Slutt å trigg meg for pokker!

Annonseinnlegg

Da pappa slutta å drikke for mange år siden fortalte han meg litt om hvordan tiden etter på denne lille plassen var for han, og han snakket med miljøet han akkurat hadde gått utfra. Her er ikke mange mennesker rundt oss, vi er ikke så mange her, og miljøene er små, og vi holder oss som regel i grupper på ett par stk i gangen. Vi henger sammen, ler sammen og gråter sammen. Og vi blir veldig glade i hverandre. Vi gjør alt for hverandre, men vi kan også dolke hverandre i ryggen for noen øl. Vi kontakter vell ikke dem andre om vi bare har til oss selv, og egoismen slår inn i mange sammenhenger. Det er vennskap, men rus kommer fremfor alt, og vi blir forandret i prosessen.
Pappa fortalte att hans beste venner ringte han og prøvde hele tiden å få han på fest, på tross av att han hadde vært innlagt i en lang periode for å slutte, og att dette var vanskelig. Det virket som folk hele tiden prøvde å trigge han, snakke ned att han prøvde å kutte rusen, og lo av det. Jeg husker selv en person som sa med humor i stemmen att pappa hadde sluttet å drikke nå, på en nedlatende måte, og dette var en som stod han veldig nær. Og jeg merker det så godt nå selv, også fra han selv.
Det er noe med oss rusbrukere, vi kjeder oss uten hverandre, vi blir egoister, og syns att dem som kutter eller forandrer seg er teite. Jeg har fått høre att bloggen min er patetisk, og at jeg tror jeg er bedre enn andre, eller att jeg tror jeg er perfekt, men alle disse tingene vet egentlig alle som kjenner meg ikke stemmer. Jeg blottlegger meg fullstendig på denne bloggen her, er oppriktig ærlig for første gang og jeg har ingen hemninger når det gjelder å spre dette ordet mitt som er så viktig. Jeg angrer ikke på ett eneste innlegg, som nå har blitt veldig mange. Jeg står for alt jeg skriver, så jeg ser ingenting patetisk med dette. Dette er min terapi, og jeg er ett nytt og bedre menneske.
Det er som vi er redd for dem som klarer seg, klarer det vi selv ikke mestrer. Vi har en angst for tanken på ett liv uten rus, og jeg har jo kjent på denne følelsen jeg også! Helt til Desember gikk jeg med en tanke om att jeg var en person som kunne lære meg å drikke normalt, og jeg har i alle de år sagt til mine ruskuratorer att jeg aldri kommer til å si att jeg aldri skal drikke en øl igjen. Det har lagt inni meg, men nå tror jeg det bare var en angst for noe ukjent ..
jeg ser aldri ned på noen, jeg presser aldri noen om jeg ikke vet dem kan takle det, og jeg respekterer alle rundt meg.
Jeg har opplevd folk ringe meg midt på natta og be meg på fest, og var skikkelig snøvlete og ufin, og jeg forstår liksom ikke vitsen. Nå vet alle att jeg er rusfri, og dem som ikke vet det bør begynne å følge litt med 😉 så hva er da vitsen med å trigge folk med viten vilje?
Jeg får spørsmål fra en som er nær med om jeg skal sprekke i dag? Eller om jeg har sprukket? Eller om det blir for mye og jeg ønsker å ruse meg igjen? Jeg forstår bare ikke den tankegangen.
Jeg selv har aldri tenkt slikt når jeg har sett dem jeg er glad i klare målene sine, slutte og kutte. Jeg har selv latt være å ta kontakt med folk jeg vet er innlagt, eller har reist bort på en rusfri pause ifra miljøet våres. Jeg har gitt dem space, uannsett hvor mye jeg har savnet dem.
Og nå krever jeg tilbake den respekten jeg gir alle jeg møter. Jeg ønsker ikke å oppleve å bli trigget hver eneste dag av dem jeg er med, jeg ønsker ikke å bli eksponert for berusede mennesker i mitt dagligliv 🙂 jeg ønsker ikke telefoner når du er godt nedi flasken. Da kan du heller ringe meg i morra når rusen har lagt seg, men da ringer man aldri. Da har man ikke lenger så mye å si til meg.
Jeg har hørt så mye fylleprat i så mange år nå, jeg ønsker fornuftige samtaler, jeg ønsker å få noe utav hvert minutt jeg lever på denne jorden her, jeg har lyst å utvikle meg som menneske og har ikke tid til å høre de samme setningene jeg har hørt så altfor mange ganger før.
Jeg tror ikke jeg er bedre enn noen andre, det viser bare fortiden meg, og her på bloggen forteller jeg alt. Jeg er langt ifra perfekt, men jeg har begynt å føle meg normal.
Jeg føler jeg har blitt ett oppegående menneske med mange sunne mål og verdier fremover, jeg har en plan og følger den. Alle tingene ligger til rette for meg, så jeg kan bare nyte hverdagen med alle opplevelsene jeg får. Jeg er lykkelig og trenger bare mennesker rundt meg som vil meg godt. Jeg jobber med å jobbe med de forholdene jeg har, fordi dem har vært så skadet hele mitt liv.
Nå sitter jeg og tanta mi på Vidaregåande i Deknepollen og hun skriver ferdig ett møtereferat før vi skal ut å lærekjøre Raven min og finne på masse morro! Hun har vært opptatt, for opptatt til å kunne være med meg hele tiden, så i dag skal vi ta igjen for det tapte og fikse og ordne masse mens jeg får masse god lærekjøring med henne! <3 vi også har fått ett annet forhold, og sterkere forhold etter jeg kuttet rusen, begynte å være ærlig og åpen og faktisk kan å kommunisere. Klart diskusjoner kan bli opphetet, men vi har funnet en mellomvei og møtes på midten. For meg er det viktig å bli ferdig med alt gammelt gugg.
Jeg går igjennom alle mine forhold med familie, venner og andre for å fikse opp. For meg selv og for dem, for bagateller eller misforståelser må ut av verden og sannheten må frem slik man kan gå videre og finne seg selv og sin lykke!

Legger ved bilde av håret mitt! Etter jeg begynte på steorider har håret mitt vokst som gress, og det har blitt så masse sunnere! Herrelighet! Jeg har alltid slitt med slitt hår og har måttet klippe det bort etterhvert. Det har vokst i sneglefart og jeg har aldri vært fornøgd. Så en positiv ting har kommet utav denne behandlingen! <3

Annonse fra gymgrossisten med c4 <3 https://c.mtpc.se/tags/link/2103186




CELLUCOR / C4CELLUCOR / C4CELLUCOR / C4

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg