Reklame | Gymgrossisten

Annonse i innlegget

Jeg føler jeg kan snakke åpent om dette, da jeg har erfaringen selv med bytting av rusmidler, og bortforklaringer som en tror rettferdiggjør eller gjør problemet mindre. Jeg har sett det sååå mange ganger også, når mennesker bare bytter ut rusmidlet som dem er avhengig av og bare bytter til ett annet i en periode eller til man er avhengig av dette også. Jeg gjor det selv da jeg kuttet amfetaminen og startet å drikke tett isteden, eller kuttet alkoholen og tok amfetamin når presset ble for stort eller jeg fikk lyst å drikke igjen, man ser det på en måte ikke selv en gang, og jeg vet helt klart og tydelig at jeg selv er en misbruker av natur! Jeg blir avhengig av absolutt alt jeg er borti, og jeg er fullstendig klar over dette selv. Jeg trodde lenge at jeg hadde kontrollen, at det ikke var noe problemer for meg dette med rusmidler, men det er jo bare dumskapen i meg som har lurt meg, ja jeg har lurt meg selv trill rundt.

Jeg har sett så mye at jeg VET at rus er rus, uannsett hva rusmidler man bruker, selv trening kan være en rus, bare at den er lovlig og sunn når man gjør det riktig og i riktige mengder. Man kan misbruke absolutt alt her i verden, det er denne avhengigheten i oss som blir misbrukere det kommer an på. Våres store greie er å finne sunne og riktige ting å bli ruset på, fordi kroppen våres er avhengig av denne rusen, og den kan jeg akkurat nå få av solen som titter frem. Nå har jeg mange ting i hverdagen min som gir meg denne rusfølelsen som jeg er avhengig av, fordi kroppen min selv ikke produserer denne følelsen selv, fordi den har blitt vant med å få det igjennom rusen jeg har puttet i kroppen, som bare er falskt.

Det er ingen poeng i å slutte å drikke øl, men for så starte på piller for å holde ut suget, det er ingen poeng i å gå fra å røyke hasj til å drikke masse øl for å dempe dette behovet som ikke er dekket, for da bare bytter man rusmidlet ut med ett annet, og dette kan skape akkurat like store problemer som man flykter ifra når man prøver å slutte. Man ser det av og til ikke før det er for seint og man sitter i saksen igjen, og jeg tenker det er viktig å bli plukket opp før det er for seint, eller skaden allerede har blitt like stor som utgangspunktet. Det er viktig å fylle dagene sine med rusmidler som er lovlige og sunne for en, for det er faktisk mulig å bli enda mer rusa bare av å se en ørn på himmelen, eller se sola over Hornelen her! Det er slike ting jeg ruser meg på nå, i bilturer og se den vakre naturen våres, det gir meg ett kick og jeg skriker ofte av glede når jeg ser dyrene vi har rundt oss. Jeg har ikke vært mye ute i mitt liv, så jeg har ikke sett hvor vakkert det er rett utenfor vinduet, man ser ting med andre øyner, og verden ser så anderledes ut når man har ett klart hode! Jeg lover at man klarer å oppnå samme rusfølelse av de merkeligste tingene! Jeg ble forelsket i 2 sommerfugler som de solgte på Europris her en dag. Ja jeg er rar, men jeg er ikke vant med å kjenne på dette uten å ha magen full i øl! Den er mektig og kan brukes for alt den er verdt for fremtiden. Den kan brukes til at jeg får meg ett liv fylt med glede over småtingene som ikke koster noe som helst, og jeg kan bringe det videre til andre mennesker og forandre også dems hverdag <3 det er dette som er livet, å finne andre rusmidler av sunn karakter for å tilføre kroppen dette den mangler naturlig <3 det er dette som er livet <3Vi har både vært til Eid og Vederhus i dag vi 3 på tur, med full musikk og masse nydelige utsikter! Det er dette som gir meg rusfølelsen jeg trenger for å tilføre min egen kropp disse endorfiner som kroppen min er avhengig av, i steden for å kjøpe øl så kjøper vi brus på butikken, og jeg er så stolt over oss to som faktisk klarer dette her sammen! Når man kutter rusen som par, er det veldig få som klarer seg desverre, og på tross av stor kjærlighet til hverandre er det veldig få som faktisk klarer å slutte sammen, men vi har ikke samme rus, og jeg tror dette er den store forskjellen i statistikken når det kommer til oss. Ikke trigger vi hverandre heller med russug og vi vet hvor vi har hverandre. Når vi har dårlige dager så kjenner vi hverandre såpass at vi ikke gjør det værre for den andre, og når vi i tillegg setter grenser når det kommer til andre mennesker så føler jeg vi får freden over oss til å bli obs på all den ytre påvirkningen. Vi er to mennesker som lar oss påvirke av andre mennesker, det er ikke til å stikke under en stol! Jeg merket senest i går at jeg er lettpåvirkelig, men så lenge man er obs på dette, så kan man gjøre grep med en gang. Jeg merker veldig godt at jeg i visse situasjoner må trekke meg unna noen mennesker der jeg føler meg trigget eller påvirket. Jeg kunne ønske jeg kunne si at jeg er ett uavhengig menneske som aldri lar meg påvirke, men det kan verken jeg eller Sebastian skryte på oss! Men nå er vi to om dette, og kan advare hverandre om ulike situasjoner der en av oss merker dette. Det er godt å være to, i alle situasjoner fordi da er vi dobbel trøbbel, og vi jobber som ett team også i rusproblematikken våres. Vi er bestevenner, samboere, forlovet og snart gifte, og jeg tenker at vi har absolutt alle forutsetninger til å klare oss godt i livet! Vi begge har store gode familier, vi har masse venner som heier på oss og vi har fylt livet våres med positive ting som gjør oss begge ruset på livet <3 det er godt å føle seg mer og mer «normal», for det var jo dette vi begge ønsket oss den gangen da vi møttes og ble sammen i Mai i fjord <3 hvem i all verden hadde trodd for bare 1år siden at den lille forelskelsen skulle forandre hele livet. Endevende hele universet for meg og gjøre meg rusfri og lykkelig på samme tid <3 1 person kan forandre både tankemåte og livsstilen til ett menneske som virkelig trenger det, for du trenger faktisk bare ett eneste menneske som tror på deg, lytter til deg og respekterer og elsker deg. Du trenger bare en person! Du behøver bare ett eneste menneske, så begynner du å elske og respektere deg selv også, da er du på god vei til å bli komplett som menneske, og da mener jeg overhode ikke perfekt som menneske, for det klarer absolutt ingen her i verden, men så lenge du klarer å komme til ett punkt i livet der du møter en person som får deg til å respektere og elske deg selv, da tror jeg du har møtt den rette! The one and only!

Jeg har skrevet at jeg har begynt å drømme igjen  og drømmene blir bare villere og villere! Nå drømmer jeg konstant om å sprekke og drikke alkohol, og jeg får den samme ekle følelsen hver eneste gang, av sorg og jeg blir skikkelig skuffet over meg selv i drømmeverden. Drømmene mine er så vanvittig virkelige for tiden så det er ekkelt rett og slett, og jeg er glad jeg våkner trygg og edru her i soffaen når det står på som værst. Denne morningen har jeg sovnet to ganger etter jeg stod opp på soffaen og våknet hver gang full i svette og angsten i halsen. Såpass påvirket gjør disse drømmene meg. Det er nok underbevisstheten som spiller meg ett puss for å holde meg unna alkohol, for jeg får en skikkelig forsmak på hvordan det hadde vært om jeg sprakk nå, jeg får en liten forsmak på sviket jeg ville kjenne på om jeg nå ga opp, så det gir meg også en sinnsyk motivasjon for fremtiden nå, når jeg blir så glad for å våkne og innse at det bare var en drøm 🙂 jeg merker på mitt eget humør hvor påvirket jeg blir av disse ville drømmene konstant, og det påvirker også humøret når jeg er våken, og de siste dagene har ikke vært lette for meg. Jeg har ett redusert humør og går med konstante smerter, og denne morningen har vært værre enn i går og derfor har jeg sovnet to ganger og har null energi til noe. Det har begynt å komme seg og jeg har laget meg en kaffe for å ikke falle for fristelsen og sovne igjen 😉 jeg orker ikke å drømme om sprekking en gang til i dag! Jeg drømte tilogmed at jeg var på Vederhus, altså barndomshjemmet til min mor og der hele familien har oppholdt seg i alle de år, så at jeg drømmer om at jeg er der fatter jeg ikke noe av. Det er mye man ikke skal forstå og mine drømmer har jeg ikke hjerne selv til å tolke, der har jeg gitt opp for lenge siden.

Denne Tirsdagen er uten en eneste plan om noe som helst, og det føles greit, og det er lenge siden jeg har synes det er greit å ikke ha noe som helst å gjøre, jeg liker å holde meg i aktivitet og jeg liker å være opptatt med noe, men også dette har roet seg helt ned med formen min. Jeg syns plutselig det er helt greit å kjede seg, late seg på soffaen og ha lite telefoner inn. Jeg gleder meg til å komme meg oppigjen både psykisk men mest fysisk, for det er ikke morro å ikke kjenne igjen sin egen kropp og ikke vite om smertene er varige eller bare på grunn av medisiner, jeg håper dette går over når nedtrappingen er ferdig, så jeg kan bli normal igjen og fungere fysisk, det trenger jeg virkelig! Nå kommer jeg meg nesten ikke opp av sofaen og jeg kan plutselig få store smerter som setter inn og den tar ingen hensyn til hvor jeg er eller hvor ubeleilig det kommer.

I dag er første dagen på 5mg med steorider! Jeg har gått fra 70mg til 5mg, og dette skal jeg bare gå på i 5 dager til. Dem har trappet meg ned kjapt, men sakte nok til at det ikke skal bli for ille, så det er kraftige medisiner som også legene tar veldig alvorlig, og dem gir ikke disse medisinene om dem ikke må, og med store forhåndsregler og oppfølging. Jeg er glad legen min såg på meg at vi måtte bare kutte medisinene, uten at jeg sa noe selv! Det viser at hun vurderer riktig og til pasientens beste, så jeg er veldig heldig med legen min <3 jeg ser slik frem til å kutte disse for alltid, så får vi se om kroppen faktisk kommer tilbake til normalen, eller om det blir nye operasjoner, for noen jobb klarer jeg ikke å komme tilbake til i denne forfatningen jeg er i akkurat nå! Det er iallefall helt sikkert når jeg ikke klarer komme meg oppav soffaen til tider 🙂

Jeg skal prøve å få noe utav denne dagen også, som alle andre dager! Det går fremover og jeg ser fremover, jeg virker kansje litt negativ til tider, og veldig veldig positiv andre ganger, men jeg er egentlig veldig stabil i formen og humøret mitt! Jeg ligger som regel på midten, men det er her på bloggen jeg får tømme meg nå, nå når vi ikke får ha disse møtene våres en gang i uka, da merker jeg savnet med en gang inni meg, det er mye som hoper seg opp og som jeg ikke får ut på andre måter, jeg gleder meg slik til vi kan starte oppigjen og få det igang! Så får jeg bruke denne bloggen som tømmingspunkt for alle slags følelser 🙂

Noe annet jeg opplever nå og som er litt vanskelig å skrive om, i fare for å bli trakassert mer er sjalusi for min egen rusfrihet, og trakassering igjennom meldinger av grov karakter og i går toppet det seg med meldinger som var ment kun for å tråkke meg nedi dritten og det var ingenting konstruktivt i desse meldingene. Jeg håper bare noen går inni seg selv i dag og forstår hvor feil dette er, at jeg klarer meg uten og at en må forandre seg selv først, for å få det bedre i livet sitt 🙂 jeg er så lei av denne trakkaseringen som har vart å så mange år og det går på det samme hver bidige gang. Når man kaller ett menneske det samme i 9år, så mister det litt virkning, og det samme med all den andre dritten jeg må ta, for jeg har fått de samme meldingene i 9år nå 🙂 det biter virkelig ikke på meg når jeg er så vant med dem, så jeg oppfordrer til å fornye seg litt! Slik at man finner på noe nytt, og kansje jeg kan bli såret 🙂 for nå blir det bare for dumt.

Ha en fantastisk Tirsdag alle sammen <3 jeg skal ringe pappaen min og høre om vi skal finne på noe sammen <3

Her har jeg hatt en heelt ok Mandag! Ikke noe å skryte av og ikke noe spennende har skjedd, og jeg har hatt sterke smerter egentlig hele dagen, helt fra jeg stod opp i dag tidlig til nå når kvelden siger på! Jeg er egentlig kjempelei men prøver å holde meg for meg selv i dag så jeg ikke skal påvirke noen med det dårlige humøret, der ingenting er morsomt eller det ikke finnes noe latter i meg, det fortjener ingen å måtte holde ut med, så jeg holder meg rett og slett for meg selv når humøret er slik som nå. Ikke sier jeg så mye heller merker jeg, det er liksom ingen diskusjoner jeg orker å ha når kroppen verker og er det eneste jeg klarer å tenke på. Det er så godt å ha min kjære som forstår og som setter på Greys på tv og lager til mat på kveldingen! Jeg tenker det blir en kveld på soffaen, for jeg orker ikke å delta i noe eller snakke med noen i kveld. Skikkelig dretdag men har fått det jeg kunne utav den og har gjort mitt 🙂 jeg er fornøgd og det er det som teller 🙂

Vi har vært til Raudeberg og kjørt rundt der, bare for min egen terapi sin del, men måtte bare kjøre hjem etter den humpete veien og min kropp som tydeligvis ikke tåler noe som helst for tiden. Jeg ble faktisk litt deppa i går da jeg kom på at jeg ikke kan dra ut med båt denne sommeren om dette ikke går helt over, og jeg kommer til å gå glipp av denne tingen som jeg bruker å gjøre hver eneste sommer, så i år må vi finne på noe annet!

Det eneste jeg har fått gjort i dag har vært å ryddet kjøkken og stue, og det er lenge siden jeg faktisk har hatt orken til å gjøre noe som helst i huset. Jeg har store planer, men ingenting kommer ut i livet så jeg gleder meg til dette roer seg ned, så jeg kan være lykkelig i både hodet og kroppen, for den påvirker meg ubehagelig mye for tiden, og jeg klarer ikke å kontrollere det selv.

Håpet om at morgendagen blir bedre er sterkt i meg, og jeg ser frem til den dagen jeg våkner og er bedre. I morgen går jeg enda lavere på dosen og jeg synes at denne nedtrappingen kan ta slutt nå. Jeg syns det er ubehagelig å ta dette stoffet som gir meg sinnsyke bivirkninger, og det ser ut som dem bare har blitt værre nå med nedtrappingen. Jeg gleder meg til full stopp og full restaurering av denne kroppen jeg bare drar på. 🙂 håper dere har hatt en bedre dag enn meg, det skal ikke så mye til og det er bra jeg bare kan ligge her resten av dagen og holde meg for meg selv og min kjære. <3

Trappen som 18.Desember endret hele livet mitt har jeg valgt å gjøre forandringer på, og har begynt å pynte gangen min med bilder og dekor som er stort for jeg har sluttet med de småtingene som bare blir rot! Isteden for å gå rundt og hate trappen og kjenne på negativ energi rundt denne forbaska trappen, har jeg heller valgt å forandre den så den i det minste er pen, for hatet til denne er like stort som før. Hele denne trappen falt jeg ned og knakk ryggen i 2 deler, og jeg unner ikke min værste fiende å oppleve dette, jeg trodde jeg visste hva smerter var, men jeg ante ikke at det var fysisk mulig å ha så vondt uten å dø av det. Rett og slett ett smertehelvete utav en annen verden har jeg hatt siden og jeg tror veien mot å bli smertefri og fungerende ennå blir lang for meg. Jeg stivner i kroppen bare jeg sitter en liten stund, så jeg er ingen optimist når det kommer til dette lenger, ikke når det har gått så lang tid, og jeg virker bare til å bli værre.

Jeg har gått og siklet etter disse to store bildene lenge nå, jeg har vurdert det i mitt eget hode og gått forbi dem mange mange ganger uten å være for spontan å kjøpe dem, men i dag slo jeg til og kjøpte dette bildet av hesten <3 først kjøpte jeg det andre for noen dager siden og i dag kom hesten i hus også! Jeg ble forelsket i dette bildet idet jeg såg det, så det er synd at det virker som det bare er jeg som synes dette var spesielt her i huset, men så lenge jeg er fornøgd og fikk det veldig billig, så er jeg lykkelig med de små tingene i hverdagen, som også fører til at hatet for denne trappen går ned og jeg får fokusert på andre ting. Å hate døde ting er liksom ingen poeng for meg, så tiltak måtte settes inn så jeg kan gå videre. Next blir å male eller dekke over den gyselige fargen som er både i trappen og i gangen min, jeg hæler den virkelig ikke så den er nestemann som blir dekket over og glemt for alltid. Her i huset er det mange farger og forferdelig stygge farger som er dekket over med maling, og det er så godt når det blir gjort! Det er mye man kan gjøre med bare ett spann med maling, og det gjør så store forskjeller med ett rom at det er sykt. Billig løsninger liker jeg! Og jeg trives bare mer og mer her hjemme <3

Jeg må også legge ett lag av ett slag som gjør trappen mer sikker, så jeg ikke står i fare for å fyke ned igjen i den, det hadde rett og slett vært flaut og falt en gang til, og jeg kjenner meg selv rett at dette faktisk kan bli en realitet. Jeg bruker å gjøre samme feil igjen og igjen, det viser min fortid meg at jeg lærer ikke før jeg har gjort samme feilen mange ganger, så det haster å fikse noe belegg eller noe sklisikkert for oss som ikke klarer å holde oss på beina. At jeg er edru kan senke denne faren, men jeg stoler ikke på min egen balanse, og det hadde vært fryktelig å falt igjen og ikke hatt alkoholen og skyldet på! Jeg har jo sagt hele veien at denne ryggbrytingen har faktisk vært det beste som kunne skjedd meg, og det er helt villt å tenke tilbake og se hvor forandret alt er! Jeg har kommet så langt på denne korte tiden! Og jeg er så stolt over oss begge her 🙂 også koster det oss ingenting på en merkelig måte, vi sliter ikke slik vi hadde trodd vi ville, og det er ikke ofte vi har en dårlig dag selvom jeg glefser litt på bloggen her. Humøret våres er stabilt og vi koser oss i denne nye hverdagen på en måte jeg aldri hadde sett komme, vi lærer oss dette her fort, og jeg har alltid egentlig hatt ett ønske om ett A4 liv, og jeg føler jeg er ganske så nært dette nå. Jeg tenker vi fortsetter det vi gjør nå, for det funker  for oss, og det fungerer på andre måter enn vi trodde også! Det er slik det er å leve ett normalt liv føler jeg, selvom jeg hater å bruke denne betegnelsen så finner jeg ikke noe annet ord for det. Jeg går utfra at det er slik det alltid skulle vært om vi hadde forutsetningene til det, det er slik det føles å være trygg på livet sitt og det er så mye enklere. Jeg føler iallefall at på tross av alt så har jeg det veldig bra, det er bare mye jobb med meg selv og oss, og alle andre, det er så mye å reparere etter ett liv som jeg har hatt, men å komme så langt på så kort tid føler jeg at jeg selv kan være inponert over og stolt over, for det er ikke mange som er så heldige.

Og alt dette på grunn av denne trappa her, som ikke ser så trist og stygg ut lenger. Da har jeg eliminert ett til element i livet mitt som jeg ikke var fornøgd med, og det fungerer slik på alle områder i livet. Jeg gidder ikke å gå og irritere meg over småting jeg kan fikse lett om jeg letter på min egen ræv, og det tenker jeg er en sunn egenskap jeg tar med meg videre, å grave seg ned og sitte og klage er jeg ikke flink på, det har jeg absolutt ingen tid til, også er jeg flink til å skrike høyt ogsåfor andre som trenger det 🙂 jeg er ikke redd for oppmerksomheten lenger, fordi det har skremt livet utav meg før, jeg har tatt ett oppgjør med meg selv og i møte med andre. Jeg gidder ikke å gjemme meg lenger, så får folk bare ta meg som jeg er eller drite i meg, nå er jeg iallefall ærlig åpen og rusfri, så får folk bare leve med det, jeg tenker det er greit å skape oppmerksomhet på ting som er så viktige her i verden, og om min historie kan forandre noe som helst for noen, så har jeg allerede vunnet! Da har jeg fått gulroten min.

Dette høres sikkert helt vilt ut og mange forstår ikke noe av det jeg skriver nå. Folk som ikke har rusproblemer selv har helt sikkert problemer med å sette seg inni dette, og det forstår jeg veldig godt! Jeg sliter selv med å forstå og så reflektert som jeg er, graver jeg hele døgnet etter svarene på alle spørsmålene mine for å finne ut alt i livet mitt. Det er en ting jeg har vært VELDIG god på! Nemlig å ruse meg, det KAN jeg virkelig, og etter så mange år har jeg blitt skikkelig ekspert på dette feltet. Viss det er noen som kan å drikke, så er det jeg, selvom oppførsel og vanlig folkeskikk forsvant, skulle det mye til for å drikke meg under bordet, for det klarte jeg helt fint selv. De mengdene jeg har fått inni meg ville drept en person som ikke hadde denne konstante flyten av alkohol i blodet, og jeg har vært på grensen til å drikke meg ihjel mange ganger. Det er mestring det her, for jeg har taklet hele livet med alkoholen, den har dempet alt av følelser når det har blitt for mye, den har også gitt meg masse bekymringer som igjen har blitt kurert med å drikke fortest mulig for å glemme verden rundt, så det blir en vondt spiral som gjentar seg hele tiden. Men jeg mestret det, og taklet absolutt alle situasjoner med denne rusen min og jeg var faktisk så dum så lenge at jeg trodde dette fungerte for meg, jeg nektet å innse at alkoholen var grunnen til mye av problemene jeg har hatt hele livet. Det blir som en tar på skyggelapper og ikke vil innse det, for man vet at om man innser det så må man også kutte det for alltid, og det er virkelig skremmende! tanken om å kutte noe som betyr så mye for en, er vond og man ønsker ikke å se dette selv. Det er rart hva hjernen kan gjøre om man tenker noe nok ganger, for til slutt tror man på det selv.

I mange år var rusen det eneste jeg taklet, og jeg orket ikke tanken på å fokusere på noe annet. Alt annet var uviktig, så lenge jeg hadde neste dose eller neste sixpack innen rekkevidde, og jeg følte faktisk at jeg mestret livet mitt på denne måten, så feil kan man altså ta! Det har preget meg kraftig dette, det er en del av min identitet, og noe jeg må leve videre med resten av livet. Å være rusbruker er noe som ligger latent i kroppen, og om man ikke gjør seg skikkelig ferdig med det en gang for alle, vil man sprekke igjen og falle helt ned igjen fortere enn før. Man svikter hele seg selv når man sprekker, man svikter alt man tror på og man mister helt fullstendig gnisten, man føler seg totalt mislykket og en klok mann fortalte meg for 1år siden at det har ikke noe å si at man sprekker, det kommer an på hvor lenge disse sprekkene varer, for alle kan sprekke men man må anse dette også som det som det er! En sprekk, og ikke verdens undergang. Så lenge man kommer seg opp kjapt nok, har man ikke ødelagt alt for seg selv, som man tror.

Drømmene mine har kommet tilbake på magisk vis! Jeg har ikke drømt en eneste gang siden Januar, og nå når medisinen min går utav kroppen begynner jeg å drømme igjen. Jeg vet ikke helt om jeg setter pris på dette faktisk, fordi nå har jeg drømt om sprekking og svik i to netter og jeg merker det går utover den psykiske helsen min. Nå merker jeg hvor slitsomt det er å drømme fra du lukker øya til du våkner, som jeg har gjort hele mitt liv. Nå har jeg hatt en pause ifra dette, og merker hvor nedtrykkende drømmeverden min er for meg! Jeg har hatt småglimt av drømmer som da jeg drømte at jeg takket nei til alkohol, men mareritt der jeg drømmer at min kjære dumper meg kan jeg være foruten, iallefall akkurat nå er det ikke kjærkomment! Jeg prøver å lære meg hvordan det er å leve som «normal» og det er så mye som må tas tak i, og læres helt på nytt, så mange ting man ikke tenker over i hverdagen som jeg må lære meg og takle på nytt, uten å ty til alkoholen hver gang jeg kommer over en hump i veien. Det var så mye enklere før, og så mye vanskeligere på samme tid, for da visste jeg hva jeg skulle gjøre med problemene mine, nemlig drikke dem bort. Det er vondere å konfrontere og gjøre noe med dem enn å bare kue seg selv til å ikke føle noe som helst. Det var faktisk slik i mange år at jeg kunne skru av mine egne følelser og ikke føle noe som helst, og jeg var på grensen til å bli sosiopat. Om noen såret meg skikkelig så kunne jeg skru av alt av følelser og være iskald, det er merkelig hvordan hjernen fungerer for noen som har opplevd nok dritt, da samarbeider den med deg og skåner deg ved å skru av alt av følelser, og av og til er det deilig å kunne være iskald og ikke bry seg. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Heldigvis er denne tiden over, og jeg lærer for hver eneste dag her på jorden, men det er rart og merkelig for meg dette her. Jeg merker spesielt på det når jeg blir helt aleine! Da er jeg aleine med meg selv og det er litt skummelt, det er skremmende å være aleine med seg selv når man er vant med masse folk rundt seg, fordi jeg aldri har blitt kjent med meg selv uten rusen, før gråt jeg ikke uten å være skikkelig full, og jeg fortalte aldri hvordan jeg hadde det inni meg uten masse øl innabords, jeg danset heller aldri edru, og nå skal jeg gjøre alle disse tingene uten promille i blodet, dere kan tenke dere dette er en lang prosess for ei jente på 32år som aldri har levd ett normalt liv, men ha tolmodighet med meg, så skal jeg vise alle hva som bor inni meg <3 jeg er på ukjent farvann men har så mange rundt meg som er glad i meg på ekte <3 Livet er hærlig og jeg nyter dette mens jeg går den lengste og tyngste veien jeg noen gang har gått! Nå konfronterer jeg alt av følelser isteden for å gjemme meg bak rusen som har tatt hele livet og personligheten min, den har ikke grepet om meg lenger, og ingen makt over meg! Det er hærlig!

Uka ligger foran oss som en lovnad om med masse opplevelser og nye ting å ta tak i, det er deilig med disse nye ukene og jeg ser frem til mer utvikling og flere oppgaver for meg, det er påske snart, det blir en tid med mange røde dager på rad, men nå i Coronatider så merker man ikke så stor forskjell på desse dagene som før. Før var det tid for planlegging spesielt i påsken når det er såpass mange fridager på rad der butikken faktisk har stengt og ingen ølsalg skjer 🙂 da måtte en hamstre inn og ha bærehjelp fordi man skulle ha så mye, man planla 2 seksere per dag det var stengt og det var mye organisering bak disse helligdagene. Man sørget og for at alle andre visste når ølsalg stengte for påsken og hvor mange dager man hadde og forholde seg til. Det var om å gjøre å ha penger på konto nok til innkjøpet før helg, og det ble som en liten dugnad hver eneste påske. Det blir merkelig å gå påsken i møte uten denne tvangstanken i bakhodet, for nå er det eneste jeg skal handle inn brus og mat, det blir merkelig å ikke ha dette stresset over meg, og jeg nyter det for det fulle! Om dette hadde vært i fjord så hadde jeg hatt en liten tanke bak i hodet, om kaaansje jeg ønsket noen øl i den lange helgen, kansje jeg hadde kjøpt en sukser just in case! Men nå er jeg ikke innom tanken en gang, fordi jeg vet jeg ikke skal 🙂 

å være sikker på seg selv er noe jeg aldri har vært før, så det er utrolig deilig å endelig ha troen på seg selv og være trygg nok til å vite hva som skjer fremover, hadde jeg tvilt på meg selv nå hadde det vært tungt å være meg! For det er langt ifra enkelt å bo på en liten plass, bli trakkasert og snakket dritt om, men denne gangen er jeg trygg nok i eget liv til å heve meg over det, og lar det ikke gå innover meg utover at jeg blogger om det jeg virkelig føler rundt dette. Forandringene inni meg er merkbare og det er i konstant bevegelse også, jeg er på vei en plass merker jeg, og jeg merker også at all jobben jeg har lagt ned har lønnet seg. Spesielt i situasjoner jeg vet jeg hadde reagert som en rusbruker, så klarer jeg å tenke meg om, reflektere om jeg skal reagere som en bruker eller normal og jeg velger alltid sistnevnte. Før hadde jeg eksplodert og laget en stor scene, for jeg var virkelig ikke noe snill som alkoholiker, men nå behersker jeg meg selv og gir heller ett smil enn en knyttneve 🙂 det føles bedre! For å eksplodere i raseri fører ikke til noe annet enn at jeg sitter igjen med dårlig samvittighet og det orker jeg ikke. Jeg er ansvarlig for mine egne holdninger og handlinger, og jeg ønsker å være ett godt menneske og medmenneske, jeg føler da at store reaksjoner ifra meg med kranglingen og styr bare hadde vært skadelig for det jeg prøver å gjøre nå 🙂 jeg synker ikke til andres nivå bare fordi jeg mottar mye dritt, den tiden er forbi. 

Det er mandag igjen, men det føles ikke noe forskjellig fra alle andre dager i uka, for denne uka e ganske så skrapet for avtaler og ting og gjøre 🙂 alt er avlyst og fjernet ifra kalenderen min og det er trist. Jeg er SÅ klar for at verden kan starte opp igjen, jeg merker hvor lei jeg har begynt å bli denne dvalen som bare gjør meg lat, men vi må gjøre dette her for hverandre og samfunnet våres! Dette er genialt for dem som har angst ifra før denne dvalen med omtrent folketom gate 🙂 men jeg er ganske så klar for å komme tilbake i tralten, komme i aktivitet igjen og begynne å fylle datoboken min som før var fullbooket og nå helt tom! Jeg har lært meg å kjede meg og har ingen problemer med å kjede meg heller, men det finnes grenser for hvor lenge man gidder å la latskapen overta hele seg. Når det først starter så starter ALT på en gang, og jeg tror mange vil gå på en kjempesmell, så jeg skal unngå å smelle selv og planlegge godt dagene mine så jeg unngår å bli utslitt med det samme 🙂 men jeg gleder meg til å føle meg nyttig og at jeg får gjort masse hver dag, nå slukker jeg bare branner føler jeg, og tar det som haster mest på en måte. Jeg har mange ideer og tanker om ting som kan gjøres eller endres til det bedre, det er smågrep det er snakk om 🙂 og jeg gleder meg til å slippe ut og få dem ut i livet! 

Jeg skrev i går at motivasjonen er dalende og at jeg har en sorg i hjertet mitt, og det føler jeg fortsatt. Jeg kan ha det helt perfekt men fortsatt ha en liten sorg inni der som jeg ikke vet hvor kommer ifra, det forandrer seg ikke før jeg får noen som er proff til å hjelpe meg, det er den eneste brikken som er igjen, og jeg må selv gjøre noe med dette. Jeg gleder meg til å bli normal fremover, for nå er kroppen stor og jeg har vondter på plasser jeg ikke ante eksisterte. Bivirkningene kan komme på minuttet og sette meg helt ut, helt meningsløse bivirkninger som påvirker min hverdag. Jeg håper nedtrappingen ikke blir så tung som den har vært, for nå vokser jeg for hver dag i ansiktet mitt og jeg er på nedtrapping, så dette er bare etterdønningene. Jeg skal aldri i hele mitt liv borti dette stoffet her igjen! Det er sykt og ekkelt! Det har iallefall ødelagt min kropp og nå har jeg vanskeligheter bare ved å gå.

Planer om å fikse sitt eget hus har jeg hatt nå i evigheter, det er ryddig og alt her men jeg har noen forandringer jeg har hatt planer i mitt hode om lenge og vært for lat til å sette det uti livet. Jeg har prioritert bilkjøringen foran hele veien, så i dag skal jeg prøve å få gjort noe også her hjemme <3

Ha en fantastisk uke kjære lesere <3 del gjerne bloggen da jeg selv ikke får gjort det 🙂 setter slik pris på dere <3 

Hele forbarka livet mitt har jeg levd på bullshit! Både i samtaler med andre, med timesvis med bullshit rett og slett som aldri har ført til noe som helst, og ikke har vi blitt noe klokere av det heller, rett og slett domprat uten mål og mening, og det har sikkert vært morro det altså, der og da, men i lengden blir man så innipokker lei! Nå får jeg omtrent spasme om jeg hører setningene oppigjen, altså jeg har hørt på den samme praten i så mange år, at noen kan bare si begynnelsen på visse setninger, og jeg kan fullføre hele samtalen utenat! Det er nesten som en har alsheimers og det går oppigjen og oppigjen! Det er aldri noe nytt og det er samme fyllepreiket der ansvarsfraskrivelse står som ett blinkende lys med store lyskastere. Jeg KLARER det bare ikke lenger, jeg har vokst ifra det og jeg ORKER ikke høre mer, jeg beklager! Jeg er virkelig lei for at jeg nå må være ærlig og si det, men jeg syns det er PATETISK, og jeg orker ikke å sitte å høre uten å få ytret min mening om det, jeg klarer det fysisk ikke mer, å bare lytte og late som jeg er enig lenger, med mennesker som tror dem er helt uten feil i egen situasjon og som egentlig er grunnen til hele problemet! Jeg klarer ikke lenger å være ett falskt menneske som sitter og hører uten å si deg imot 🙂 om jeg er uenig i noe som blir sagt, så sitter jeg bare ikke stille som før, og jeg beklager for at det er plagsomt å bli sagt imot for første gang i hele ditt liv 🙂 at ei ung jente faktisk har baller nok å si deg imot selvom hobbyen din er å knekke folk nedi dritten med den store munnen du har plassert midt i ansiktet ditt kjære 🙂 når man er vant med å kunne trakkasere samtlige rundt seg uten konsekvenser må det føles ganske kjipt når man ikke vinner en verbal diskusjon mot en liten jente som ikke aner eller kan noe som helst, det forstår jeg veldig godt, det må være synd å ha ett så underutviklet vokabular at det eneste man får ut er skjellsord, mens jeg klarer å få frem fakta og løsninger som mange bare kan drømme om. Det må føles kjipt å bli høvlet over av en jente som bare har tatt imot dritt i så mange år, uten å tatt igjen for all uretten. Det må også være veldig vondt å vite at denne lille dritten av ei jente som ikke aner hva hun snakker om, og som bare er ei lausfitte som ikke er verdt en dritt faktisk klarer det voksne mennesker aldri vil klare 😉 stå opp for seg selv, og alt en har gjort galt i livet, ta livet tilbake og bli bedre for hver dag som går, det er værre med dem som aldri klarer å stå for noe som helst, annet enn å drikke bort sorgene dem mener andre har påført dem hele veien. Det må også være veldig vondt å vite at jeg VET hva som har skjedd av urett, både mot meg selv og andre, så bortforklaringer og å lyge om fortiden er ingen vits 😉 å prøve å manipulere meg hjelper heller ikke, da kommer man ingen vei, for jeg vet hva jeg vet. Jeg tenker det er på tide å kutte ut bullshiten som er, og starte å stå for den man er, forandre seg selv før man prøver å forandre alle rundt seg, be om tilgivelse der man trenger det og gå videre og prøve å bli bedre! Mennesker som lever for å ødelegge for andre mennesker får ingen respekt fra meg, mennesker med null empati og forståelse for andre mennesker får ingen ifra meg heller, og folk som ikke klarer å stå for det dem har gjort, og prøver å gjøre seg selv til offeret kan bare drite og dra, for løgnene har jeg hørt så mange ganger før, og dem blir ikke til sannhet bare fordi du sier dem nok ganger høyt. Isteden for å bli bitter og ødelagt selv av din egen fortid, er det bedre å ta tak i det selv, gjør noe for ditt eget liv og ikke fokuser på hevn 24 timer i døgnet. Du vil ikke få noe utav hevnen som er stemplet som en egenskap i noen, jeg fatter ikke hvor den kommer ifra fordi jeg aldri har vært slik selv! Om jeg hadde vært ute etter hevn så hadde mange vært døde, det skal jeg love! Jeg har opplevd så masse urett ifra masse mennesker, men når jeg møter dem på gata den dag i dag, møter jeg også disse menneskene med ett smil! Jeg har tilgitt såpass store ting av grov karakter, jeg har blitt ruinert mange ganger og jeg har sørget over store tap, men jeg har ALDRI tatt hevn for noe som helst! Jeg tenker hevn bare er ondskap, enten har du det i deg, og da har du ett stort og stygt problem med deg selv! Eller så bruker du de dårlige tingene som har skjedd som en erfaring du tar med deg videre i livet og sørger for at det ikke skjer igjen. Man røyser seg opp og går videre! Man sitter ikke i mange år med en hevnlyst, da er du bare syk i hodet og trenger hjelp! Ta fatt i livet, det er så masse å ordne opp i! Ta ansvar for deg selv, og slutt å la ditt eget mislykka liv gå utover andre, dem har sine liv og trenger deg ikke! Alvorlig talt! Gro noen baller, og kom deg videre…

Jeg orker ikke å holde det inne lenger, jeg er ikke intressert i disse syns synd på meg historiene, i timesvis, der jeg selv sitter og sliter med mitt. ALLE sliter! Men vi gjør noe med det, og kjemper alle våres kamp, det er ingen konkurranse dette her, det er livet. Det er måten man gjør det til selv som avgjør hvem som vinner… jeg orker ikke å se folk grave seg ned i sin egen dritt lenger, da bare kutter jeg. Og da skal jeg ikke bli trakkasert heller for å gjøre det. Jeg vet det er ufattelig tungt at jeg ikke lenger er avhengig, det er irriterende at jeg klarer det her, fordi du bare venter til den dagen du kan le meg i trynet og si at det var det du visste. Men den dagen kommer aldri, det lover jeg. Jeg har kuttet bulshitten for lenge siden, nå er det din tur 🙂 da skal jeg være den første som støtter 🙂 

Ærligheten varer lengst, så får folk bare føle seg støtt av innholdet på denne bloggen her, da har jeg iallefall fått ut mitt, folk vet helt klart og tydelig hva jeg mener, og har lenger ikke den ynskyldningen å komme med at dem ikke visste 😉 det er ryddig og greit dette her, jeg slipper å forholde meg til mye bullshit på denne måten! 

Reklame | Lyko.no

I dag har jeg ingen motivasjon i meg, ingen gnist eller egentlig ingenting å si, jeg føler meg motarbeidet og det føles trist å sitte å blogge når jeg ikke får delt den med dem jeg ønsker å dele den med! Jeg føler ikke jeg har gjort noe galt, jeg har ingen ulovlige reklamer og driver heller ikke med spam, så når jeg blir blokkert på facebook av disse grunner, så gir jeg litt opp her jeg sitter, og i går ble jeg skikkelig forbannet! Jeg får heller absolutt ingen svar på hvorfor, så jeg ender opp med å bli blokkert gang på gang uten å ha gjort noe galt, så jeg innser at det sitter en person der ute og rapporterer meg og det er utrolig dårlig gjort! Det er tydeligvis maskindrevnt dette her, det går automatisk og det er utrolig irriterende! Så i dag har jeg blogget en gang før i dag, og jeg har ikke tenkt på bloggen en eneste gang i dag, bare for å skåne meg selv for mer irritasjon. Jeg setter umåtelig pris på alle som følger med på meg, og som leser bloggen min hver eneste dag! Dere gjør meg så sinnsykt mye sterkere og jeg har lært så mye igjennom det jeg gjør nå. Det at jeg får muligheten til å være 100% ærlig med dere styrker livet mitt noe helt vanvittig og det gjør meg til ett bedre menneske! Jeg kommer ikke til å slutte å dele med dere, misforstå meg rett men i dag har jeg virkelig bare gått på en skikkelig smell, og bloggen har bare blitt en stor plage for meg, akkurat i dag 😉 jeg har lært at jeg må unngå irritasjonsmomentene i livet mitt ellers, så jeg har unngått bloggen i dag til lysten min kom igjen, og jeg har hatt en kjempefin Søndag. 

Dagen i dag har vært begivenhetsrik! Jeg har kjørt land og strand rundt med varer og bilen ble endelig tom! Målet var å bli kvitt alt jeg hadde så jeg kan fylle på med nytt, og det målet klarte vi! Vi har hatt en kjempedag ilag med masse mennesker, PÅ AVSTAND, og jeg sitter her med en deilig følelse inni meg 🙂 det er så masse å ta tak i, og jeg er så klar for at denne dvalen bare går over nå, det kribler i kroppen fordi jeg ser så masse jobb fremover, så masse spennende ideer som skal ut i livet, og ting som kan hjelpe mennesker på enkle måter, men som kan gjøre så sinnsyke forskjeller for folk! Jeg har såå mange ting som ikke koster en dritt å fikse! Men som kan være forskjellen som virkelig gjelder, om dere skjønner. Og det er så deilig å være en person som faktisk kan gjøre noe med det! For den posisjonen har jeg aldri hatt før, så nå når jeg ser ting kan jeg med mitt pågangsmot og sosiale vesen faktisk fikse, uten at det koster meg noe som helst. Det jeg får utav dette er en godfølelse inni meg, jeg får motivasjonen til å selv kjempe kampen videre mot min egen rus, jeg får troen på meg selv når jeg ser at mine tiltak faktisk virker! Jeg får bedre selvbilde når jeg ser jeg er viktig for noen, jeg får mer enn jeg gir, for å si det enkelt og det koster meg ikke en eneste energi å gjøre det, fordi jeg brenner for akkurat dette, og jeg har funnet min passion i livet mitt. Livet mitt betydde ingenting før dette, jeg hadde ingen rolle her i verden, ingen posisjon. Nå føler jeg at hverdagen faktisk betyr noe, at lille meg faktisk blir verdsatt og at det jeg gjør er viktig for noen! Da får jeg belønningen min, og jeg blir overhode ikke høy på meg selv av den grunn! Jeg føler ikke at jeg er over noen som helst, for jeg vet hvordan det er å sitte der selv, jeg har vært der for ikke lenge siden, så jeg tenker når dette ikke koster meg noe som helst, men gir meg så mye motivasjon, så gjør jeg faktisk alt dette av den enkle grunn… meg selv…

Når mennesker rundt meg sier at jeg ikke må ta på meg for mye, eller jeg ikke må stresse osv, så blir jeg faktisk bare irritert nå. For jeg har hørt dette siden jeg startet med min reise mot rusfriheten den 18.Desember, og det begynner å gnage litt på meg når jeg har fått høre det flere tusen ganger. Jeg er ikke ett barn, jeg er ikke lenger skadet, jeg er ikke dum og jeg er overhode ikke naiv! Jeg klarer meg, og jeg kjenner meg selv og mine grenser godt selv, så jeg trenger ikke å bli behandlet med bomull og silkehansker! Ingen trenger å ta hensyn til mine behov eller meg generelt, for jeg tåler å høre sannheten, jeg tåler å ha noe å bedrive de ellers så kjedelige dagene med, og jeg er ikke naiv i det jeg gjør 🙂 jeg vet når du ruser deg, fordi jeg har rusa meg såpass selv i livet, jeg vet også når folk lyger til meg, for jeg har brukt absolutt hele lygeboka selv 😉 jeg kan alle bortforklaringene og jeg ser alt. Så folkens 🙂 jeg sliter meg ikke ut eller stresser meg opp av noe, og jeg tar ikke på meg for mye 🙂 jeg tar på meg de tingene jeg liker å gjøre,  dem sakene jeg tror på og ønsker å gjøre, og jeg er voksen og stor nok til å ta vare på meg selv! Jeg forstår bekymringene, for jeg hadde reagert på akkurat samme måte om en som akkurat hadde kuttet alkoholen hadde drevet som det jeg har gjort! Jeg ville tenkt at mennesket snart ville møte veggen og gå på en smell, men dere må ta med i beregningen deres at jeg har gått på store doser steorider! Jeg har ikke vært i bakkekontakt jeg siden Januar, men nå slipper dette taket i kroppen min, og jeg blir normalisert igjen. Om jeg ikke hadde hatt mye å gjøre disse månedene så hadde jeg tydd til rusen igjen, for å roe ned, og da er jeg helt ærlig med dere. Jeg hadde rusa meg om jeg ikke hadde hatt bloggen og alle prosjektene mine fordi jeg aldri hadde taklet denne medisineringen som jeg har måttet ta, uten å være fullbooket. Jeg tror også at de nærmeste hadde flyktet om jeg ikke hadde hatt noe å henge fingrene i, for da hadde alt gått utover dem! Spesielt om jeg ikke hadde hatt bloggen og tømt meg på, så hadde jeg måttet bruke dem, og jeg lover at dem har hørt nok 🙂 jeg har vært en duracellkanin rett og slett, jeg har vært 100% på hele døgnet og ikke hatt ett eneste rolig sekund på disse månedene, så dere kan tenke dere at jeg er sliten. I tillegg til denne høye doseringen og behandlingene med cellegift så har jeg ryggen som har plaget dritten av meg den siste tiden, jeg har kuttet rusen i tillegg og har kvittet meg med den forferdelige angsten min, jeg har oppå det hele gått igjennom en selvransakelse fra helvetet, og taklet alle disse tingene på samme tid. Jeg er stolt over meg selv at jeg ikke en eneste gang har mistet kontrollen, og sett meg tilbake. Jeg er ett menneske som gjør ting 100% ellers gidder jeg ikke, så jeg føler jeg har gått all in for dette, og er fornøgd med resultatet jeg sitter igjen med nå! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Livet mitt og historien min er tungt, og jeg sitter igjen med mange arr i sjelen min som må leges, og det kommer til å gå mange år før jeg er ferdigbehandlet for alle traumer og sår som har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg er glad for alt jeg har fått oppleve, for det gjør meg til det medmennesket jeg vil tørre å påstå jeg er. Det har også gitt meg store skader som jeg sliter noe helt vanvittig med, og jeg bruker både bloggen og menneskene rundt meg som terapeuter. Jeg trenger litt hjelp på ett område, og jeg gleder meg til å gå inni også det, som jeg har gjort med alle de andre tingene, for jeg ønsker ikke å slite med dette lenger. Jeg orker ikke å føle avsky for meg selv for perioden da jeg ruset meg på narkotika lenger, for den perioden er så sår for meg, at jeg faktisk trenger proff hjelp til å tørre å gå innpå. Jeg hater meg selv fortsatt for akkurat denne perioden, og jeg ønsker å gå videre og også klare å leve med dette, uten å intenst føle hat for meg selv hver gang jeg tenker på dette. Jeg har ennå en lang vei å gå, men jeg skal gjøre veien behagelig og fylt med masse morro! Jeg har mye sorg inni meg, som må ut, og det er ikke alt jeg får ut selv, så jeg er voksen nok til å innse at noen må hjelpe meg på visse områder for at jeg endelig kan bli ferdig og gå videre. Jeg har mistet så mange jeg virkelig har elsket, det er ikke mange som vet dette, men jeg har faktisk mistet 2 stk som jeg den gangen da trodde var mine store kjærligheter, og en var det lenge. Det er ting jeg bare må bearbeide, og ta innover meg, for det har jeg ikke hatt muligheten til før. Jeg har unngått begravelser, men det har bare gått utover meg selv nå i ettertiden, men å miste den du tror er din største kjærlighet er noe av det vondeste man kan gå igjennom, og jeg blir ikke ferdig med dette før jeg får hjelp for dette. Jeg innser at jeg skal slippe å gjøre dette aleine, som jeg alltid har gjort, for det jeg har gjort tidligere har tydeligvis ikke virket! Skyggelapper funker bare midlertidig, og jeg er klar for å grave i gammel gugge som ligger der, og jeg vet at dette kommer til å bli SINNSYKT tungt for meg. Jeg vet ikke en gang om jeg er klar til å gi slipp på 2 av mine største kjærligheter, jeg kommer til å gå igjennom sorgen helt på ny, og jeg vet ikke om jeg er i stand til å ta innover meg at dem er borte for alltid, på tross av at det er mange år siden… … 

Dagen i dag har vært fantastisk på alle måter! Vi har hatt ett vær som får en i skikkelig godt humør, og kroppen har fungert sånn tålig bra. Jeg sliter litt, men alt kunne vært værre, og jeg har fått gjort så utrolig mye! Men allikevel har jeg denne sorgen inni hjertet mitt, det er bare trist å ikke fungere som man vet man skal, fordi kroppen fullstendig svikter en, jeg er i godt humør men går alltid med en tristhet inni meg som jeg ennå ikke vet hvor kommer ifra, jeg er våken men alltid sliten, og det er helt patetisk å gå rundt og klage over at man er sliten. Av og til går jeg tilbake til den jeg var, og føler meg mindreverdig, som en dritt under skoen til andre og ulykkelig innimellom. Jeg gleder meg bare til den dagen jeg finner utav hvor dette kommer ifra, slik man kan fikse det, som alt annet her i verden. Man må finne utav hvor ting kommer ifra, for å kunne gjøre noe med det, og det er en vond prosess man bare må igjennom. Takk for at dere ønsker å være med på denne prosessen sammen med meg, for alt blir så mye tyngre aleine.

Håper dere har hatt en finfin helg <3

IsaDora//IsaDora

Tørker på rekordfart

Det er Søndags morgen og jeg har sovet som en stein i min egen seng sammen med min kjære, og søvn er vell en av de viktigste tingene man har i livet, det og mat har jeg lært. Alt blir lettere når man får sovet skikkelig og man blir gærn når det ikke fungerer! Personlig har jeg alltid vært glad i å sove, og jeg har alltid hatet tidlige morninger, men nå er disse det beste jeg vet. Tidlige morninger aleine i stua med kaffekoppen og planlegging av dagen har vært dyrebart for meg de siste månedene, det har blitt tiden min for refleksjon og det har gitt meg så mye glede. Jeg er ikke dum så jeg vet at dette bare er medisinene som har gitt meg denne poweren jeg har hatt, men jeg ser egentlig frem til å få sove litt ekstra på morran og slippe å være tvunget til å stå opp selvom klokka bare er midt på natten, som jeg har måttet den siste tiden. Savnet etter egen kropp og sinn blir større og større etter at jeg blir større og større! Og jeg ante ikke hva konsekvensene kunne bli av denne ekle medisinen. Nå får jeg plutselige bivirkninger utav det blå som jeg overhode ikke kunne forestille meg, og det er en ubehagelig periode akkurat nå. Hele kroppen min er i ubalanse og vanskelig å forholde seg til, for det er ikke mye jeg kan planlegge av livet når jeg risikerer å bli liggende, og det er irriterende da jeg aldri har vært syk i mitt liv, aldri vært noe skadet, og jeg har alltid vært den som har vært mest skeptisk når det kommer til tabletter. Jeg har skydd banen med en gang piller har blitt snakket om og har lært meg hvor farlige dem er, og jeg er glad for dette. Tabletter er det farligste man kan flørte med, og det får jeg smertelig oppleve akkurat nå! Det finnes ingen ynskyldninger i verden for misbruk av disse pillene, og jeg advarer samtlige. Jeg er så glad for at nedtrappingen er i full gang og at jeg snart kan slippe desse helt, for det disse gjør meg kroppen er bare sykt og jeg unner ingen desse smertene man ikke kan gjøre noe som helst med.

Det er Søndag og jeg har bilen full i boller og bakevarer ifra Bakeriet på Bryggja <3 det er Søndag og jeg finnes ikke fyllesjuk og jeg husker alt ifra i går! Det er iskaldt ute og snøen har lagt seg i de vakre omgivelsene våres ute, så fotografen i meg skriker akkurat nå etter å komme seg ut på bildejakt! Jeg skal iallfall gjøre alt i min makt for å få mest mulig glede utav denne dagen også <3 livet er for kort for å henge seg oppi de småtingene som er negative, du vinner ingenting på det og akkurat nå har jeg ikke en eneste negativ tanke på tross kroppen som skriker. De tingene jeg ikke kan fikse der og da, bryr jeg meg heller ikke om. Det er klart det er vanskelig å overse når det er smerter en snakker om, men jeg kunne hatt det så ufattelig mye værre, og jeg hadde så vondt på Haukeland at jeg vurderte å ta mitt eget liv for å slippe. Så jeg klarer masse smerter og orker ikke å henge meg oppi dem hele døgnet, det hadde blitt for trist og ville påvirket meg mer. Livet mitt har vist meg at jeg har tenkt og handlet feil hele veien, jeg har gjort ting som ikke har ført til noe og ikke lært meg noe som helst, jeg er typen som går i fellen 2 ganger, også går jeg i den en gang til for å sjekke. Jeg lærer meg å tenke helt på ny, med andre tanker som er byggende og det fungerer så mye bedre for meg dette her! Selvom jeg klager meg når jeg har det vondt, så handler ikke hele hverdagen min om dette lenger, som det ville før. Jeg fungerer igjennom hverdagene mine fordi jeg griper an situasjonen på en helt ny måte, og får tømt meg her på bloggen når det renner over 🙂 isteden for å grave meg selv ned i negativiteten så bygger jeg meg selv opp med positive tanker og jeg vet i bakhodet at ting kunne vært så mye mye værre!

Det er Søndag og jeg håper denne dagen blir like flott som gårsdagen! Vi har fylt denne helgen med ting vi har hatt ønske om å gjøre, og det føles deilig å ha muligheten til dette igjennom bilen. Jeg ble også nødt å konfrontere mange følelser når det kommer til narkotika i går, jeg måtte gå tilbake til den tiden da dette var livet mitt i hodet, og det føles virkelig ikke bra dette her. Denne perioden er den værste i mitt liv og den med mest anger og dritt, så det er sinnsykt vondt å skulle gå inni den, men jeg er på vei og har god tid til dette fremover. Det er en nerve inni meg som stritter imot bare jeg prøver å nærme meg, og jeg får fysiske reaksjoner når jeg lar tankene vandre. Jeg fatter ikke hvordan dette skjedde, hvorfor jeg valgte som jeg gjor og jeg har ikke funnet noen gode svar nå, selvom jeg har funnet svarene på alt annet. Jeg har drevet med selvterapi i noen måneder nå uten problemer men med en gang jeg kommer innom denne perioden må jeg bare slutte å tenke på det, i fare for å bli gal, så det spørs om jeg trenger litt hjelp til å bearbeide akkurat dette, og er selvsagt villig til å ta imot all hjelp jeg kan få! Det at akkurat dette gjør så vondt i forhold til andre ting sier meg at jeg må ta tak i dette og få hjelp med akkurat dette, og jeg er glad jeg ser dette selv! Jeg håper jeg en dag kan gå inni denne perioden for 12år siden uten å kjenne fysisk kvalmhet og smerter, det er faktisk som jeg er i samme situasjonen all over again! Og jeg ønsker ikke at denne perioden i livet mitt skal hjemsøke meg flere ganger og ødelegge for meg når jeg minst venter det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Slenger med ett bilde av sommerfuglene jeg fikk tak i! Det er IKKE ofte jeg kjøper noe nips lenger, men disse klarte jeg ikke å gå ifra! Det er ikke ofte jeg finner noe som virkelig treffer meg, men disse gjor det, og jeg føler glede når jeg ser dem, hver eneste gang! Jeg er rett og slett forelsket i desse, så jeg er ett enkelt menneske og glede! 

Ønsker dere en fantastisk fin Søndag kjære lesere <3 masse kjærleik sendes dere!

Fy flate så sliten jeg er akkurat nå! Vi har vært på farten siden i dag tidlig, og har vært overalt og vært sammen med mammaen min i hele dag, og vi har hatt det kjempekjekt sammen <3 dagen har vært fylt med kjøring av overraskelser både her og der og vi har fått masse utav denne dagen. Nå på slutten ringte Bakeriet og hadde masse boller til oss igjen <3 herrelighet så snille dem er der inne, og det gleder så mange, spesielt nå før påsken, så jeg gleder meg til å dele dette videre! Jeg orker rett og slett ikke i kveld, og hadde hastverk med å bare komme meg i hus, det er ikke ofte jeg avstår fra mer kjøring men i dag ble det nok, selv for meg 🙂 nå ligger jeg rett ut på sofaen og gjesper og kjenner hvor godt det var å komme hjem etter en slik Lørdag! Det er godt å være sliten når man faktisk har gjort noe, for det er en stund siden sist kan man si. . Ellers er jeg veldig lat og blitt direkte råten! Planer blir utsatt hele tiden og jeg blir irritert over meg selv så en dag som denne var passende, før jeg mistet helt troen på meg selv her 🙂

Den 17 helgen som edru har gått som alle andre helger har, veldig bra for dem bruker å være det 🙂 jeg har slitt mer i ukene enn helgene, men denne her har blitt brukt til ting vi ønsker å gjøre og vi er godt fornøgde her vi sitter. Jeg gleder meg til å ligge her i noen timer og bare glane på tv-en og være fornøgd med meg selv 😉 

Jeg og mamma har snakket i hele dag, og jeg får reflektert mye over situasjonen når jeg snakker med andre, av og til hjelper det bare å si tingene høyt,  så finner man løsninger. Det har kostet meg mye det her, og jeg ser nå hvor sliten jeg faktisk har blitt av denne lange prosessen, for jeg er jo faktisk helt utslitt og nå går jeg egentlig bare på motivasjon og lyst, sånn rent fysisk har jeg overhode ingenting å gå på, for jeg klarer nesten ikke å bevege meg og må ha hjelp til masse jeg klarte helt selv for bare en liten stund siden. Det har kostet blod svette og tårer å sitte her fortsatt edru og like forbanna motivert som alltid! Viss jeg hadde gått opp til 78kg og hatt så vondt overalt før jeg sluttet å drikke hadde dette endt i ett stort kalas denne helgen og jeg hadde fortsatt festen til jeg var døddrukken, men tankene mine går aldri den veien. Jeg har ingen valg der, jeg har en bibel som jeg kaller den, og den har ingenting med jesus og gjøre. Det er min regelbok over hvordan jeg skal leve livet mitt best mulig, med de ressursene jeg har 🙂 jeg kan ikke gjøre alt, men jeg kan gjøre det jeg kan, for å være ett godt menneske, være en ressurs og være ett lykkelig menneske i tillegg 🙂 jeg har gitt meg selv ett løfte, og det bryter jeg ikke, det ville isåfall knust meg som menneske, og jeg hadde nok mistet all respekt og kjærlighet for meg selv igjen, og det ønsker jeg overhode ikke. Det er vanskelig å svikte seg selv og bryte sine egne løfter man gir til seg selv, fordi man må leve med seg selv hele døgnet. Om man bryter løfter man har med andre kan man unngå dem, ikke ta telefonen eller svikte på andre måter, men når man svikter seg selv så har man allerede tapt. Den eneste man kan stole på er seg selv, så jeg tenker at jeg klorer meg fast og holder meg til det jeg har lovet 🙂 også har jeg det dritmorro på reisen også! Jeg nyter hver eneste dag jeg, det er ikke slik denne gangen at jeg teller dagene jeg har holdt meg, for det er jo det man gjør! Holder ut, man er tilstede men man lever ikke på en måte, og det blir helt feil for meg. Jeg har lært meg å leve livet, uten å tenke på alkohol, hjernen har blitt mer og mer opptatt av alle de kjekke tingene jeg har fylt livet mitt med, og jeg tenker mindre og mindre på det som har ødelagt hele meg og mitt liv 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå gleder jeg meg bare til å slappe skikkelig av på Lørdagskvelden og håper alle sammen koser seg masse! Selv dere som er på fest må ha det morro! Men jeg misunner dere ikke morgendagen 🙂 gleder meg til å våkne uten å være fyllesjuk og være ready for Søndagen med det den bringer av opplevelser, før hadde jeg blitt sittende inne hele helgen med alkoholen på bordet og tomt hode.

God helg! <3