Det sitter langt inne og skrive dette, jeg føler det er flaut og si at jeg en gang var avhengig av og skade meg selv for og føle meg som ett menneske.

Ja jeg selvskadet for og fjerne den psykiske smerten jeg følte og ante ikke noen annen måte og få det ut på.

Jeg selvskadet aldri for oppmerksomheten sin del og skadet meg mest når jeg var aleine og desperat, grunnene kunne variere men trykket kjenner jeg fortsatt når jeg tenker tilbake på det. Ett eneste kutt kunne fjerne all smerten, så hvorfor ikke?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg hater arrene mine, jeg hater hvert enkelt av dem fordi alle arrene mine har en historie.

Om en tid jeg ønsker og glemme og springe ifra, det er noe jeg har med meg på min egen kropp hver eneste dag og jeg føler ubehaget hver gang jeg må vise armene mine. Jeg har faktisk latt det gå sport i og skjule dem, dem minner meg om mye smerte men viser at ved og dele gjør jeg noe viktig.

Det smerter meg helt uutholdelig og se at så mange unge jenter og gutter nå tyr til selvskading for og lindre den psykiske smerten sin, at så mange kjenner på akkurat samme desperasjonen jeg en gang følte på.

 Disse skal vite at det faktisk kommer til og bli bedre om det ikke går over. 

Jeg husker at jeg allerede som barn startet med selvskadingen min på latterlige måter når jeg tenker tilbake nå i voksen alder, jeg husker jeg kledde av meg på kveldene og gikk ut og lot myggen bite på hele kroppen min, det var en utløsning av det indre stresset jeg følte på og kort var veien til kniver og skarpe gjenstander.

Lite visste jeg om at dette ville følge meg i mange år fremover. Det startet så lite og så uskyldig, men kunne endt så brutalt og alvorlig.

Jeg har prøvd alle måter og skade meg selv på og kjenner denne fullstendige freden i kroppen og sinnet når jeg gjør det.

Bare jeg tenker tilbake så forstår jeg hvorfor jeg har gjort dette i så mange år og det gjør vondt og tenke på hvor mange som er i samme båt som meg.

Vit at det finnes hjelp og at det ikke blir bedre om man ikke tar tak i det, det eneste man får utav dette er stygge arr som man må leve med resten av livet, det er en grunn til selvskading og jeg lover at det faktisk blir bedre bare man får “lettet på trykket” på andre måter, det finnes så mange der ute som er ute etter og hjelpe akkurat dere.

Vi har akkurat vært i Bergen og jeg har tatt tatto på arm nummer 2, det er en dyp grunn til akkurat dette og det hele startet med at jeg sluttet og selvskade den ene armen da jeg tatoverte den med navnene til barna mine.

For en tid tilbake ble jeg så frustrert og sint at jeg var nærme tanken på og skade meg selv igjen, jeg har kuttet rusen så jeg kan ikke lenger flykte i den men så en mulighet i og kutte meg igjen.

Dette skremte dritten av meg og derfor har jeg nå tatt tatovering også på den andre armen for og minne meg selv på hvor viktig jeg er, hvor viktig mine følelser er og hvor ekstremt viktig det er og faktisk snakke om dem.

Aldri igjen ønsker jeg og skade min egen kropp fordi jeg er så sint og frustrert på andre mennesker, det er dem faktisk ikke verdt. Er du en av dem der ute som sitter og føler på det samme, vit at hjelpen er der, vit at du er viktig og at det du føler er det mange tusenvis av andre som sitter og føler på, uten og si ifra! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share