Hodet mitt holder på å eksplodere, og det har det gjort i noen dager nå, og inni meg presser jeg meg lenger og lenger for å unngå og ta Paracet for plagene. Men i dag måtte jeg bite i det sure eplet igjen, og jeg orker ikke å la smerter ødelegge denne dagen også! Legen snakket jeg med i går og hun oppfordret meg om å jekke ned denne pilleangsten min som bare fører til at jeg biter i meg for mye av disse vondtene og bare blir sliten og frustrert, og Paracet er ikke farlig heller så lenge man tar det skjeldent. Inni meg ønsker jeg å klare meg uten noe som helst, men jeg tenker det er innafor etter alt kroppen min har vært igjennom, da skal man faktisk ha litt vondt her og der! Operasjonen min var betegnet med alvorlig, så jeg er glad jeg sitter her og faktisk kan gå, ting bare tar litt tid.
Det er mange planer for denne dagen, og nå venter jeg bare på at sidedamen min skal bli ferdig med sitt før hun kan være med meg på en runde! Jeg må sjekke bilen fordi det har kommet en lyd ifra dynamoen som jeg må få sjekket ut så jeg ikke risikerer enda dyrere reparasjoner, for bilen betyr mye for meg og jeg ønsker å ha den så lenge så mulig 🙂 jeg har gjort ett kupp med denne bilen, og er så stolt at jeg sprekker snart. Jeg er som en mann når det gjelder den bilen der! Den har blitt mitt barn nr3 🙂 så han skal ikke ha småfeil som ikke blir rettet opp, det er iallefall sikkert.
Jeg skal også hente kasser på frelsersarmeen i dag og kjøre rundt, og dette gir meg så mye! Dette frivillige arbeidet dem gjør, har hjulpet så mange mennesker som virkelig trenger det, og dem gjør dette med ett stort smil om munnen. Det er så fint og se denne givergleden som betyr så mye, og håper at alle vet om dette tilbudet! Jeg oppfordrer alle til å støtte dem videre i arbeidet dem gjør for andre.
Det blir kjøring frem og tilbake I dag og jeg har kledd meg pent for vi skal besøke tanta mi for hun har bursdag. Vi henger sammen uannsett, så noe smittefare tenker jeg det ikke blir 🙂 det blir godt å komme seg ut litt, og det er lenge siden jeg har kledd meg pent, for her går jeg i avslappede antrekk til dagen og denne dvalen har direkte gjort meg forferdelig lat! Ting flyter bare ut og det er mye av planer som ikke blir noe av, og det er kun latskapen som har overtatt kroppen. Jeg gleder meg og gruer meg til hverdagen igjen tar oss, og jeg tenker at alt kommer til å gå i rasende fart når ting først starter. Det er nesten så en frykter å gå på en skikkelig smell når det først begynner fordi man er vant med å ha det så rolig rundt seg. Jeg har så mange ting som starter på en gang, og det blir mye sjonglering fremover og mange baller i luften.
Sebben min skal jo innlegges når det først starter for fullt her, og jeg gruer meg egentlig litt til å bli aleine. Når det først stormer rundt her er han den eneste jeg har å stole på og snakke med, så det blir merkelig å plutselig bli aleine. Jeg har heldigvis masse venner og jeg har lappen å fokusere på når den tid kommer, jeg har mange ting i hverdagen og drive med, så jeg får jo tiden til å gå, men det blir ikke det samme uten kjæresten min her. Jeg kommer til å føle meg aleine, så jeg må bare forberede meg mentalt om denne perioden som vi må igjennom. Heldigvis har jeg bilen nå, så besøk og slikt ikke blir like komplisert som før 🙂 vi er på en tryggere plass også, så jeg vil ikke bekymre meg for oss oppi alt, for vi står trygt og godt og det er vi sikre på.
Her er det ikke bare kaos i min kropp som forandrer seg for hver eneste dag, men nå er det kaos i stua også, det har rett og slett sklidd ut for oss og vi har tatt denne dvalen bokstavelig. Pastasalaten jeg har planlagt i flere uker nå er fortsatt ikke laget, men så lenge man har en plan har man kommet langt på vei sier dem. Jeg har ikke drivet i kroppen til noe som helst annet enn å eksistere å nyte det som er. Min kjære tok et valg i går, og jeg håper han står for dette valget senere i dag. Jeg hadde tenkt å få bort etterveksten min med svart hårfarge igjen, for jeg er forsiktig med fargingen av håret da jeg har ødelagt det hele livet så jeg holder meg til det jeg er vant med for å ikke skade det enda mer. Men i går ytret min kjære at det hadde vært kult å prøve rødt for å se hvordan det ble, og jeg er lettpåvirkelig! Jeg blir påvirket av alt og alle! Jeg er ett svakt menneske, men jeg synes synd på han om dette blir fiasko, for da kommer han til å få høre det resten av tiden! Jeg har ingenting å tape på å prøve meg litt frem, men jeg har ikke vært rødhåret siden barneskolen og folk snakker om dette ennå.
I dag får vi også vite mer ang vinduene i huset her, hvilke vi skal bytte og hva prisen for dette blir, så vi er på vei! Endelig går det fremover og vi kan begynne å se resultater etter timesvis med planlegging og tilrettelegging. Alt har stått på vent, men det er lenge siden dette her ble planlagt og organisert, så det er deilig å tenke på at nå skjer det noe i denne saken også! Lånet er klart så jeg trenger bare summene fagfolkene skal ha 🙂 jeg må lage meg ett skikkelig budsjett så jeg vet hva økonomien sier, så setter vi igang! Jeg har så lyst å få gjort noe, bli mer aktiv og se fremgangen i dette huset våres. Jeg håper bare helsen varer og tåler dette her. I går fant jeg ut at det ikke er protesen og platene i ryggen feilen ligger, for dem finner ingenting på MR! Da står bare muskler eller nerver for tur på listen over ting som kan forklare disse merkelige smertene som har vært i hoften min siden dagen etter operasjonen. Nå har jeg ikke legetime før den 20.April og det er merkelig for en som har vært hos legen hver eneste uke nå så lenge. Det er mer fredelig slik og man blir ikke så opptatt av prøveresultater og meldinger som før. Man går ikke hele tiden på nåler og man slapper mer av sånn i hverdagen.
Jeg skal prøve å få noe utav denne dagen her, og det starter med styrting av kaffe, og jeg savner virkelig Red Bull, det er faktisk på grensen til å kunne kalles abstinens når jeg sitter og higer etter denne drikken som jeg har blitt avhengig av så fort! Men nå må jeg bare holde meg i sjakk med vanlig kaffe, og jeg har sluttet med værre ting enn dette, så jeg tenker jeg tar denne også. Legen forstår ingenting av at jeg får føling hver dag nå, da jeg aldri har hatt noen tegn til diabetes, så det blir spennende å se når nedtrappingen er ferdig.
Det ble soving på soffaen i natt også! Jeg våknet i ørska og svett som faen. Jeg prøver å kutte ut litt soving på dagtid, da dette bare er en dårlig vane som blir vanskelig å kutte senere om jeg blir vant med dette, så jeg prøver å holde meg våken utover dagen. Jeg føler hele dagen blir ødelagt om man faller for fristelsen å dovne bort igjen, og når verden starter oppigjen vil jeg ikke få tid til denne bedagelige livsstilen jeg har lagt meg til.
Helt siden jeg startet denne bloggen her inne, har jeg vært på listen over toppbloggere, og det er sååå morro for lille meg! Jeg var 1 2 og 3 plass hele veien på den andre portalen, og jeg har mistet så mange lesere da jeg ikke får bruke facebook til å dele bloggen, så 87% av leserene mine er borte, men jeg håper jeg får kommet igang også der! Jeg har blitt så glad i leserne mine og har et høyt ønske om å nå ut til flest mulig med historien min, så nedgangen er merkbar. Det er helt vanvittig at jeg er på denne listen på tross av at jeg har mistet en vesentlig prosent av leserene mine, så jeg lurer på hva som skjer når også facebookdelingen er på plass i morgen, og jeg atter en gang når ut til denne gruppen! Jeg gleder meg!
Nå skal jeg gjøre meg klar for dagen, jeg skal flytte dyna jeg ligger med og jeg skal begynne å bevege meg, jeg vil ut av denne dvalen som spiser meg opp mer og mer! Og jeg skal få gjort det jeg planlegger i dag. Jeg trenger bare ett stort spark i ræva, men vær forsiktig med ryggen min! C4 fra gymgrossisten! Vi anbefaler denne på det varmeste. Funker som bare det før treningen! Den finnes i mange forskjellige smaker. Enjoy! 349kr
Dette er dagen der jeg ble klar for å dele historien om barna mine som ble tvangsplassert bort fra meg for 12år siden, dette er dagen der jeg fant motet til å dele den vondeste tiden i mitt liv, og noe som har gnagd store sår inni meg som nå leges smått om sen. Det er det værste jeg noengang har gått igjennom, og jeg blir fortsatt kvalm og uvel når jeg tenker på den tiden der. Jeg mistet meg selv, men fant meg tilbake og jeg forandret meg, for barna sin skyld. Nå er jeg over på en annen reise, den handler om rus den også, men jeg er klokere og mer erfaren denne gangen, jeg er voksen nå og har andre holdninger og meninger, og jeg vet hva som skal gjøres, jeg har blitt mye mindre naiv og tar ikke så lett på tingene som ikke skremte meg det slag før, nå tenker jeg lenger frem og tar mer fornuftige avgjørelser, og jeg er glad jeg ikke trenger å gå tilbake til ungdomsårene mine der alt gikk til helsike på alvorlig kort tid. Jeg er glad jeg er ferdig med den tiden som ødela hele livet mitt, og jeg er så overlykkelig for hvor jeg er den dag i dag!
Grunnen til at jeg akkurat i dag tør å dele noe som er så nært for meg, på åpen blogg og til alle som ønsker å lese, er fordi jeg er på en god plass i dag. Jeg har hatt en tung uke der ting virkelig ikke har vært greit, og jeg har slitt med store smerter i tillegg til dårlig humør, det er en dårlig kombinasjon! Men i dag og i går har jeg hatt to kjempefine dager med feiring av bursdag, bilturer og godt humør og det gjør noe med meg som menneske. Jeg tar lettere på ting så i dag turde jeg å begynne å fundere litt på barna og da dem ble tatt ifra meg. Jeg føler selv at akkurat i dag er jeg sterk nok til å dele, til å reflektere over en periode som får meg til å spy av meg selv, jeg er voksen nok nå til å gå videre, og for hver gang jeg går igjennom dette i hodet og snakker med noen om dette, så blir det enklere og enklere for meg. Jeg har aldri snakket om denne perioden med noen før, jeg har aldri vært klar for å dele noe som helst om denne tiden, og jeg har absolutt ingen bilder av meg selv ifra denne perioden, som jeg egentlig bare vil slette ifra minnet mitt. For meg er det viktig å konfrontere alt av følelser, og ting som får meg til å reagere negativt, for det er det denne prosessen handler om for meg. Å gå igjennom alt av traumer for å sikre meg at desse aldri når meg igjen enda en gang! Jeg skal klare å holde meg rusfri jeg, så jeg trenger ikke gamle traumer som nok en gang spolerer alt for meg. Jeg skal klare å knekke dette traumet også, bare ved å bruke mine egne tanker og bruke alle rundt meg som psykologer, for det har funket med samtlige andre traumer jeg har slitt med hele mitt liv. På disse 3 månedene har jeg gått igjennom ett helt liv med traumer, knekt dem ned og gjort dem uskadelige for fremtiden min. Jeg er ikke lenger redd for historien min, og jeg føler ikke lenger ett hat for meg selv, fordi jeg har tilgitt meg selv og andre, og går videre. Det er egentlig logisk, men jeg har aldri hatt motet til å gjøre dette før, men nå er jeg klar 🙂
Det jeg også er klar for er relasjoner, for der har jeg mye å jobbe med, og ønsker å gjøre opp for meg, forklare meg og få frem min side av mange saker som ligger og grumser i bakgrunnen. Jeg ønsker ikke å gå videre i livet med gamle konflikter som er basert bare på misforståelser, jeg ønsker å gjøre opp for meg, og gjøre ting bedre for fremtiden. Jeg trenger alle egentlig, så lenge en kan kommunisere på en konstruktiv og sunn måte, trenger jeg alle jeg har i livet mitt fremover. Dette er teamwork, og jeg klarer det ikke aleine. Da har jeg ingen motstand om jeg er ensom oppi dette her. For meg er det veldig enkelt å ikke drikke nå, men dagen kommer der jeg også trenger noen, og jeg håper jeg da har noen som kan plukke meg opp og se meg. Jeg ønsker iallefall å være en slik person for flest mulig, for tid har jeg nok av og hjerterom har jeg i flust 🙂 så lenge jeg får respekt for det jeg gjør selv med min rusfrihet, så finnes det ingen grenser for hvor langt jeg er villig til å gå for andre.
Det er på slike dager som dette jeg kjenner en intens lyst til å leve lenge her på denne jorden, og det er kansje en følelse de fleste andre sitter med til vanlig, men for meg er denne helt unik. Det er ikke så lenge siden jeg ikke øynet håp for noe som helst, og alt bare var kaos rundt meg, jeg klarte ikke å klore meg fast i noe og såg ingen lys i tunnelen. Jeg var virkelig deprimert og nede og klarte ikke å karre meg oppigjen selv. Heldigvis skjedde dette med ryggen og jeg fikk hjelp på måter jeg ikke såg komme! Hele livet mitt har jeg opplevd tilfeldigheter, og jeg mistenker at alt ikke bare er tilfeldig, det hadde vært naivt og tro det når jeg blir reddet av dem så mange ganger. Jeg tenker at tilfeldighetene denne gangen gjor slik at jeg fikk øya skikkelig opp for min egen situasjon og hvor jeg var på vei henne. Jeg brakk ryggen for å virkelig lære denne gangen, for jeg har vært død før, hjertet mitt har faktisk stoppet to ganger, og det skremte meg ikke nok til å stoppe. Så denne gangen måtte det skje noe skikkelig, for å skremme meg og gjøre meg skikkelig forbannet på meg selv. Dette reddet livet mitt, og det er dette som gjør at jeg i kveld kan sitte her og blogge og si at jeg lever livet til det fulle, som edru og jeg har ingen sug etter å drikke i det hele tatt. Jeg er glad jeg overlevde dette, så jeg kan bruke min erfaring og min kunnskap til å gi videre til andre jeg ser trenger det, og jeg er så glad jeg får den muligheten! <3
Det er Onsdag og vi skulle egentlig hatt gruppe i kveld, og derfor har jeg ett ekstra behov for å dele, så i kveld bruker jeg dere isteden. Jeg trenger å få ut historien min, så den aldri gjentar seg, og jeg vil aldri glemme hvem jeg var, for å aldri gå i samme fellen igjen. Jeg vil aldri kunne lære meg å drikke normalt, jeg er en alkoholiker, og det vil jeg være hele mitt liv til jeg dør. 1 øl for meg er ikke greit, for da er jeg utpå igjen, og pakten med meg selv bryter jeg aldri. Jeg kommer alltid til å være ærlig, fordi jeg har vært så uærlig i mitt liv, selv mot meg selv, og det har tydeligvis ikke fungert, det viser jo seg helt klart og tydelig. Og jeg kommer til å møte alle jeg møter med den største respekten jeg har i meg, jeg har mye kjærlighet i meg nå, det har jeg aldri hatt. Jeg har lært meg å tørre å bli glad i menneskene rundt meg og slippe dem inn, jeg måtte bare bli 32år gammel først. Det tar lang tid å pleie en sjel som er skadet og sliten, det kommer til å ta flere år og bli helt seg selv igjen, og jeg vet ikke en gang hvem jeg er! Alt skal læres, og jeg håper jeg har flest mulig med meg som støtte på veien. Dere er alfa omega for meg, og jeg er så takknemlig for alle som viser sin støtte. Jeg er stolt over meg selv for første gang, og håper jeg gjør en god jobb her 🙂 for første gang i mitt liv føler jeg at jeg betyr noe, at jeg kan gjøre en forskjell som betyr noe, og det er fantastisk for lille meg! Jeg har alltid trodd jeg ikke hadde noen betydning og var uviktig.
Tusen tusen takk for all støtte! Dere gjør meg så sinnsykt sterk! Del bloggen min om dere ønsker det <3 jeg får ikke gjort dette selv for tiden desverre! C4 fra gymgrossisten som vi anbefaler, er i mange forskjellige smaker!
Jeg har i 12år gått med ett indre hat til meg selv, jeg har aldri likt meg selv men da barnevernet hentet barna min på grunn av min rus, og at jeg ikke var istand til å ta vare på dem selv, begynte jeg virkelig å hate meg selv. Jeg har aldri syns jeg er noe pen, eller noe spesiell og har aldri tenkt at jeg har hatt noen kvaliteter som jeg har satt pris på, jeg har aldri trodd på meg selv, men da jeg også mistet barna mine på grunn av meg selv, så begynte jeg å kjenne på ett sterkt hat som har tatt 12år og bli kvitt. Jeg har ikke omtrent klart å se meg selv i speilet uten å få tanker om hvor stygg og unyttig jeg selv har vært på denne kloden her, og tankene om at andre rundt meg hadde hatt det bedre uten meg har vært der konstant som styggen på ryggen, og det har ført til ett elendig selvbilde der jeg har oppsøkt helt feil personer og fått ett stort behov for å bli likt og det har blitt min typ selvskading. Jeg har vært i forhold som overhode ikke har vært bra, av den enkle grunn at jeg ikke har ønsket å bli forlatt, og på helt feil primisser! Å hate seg selv er vanskelig, du saboterer alt som ser ut som å gå bra for deg, og du vet ikke hvordan du skal takle å lykkes med noe som helst, dette har ført til store sabotasjeoppdrag for meg selv der jeg har fucket til i siste innspurt av noe jeg har jobbet lenge med.
Hatet til meg selv har vært så stort, i alle sammenhenger der jeg har tenkt på ungene mine så har hatet bare vokst seg større og større og jeg kom til en grense for å hate meg selv. Tankene kom og jeg klarer faktisk ikke å gå resten av livet med dette intense hatet, for det skader meg mer enn det bygger opp, og barna mine har heller ingen nytte av en mor som går med slike tanker. Jeg har fullført videregående for dem, med dem i tankene, jeg la meg inn den gangen for dem og jeg har gjort alle disse stegene for å bygge meg opp, FOR dem only! Jeg har aldri gjort noe for meg selv, helt ærlig for da hadde jeg ikke klart å prestert noe, for jeg har virkelig hatet meg selv så hvorfor skulle jeg gjort noe for meg selv. Men denne gangen med russlutt og selvsransakelse så gjør jeg noe for første gang bare for meg selv. Det er klart barna mine får det bedre med meg når jeg ikke har sug etter alkohol og at jeg klarer å skaffe meg ett normalt liv er betryggende for dem, men jeg gjør dette for meg selv, fordi jeg måtte slutte å hate meg selv for å være en god nok mor på avstand for dem. Jeg gjør dette for fremtiden og ikke fortiden våres, for den kan jeg aldri forandre på. Jeg har makten over fremtiden, og jeg kan ikke ynskylde eller forklare fortiden på noen som helst måte som rettferdiggjør den, men jeg kan bruke hver eneste dag av resten av mitt liv på å vise hva jeg står for, og jeg har kjempet meg igjennom 12år for dem, for å vise verden og barna mine hva som egentlig bor inni meg.
Nå prøver jeg å lære dem om historien min, og samtlige spørsmål får ærlige svar, dem er såpass voksne nå at dem forstår og jeg er glad for at jeg alltid har vært åpen og ærlig med dem om hvorfor dem er der, og hva som skjedde. Nå blir jeg så glad når jeg får spørsmålene, fordi jeg har ventet slik på dem! Endelig kan dem spørre meg om den tiden dem var hos meg, og jeg kan svare! Det er jeg som har svarene dem søker, og da føler jeg meg som en biologisk mor som vet sannheten deres. Det er mye jeg ikke vet om dem, hva som skjer rundt dem hele tiden, men jeg kjenner barna mine <3 og jeg har gleden av dem hver eneste dag! Jeg er så stolt når jeg tenker på utgangspunktet mitt og hvordan jeg var, og ser nå hvor mye jeg har kjempet og bygget meg opp for alle. Men først og fremst så gjør jeg dette for meg selv, for da vet jeg at jeg holder det denne gangen. Og det gleder meg slik å tenke på resten av livet jeg får med barna mine! Alle turer og opplevelser, og nå føler jeg meg normal som menneske også, og kan virkelig være tilstede når jeg møter dem <3 dem betyr alt for meg, og er all min motivasjon! Jeg er så heldig som er i denne situasjonen, for den kunne endt helt anderledes og mye mer smertefullt enn nå.
Kjærligheten og respekten du har til deg selv er vesentlig for mestring i livet, og uten den kommer du ikke langt. Du kan heller ikke forvente at noen skal elske deg om du ikke elsker deg selv, og jeg vet hvor teit og dumt dette høres ut. Det syns jeg også før jeg innsåg hvor viktig dette er. Man får ett helt annet liv når man bryr seg også om seg selv og ikke bare alle andre, man behandler seg selv bedre og putter mer positive tanker i hodet som gjør ting lettere. Man tar konflikter på en annen måte og kommunikasjonen med andre mennesker, og man bygger seg opp for hver dag som kommer. Jeg unner alle andre rundt meg denne følelsen når man først har kommet dit, der man faktisk bryr seg om seg selv. Nå satser jeg alt på meg selv og alle andre rundt meg, og jeg har en ny giv i livet og en ny motivasjon som ligger langt inni hjertet og sjelen min <3 det er som en tattovering som aldri går bort, og jeg står ennå for valget mitt som endret hele meg! Fortiden får jeg ikke gjort noe med, men jeg har vært en mor på avstand i alle disse 12årene, og jeg har jobbet livet av meg for å ikke svikte igjen! Jeg kommer aldri til å sette barna mine i andre rekke, det var grunnen til at dem ble tatt ifra meg, og jeg har lært en dyr lekse. Jeg såg ikke hva jeg hadde før jeg mistet det, og har brukt alle disse årene på å hevne meg på meg selv for dette og trykke meg ned. Barna mine får mye større nytte av en selvstendig mor som bor i Måløy og har ett godt liv, og dem vil alltid komme i min førsterekke uannsett. Jeg var ung og dum, og vet det finnes ikke som en god ynskyldning, men noen ynskyldning har jeg overhode ikke tenkt å komme med heller. Jeg står heller opp for det som skjedde, og er totalt ærlig om dette. Jeg gjor en feil som kostet oss masse, og det har ikke alltid vært lett. Vi har aldri gitt opp, så vi alle er sterke mennesker som har gått igjennom en stor sorgprosess. Jeg er stolt over hvor langt vi er kommet, og nå har barna to sett med familie som elsker dem over alt på denne jord. Jeg er ferdig med å skade meg selv, for jeg kommer ingen vei med det. Jeg bygger meg opp dag for dag for barna mine, og elsker dem over alt på denne jord og savnet er så stort <3 bare jeg vet dem har det godt så er jeg trygg her jeg sitter <3
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved
Dette er de såreste og vondeste tingene å gå innpå for meg, og jeg har bare nevnt dette på bloggen før og aldri gått helt inni situasjonen som oppstod den gangen da. Det har rett og slett kostet for mye for meg å dele dette med noen og selv de nærmeste vet bare brøkdeler av hva dette gjor med både meg og barna mine, og mine foreldre. Det kunne ikke gått verre for oss egentlig, og jeg tar halvparten av skylden og står for alt jeg gjor galt. Det eneste jeg er stolt over av denne perioden er at jeg aldri var stygg mot barna mine, og aldri rusa meg sammen med dem, så dem husker ikke meg som en dårlig mor, men veldig fraværende, da jeg stakk av når jeg skulle ruse meg, og det er selvsagt ikke greit å gi barna sine over til sine foreldre på denne måten men jeg visste alltid at barna mine hadde det bra og at dem fikk det dem hadde behov for.
Jeg ble gravid som 15-åring sammen med en som var eldre enn meg, han bodde hos oss og vi ble gravide sammen, vi bodde sammen i 5år og fikk en datter som forandret hele verden for oss, og 3år senere en sønn som gjor familien våres komplett. Vi levde ett normalt familieliv og hadde det godt, der barna fikk dekket alle sine behov hele veien og vi elsket dem over alt på denne jord, jeg sitter med så mange minner ifra denne tiden som ennå gjør så vondt å tenke på, fordi jeg vet hva som skjedde senere i denne lykkelige historien som endte så dårlig. Vi fikk ikke være en lykkelig familie så lenge, og det ble slutt mellom meg og barnefar. Jeg flyttet inn hos mamma og fikk friheten tilbake, og begynte å oppsøke mennesker jeg burde holdt meg langt unna. Rusen var ikke langt unna når alt bare var trist og jeg var forferdelig ensom, så jeg begynte å teste ut mer og mer denne farlige siden av livet, som jeg aldri hadde måttet forholde meg til før. Jeg var bare 19år og trodde jeg visste og kunne alt, jeg var uovervinnelig og kom aldri til å bli avhengig av noe som helst! Såpass smart følte jeg meg. Og plutselig satt jeg der med masse dop og det ble det eneste jeg såg. Det var min kjærlighet og min eneste foruten den nye kjæresten jeg hadde. Jeg testet ut grenser mer og mer, og ble mer og mer ødelagt av dette stoffet. Jeg innsåg ikke selv hvor galt det var, og nå må jeg bøte for det når jeg er gammel nok til å se skadene og hvor galt det egentlig var. Nå sitter jeg bare med minnene om hvordan følelsen var, fordi jeg kuttet sprøyta for 12år siden, og eneste grunnen til at jeg stoppet da var nemlig fordi jeg mistet barna mine til barnevernet. Dem ble tvangsflyttet ifra meg, etter en heftig rettsak basert på masse løgner, og jeg kunne ønske dem kunne forholdt seg til fakta, for å ta barna bort ifra meg hadde dem klart uten alle løgnene, og jeg er glad det skjedde.
Jeg er veldig glad for at utfallet ble som det ble, jeg ble tatt for å være fraværende og dem hadde funnet ut at jeg flørtet med narkotika, så saken var egentlig ganske så klar! Jeg selv var for rusa til å innse at jeg faktisk stod i fare for å miste dem, at barnevernet faktisk kunne hente dem i barnehagen når som helst, så når det faktisk skjedde gikk jeg inni en skikkelig depresjon som varte lenge, og jeg dopet meg bare heftigere og heftigere.
Den dagen dem ble hentet ringte min datter meg og sa hun ikke hadde lyst å dra ifra meg, og jeg prøvde å roe ned den lille datteren min som ikke forstod noe, jeg forstod på henne at hun prøvde å roe meg ned for å ikke såre meg, så jeg prøvde å snakke positivt til henne og snakket om hvor fint hun ville få det dit hun kom, og jeg lovde henne å komme rett etter å besøke så fort jeg kunne. Jeg prøvde å få datteren min på 4år til å ikke tenke på oss voksne oppi situasjonen som hun alltid har gjort også i ettertid, og det sier litt om hva ansvar dette lille barnet bar da både hun og broren sin ble hentet i barnehagen av barnevernet og tvangsflyttet ifra det eneste hjemmet dem kjente. Jeg prøver å leve med dette videre, men jeg er ufattelig bitter på meg selv, at jeg ikke satt barna mine før mine ekle behov den gangen, at jeg var så ung og egoistisk og ruset at jeg lot dette skje rett foran øynene mine, jeg såg ikke hva jeg hadde før jeg mistet det, og det gjør fortsatt så vondt langt inni sjelen min!
Jeg besøkte barna mine bare noen dager etter flyttingen, og det var desidert det vondeste samværet jeg noengang har hatt, og det har blitt en del av dem de siste 12årene! Jeg holdt meg hele samværet ifra å knekke fullstendig sammen og gråte, men etterpå var det såvidt jeg klarte å holde meg gående. Barna kom springende etter meg og hylgråt mens jeg prøvde å forklare at dem måtte være der og prøvde å være så positiv jeg kunne. Jeg husker det som den dag i dag at min sønn gråt etter mamma, og hadde akkurat lært seg å snakke litt. Mammahjertet mitt knuste mange ganger for dagen, og jeg falt inni rusen mer og mer.
1 1/2år rusa jeg meg på amfetamin, og når barna og dagliglivet mitt der jeg hadde mine ansvar og hadde barna og fokusere på ble revet bort ifra meg og jeg hadde bare meg selv, jeg hadde mye tid til overs og det var jeg overhode ikke vant med, når jeg var aleinemamma til 2 småbarn! Plutselig satt jeg der aleine, så veien til å ruse seg enda mer var kort for meg. Etter 1 1/2år knuste jeg min egen nese på hotellet bare for å skaffe meg sykebil så jeg ble innlagt, og jeg fikk komme til Tronvik og fikk hjelpen jeg trengte til å aldri se meg tilbake når det gjelder narkotika, og det står jeg for den dag i dag. Jeg vet jeg ikke kan skylde på at jeg var ung, det finnes ingen ynskyldninger for det jeg har gjort, og latt skje med barna mine. Jeg er så overlykkelig over at dem har fått det så bra, for det er ingen selvfølge for barnevernsbarn! Jeg er så trygg og har vært det hele veien på at familiene deres elsker dem, og det gjør godt å ikke gå med angst for at dem ikke har det bra, eller ikke passer inn der dem er. Så får jeg være mamma på avstand og har kontakt hver eneste dag igjennom det fantastiske internettet.
Jeg er glad jeg alltid har hatt evnen til å sette barna mine først nå etter dem ble flyttet, for det gjor jeg absolutt ikke da jeg valgte rusen foran dem, men jeg føler jeg alltid har satt dem først sånn sett i ettertid. Aldri har jeg tatt med meg mitt drama inni livene deres, og veldig få har fått lov å møte dem. Jeg tenker at dem kommer til å bli gode, omsorgsfulle og smarte voksenpersoner som vil klare seg godt her i livet, og utfallet hadde nok vært helt annet om dem ble her hos meg. Jeg er glad det ble som det ble, for jeg hadde ikke vært i live om ikke, og dem hadde ikke hatt to sett med familier som elsker dem overalt på denne jord. Jeg er så stolt over å ha prestert to perfekte skapninger her i livet, og det er det beste jeg noengang har gjort! Dem gir meg motivasjonen og det har dem gjort nå i 12år, og nå gleder jeg meg til å vise dem den nye utgaven av en mor. Jeg er så glad vi har opprettholdt ett fantastisk forhold igjennom alle disse årene med samvær og kontakt, og at jeg fortsatt blir sett på som mammaen fra Måløy som har født dem og hatt de første årene sammen. Forholdet og båndene blir aldri brutt, fordi vi er familie for alltid, og jeg gleder meg slik til årene sammen, for vi har nå hele livet våres fremover! Min datter er nå 16år gammel og min sønn er 13år, jeg har klart det mange ikke klarer! Vi har fortsatt daglig kontakt, og jeg har aldri gitt meg i denne saken, uannsett hvor ille jeg har hatt det selv har jeg reist grytidlige morninger og komt hjem sent på kvelden for å få noen timer sammen med disse nydelige skapningene. Jeg er en mor inni hjertet, og det kommer jeg alltid til å være!
Noen ganger kan barnevernet gjøre en god jobb, og i min sak gjor dem riktig avgjørelse, jeg kunne bare ønske at saken ble bygget på sannheten som hadde gitt dem full makt til å ta dem ifra meg uannsett, og det hadde ikke vært nødvendig med en rettsak basert på løgner og historier som ikke var riktige.
Elsker dere over alt på denne jord, dere har reddet livet mitt og jeg kjemper for dere hver eneste dag <3
—
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Nå er jeg ikke syk, og har ingen symptomer på noe forkjølelse eller noenting slikt, så jeg kan egentlig leve ganske så fritt oppi dette her, så lenge jeg holder avstand til andre mennesker foruten dem nærmeste her i huset, jeg kan gå på butikken så lenge jeg oppfører meg der, og det går kaldt nedover ryggen hver gang jeg bare må hoste røykhosten min, det er nesten så alle går i panikk, og det er en panikk jeg ikke ønsker å gi folkene rundt meg! Det er som vi går på tærne og bare venter på ett stort smell, men vi aner ikke når det kommer eller om det i det hele tatt kommer, for vi aner jo faktisk ikke hvordan dette kommer til å ende eller hva utfallet blir. For å være helt ærlig med dere så er jeg mer redd for ettervirkningene av denne perioden enn selve viruset og det har jeg sagt helt siden dag 1. Det er så mange som kommer til å slite vanvittig i ettertiden med konkurser og økonomisk ruin, det er så mange som har lite ifra før som kommer til å slite enda mer og dem som er syke ifra før blir faktisk sykere. Det sitter så mange nå innestengt som ikke burde settes i denne situasjonen, uten de faste aktivitetene som holder dem i sjakk som mennesker, det sitter så mange aleine nå og ikke har noen å snakke med og det er mange som sitter med virkelig tunge tanker, som må bli plukket opp i denne situasjonen. Jeg vet det er farlig og kansje ulurt å gå ut med ett slikt innlegg, men jeg har egentlig vist igjennom denne bloggen at jeg ikke er så redd for å tråkke på noen tær, og jeg sier alltid hva jeg mener uansett, jeg har en pakt med meg selv om å leve som åpen ærlig og rusfri, og da kan jeg ikke vike unna disse viktige stolpene jeg baserer hele livet ellers rundt. Jeg tenker at det er noen som vinner på dette, og det er dem som har masse ifra før, og dem som har lite får mindre. Det er dem svake i samfunnet dette går utover og jeg gruer meg til den dagen vi får dette klart og tydelig foran oss. Vi kommer til å stå ovenfor den største oppvasken vi har vært bort i, og vi får hauger med saker å løse og redde mange situasjoner som har blitt enda værre på denne tiden her. Jeg prøver hver eneste dag og være det medmennesket jeg er, og jeg prøver å støtte dem jeg vet sliter i denne perioden. Jeg blir alvorlig forbannet når jeg får høre historier der leger har sagt rett ut til pasienter som har nok med seg selv og sitt at dem har corona! Når det ikke er tatt en eneste prøve som viser dette. Dette er rett og slett skremselspropaganda og det trenger vi rett og slett ikke! Verden er dyster og skummel nok ifra før, og jeg håper den legen som setter seg ovenfor på denne måten får en skikkelig smell for dette her! Dette finnes ikke OK, og leger bør tenke seg veldig veldig godt om før dem sprer ut slik feilinformasjon, for dere kan fort få liv på samvittigheten.
Angst tror jeg har blitt en folkeplage nå, iallefall nå når dette viruset herjer verden og vi vet ikke helt hva som skjer, dette gir en angst til de fleste, også dem som aldri har opplevd angst før, og det er viktig å ikke bli sittende med dette aleine og det er ingen skam i å spørre om hjelp heller. Det værste du kan gjøre når du merker dette er å mate din egen redsel og angst, for da bygger den seg fort opp, og etter corona er over får du større jobb med å bli kvitt denne ekle angsten i kroppen, som fort kan komme utav kontroll og ødelegge så mye for deg. Jeg oppfordrer alle å snakke med noen dem stoler på, eller føler dem kan åpne seg for, og av og til hjelper det bare å si ting høyt!
Gruppen våres er nede i denne perioden og jeg merker hvor høyt jeg savner denne! Vi har bare hatt 3 møter og allerede etter disse savner jeg å ha denne på Onsdagene. Der har jeg 2 timer hver eneste Onsdag der jeg kan tømme meg og fokusere på hjertesorgen å slutte med rus faktisk er. Jeg kan reflektere på alt som har skjedd slik at jeg slipper å gå og tenke på dette ellers i uka, og jeg finner en forståelse og respekt som jeg virkelig trenger i hverdagen min, for ingen andre i hele verden forstår meg som denne gruppen gjør. Jeg savner den virkelig på Onsdager og takker herren for internett som gjør det lettere å opprettholde kontakten med alle <3 det er en merkelig periode dette her, men man får bare holde ut og være tolmodig, og heller fikse de tingene man kan gjøre noe med 🙂 jeg er parat på telefon hele døgnet iallefall og prøver å være medmenneskelig og hjelpe til der jeg kan.
Tankene mine svirrer rundt i hodet og jeg gruer meg til verden starter opp igjen og vi får se skadene av denne dvalen på alle måter, og det er ikke meningen å være negativ eller noe, men jeg tenker det er viktig at vi er forberedt på hvordan det blir når verden har stått stille så lenge. Dem som får det travelt får det veldig travelt, og kropp og sinn er ikke vant med dette tempoet vi blir kastet inni helt plutselig når det først starter. Alt må opp og igang på rekordfart og alt starter på full gass. Jeg tenker mest på menneskene, og hva dette gjør med dem. Jeg håper alle tar vare på hverandre og seg selv i denne perioden, og prøver å forberede seg mentalt til fullt kjør igjen, så man ikke går på tidenes smell. Psykisk helse er viktig og komplisert! Det vet jeg alt om. Jeg bryr meg om så mange, og har så mange som er i tankene mine hele tiden, og jeg strekker meg så langt jeg kan for å gjøre ting lettere for dem jeg er glad i.
I dag skal vi feire bursdagen til pappaen min med kake og god mat sammen, jeg tenker at det er så mange ute der som ikke er like heldige som oss, som ikke har så mange rundt seg eller ingen rundt seg. Jeg tenker på dem som er singel og er i karantene, og kan bare si med en eneste gang at jeg selv hadde klikket fullstendig uten min kjære her. Jeg tenker på barna som ikke har det så bra hjemme nå, og ikke har pausene sine med skole og fritidsordninger, det er så mange som ikke har det særlig godt akkurat nå ute i verden, og jeg er så engstelig for dere alle. Jeg kunne ønske alt dette bare stoppet og at verden våres kunne blitt normal, men vi må bare smøre oss med tolmodighet, og jeg håper at helsevesen, psykisk helseteam og alle andre som har ansvar for livene til mennesker, virkelig tar oppgaven på alvor og går langt for å støtte alle dem som ikke har det særlig godt nå. Dere gjør en så viktig og god jobb! Jeg har fått så mye hjelp igjennom livet mitt, men det er viktig at alle er bevisste på viktigheten av å plukke opp dem som virkelig trenger det nå! C4 som vi anbefaler til før treningen! Denne gir mer energi og power.
I dag er dagen! Dagen der man kan lure folk trill rundt og det er lovlig og dem kan ikke bli så sure som ellers, det er 1.April og det er ikke bare dagen for lurerier, men det er også selveste bursdagen til min kjære pappa som i dag blir 65år! Han har halvrundt og fortjener virkelig litt oppmerksomhet, selvom han er litt beskjeden og ikke ønsket feiring omtrent! I går fikk han ett nydelig smykke med oss, som falt veldig i smak med mannen som har dyr stil! Han liker merkeklær og jeg mobber han ofte med at han er en soss. Vi har det mye morro her i huset, og at jeg nå faktisk holder meg hjemme og bygger opp livet i stedet for å rasere alt rundt meg hjelper mye. Jeg gjør alt for at foreldrene mine skal ha det enklest mulig, fordi jeg i forfjord aldri ville trodd at jeg skulle være så heldig å feire pappas 65årsdag, nei jeg trodde nesten ikke at vi fikk feiret julen sammen i september 2018. Jeg fikk en telefon som forandret hele livet for oss alle, da Haukeland ringte meg da dem ikke fikk tak i pappa, telefonen sitter i beinmargen ennå, og jeg gikk fullstendig helt nedi kjelleren og ble sittende med sjokket over meg. Pappa hadde kreft i magen som var like stor som en håndball! Og han måtte hastes til Bergen og i full behandling med en gang. Han var igjennom 6 cellegiftkurer og 1 stråling, og jaggu er denne mannen seig som faen! Han gir seg ikke på tap og han kjempet! Han har tapt noen kilo, men har begynt å komme seg opp i vekt og hudfargen i ansiktet er på vei tilbake, men det har vært en hard reise til hit vi er i dag. Alt handlet om denne kreften over så lang tid, der jeg og mamma og pappaen min fikk verdens beste forhold til hverandre, hele familiedynamikken ble forandret, vi begynte å snakke sammen om ting og vi begynte å bli skikkelig glad i hverandre. Familien våres har aldri vært nært knyttet eller åpne mot hverandre, men pappas kreft samlet oss, skremte oss nesten til åpenhet, og vi hadde den beste julen sammen i 2018! Pappa overlevde noe ingen hadde trodd han ville klare! Han er en supermann som klarer alt! Og jeg er så glad at vi i dag kan feire nok en bursdag der pappaen min blir eldre, for det hadde ingen trodd den gangen da hodet forsvant, og han ikke visste hvordan man skrelte poteter en gang, han som har vært kokk hele livet mistet alt av kunnskap og jeg er så glad for at alt har kommet tilbake til normalen igjen og at pappa har det godt etter forholdene! Noen skavanker må man tåle å ha igjen når man har vært igjennom noe som dette, det preger både kroppen og hodet å være en overlever, det blir bare ikke så mye snakket om så lenge dem overlever, så snakker man ikke så åpent om plagene som kommer i ettertiden.
I dag skal vi sørge for å feire skikkelig med en bursdagsfest! Det blir en laber fest med få mennesker i Coronastil, men det blir ikke servert noe Corona her i huset, det er i fortiden 🙂 men feiring skal han få! Og vi har bilen så jeg kan kjøre han dit han ønsker nå. Alt er forandret og jeg er så glad for at vi i dag kan feire deg uten at du er sjuk og med godt humør blir denne dagen noe å huske. Vi er heldige som har hverandre, og med god kommunikasjon blir dette nok et år fremover å se frem til! Hipp hipp hurra!
Tusen takk for alt du har vært og takk for alle årene fremover! Tusen takk for alt du har gitt meg og barna mine, og at du har tatt dem inn som dine egne helt fra første sekund, tusen tusen takk for at du har vært med på masse av samværene og at du elsker dem så høyt som du gjør. Dem elsker deg tilbake og det skal du vite kjære pappa. Du er viktig, du er verdifull og du er en viktig del av denne familien, merkelige familien men det er en familie, og vi skal klare å få det kjempefint sammen <3
Gratulerer så masse med dagen din kjære pappa <3 du er en av de viktigste menneskene i livet mitt, og hele forholdet våres ble totalt forandret da jeg stod i stor fare for å miste deg. Du skal vite at jeg gjør dette her ikke bare for meg selv og mitt, men jeg gjør dette hver eneste dag for dere også, for å gi dere fred i sjelen og prøver å bygge opp ting rundt oss slik at dere kan leve som dere fortjener å leve! Elsker deg over alt, og jeg håper du får en kjempefin dag i dag <3. Jeg skal gjøre alt om du møter meg på halvveien din stapeis! Sebastian hilser også! We love u! C4 fra gymgrossisten til før treningen! Anbefales
Jeg har ikke ord, rett og slett! Jeg sprenger snart som en bombe her jeg sitter og det er ikke av sinne som ofte den siste tiden, det er ingen aggresjon i meg overhode og jeg er så lykkelig som ett lite barn på juleaften! Jeg er like glad inni meg som da vi satt hele dagen og måtte vente til kvelden før vi fikk åpne pakkene, og jeg husker det som det var i går da nissen kom inn døren på Vederhus, og jeg som hadde hele dagen prøvd å berolige mitt yngre søskenbarn med at det bare var bestefar som kledde seg ut, og når nissen faktisk kom hoppet livredd bak sofaen da jeg oppdaget at besten satt i godstolen og nissen stod i døra, jeg hadde hjertebank som aldri før, og det tok en stund før jeg turde meg opp og frem igjen. Så glad er jeg i kveld her jeg ligger på soffaen og kjenner at jeg er litt sliten etter en begivenhetsrik dag! Endelig en dag der jeg faktisk har vært ute i frisk luft, vært på biltur, spist pizza, og vært sosial! Alt går fint så lenge man tar sine forhåndsregler ang smitte, og holder avstand 🙂 og vi blir ikke smittet inni bilen heller så vi har vært på langtur til Eid, og vi har hatt en reise fylt med ekstremt dårlig humor og masse latter ifra alle 3 på tur! Jeg hadde to i bilen som var fast bestemt på at det var hjorter som gikk på jordet på Bryggja, jeg såg at det var hester, men da diskusjonen kom over i at hjortene hadde afro, ja nei da ga jeg helt opp. Så hjorter på Bryggja har visst afro, og er veldig eksotiske 😉 vi kjøpte oss brød på Bakeriet der, og det anbefales på det sterkeste! Så i morra blir det pastasalat og nytt brød, på selveste bursdagen til pappa <3
Jeg har virkelig hatt en så fantastisk dag og det skal så lite til! Jeg kan leve lenge på denne dagen her og med forandret humør ser jeg frem til resten av uka. Jeg har tilogmed fått skværet opp og snakket med en person som betyr mye for meg, så det er noen byrder som er borte fra skuldrene mine og jeg føler meg mye bedre. Jeg tenker man må bli ferdig med agg mot hverandre, for jeg trenger alle jeg har! Alt skal læres, også å samhandle med alle rundt meg, jeg er ikke vant med å forholde meg til andre mennesker som rusfri, og dette er mye læring og feiling mens man går, og Roma ble ikke bygget på en dag, så ha tolmodighet med meg 🙂 så lover jeg å bli bedre og bedre.
Nå er vi tilbake i sofaen og på de faste plassene våres med Greys på tv. Dagen kunne ikke blitt bedre, og nå bare gleder jeg meg til å sove godt i natt og ta fatt på dagen i morgen og feiring av pappaen min som fyller 65år! Gratulerer så masse med dagen på forskudd kjære pappa <3
Nå er jeg i ekstase, ja det er rett før jeg hopper i taket og jubler! Sånn ellers ville jeg fått denne følelsen om jeg hadde sittet uten øl en halv dag, og sikkert en Søndag da alt var stengt, og jeg fikk 2 seksere med iskald Tuborg servert når tørsten var så størst og fyllesjuka ifra i går var rett rundt hjørnet i det slitne hodet mitt, men i dag får jeg denne følelsen over meg som er helt orgasmisk og hærlig! Det som gir meg denne følelsen er det enkleste i verden akkurat nå, nemlig en liten kjøretur! Herrelighet for en GLEDE! Det er overhode ikke mye som skal til når man trenger noen små lysglimt, og dette sier litt om hvor enkel hjernen fungerer! Bare håpet om å få kjørt seg en tur i dag gir meg så sinnsykt lykkefølelse, og en skulle tro man hadde vunnet i Lotto, og jeg er sikker på at jeg er gladere nå enn om jeg hadde det, for penger betyr ikke en dritt for meg, så lenge jeg har til det jeg trenger 🙂 penger betyr bare noe når man ikke har dem, og så lenge jeg får betalt mine regninger og har mat i kjøleskapet så klarer jeg meg lenge! Materielle ting også betyr ikke en skitt for meg, men jeg har ett behov for å ha orden rundt meg, det er menneskene som jeg fyller denne leiligheten med som er viktig, de små samtalene der jeg faktisk lytter til andre mennesker som betyr noe, for jeg har vært en ELENDIG lytter før og faktisk ikke brydd meg særlig om noenting. Så nå når jeg bryr meg så mye, så får jeg med meg alle historiene og tar dem med meg på ferden videre, og jeg blir mektig glad i alle jeg møter <3 jeg har masse kjærlighet å gi og ett hjerte som har plass til samtlige som er mottagelige for meg, også tåler jeg å ikke bli likt også 🙂 for det har jeg opplevd litt mange ganger før ;). Jeg tåler en støyt, det har jeg vell bevist for alle og enhver og gir meg aldri på tap!
Disse små gledene som gir meg disse kickene er jeg avhengig av, og trenger for tiden! Det kan bli kjedelig å sitte innelåst i denne firkanten av ett hus, og stua blir mindre og mindre når man bare har en person å forholde seg til. Så når jeg endelig øyner håp for å slippe ut i det fri, så kunne jeg ønske at dere var inni meg og fikk oppleve denne rusen som livet gir meg! Jeg tviler veldig stort på at dere der ute føler på samme gleden av en liten kjøretur som meg 🙂 da tror jeg livet deres hadde blitt veldig travelt om dere fikk samme kickene av disse normalitetene som overhode ikke er min typ normal, men jeg er på vei! Jeg er på vei mot å bli normal, både her og der, men jeg håper ikke jeg mister min sans for humor på veien, for da vet jeg ikke hva jeg gjør med meg selv, den settes stor pris på! Iallefall når man har så mange plager som meg. Jeg føler meg nesten som en hypokonder, men legebrevene viser at dette ikke er innbilling.
Denne pastasalaten går hett her i huset for tiden og den er SÅ enkel å lage! Fikk spørsmål om oppskrift her en dag så legger den ut her på bloggen også 🙂 husk at jo mindre biter av alt man kutter, jo mer behagelig blir smaksopplevelsen 🙂 Jeg bruker en dobbeltpakke med majones, og 2 store spiseskjeer rømme i denne, disse blander jeg i egen bolle og heller i dette helt til slutt.
Første jeg gjør er å sette på pastaskruene, da blir dette ferdig akkurat når jeg er ferdig med det andre. 🙂
Den største jobben er å kutte skinken, jeg bruker bogskinke, og jeg bruker 2 stk av denne. Du fjerner alt av det spekket utenpå skinken som ikke skal være der og vasker den godt før du starter. Jo finere biter man lager jo mer delikat er det å putte i munnen etterpå 🙂
Jeg lager en egen bolle, som jeg putter i skinken, 1 boks mais, bruker ca 2 godt oppkuttet purreløker, 1 hel rød paprika og 1 gul paprika, alt ettersom hva du foretrekker, mengden er du selv som bestemmer. Når alt er kuttet og pastaen er ferdigkokt, skyller du av denne og heller den over blandingen du har kuttet opp. Så tar du dressingen av majones og rømme og heller over. Bland alt med hendene dine, og vips du har en stor bolle med pastasalat som varer lenge og frister når skiver ikke duger som frukost lenger 🙂 Vi fikk nytt knivsett til jul og såå mye enklere å kutte bitene til salaten og så mye mer delikat! Bon appetitt alle sammen <3
