Vi bygger oss ett liv som rusfrie mennesker, bokstavelig talt!

FOR en dag dette har vært og fy flate så mye man får gjort iløpet av en dag om man planlegger ordentlig! Vi har hjulpet mamma på to vaskejobber, vi har handlet inn og plassert varene i lokalet vi leiger for festen i morgen, jeg har vært noen timer på jobb i kveld og nå står min kjære og skal feste hyllene og festet til tv’en slik at vi slipper tvbenken som tok masse plass ifra den lille stua vi har.

Min kjære er MEGET fornøgd med egeninnsatsen som har vært på topp i 2 dager nå.
Dette var løsningen på tv’en før.
Fant to pynteputer til sofaen til en billig penge, veldig fornøgd med de nakne veggene vi har fått.

Vi har ommublert hele stua våres og har fjernet alt av dill dall som samler seg, veggene har aldri vært så nakne i dette huset før og jeg kjenner at jeg slapper mer av allerede. Kaos og rot skaper også dette i hodet, spesielt for mennesker som oss.

Jo mer jeg tenker på det jo mer gir det mening, vi bygger oss ett nytt liv også når det kommer til det praktiske rundt oss, vi finner løsninger som gir mer orden i hjemmet og dermed føler vi mindre stress slik at vi kan fokusere på den viktigste oppgaven av dem alle, og holde oss rusfrie men også hjelpe andre på veien!

Vi deler av oss selv hver eneste dag igjennom denne bloggen, det er også viktig at vi er stolte av og vise frem hjemmet våres og med tanke på at jeg har bodd hele 30+ forskjellige steder igjennom livet og alltid bodd i rønner føles det godt og endelig være fornøgd med hjemmet sitt. 

Vi rakk en date på Bjørg’s kafe <3

Livet er ikke alltid så enkelt når begge har en rusavhengighet som murrer i bakgrunnen, men vi er heldige som har hverandre og så mange andre mennesker med samme bakgrunn i ryggen. Vi har hatt masse flax og tilfeldigheter har ført oss hit vi er i dag, vi er priviligerte og gleder oss over og dele av oss selv, hjemmet våres og denne store reisen med dere!

I morgen har mamma 60årsdag som skal feires med en fest, barna mine kommer på besøk til oss og jeg har så store sommerfugler i magen at jeg holder på og kaste opp! og det er 1år til våres store dag og bryllupet ingen trodde de ville se skje, jeg har nemlig alltid sagt at jeg aldri skal gifte meg, så dagen i morgen blir spennende folkens! Bare å følge med 😉

En del av mammas bursdagsgave ifra oss <3
Regner med dere ser hva bursdagsmiddagen blir i morgen 🙂

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dagens innsats for rusfriheten

Hver eneste dag gjør vi ting for og bygge oss opp og gjøre livet våres best mulig! I dag har vi hjulpet mamma med to vaskejobber slik at hun kan nyte bursdagen sin i morgen ❤️

Happy family ❤️

Vi skal også si farvel til en god hundevenn som skal omplasseres til en god familie i morgen og jeg gruer meg til og ikke ha han i livet lenger. Det blir ikke det samme og gå på turer i fjellet uten ❤️

Seinere i dag skal jeg på nok en selvhjelpsgruppe og vi skal handle inn til bursdagen i morgen ❤️

Vi har leigd lokale og menyen er bestemt så nå venter bare innkjøpene og forberedelsene til morgendagen ❤️ Vi skal sørge for at barna trives og at mamma får tidenes 60-årsfeiring! vi gleder oss enormt!

596 dager rusfri og om man tar en dag av gangen så blir det plutselig ett liv ❤️

Siden 28.01.20 har jeg delt kampen utav rushelvetet med dere, på åpen blogg

-Å bli rusfri-

Det høres egentlig ut som en lett sak, bare å korke flasken og sette den ifra seg. Gå videre og aldri ruse seg igjen? 

Å slutte og ruse seg etter 18år sammenhengende med en alvorlig avhengighet handler ikke om og korke flasken og bare slutte fysisk og ruse seg, man må faktisk forandre absolutt alt ved en selv og mange føler at man mister seg selv i prosessen, ingenting ved en selv ligner på det mennesket man var og det er kjempeskummelt. 

 

Etter 18år sitter man igjen med mange skader som ikke kommer frem i lyset før man faktisk har vært rusfri en stund, demoner man ikke visste var der og man har ikke lenger rusen og flykte i. 

Vi har vært igjennom en enorm prosess som er vanskelig og beskrive med ord, heldigvis har vi vært to om denne reisen men ofte kan dette gjøre ting vanskeligere.

Oppå det hele har vi delt hverdagen våres med dere daglig og flere ganger for dagen, vi har valgt og være fullstendig ærlige for første gang i våres liv. Denne bloggen har ført til at vi faktisk har vært nødt og være fullstendig ærlige også mot oss selv, den har gitt oss ett talerør og en unik mulighet til og vise verden hvordan det faktisk er, og bli kvitt en avhengighet som har kontrollert livene våres. Til nå. 

Vi bor på en liten plass på Vestlandet, her vi bor er det knappe 3000 andre. Dette har vært våres vei tilbake til samfunnet rundt oss. Vi har tatt ett oppgjør med bygdedyret.

Denne bloggen, rusettervernet, psykologen min og alle menneskene som støtter meg har gjort denne reisen enklere, uten alt dette vet jeg ikke om jeg hadde vært så sterk som jeg er i dag. Tusen takk for all støtte og all den styrken dere gir meg daglig og takk for at jeg får lov og dele hverdagen med dere <3 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vårt nye liv som rusfrie part 2

FOR en dag dette har vært! og FOR en energi vi har etter 11 dager med ferie! jeg skrev tidligere at vi har jobbet i hagen i flere timer i dag, vi har også hatt etterverngruppe som alltid på onsdager, så vi var relativt slitne når vi satt oss ned i sofaen og tenkte og ta kvelden.

Vi er to eksrusmisbrukere, det er det ingen tvil om for vi så hverandre i øynene og bestemte oss sporenstreks om og ommøblere hele stua! å være så sliten og starte på ett så stort og omfattende prosjekt tenker jeg ligger til personligheten våres og jammen santen har vi fått det fint! 

Før vi startet i dag
Ett bilde jeg har tatt før av stuen slik den så ut.

Alle veggene er nesten tomme og jeg tenkte og ta meg en kveld uten alt styret overalt, jeg tenker og sjekke ut om dette kan påvirke kaoset jeg føler i hodet til tider.

Ett bilde jeg har tatt for lenge siden av hvordan stuen så ut.
Før ommublering

Vi er veldig fornøgde med egeninnsatsen våres i dag både her og ute og føler at vi har gjort en skikkelig innsats, vi trenger og trives, vi er tross alt i tilfriskningsfasen begge to og vi bekjemper demoner ifra fortiden hver eneste dag. På tross av bagasjen så holder vi oss positive, og slike ting som dette gjør hverdagen våres alt annet enn kjedelig! 

Etter ommublering
Vi har fått tven på veggen og kan ta ut ett stort møbel som igjen gir mer plass.
Stuen har blitt enorm i forhold til før.
Så mye mere plass!
Det er tomt på veggene men det kommer på plass etterhvert.

 

Nå har vi inntatt sofaen og jeg har ingen planer om å se mannen min i øynene igjen i kveld, vi kan ikke risikere og starte opp nok ett prosjekt! 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vi arbeider ganske så hardt for og endre livene våres

Vi er to hardtarbeidende mennesker som er målrettet og fokuserte, vi klarer alt vi vil nok og så lenge vi jobber sammen og i riktig retning er jeg helt sikker på at livet blir bra. Vi har en pakt sammen, om å gjøre livet til en fest hver eneste dag og har det dritmorro sammen! jeg tror det er ett godt utgangspunkt. 

Vi har jobbet siden vi kom hjem igjen ifra ferie og merker at kroppen ikke er helt vant med dette tempoet og arbeidsmengden, det går opp for meg hvor hektiske livene våres faktisk har blitt. 

 

Jeg har alltid ment at hardt arbeide lønner seg og har aldri fått noe gratis i livet, det har ført til at jeg aldri gir meg på det jeg tror på, og jobber helt til jeg er i mål.

 

Perfeksjonisten inni meg er vanskelig og forstå, med tanke på livet jeg hadde før og kaoset som omringet meg, det fantes ingen struktur og orden så jeg aner ikke hvor denne egenskapen har kommet ifra. Jeg tror barndommen og måten jeg vokste opp på har ført til at jeg er avhengig av orden rundt meg, jeg trives ikke når alt er kaos og prøver og unngå dette i hverdagen som rusfri.

 

Slått gresset. Dette er før jeg startet på ugresset.
Fikk bort alt ugresset og plutselig ble alt bedre

 

Vi har jobbet i hele dag og nå er det tid for selvhjelpsgruppen jeg driver, to timer hver eneste onsdag bruker vi på dette. Dette er mitt holdepunkt og det jeg behøver for og ta fatt på utfordringene som venter meg, jeg behøver likemenn som jeg kan dele åpent og ærlig med.

Denne bloggen gir meg mer enn dere aner! Å få lov og dele av meg selv hver eneste dag har ført til at jeg har blitt mer bevisst mine egne tanker, man blir det man tenker og med så mange støttespillere kan det faktisk bare gå en vei! Og det er oppover! <3 

 

Livet som rusfri er greit når jeg kan dele det med denne mannen her.
Vondt skal vondt fordrives.. hagestell er skøy!

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vårt nye liv som rusfrie

Nå sitter jeg utenfor huset vårt og nyter av arbeidet vi har lagt ned i hagen i dag ❤️ I går tok vi for oss bilen og leiligheten for og komme på plass etter 11 dager på ferie. I dag har vi slått plen og luket for harde livet, hagen bærer preg av våres frafall.

 

Sjefen sjøl!

Rus har blitt byttet ut med slike praktiske ting og aldri før har det hatt noen betydning hvordan vi har det rundt oss. Nå er det faktisk det viktigste! ❤️

Det slår meg hvilket godt team vi er sammen og hvor langt vi har kommet. Dette ligner ikke det livet i rusen vi hadde og noen ganger tror jeg at jeg drømmer.
Slike helt vanlige ting som og komme hjem og se at plantene jeg plantet før ferie blomstrer, det er hverdagsrus jeg aldri hadde klart og funnet i den faktiske rusen ❤️

Jeg har bært noen kilo med stein bort ifra plenen i dag

Slike dager som dette og enkle saker som og stelle i hagen og føle seg tilfreds med det er årsaken til at vi faktisk klarer oss, det at vi tenker anderledes på livet og ønsker og leve det fullt ut sammen, om det så bare gjelder og stelle det fint rundt oss ❤️ Det er det livet handler om.

 

Meeeeget stolt!


 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

60-årsdag, barna mine kommer og 1år til våres bryllup!

Vi har akkurat kommet på plass her hjemme og slått oss til ro i heimen, ferien ligger som ett deilig minne bak i hodet og gir en ufattelig motivasjon til resten av livet sammen med min kjære.

Sommerfuglene i magen prøver jeg og holde på avstand men det er vanskelig, jeg har egentlig lyst og skrike av glede og slippe jubelen løs, men jeg har lært meg at alt kan alltid skje og at samværene med barna av og til ikke blir noe av.

6.august er den store dagen! mammas 60årsdag! og dagen der barna kommer og skal være med på feiringen! jeg er i ekstase! det er også 1år igjen til våres bryllup så forventningene til denne dagen er enorme. ALT skjer på en dag.

Savnet etter barna mine blir bare større og større jo mer rusfri jeg blir, mentalt tilbake til normalen og det eneste jeg tenker jeg mangler i livet er dem, disse samværene betyr helt enormt mye for meg og er min mulighet til og bli bedre kjent med mine egne barn. Vi har gjort dette i snart 13år, samvær annenhver mnd og har ikke lov og ha særlig kontakt med hverandre imellom møtene. 

Barna mine er snart 15 og 18år gamle, dem er ikke lenger disse små tassene som ikke forstår stort av sin egen situasjon, det eneste jeg kan tilby dem er sannheten og den skylder jeg dem. Jeg er glad jeg har vært fullstendig ærlig ifra første stund, jeg tror jeg vinner noe på det. 

Nå skal jeg ta fatt på denne nye dagen, gjøre det beste utav den og gjøre meg mentalt klar for den store dagen, forberedelsene er mange når det er snakk om barna mine, de viktigste i verden <3 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Selvskadingen jeg aldri snakker om – Denne går til alle dere som skader dere selv.

Det sitter langt inne og skrive dette, jeg føler det er flaut og si at jeg en gang var avhengig av og skade meg selv for og føle meg som ett menneske.

Ja jeg selvskadet for og fjerne den psykiske smerten jeg følte og ante ikke noen annen måte og få det ut på.

Jeg selvskadet aldri for oppmerksomheten sin del og skadet meg mest når jeg var aleine og desperat, grunnene kunne variere men trykket kjenner jeg fortsatt når jeg tenker tilbake på det. Ett eneste kutt kunne fjerne all smerten, så hvorfor ikke?

Jeg hater arrene mine, jeg hater hvert enkelt av dem fordi alle arrene mine har en historie.

Om en tid jeg ønsker og glemme og springe ifra, det er noe jeg har med meg på min egen kropp hver eneste dag og jeg føler ubehaget hver gang jeg må vise armene mine. Jeg har faktisk latt det gå sport i og skjule dem, dem minner meg om mye smerte men viser at ved og dele gjør jeg noe viktig.

Det smerter meg helt uutholdelig og se at så mange unge jenter og gutter nå tyr til selvskading for og lindre den psykiske smerten sin, at så mange kjenner på akkurat samme desperasjonen jeg en gang følte på.

 Disse skal vite at det faktisk kommer til og bli bedre om det ikke går over. 

Jeg husker at jeg allerede som barn startet med selvskadingen min på latterlige måter når jeg tenker tilbake nå i voksen alder, jeg husker jeg kledde av meg på kveldene og gikk ut og lot myggen bite på hele kroppen min, det var en utløsning av det indre stresset jeg følte på og kort var veien til kniver og skarpe gjenstander.

Lite visste jeg om at dette ville følge meg i mange år fremover. Det startet så lite og så uskyldig, men kunne endt så brutalt og alvorlig.

Jeg har prøvd alle måter og skade meg selv på og kjenner denne fullstendige freden i kroppen og sinnet når jeg gjør det.

Bare jeg tenker tilbake så forstår jeg hvorfor jeg har gjort dette i så mange år og det gjør vondt og tenke på hvor mange som er i samme båt som meg.

Vit at det finnes hjelp og at det ikke blir bedre om man ikke tar tak i det, det eneste man får utav dette er stygge arr som man må leve med resten av livet, det er en grunn til selvskading og jeg lover at det faktisk blir bedre bare man får “lettet på trykket” på andre måter, det finnes så mange der ute som er ute etter og hjelpe akkurat dere.

Vi har akkurat vært i Bergen og jeg har tatt tatto på arm nummer 2, det er en dyp grunn til akkurat dette og det hele startet med at jeg sluttet og selvskade den ene armen da jeg tatoverte den med navnene til barna mine.

For en tid tilbake ble jeg så frustrert og sint at jeg var nærme tanken på og skade meg selv igjen, jeg har kuttet rusen så jeg kan ikke lenger flykte i den men så en mulighet i og kutte meg igjen.

Dette skremte dritten av meg og derfor har jeg nå tatt tatovering også på den andre armen for og minne meg selv på hvor viktig jeg er, hvor viktig mine følelser er og hvor ekstremt viktig det er og faktisk snakke om dem.

 

Aldri igjen ønsker jeg og skade min egen kropp fordi jeg er så sint og frustrert på andre mennesker, det er dem faktisk ikke verdt. Er du en av dem der ute som sitter og føler på det samme, vit at hjelpen er der, vit at du er viktig og at det du føler er det mange tusenvis av andre som sitter og føler på, uten og si ifra! 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Jeg har blitt ett offentlig menneske og skal i BT IGJEN…

I dag har vi virkelig gjort en innsats både med bil og hus og smått om sen ser det ut til at vi omsider har komt i mål! det føles godt og ha fått vasket og ryddet samtlige rom i leiligheten og at bilen står utenfor og skinner av renhet, jeg er smertelig klar over hvilken kontrollfreak jeg selv er og jeg blir ikke fornøgd før alt er gjort rundt meg

 

Alt står til lufting i vinduet, alt lukter av død fisk.

 

På tross av at jeg har jobbet siden kl9 i dag tidlig finner jeg aldri denne tilfredse følelsen av og ha fullført det man skulle ha gjort, jeg blir liksom aldri helt fornøgd med meg selv og tenker heller på alle  disse andre tingene som burde blitt gjort, isteden for og kose meg med min egen prestasjon, det er ikke rart at jeg blir utbrent med jevne mellomrom.

Dette er været vi kom hjem til, så vi har ingenting og klage over.

 

 

Lukten av død fisk er nesten borte, huset er på stell og vi har parkert oss selv i sofaen i kjent stil, det er slitsomt og komme tilbake ifra ferie. 

 

Her er hjørnet vi har skura igjen og igjen og igjen. Det er trist uten fiskene og akvariet.

 

Jeg har også i dag skrevet en lang artikkel til BT som kommer med i både papirutgaven og på nettet iløpet av uken, det føles godt og ha fått gjort noe for dette viktige arbeidet også i dag, jeg har mange planer fremover og mange ting jeg skal være med på så jeg gleder meg til og intensivere profilen min og det jeg står for i offentligheten! all fokus på dette viktige arbeidet er viktig og noe jeg brenner for.

Aldri hadde jeg trodd at jeg ville bli en offentlig person som uttaler meg i en av Norges største aviser. Ett nytt og spennende liv venter der ute.

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Kastet rått og brutalt inni virkeligheten igjen

Her er det ingen tid og miste og man rekker ikke og ha disse deilige lange frukostene lenger, klokka er snart 14 på dagen og jeg har ennå ikke spist. I går ble vi kastet tilbake i arbeidet her hjemme og er ennå ikke kvitt stanken av død fisk, men det er bedre enn i går så ting går fremover. Vi har vasket og skura siden vi kom inn døren hjemme og i dag startet pliktene med og kjøre de eldre på butikk og fikse disse praktiske tingene for dem. 

Dagene suser avgårde og først nå ser jeg hvor mye vi faktisk står på når vi er her hjemme, vi er ikke lenger vant med dette tempoet og alle pliktene som ventet. 

Vi har brukt noen timer på bilen i dag, fylt opp tanken, vært i maskin og vasket utvendig og skura ned hele innvendig. Vi har støvesugd hvert eneste område i bilen og fått den som god som ny! nye matter og nye wonderbaum i speilet gjør susen! Jeg bestemte meg for at jeg iallefall skulle få gjort en konstruktiv ting i dag, og bilen var den ene tiden som måtte ordnes før kontrollfreaken inni meg fikk fred.

Det var virkelig travelt og komme hjem denne gangen, det er mange ting som venter og jeg har fått litt kultursjokk etter og bare slappet av over så lang tid. Det er bare og komme seg opp på føttene igjen og starte arbeidet med og få stanken utav huset slik at det blir litt koseligere her. Død fisk lukter noe jævlig.

Som dere ser har vi blitt kastet rått og brutalt inni hverdagen igjen, det er sikkert like greit og vi er uthvilte og ready for action! egentlig har vi ett veldig fint liv her i Måløy by og kan faktisk ikke klage på noe som helst, selv om vi gjør det hele tiden 🙂 

 

Om dere liker denne bloggen og konseptet vårt så hjelp oss og dele og spre budskapet våres! <3

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share