldigvis forsvinner igjen. Jeg tror jeg kommer til å ha denne følelsen helt til jeg er fullstendig trygg i livet mitt, jeg har bare ikke kommet så langt ennå. Det er ikke bare denne følelsen som kan lamme meg fullstendig i noen minutter, for så å forsvinne fortere og fortere jo tiden går.
Tanken om å feile kan flagre igjennom mitt hode, spesielt om jeg blir sittende her aleine, helst på kveldstid. Da kan hjertet mitt plutselig stivne til, og tanken på hva om kommer. Hva om jeg bare sprekker allerede i morgen, hva om jeg mislykkes denne gangen også om det skjer noe uforutsett, hva om alt bare går til hel…. og jeg må tilbake til den jeg var? Hva om jeg mister alt jeg har bygd opp?
En kveld lå jeg i sengen, og plutselig fikk jeg en skikkelig angst i meg, som gikk over like fort som den kom, men jeg tenkte att jeg faktisk nå kjører bil, og dette var leeeenge etter jeg begynte å lærekjøre, så den tanken burde jo kommet mye lenger før. Men jeg tenkte att jeg faktisk fører en potensiell drapsmaskin og har dem jeg elsker i bilen, hva om jeg hadde kjørt av veien og drept alle andre enn meg selv, eller kjørt på noen å skadet dem? … herrefred jeg kjenner den følelsen jeg hadde i sengen da denne tanken streifet igjennom hodet mitt. Angsten bare lammer deg, du klarer ikke bevege deg, du blir helt fullstendig iskald og klarer ikke puste en gang.
Da jeg drakk hyppig hadde jeg denne angsten konstant, og nå når jeg er fri den, og ikke lenger føler på den, er den så sterk de få gangene jeg har fått en liten forsmak igjennom disse fortgående anfallene av panikk, og dem går over fortere og fortere, og kommer bare en gang iblandt. Jeg fatter ikke hvordan jeg klarte å gå med så mye angst over så lang tid uten å skyte vettet. For nå når jeg ikke har den hele tiden, så var disse veldig ubehagelige. Den tar over hele deg, du kan ikke kontrollere den og den kommer når du minst venter det!
Angsten er slik att du faktisk får disse anfallene av og til fordi du er redd for å få angstanfall, det høres jo helt teit ut, men angsten for å få angsten gjør att den kommer. Det er vanskelig å forklare angsten fordi du vet aldri hva som kan utløse den. Men det er jo ett tegn på att kroppen og sinnet ditt blir trigget av en faktor, og att kroppen går i beredskap, både i muskler, tårekanaler, pulsen og hjertet, du svetter som en gris og har ingen kontroll over skjelvingene dine, du blir tett i strupen og det er vanskelig å puste. Mitt værste anfall varte nesten en hel dag, og da var jeg skikkelig sliten… jeg tror jeg sov i 2 døgn etterpå, men da var det bare en diskusjon der jeg ble presset skikkelig som utløste den. Jeg gråt ukontrollert, jeg var ikke en gang lei meg! Men tårene bare sprutet. Jeg fikk ikke puste og måtte sitte ute i friskluft i mange timer og det varte så lenge att det var vondt!
En gang fikk jeg ett anfall da noen rev i buksen min så den revnet, ikke med vilje og ikke noe voldelig, og personen fikk seg ett lettere sjokk da jeg fikk skikkelig panikkangst med alle symptomer. Ikke hadde jeg drukket noe særlig den gangen heller, og anfallet kom som en overasskelse på meg selv også.
Det er mye med angsten som har tatt meg på sengen, men da jeg var veldig deprimert i noen mnd, uten å vite det selv før i ettertid da tok virkelig det meg på sengen. Jeg trodde jeg kjente meg selv såpass godt att jeg måtte da forstå att dette var en depresjon og ikke noe annet. Men det forstod jeg ikke før jeg sa det høyt til noen og dem hadde til svar att jeg måtte da forstå att dette var en depresjon.
Jeg vet inni meg att jeg ikke vil feile denne gangen, selvsagt vet jeg det, jeg vet også att ingen kommer til å forlate meg på dagen, og att det ikke kommer til å skje store ting her som gjør att øl kommer til å friste meg. Jeg føler meg veldig trygg men må nok forberede meg på å leve med denne ekle følelsen i tiden fremover også. Man må bare være forberedt og bygge seg opp, så takler man alt!

Annonse fra gymgrossisten
Med c4! https://c.mtpc.se/tags/link/2102880

CELLUCOR / C4 / https://c.mtpc.se/tags/link/2102885CELLUCOR / C4 / https://c.mtpc.se/tags/link/2102885CELLUCOR / CELLUCOR / https://c.mtpc.se/tags/link/2102885CELLUCOR / https://c.mtpc.se/tags/link/2102885

Annonseinnlegg

Nå har jeg både vært med tanta på jobb, vært til Nordfjordeid og på Vederhus en tur 🙂 dem var ikke hjemme men jeg fikk kjøringen 🙂
Barndomsminner strømmer på fra vi tar av på almeningsfjellet og til vi er kommet frem på tunet på Vederhus, og jeg har alltid en fred i hjertet mitt der. Jeg har tilbringt masse sommere der med slotten og masse dyr rundt. Alle stedene på den store gården betyr noe spesielt og vekker spesielle minner. Det er hærlig å være tilbake der! Jeg har unngått plassen siden jeg mistet barna for 12år siden, og kontakten har vært erlik null, men jeg prøver å gjøre opp for meg ordne opp misforståelser og bygge nye og bedre forhold med alle rundt meg. Jeg tenker de fleste setter mer pris på mitt selskap nå enn før, og jeg forstår det veldig godt 🙂 familie er familie uannsett og en må jobbe for kommunikasjon og samhandling.
Jeg fikk en telefon som forandret en del for mine planer fremover, og jeg sitter egentlig med en følelse av å være litt oppgitt. Ikke akkurat for meg selv, fordi jeg føler meg så frisk og rask og har gjort masse jobb selv. Men for andre som sliter med det samme som meg.
Ruspersonen ifra Helse Førde som er en veldig trivelig mann ringte meg da vi var på vei til Eid og fortalte meg att klinikken jeg og sebben har valgt å takke ja til ville ta lappen til alle som velger å legge seg inn der, uannsett hvor lenge dem har hatt den, uannsett hvor lenge du har vært rusfri og dette skjedde alle og var ingen annen løsning på. Jeg har snakket med denne hyggelige mannen før og da var sertifikatet jeg nå jobber så hardt for ett tema vi snakket om, så han visste hvor viktig dette var for meg. Han hadde hengt seg på telefonen med en gang Kalfaret hadde ringt han og ville informere meg. Dette var veldig snilt! Og jeg setter veldig pris på det.
Så valget mitt ble veldig enkelt, og i dag sa jeg ifra meg plassen i Bergen, og på ny må lage ny plan, på heeeelt annen plass og grunnlag enn sist i fjord da jeg slet med alt på en gang! Jeg er blitt ett annet menneske, med andre mål, jeg har sett lyset og jobber hardt hver dag for å gjøre det jeg skulle legge meg inn for å gjøre 🙂 så får folk bare take me or leave me. Jeg har gjort mitt for å bevise att jeg har skjerpet meg, og jeg klarer meg godt uten dem som ikke har troen på meg nå når jeg har vært så ærlig åpen og rusfri. Den grensen setter jeg for meg selv. Om folk ikke tror på meg og det jeg gjør nå, så er det ikke verdt min tid eller oppmerksomhet.
Jeg har så mange viktige ting å fokusere på! Jeg har ikke tid til å få noe sug, eller i det hele tatt vurdere å gå tilbake til der jeg kom ifra! Jeg er frisk, sterk og modig i meg selv. Og jeg er ikke lenger redd for å se problemene mine, og gjøre noe med dem en etter en.
Ikke pokker legger jeg meg innpå en klinikk som vil ta ifra meg en av mine store motivasjoner, og som gjør hverdagen min så utrolig masse lettere, praktisk, jeg får utøvd mye og jeg er ikke lenger stresset bare jeg må gå på butikken med ryggen min! Jeg slipper taxi overalt jeg skal, og det får ingen ta ifra meg! ….
jeg har bloggen, gruppa, masse venner som er der for meg, jeg har jobben i fremtiden, jeg har utdanning i fremtiden, jeg vil lage bok, og jeg vil lage foredrag. Jeg har så mange planer som jeg vil sette ut i livet for både meg og andre, og jeg skal love dere att om det er noen som kan klare dette, så er det meg 🙂 med eller uten en klinikk som egentlig saboterer for folk som virkelig behøver støtten deres!.

Jeg skal snart hente min kjære på jobb for så å kjøre til Florø å møte den fantastiske gjengen der! Gleder meg!
Jeg kjenner jeg er tom i hodet i dag av kverulering og slikt, men jeg orker ikke fokusere. Jeg fokuserer på planene mine for dagen, de kjekke tingene <3 så får andre ting bare prelle av, gå forbi og bli glemt. Jeg har ikke kraft i kroppen til å krangle eller diskutere småtingene lenger, jeg har en for viktig kamp jeg kjemper inni meg og må fokusere på det som er viktig for meg og mitt.

Jeg tror resten av denne dagen blir flott! 😉

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Annonse fra gymgrossisten c4 https://c.mtpc.se/tags/link/2102802

CELLUCOR / C4 / https://c.mtpc.se/tags/link/2103184C4 / C4

Annonseinnlegg

Da pappa slutta å drikke for mange år siden fortalte han meg litt om hvordan tiden etter på denne lille plassen var for han, og han snakket med miljøet han akkurat hadde gått utfra. Her er ikke mange mennesker rundt oss, vi er ikke så mange her, og miljøene er små, og vi holder oss som regel i grupper på ett par stk i gangen. Vi henger sammen, ler sammen og gråter sammen. Og vi blir veldig glade i hverandre. Vi gjør alt for hverandre, men vi kan også dolke hverandre i ryggen for noen øl. Vi kontakter vell ikke dem andre om vi bare har til oss selv, og egoismen slår inn i mange sammenhenger. Det er vennskap, men rus kommer fremfor alt, og vi blir forandret i prosessen.
Pappa fortalte att hans beste venner ringte han og prøvde hele tiden å få han på fest, på tross av att han hadde vært innlagt i en lang periode for å slutte, og att dette var vanskelig. Det virket som folk hele tiden prøvde å trigge han, snakke ned att han prøvde å kutte rusen, og lo av det. Jeg husker selv en person som sa med humor i stemmen att pappa hadde sluttet å drikke nå, på en nedlatende måte, og dette var en som stod han veldig nær. Og jeg merker det så godt nå selv, også fra han selv.
Det er noe med oss rusbrukere, vi kjeder oss uten hverandre, vi blir egoister, og syns att dem som kutter eller forandrer seg er teite. Jeg har fått høre att bloggen min er patetisk, og at jeg tror jeg er bedre enn andre, eller att jeg tror jeg er perfekt, men alle disse tingene vet egentlig alle som kjenner meg ikke stemmer. Jeg blottlegger meg fullstendig på denne bloggen her, er oppriktig ærlig for første gang og jeg har ingen hemninger når det gjelder å spre dette ordet mitt som er så viktig. Jeg angrer ikke på ett eneste innlegg, som nå har blitt veldig mange. Jeg står for alt jeg skriver, så jeg ser ingenting patetisk med dette. Dette er min terapi, og jeg er ett nytt og bedre menneske.
Det er som vi er redd for dem som klarer seg, klarer det vi selv ikke mestrer. Vi har en angst for tanken på ett liv uten rus, og jeg har jo kjent på denne følelsen jeg også! Helt til Desember gikk jeg med en tanke om att jeg var en person som kunne lære meg å drikke normalt, og jeg har i alle de år sagt til mine ruskuratorer att jeg aldri kommer til å si att jeg aldri skal drikke en øl igjen. Det har lagt inni meg, men nå tror jeg det bare var en angst for noe ukjent ..
jeg ser aldri ned på noen, jeg presser aldri noen om jeg ikke vet dem kan takle det, og jeg respekterer alle rundt meg.
Jeg har opplevd folk ringe meg midt på natta og be meg på fest, og var skikkelig snøvlete og ufin, og jeg forstår liksom ikke vitsen. Nå vet alle att jeg er rusfri, og dem som ikke vet det bør begynne å følge litt med 😉 så hva er da vitsen med å trigge folk med viten vilje?
Jeg får spørsmål fra en som er nær med om jeg skal sprekke i dag? Eller om jeg har sprukket? Eller om det blir for mye og jeg ønsker å ruse meg igjen? Jeg forstår bare ikke den tankegangen.
Jeg selv har aldri tenkt slikt når jeg har sett dem jeg er glad i klare målene sine, slutte og kutte. Jeg har selv latt være å ta kontakt med folk jeg vet er innlagt, eller har reist bort på en rusfri pause ifra miljøet våres. Jeg har gitt dem space, uannsett hvor mye jeg har savnet dem.
Og nå krever jeg tilbake den respekten jeg gir alle jeg møter. Jeg ønsker ikke å oppleve å bli trigget hver eneste dag av dem jeg er med, jeg ønsker ikke å bli eksponert for berusede mennesker i mitt dagligliv 🙂 jeg ønsker ikke telefoner når du er godt nedi flasken. Da kan du heller ringe meg i morra når rusen har lagt seg, men da ringer man aldri. Da har man ikke lenger så mye å si til meg.
Jeg har hørt så mye fylleprat i så mange år nå, jeg ønsker fornuftige samtaler, jeg ønsker å få noe utav hvert minutt jeg lever på denne jorden her, jeg har lyst å utvikle meg som menneske og har ikke tid til å høre de samme setningene jeg har hørt så altfor mange ganger før.
Jeg tror ikke jeg er bedre enn noen andre, det viser bare fortiden meg, og her på bloggen forteller jeg alt. Jeg er langt ifra perfekt, men jeg har begynt å føle meg normal.
Jeg føler jeg har blitt ett oppegående menneske med mange sunne mål og verdier fremover, jeg har en plan og følger den. Alle tingene ligger til rette for meg, så jeg kan bare nyte hverdagen med alle opplevelsene jeg får. Jeg er lykkelig og trenger bare mennesker rundt meg som vil meg godt. Jeg jobber med å jobbe med de forholdene jeg har, fordi dem har vært så skadet hele mitt liv.
Nå sitter jeg og tanta mi på Vidaregåande i Deknepollen og hun skriver ferdig ett møtereferat før vi skal ut å lærekjøre Raven min og finne på masse morro! Hun har vært opptatt, for opptatt til å kunne være med meg hele tiden, så i dag skal vi ta igjen for det tapte og fikse og ordne masse mens jeg får masse god lærekjøring med henne! <3 vi også har fått ett annet forhold, og sterkere forhold etter jeg kuttet rusen, begynte å være ærlig og åpen og faktisk kan å kommunisere. Klart diskusjoner kan bli opphetet, men vi har funnet en mellomvei og møtes på midten. For meg er det viktig å bli ferdig med alt gammelt gugg.
Jeg går igjennom alle mine forhold med familie, venner og andre for å fikse opp. For meg selv og for dem, for bagateller eller misforståelser må ut av verden og sannheten må frem slik man kan gå videre og finne seg selv og sin lykke!

Legger ved bilde av håret mitt! Etter jeg begynte på steorider har håret mitt vokst som gress, og det har blitt så masse sunnere! Herrelighet! Jeg har alltid slitt med slitt hår og har måttet klippe det bort etterhvert. Det har vokst i sneglefart og jeg har aldri vært fornøgd. Så en positiv ting har kommet utav denne behandlingen! <3

Annonse fra gymgrossisten med c4 <3 https://c.mtpc.se/tags/link/2103186

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

CELLUCOR / C4CELLUCOR / C4CELLUCOR / C4

Annonsert innlegg

Det føles, merkes og kjennes VELDIG godt! Så godt att det faktisk er skremmende for meg som har hele livet vært redd for piller, og jeg tenker meg faktisk litt om bare jeg tar meg en Paracet, og det er ikke tull en gang. Mamma har skremt meg med skremselspropaganda helt siden jeg var liten. Hun skremte meg også med narkotika, men det glemte jeg visst da jeg var 18år. Men pillegreia har alltid såtte i meg, og jeg er nesten litt skremt når jeg ser virkningene denne kuren med steroider har gitt meg.
Jeg begynte nedtrappingen ifra Fredag av, og allerede på Lørdag sov jeg på dagtid for første gang på over 50 dager! Det er 56 dager siden jeg begynte på steoridene mine ifølge min datobok, så da er det 56 dager siden sist jeg gjespet, sov om natta og fikk søvn, det er 56 dager der jeg har vært 100% på fra jeg våkner til jeg legger meg både i hodet og kroppen. Det er som amfetamin uten nedtur eller plagene som følger med, og ingen klarer så mange dager med bare opp! Det er bare 3 dager med nedtrapping jeg har vært igjennom, og jeg merker vesentlig forskjell allerede, og innser att denne kuren faktisk har vært mer plagsom enn jeg innså. Det dere har sett av oppgirahet og stress av meg har bare vært 40% av det jeg har hatt, for jeg har hele tiden tatt meg sammen, så tenk dere selv.
Nå trenger jeg denne høyt velkomne pausen som kom litt bardust på meg. Nå nyter jeg søvnen om natten jeg får, og jeg får gåsehud når jeg gjesper på dagtid, jeg sa til legen som ringte meg i går og ville vite hvordan kroppen min taklet behandlingen jeg tok Fredag att jeg ikke har følt meg dårlig ett eneste sekund, men att jeg faktisk gleder meg til å bli litt deppa om det kommer 🙂 fordi jeg har vært så på, så er det egentlig litt deilig å bare bli litt deppa, inni seg selv og daff. For det er en ting jeg er god på, og det er å være deppa, det har jeg vært hele livet, så det er nesten som å komme hjem 🙂 jeg har det fint, veldig bra med tanke på hvor mye jeg har i kroppen av både antistoff, steroider og en haug med vitaminer. Jeg kjenner dag for dag att jeg blir mer meg selv igjen, på en rusfri måte.. og Torsdag bærer det tilbake til Førde med hotellopphold og behandling i 6 timer igjen 🙂 men jeg har mye å gjøre før den tid, og nå nyter jeg morningen her i hjemmet mitt, har sovet godt på sofaen again og hører på min kjæres pust der han ligger og gjør seg klar for denne nye Tirsdagen.
Denne herlige Tirsdagen som ligger forran oss skal brukes til å gjøre morgendagen lettere for meg selv ang stress med henting av ting, det er jeg opptatt av, den skal også brukes til å hjelpe en person som jeg bryr meg om 🙂
Jeg skal i kontakt med politiet, og føler meg så hørt og forstått, vi har liksom hatt ett ganske anstrengt forhold, men det har hatt mest med meg selv å gjøre og mine egne holdninger. Jeg tok meg selv i å si att jeg elsket han ene her en dag. Hehe. Nei jeg tenker dem møter deg som du møter dem. Dem er bare mennesker også, og dårlig oppførsel er det vell ingen som skal trenge å godta?
Jeg skal forsikre meg selv, så viktig som jeg er! Og innboet mitt, for jeg har aldri hatt en forsikring i hele mitt liv, hva har jeg hatt å forsikre liksom. Nå har jeg blitt voksen og ser viktigheten av dette, om uhellet skulle være ute! Prioriteringene mine har forandret seg, og sikkerheten min er viktig. 🙂
Det er snakk om å reise på tur å møte en annen gruppe som støtter oss veldig, så det blir planlagt utover dagen for den er ennå veldig ung og urørt 🙂 men planene er der, og jeg gjør alt for å få mest utav hver eneste dag med ting som bygger meg som menneske og som gir meg flere og tyngre ting som gjør meg mer og mer bestemt på ett rusfritt liv. Jeg eliminerer alle farer, jeg fjerner moment som kan trigge meg. Dette er en livsstil, ett livslangt valg og jeg er bestemt som pokker. Når jeg først har bestemt meg kan ingen snu meg, og når jeg går inn for noe, så klarer jeg det alltid, om jeg ikke saboterer for meg selv.
Klokka er 06.40 og jeg skal prioritere meg selv og andre, jeg skal ned i kjelleren og dusje bort steoridesvetten. Det stinker kjemikalier av meg, det lukter rett og slett gammel hest. Men det er snart over og jeg kan dufte blomster hele døgnet. For jeg har aldri luktet en slik svette i hele mitt liv!
God morgen folkens! Love u all!

Annonse fra gymgrossisten med c4! For aktive folk, ikke meg akkurat nå 😛 https://c.mtpc.se/tags/link/2102230

CELLUCOR / C4 / https://c.mtpc.se/tags/link/2102226

Annonsert innlegg

De siste mnd har jeg blitt kjent med enormt med mennesker jeg aldri før har møtt, eller trengt og forholdt meg til. Jeg møter dem igjennom bloggen, gruppen, andre grupper, butikker jeg er innom, på gata og everywhere! Det virker som om det er meg som er forandret, for jeg tviler på att alle plutselig har forandret seg rundt meg, så det er nok meg som har forandret både ytre, indre og måten å møte alle disse fantastiske skattene på! Jo mer åpen jeg er, jo mer åpner folk seg. Det er som ballspill, samarbeid og HELT HELT nytt for lille meg uten stemmen. Det er rart å fungere så godt i sosialt lag, fordi jeg har vært preget av så sterk sosial angst hele livet, att selv små butikkbesøk ble lagt til sent på kveld der jeg visste det ikke var folk, eller å sende andre og jeg brukte alle som handlevogner for meg. Alle vet att jeg aldri gikk på butikk, så det var ingen poeng i å spørre meg. Men nå nyter jeg alle de sosiale sammenhengene, og den sosiale og alle typer angster jeg har hatt så lenge ga slipp da jeg ga slipp på giften jeg puttet i meg, med vilje, men på grunn av alt som har skjedd og selvmedisinering. Jeg forstår meg selv godt her jeg sitter, jeg har gransket meg frem til alle grunner til att jeg rusa meg, for å bekjempe denne faenskapen som har fått ødelagt ei jente med mot som Hornelen, ett hjerte som er større enn jeg selv noen gang har sett, og en empati for dem som sliter som meg som strekker seg laaaangt over deres synsvidde. Jeg har så masse erfaringer, etter å ha nådd den berømte bunnen tusentalls av ganger, men jeg har aldri gitt opp, jeg har aldri satt meg selv i en offerperson og jeg har alltid tatt imot når jeg har gjort urett. Jeg har aldri vært voldelig mot noen, uten att dem har vært det først, jeg har aldri stjelt en krone fra noen eller stjelt noen ting fra privatpersoner, foruten en telefon som var lik min egen, og ble levert dagen etter til en fyllesyk kamerat. Jeg har aldri mistet meg selv, og alltid visst att min rus ikke har vært riktig, jeg har aldri tatt narkotika, som jeg sluttet med for 12år siden (fant jeg ut i går), uten å sitte igjen med tanken om att dette ikke er mitt liv, dette ikke var meg. Derfor tror jeg att jeg har klart meg, uten å se meg tilbake og falle for fristelsen. Jeg nekter å være noe offer, jeg har for mange gode egenskaper som jeg kan bruke i fremtiden for å forandre ett samfunn jeg er uenig i.
Jeg nekter å se urett skje med dem jeg bryr meg om, uannsett hvem du er, så har du ingen makt til å sette deg over noen andre, møte folk uten respekt for dem, eller utøve noe som helst slags vold, verken fysisk eller psykisk. Jeg er glad i meg selv, og jeg møter så mange fantastiske mennesker som faktisk er intressert i meg som person, og ikke min kropp som før. Jeg har en viktig stemme føler jeg, jeg har en makt jeg ikke vil misbruke, men kommer til å bruke den der jeg ser det er feil, mangler eller jeg faktisk har tjangse å forandre noe. Det er min plikt som rusfri, og jeg lover alle dere som er glade i meg og ta vare på meg selv oppi dette her, jeg nyter alt, jeg lover 🙂 jeg lover dere også å fortsette å være Åpen Ærlig og Rusfri til den dagen jeg legger inn årene når jeg er veldig gammel, og ferdig med å blogge viktige ting til dere. Håper dere får noe utav bloggen, deler den og sprer ordet mitt, så jeg kan nå ut til samtlige som sliter, alle som har noe å lære av historien min. For det hadde vært synd å drite seg så mange ganger ut, uten att noen kjente lukten etterpå.

Annonse fra gymgrossisten med c4! Anbefales! https://c.mtpc.se/tags/link/2102215

C4 / CELLUCOR / CELLUCORC4 / CELLUCOR

Annonseinnlegg Da har vi kommet til Mandags kveld og jeg har vært i aktivitet hele dagen 🙂 jeg har brukt en del timer i telefon med forskjellige spennende etater og mennesker, og har fått utrettet det jeg planla i dag også 🙂 jeg tenker jeg får mye utav tiden og får igjen for den energien jeg legger ned i det jeg gjør 🙂 jeg prioriterer dem som ønsker meg og unngår situasjoner som kan gå utover meg selv på noen måte 🙂 men jeg syns det er viktig å stå opp for dem som ikke har stemmen min, og skrike høyt når jeg ser urett skjer, og det føler jeg att jeg har fått gjøre i dag, så egentlig er jeg i himmelen!
Jeg har også klart å manipulert min mor til å bli med meg til vakre Nordfjordeid, så vi stoppet på bryggja og jeg kjøpte oss 3 nydelige brød, og 1 spesialbrød som jeg skal ha til pastasalaten jeg lover alle på gruppa Onsdag 🙂 alt som er fikset er en god deal for meg altså. For jeg trenger å få gjort flere ting på en gang ofte, og planlegger dagene mine flere dager i forveien for å ikke måtte stresse med ting! Nå er vi på koselig besøk, og jeg har delegert bort arbeidet med å fylle spylervæske og sjekke oljen på bilen min, jeg er flink til å bruke evnene til dem rundt meg, så jeg slipper det selv. Eller kan lære av dem 🙂 man må delegere og være kreativ og bruke alt man kan for å gjøre ting lettere for en selv!
Jeg har vært på farten i hele dag, men har bare fått denne kjøreturen hit, så Raven min er litt sur tror jeg. Men han lyder meg godt, men jeg mistenker att speedometeret er feil, og viser høyere fart enn jeg har, og jeg har hørt att dette er en bakdel med Toyota. Håper det ikke blir dyrt å sjekke dette opp, for jeg kan ikke kjøre for sakte når jeg skal kjøre masse bykjøring fremover 🙂
Jeg elsker å kjøre bil, så jeg er glad jeg klarte å lure mamma ut i verden etter att jeg laget kvelds til henne, siden hun har diabetes må vi ta hensyn til henne også. Håper jeg får årets datter pokal med henne til jul, hun som er så opptatt av den tunge jula, men håper att i år blir den beste julen ever.
Tenkte det var godt å komme seg utav huset litt, for vi også trenger å lette litt på trykket! Mamma som aldri har drukket som jeg har sett, og jeg som er rusfri og lykkelig på tur og besøker folk <3
Livet smiler for familien Flint! Juhuuuu

Annonse fra gymgrossisten med c4! Amazing! https://c.mtpc.se/tags/link/2103187

C4 / CELLUCORC4

Annonse

Med tanke på hvor syk jeg egentlig er med tanke på blodplater, muskler som ofte gir meg sinnsyke smerter i hoften, store krampeanfall i føtter over hele dager ofte, og nattesvette from HELL, + søvnmangelen så jeg er faktisk mektig inponert over meg selv for tiden! Og jeg har lært å faktisk å la meg selv få lov å være det! Ja jeg fortjener faktisk nå og være stolt over meg selv, like meg selv for det jeg er god på, og være inponert over alt jeg får ordnet og fikset! For meg selv og mest for andre, for jeg har hatt kontrollen selv på økonomi, regninger og slikt formelt siden jeg fikk jobben min i 2015. Jeg eigde ingenting, ikke nåla i veggen rett og slett, og var økonomisk ruin helt fra jeg var myndig og kredittverdig. Jeg hadde sur stor gjeld, og jeg såg ingen utvei på det! Men da jeg startet å tjene mine egne penger i godt voksen alder og altfor seint, så bestemte jeg meg for att pengene jeg nå tjente selv skulle virkelig få vise igjen! For jeg hadde bare en kontrakt med Kiwi for 2år igjennom ett tiltak da jeg startet, jeg ante ikke da att etter første uka allerede, så hadde jeg sikret meg en stilling der, og dem hadde troen på meg. Men i begynnelsen var jeg der igjennom tiltak og fikk ekstravakter etterhvert 🙂 og mer og mer. Så jeg bestemte meg da jeg fikk dette tiltaket, der jeg fikk lønn og feriepenger på samme lag som alle dem andre, att pengene jeg tjente der virkelig skulle vise igjen etter 2år når kontrakten gikk ut, og jeg betalte ned all min gjeld! Jeg hadde totalt postkasseangst, og hadde hauger med regninger her. Jeg hadde ingenting å betale med, så hvorfor skulle jeg åpne disse ekle brevene når jeg visste jeg ikke hadde noen tjangse. Jeg er så stolt over att jeg klarte å betale ned all min gjeld på ekstremt kort tid, i tillegg til å samle inn 120 000kr sammen med mamma på ett år, for å kjøpe dette huset vi bor i nå! Alt dette klarte jeg iløpet av disse 2årene jeg jobbet for første gang i mitt liv. Og jeg gjor all jobben selv, og hadde ingen hjelp med dette. Bare ett mål i sikte, og det eneste jeg kjøpte meg de årene var maten jeg måtte ha på jobb! Jeg tok på meg alt og peiset på, som jeg alltid gjør når jeg setter meg ett mål. Nå får jeg lån i banken, jeg har lov å ha ett telefonabonnement og om noe går i knas her hjemme så har jeg til å kjøpe meg nytt. Jeg har mat i kjøleskapet og penger på konto til det jeg skal ha, det er så hærlig å ha kontrollen over eget liv, og jeg føler jeg har kjempet en kamp for dette også igjennom hele mitt liv. Jeg har mang en gang vært på nav og grått fordi jeg ikke har hatt til strømregningene mine, eller mat, og jeg ønsker aldri igjen å sitte der nedbrutt og måtte gå derfra uten den hjelpen jeg trenger. Aldri i verden ville jeg gått dit om jeg hadde hatt penger til ting selv, og jeg har alltid hatt en økonomisk god sans, jeg har bare ikke hatt inntekt til å dekke det jeg har måttet.
Derfor kjemper jeg nå for andre som sliter med det samme som jeg har slitt med siden jeg var myndig, det er derfor jeg strekker meg så langt for dem, fordi jeg har vært der for ikke så lenge siden selv. Det er helt forferdelig å ikke vite når du får penger, hvor mye du får og om regningene dine faktisk blir betalt. Det er en jobb å gå på nav, og det skal det være, men en trenger ikke gjøre ting mye vanskeligere enn det dem er og jeg ønsker å bli møtt med respekt, og det føler jeg att jeg blir nå.
Jeg er sterkere enn noen der ute, fordi jeg er klar i mitt hode og min munn nå, det er ikke lenger fyllepreik som kommer ut og jeg bruker min kompetanse som rusbruker i hverdagen min, og ringer 20 telefoner for dag minst for å organisere for andre. Jeg vet hvordan det er å ta disse telefonene, de vokser som fjell rundt en og en gir opp! Bare å sende en søknad på nav om en har problemer med kodebrikke gjør jo att en bare gir opp av og til! Det er små grep som ikke koster meg annet enn tellerskrittene på telefonen!
I dag har jeg vært i kontakt med alle i systemet på ulike måter, og prøvd å tilrettelegge en problemstilling som har vart i 10år, og som jeg krever ett resultat av nå, det er på tide, så folk vet hva dem har å forholde seg til, hva urett som har skjedd og bli ferdig med det.
Jeg tenker att en gir tilbake kontrollen over eget liv til dem som vil ha det, og slutter å sy puter under folk, for det trenger vi virkelig ikke. Vi trenger bare litt starthjelp, og jeg kommer aldri til å gi meg 🙂 dere blir ikke kvitt meg, jeg kommer bare på mer og mer som kan gjøre hverdagen, samfunnet og holdningene våres bedre! Og det koster meg overhode ikke en krone folkens!
Jeg har bare lagt ut 6000kr av egen lomme nå, og se hvor mye som jeg har klart å gjøre for disse pengene! Jeg er så stolt over alle samarbeidene jeg har klart å ro i-land, og hvor mange liv jeg har forandret bare ved å være meg selv og være ærlig.
Jeg har alltid vært strukturert men når jeg er edru klarer jeg å holde fokuset også, og jeg klarer å se løsninger som andre ikke tenker på. Det er viktige egenskaper jeg tar med meg videre. Jeg setter meg også inni alt av regler, så jeg vet hva jeg må forholde meg til, og har alt alltid dokumentert, så jeg ikke går på en smell. En blir ikke ekspert over natten, men jeg lærer så ufattelig mye!
Jeg er stolt over meg selv, og gir meg aldri!

Annonse fra gymgrossisten med c4! https://c.mtpc.se/tags/link/2101993

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

C4 / CELLUCORCELLUCOR / C4C4 / C4

Annonse
Jeg har en empati jeg aldri har sett hos andre mennesker før, og jeg har ett hjerte som gir meg noe sinnsykt med dårlig sanvittighet for småting andre kansje ikke en gang tenker to ganger over en gang. Jeg kan få dårlig sanvittighet bare jeg tenker noe stygt om noen andre, jeg tilgir alltid altfor fort, og jeg glemmer masse som har blitt gjort meg urett. Men jeg må komme med en innrømmelse som smerter meg veldig, det er veldig vondt å ha en tanke som dette for meg, men jeg klarer ikke å la være. Det er så stygt og sykt for meg å ha en slik tanke, og jeg er flau her jeg sitter å skriver det. Men av og til når det er som værst så tenker jeg att jeg kunne ønske vi hadde det sånn i familien som da pappa fikk vite att han hadde en kreftsvulst i magen som var like stor som en håndball. Da våres familie på 3, som bare hadde hverandre her i huset plutselig fikk beskjed om att pappa hadde kreft, og det var så alvorlig att han måtte møte opp allerede dagen etter på Haukeland sykehus. Vi var i sjokk, vantro, men vi ble så knyttet! For første gang hadde jeg og pappa en normal samtale om livet, ellers tålte vi ikke hverandres tryner og jeg var minst mulig her hjemme fordi vi overhode ikke gikk sammen. Men fra den dagen han fikk beskjeden ble han helt forandret, helt ydmyk, redd og åpen for kommunikasjon om følelser og hva han tenkte. Vi ble en familie her som var avhengig av å være sammen til alle døgnets tider, og vi laget alle planer sammen og all mat ble laget i samarbeid med hverandre. Jeg gikk rett ned når jeg stod opp og var sammen med dem døgnet rundt foruten når jeg jobbet fullt på Kiwi. Til slutt ble jeg sykemeldt der, men forholdene våres ble så nære, vi som aldri har vært noen nær familie som snakker sammen, på tross av att vi har bodd i samme hus så lenge. Vi har unngått hverandre, og har ikke tilbringt noe særlig tid sammen, foruten om juleaften. Jeg vil tørre å påstå att vi gikk fra å være en konfliktfamilie som saboterte for hverandre, kalte hverandre stygge ord og trakk hverandre ned, men så kom beskjeden som forandret alt for oss, og vi ble mer og mer glade i hverandre og klarte å vise det igjennom å snakke masse sammen og fungere sammen som en familie, akkurat som vi skal.
Pappa har vell akkurat fått vite att han er kreftfri nå, men sliter ennå med mage selvsagt da kulen var like stor som en håndball, og legen turde nesten ikke å ringe han da han trodde han allerede hadde tapt kampen. Men masse god oppfølging av Haukeland Førde og hjemmesykepleien har gjort han frisk, og han er vel oppegående nå fysisk! Han klarer det han vil, og må innse att han ikke blir behandlet som syk lenger nå. Det er krav til mannen som bare går her hjemme i sin egen dus. Og dem krever jeg av han nå. Han må hjelpe til i min hverdag også, med plikter så jeg setter alle i arbeide, så jeg ikke sliter meg selv ut. Jeg er ikke frisk, men gjør alt jeg kan for dem, så jeg krever noe i gjengjeld som ikke er penger 🙂
Men noe har forandret seg med den beskjeden om friskhet, og måten å behandle andre på har kommet tilbake, og det er virkelig ikke noe jeg har sett frem til. Jeg var jo forberedt på dette, men tenkte han kansje fikk seg ett sjokk da døden stod for tur, og att han tenkte igjennom alt vi har snakket om denne perioden når han har vært syk, om hvordan jeg har følt meg oppigjennom. Jeg tror han er misunnelig på min rusfrihet fordi han selv har slitt så mye selv. Og jeg henger ingen ut her på bloggen, han er godt informert og han sier han liker å lese hvordan jeg har det og hvordan jeg tenker, så jeg tenker nå att det er på tide att vi lærer oss å kommunisere bedre. Vi kan ikke trykke hverandre ned lenger, jeg er ferdig med å bli trigget med stygge ord, for før stakk jeg bare av og ruset meg.
Jeg vil ikke la dem som skal være mine nærmeste være grunnen til att jeg en dag sprekker og dør av lave blodplater med blødninger i magen eller hodet, for da kan ikke livet mitt reddes. Jeg skal være sterk for mine barn, jeg er tross alt mammaen dems, og det vil jeg alltid være, og det ansvaret bærer tungt for meg, og betyr alt. Min rolle som datter har forandret seg, for før kunne folk gjerne kalle meg mislykket, for jeg var det i perioder også, men nå er jeg langt ifra mislykket, det viser hver eneste dag meg att jeg ikke er. Så det er vondt når venner eller bekjente viser meg mer kjærlighet enn pappaen min som jeg alltid har hatt ett stort nag til for munnbruk og måten å behandle meg På, men som jeg alltid har elsket og passet på. Selv når han var syk var han den eneste jeg klarte å tenke på, men jeg var ikke sterk nok selv der jeg drakk og druknet sorgene, også for dette. Jeg har fått nok, og jeg trenger hjelp til å bedre disse tingene i livene. Ellers må jeg bare kutte, og det vil smerte meg veldig! Hjertet mitt blir knust i fillebiter hver gang jeg får høre hvor talentløs jeg er, høre att jeg har gått på en smell i dag og må roe ned, spørsmål om jeg skal sprekke i dag, eller nedverdigende kommentarer om min iq. Det er vondt å høre skjellsord ifra en man elsker, skjellsord som mobberne mine også brukte, eller mennesker rundt meg som ikke betyr noe for meg men som har funnet ut att dem har rettten til å kalle meg de styggeste ord, og lage de sykeste rykter.
Jeg ønsker ikke dette i mitt hjem, så vær så snill og vær med meg og skaff hjelp for dette. Jeg elsker deg.

Annonse fra gymgrossisten med c4! Genialt til treningen.https://c.mtpc.se/tags/link/2101976

C4 / CELLUCORC4