Annonsert innlegg

Jeg snakker med masse mennesker hver eneste dag og i alle settinger og situasjoner, og det er en tanke som har slått meg, og den skremmer vettet av meg fordi jeg vet så godt selv hvordan denne følelsen er, hva den gjør med deg og hva den kan føre til. Jeg kjenner flere som har tatt sitt eget liv, både i desperasjon men også på grunn av ensomhet, rett og slett.
Jeg snakker ikke bare med mennesker med rusproblematikk, jeg snakker med mannen i gata, eller den eldre damen som jeg setter meg ned med. Vi alle sitter med ett problem av ett slag, og når man setter seg ned og diskuterer, så kan man flette sammen historiene, og det går egentlig ut på det samme, alle problemene har de samme problemstillingene, løsningene, eller utgangspunkt. Alt har en sammenheng med hverandre, og verden er fantastisk liten! Det er deilig å være ett menneske som folk flest føler dem kan åpne seg til, det tar jeg som ett stort kompliment, men jeg hører veldig mye sorg i befolkningen. Det er mange som er fryktelig ensomme der ute, som bare sitter hjemme med tv-en som sin beste venn, og eneste å snakke med. Samfunnet har blitt slik, vi går ikke lenger ut for å være sosiale, og de fleste går ikke på besøk til hverandre om det ikke er nødvendig. Før satt man sammen, var ute sammen og vi hadde ikke mobiltelefon og online hele døgnet. Det er mange som faller utenfor når samfunnet har blitt mer lukket og privat, og det er vanskelig å strekke seg ut for å gjøre noe med det. Man gror på en måte fast i sine egne rutiner og holder seg mer og mer for seg selv. Jeg syns det er så trist att det skal være slik, og er glad jeg har startet denne gruppen for en gruppe mennesker dette også gjelder. Jeg er glad jeg nå er frempå med å finne på aktiviteter som fører til ett videre sosialt liv på tvers av ulike livssituasjoner, der en kan lære av hverandre og kansje få aha-opplevelser på veien. Jeg satser på mestring, aktivitet og initiativ til å forandre sine egne liv. Jeg syr ingen puter, og hjelper bare der jeg ser jeg må, eller har lyst. Jeg tenker vi er sterke mennesker, det har våres fortid vist oss att vi er, så vi klarer oss stort sett selv, men det er veldig lite sosialt tilrettelagt på de fleste plasser, og vi råtner litt hjemme med vårt. Jeg er veldig heldig som har så mange rundt meg, men det har ikke vært slik før. Jeg hadde aldri besøk av noe slag, det må bare ha vært i spesielle anledninger eller når ambulansen eller politi rykket ut. Jeg hang bare med dem jeg drakk sammen med, og snakket lite med andre via sosiale medier også. Jeg hadde jobben som var veldig sosial, men det ble bare bekjente og ikke noe nære forhold som strakk seg også til privaten, så livet var veldig ensomt før. Jeg tenker att når noen sliter psykisk og fysisk ifra før, så er denne ensomheten altoppslukende, og det får deg til å klikke helt. Det er helt forferdelig og føle seg forlatt og aleine her i verden, og det utvikler seg til å bli en stor sorg som går over i depresjon. Alt blir tyngre når man må bære alle byrdene selv, og selv de små beskjeder om noe som går galt kan bikke deg fullstendig over. Når man har store problemer ifra før, så er det bare en dråpe som skal til for å velte alt, og livet ser ut som å være over fortere enn om man har det bra ellers. Jeg merker selv nå når jeg er frisk selv, att det skal så mye mer til for å ødelegge min dag, ja nesten umulig virker det som. Men nå har jeg det bra, men det er ikke lenge siden ett problem eller ensomheten fikk meg til å tenke på å ta mitt eget liv, jeg følte meg ikke sett, og jeg har tenkt hundretusen ganger att ingen ville savnet meg uannsett. Jeg har alltid hatt en følelse inni meg og den kom veldig, og altfor tidlig i min barndom. Om jeg ble lei meg eller noe skjedde med meg, så sprang jeg bare derifra, det har jeg gjort mange ganger i voksen alder også, bare for å sjekke om noen fulgte etter meg. Skjønner dere? Om noe skjer i en stue, noen snakker stygt til meg og jeg begynner å gråte og går derfra i full fart, går du da etter meg? For på 32år, har ingen gått etter meg. Dem har bare latt meg gå og jeg har mang en gang sittet der aleine i en leilighet og følt meg fullstendig aleine, forlatt og att ingen er glad i meg. Jeg har følt att jeg bare kan ta mitt eget liv og att ingen ville savnet meg eller merket att jeg var borte. Da føler man seg veldig aleine, og jeg ser nå att uannsett hvem du er eller hva du har gjort, så har alle noen som er glad i en, og vil savne en om en blir borte. Men når man står i det, er det så vanskelig å være rasjonell. Det er så viktig att folk ikke skal føle på denne følelsen, for jeg kan skrive under på att den følelsen slår alle i boken over vondt. Det er vondere å føle denne følelsen enn å falle ned trappen og knekke ryggen i to.

Tankene mine går til dere som sitter der ute nå i natt, og føler på denne følelsen. Jeg kan love dere att det vil bli bedre, men jeg vet att det ikke hjelper dere nå, det er bare teit å si att det blir bedre til dere nå, for det føles ikke slik, og dere tror ikke på det jeg sier. Jeg har vært der selv så mange ganger att jeg ikke kan telle det på 20 hender, jeg har ikke hatt håp, grått så hardt att jeg har hatt vondt i brystet dagen etter eller hulket meg i søvn. Jeg har kjent meg som det eneste mennesket i verden, og så utrolig lite verdt for andre. Jeg har kjent på den ekle følelsen av sitt eget selskap, jeg blir veldig lite morro når jeg er aleine med meg selv og lite kreativ og interessant. Men jeg lover att om du tar grep i dag, snakker med noen du føler du kan snakke med, så vil det bli bedre! Ikke vær redd for den følelsen du sitter med nå er ekte! Det er alvorlig og du må ta tak i den før den tar over deg. Det blir ikke bedre av å bure seg inne, være lei seg aleine eller gråte så ingen ser det. Det vil bare hjemsøke deg igjen og igjen til du tar grep og tak. Det er så mange der ute som ville savnet deg om du ble borte, det er bare vanskelig å se det akkurat nå kjære. Vær så snill og hør på meg, jeg forstår hvordan du har det og har vært der selv så utallige vonde ganger.

Gymgrossisten med c4! I forskjellige smaker!

CELLUCOR

Annonseinnlegg

Det er bare noen timer til behandlingen starter med oppfylling av masse antistoff som er så sterkt att det dreper selv kreftceller. Jeg får det mildeste dem har, så når dem bruker dette i kreftsammenheng så bruker dem 3 forskjellige typer sammen for å bekjempe den forferdelige sykdommen kreften som angriper hvem som helst når som helst. Har selv hatt dette i livmoren men det gikk veldig bra :). Det er rart å tenke på att en sitter der og lar dette gå inni kroppen frivillig, når man tenker seg om. Det er en merkelig følelse fordi jeg sitter med mennesker som faktisk er syke, og jeg føler meg frisk på tross av att blodet svikter meg og seg selv ved å ikke fungere.
Da jeg fikk beskjed om denne sykdommen autoimmun trombocytopeni så tok jeg det ikke så veldig alvorlig, jeg tenkte att det var forbigående, att livsstilen min hadde gjort att kroppen min nå gjor oppgjør og att det ville løse seg om jeg bare holdt opp å drikke en periode. Lite visste jeg att dette ikke hadde noen innvirkning på annet enn att jeg klarte å forandre livet mitt på rekordfart, men fortsatt sitter med denne blodsykdommen som kan være langvarig og livsvarig. Det er mange som er kronisk syke med denne sykdommen, og jeg krysser alt jeg har for att dette ikke gjelder meg. Med mange er dette også forbigående, men når blodplatene mine synker når jeg er på kraftige doser med steorider, har dem også avslått den teorien. For legen min er fantastisk dyktig i jobben sin! Først hadde hun en teori att det var all alkoholen jeg puttet i kroppen, men etterhvert når hun såg tilstanden så endret hun teorien sin mens vi gikk veien ilag. Jeg tenker dette viser dyktighet og gode tilpasningsevne som leger bør ha, men få har 🙂 hun er ett varmt medmenneske mens hun sikkert har hundrevis av pasienter, og en føler att hun tar seg tid til å virkelig finne utav ting. Jeg føler jeg er i trygge hender, og har blitt glad i dama. Men i dag får hun ikke den store klemmen vi bruker og utveksle 🙂 det tør sikkert ingen av oss!
Da jeg fikk påvist denne sykdommen hadde jeg akkurat brukket ryggen, rett av, og låg med store smerter. Det var liksom ryggen som fikk alt fokuset og det kan jo dere tenke dere. Men blodplatene gjor att legene på Haukeland lot meg ligge i 3 dager! Med bråten rygg, kramper i rygg og mage, og måtte ligge helt pinne i ro. Jeg fikk beskjed om att viss jeg bevegde meg, så ville jeg bli lam, men jeg ble flyttet konstant, og fikk aldri fred fordi dem måtte ta prøver av meg konstant for å sjekke tilstanden til blodet mitt, og finne ut hvor alvorlig dette var. Dem gjor bare jobben sin, men jeg hadde det helt jævlig. Jeg ble flyttet rundt til forskjellige rom mens jeg låg med smerter jeg håper jeg aldri mer opplever, og jeg unner faktisk ikke min værste fiende dette. Jeg måtte ligge helt ned med hodet, og hadde en hoste jeg aldri har hatt, mens jeg måtte holde meg i siden på sengen for å prøve å få opp det tjukke grønne slimet som lå i hele systemet mitt. Jeg ble satt på penicillin fordi dem trodde det var lungebetennelse men det var bare slimet som jeg ikke fikk opp fordi jeg var så redd for å bli lam. Bare jeg bevegde ene foten uten med uhell, så måtte jeg sjekke følelsen i bena mine, og panikken var stor om jeg bråvåknet av krampene i magen og bevegde meg. Det var en opplevelse som virkelig sitter i meg, og faktisk har gitt meg store traumer. Flachbacks har roet seg litt ned, men om min kjære rører ryggen, selv langt oppå skuldrene så er det rett før han får seg en lusing. Jeg er overbeskyttende og rykker til så jeg skriker, men det er ikke vondt. Det er bare en reaksjon kroppen har på berøringen, og jeg tror om jeg hadde valgt å få massasje her på hotellet så hadde massøren sagt opp jobben på grunn av meg. Hele kroppen går i beredskap og alle muskler spenner seg.
Jeg var på sykehuset fra 18.Des til 3.Jan, så hele jul og nyttårshelg gikk med der, juleaften låg jeg bare i smerter, men nyttår klarte jeg å spise noen biter av ribben vi fikk servert av den snille pleieren våres. Jeg klarte å gå frem til vinduet på nyttårsaften og stå der en liten stund før det var tilbake til sengen. Fremgangen var stor når jeg gikk inn for det, men første tiden var tortur, og da mener jeg virkelig tortur. Jeg er glad jeg er ferdig med disse smertene, nå er det bare musklene som kommer av steoridene som gjør vondt, og jeg klarer ikke gå langt før jeg får vondter og må stoppe. Men jeg har vært utrolig heldig! 2 plater og 9 skruer senere er jeg mer oppegående enn de fleste, jeg springer igjennom gaten isteden for å gå for treningen sin del og jeg er veldig aktiv for å få fortgang. Jeg innser att jeg alltid vil være redusert på grunn av dette toskete fallet i trappen hjemme, men jeg ser også att det reddet livet mitt. Hadde jeg ikke falt ned hadde jeg bare fortsatt å drikke dagen etterpå, jeg hadde mistet hele forholdet mitt da det omtrent var slutt mellom oss, og jeg hadde sikkert fortsatt såtte og druknet sorger som var så enkle å fikse når man ble edru og klar i hodet sitt! Det er rart att han var med meg på hele sykehusoppholdet foruten en natt, med tanke på hvordan jeg behandlet han i tiden før dette skjedde. Men han viket aldri min side, og satt ofte i en stol og sov mens jeg lå og skrek av smerte og gråt hele døgnet. Jeg fatter ikke hans tålmodighet, men det er bra en av oss har denne evnen. Han gjør meg rolig bare han ligger ved siden av meg og snorker som han gjør nå. Han roer meg ned om han gir meg en klem når jeg er stresset, og jeg setter så umåtelig pris på den styrken han ga meg på sykehuset og alle turene han tok meg med ut på i rullestolen. Han hjalp meg med alt, og vi ble enda mer knyttet og nær hverandre. Vi har liksom ingenting å skjule lenger når han har sett meg på denne måten.
Å falle ned og brekke ryggen er det beste og værste som har skjedd meg, og jeg er glad jeg fikk åpnet øynene. Det er ikke vits å fortelle noen att dem skal slutte å drikke, jeg kjenner ingen som har sluttet fordi noen har fortalt det. Du må se det selv, og jeg føler dette var min måte. Jeg fikk beskjed om att jeg ville dø om jeg startet å drikke etter utskrivelse, men da var jeg bestemt inni meg. Mange har fortalt meg tusen ganger att jeg må slutte, skjerpe meg, få meg ett liv og stoppe å være som jeg er. Men jeg måtte bare innse det selv, men det var synd jeg skulle lære på den harde måten, men jeg har alltid fått høre ifra mamma att jeg alltid har vært slik, att jeg liker å lære på den harde måten og aldri har klart å hørt på henne. Jeg tror den dama har rett jeg 🙂 men det er slik jeg lærer og vi er alle ulike. Det tok bare litt ekstra tid, men når jeg først er igang så er jeg raskere enn dere klarer å holde tritt, og jeg gjør alt på veldig kort tid, fordi jeg har masse å ta igjen.

Jeg ligger her i sengen på hotellrommet våres og jeg kjenner jeg er litt irritert over søvnen i natt. Jeg fikk bare 3 timers søvn, og jeg som har sovet så godt denne uka, men jeg ser jo att det er nerver for dagen, og att kroppen forbereder seg. Underbevisstheten slår inn så en våkner, men den forklarer ikke svetten som pipler, det får nok steroidene ta skylden for! Og i dag skal jeg trappes enda mer ned på dette stoffet som gir meg alle disse bivirkningene som er lite kjærkomment her i gården. Jeg gleder meg også til å få resultatene av prøvene jeg tok i går! Blir kjekt å se hvordan denne giften har påvirket blodet mitt på denne uka, og jeg håper att alt er fint og greit, så jeg får motivasjon til en ny uke med venting på kur 3/4 🙂 dette går bra, men jeg er litt trøtt i trynet! Så jeg springer ut til den hyggelige mannen i resepsjonen og får meg en kaffe og en røyk, så gjør det sikkert susen! Da slipper jeg i samme slengen å vekke min kjære med klapsingen på tastaturet her 🙂
God morgen Norge! Klokka er midt på natten

C4 fra Gymgrossisten! Anbefales virkelig!

CELLUCOR

Annonseinnlegg

Jeg vet jeg kommer til å være litt på tuppa i morra tidlig, som sist, men jeg vet også at behandlingen i morgen kommer til å gå helt fint, og jeg sikkert vil reagere på akkurat samme måte som sist. Dem gir behandlingen saktere første gangen for å se hvordan kroppen reagerer, da noen kan bli kvalme og uvel, du kan også få problemer med pusten og det kan skje noen ting som kan være ubehagelige. Men jeg satt der, spiste, lo og snakket hele tiden, og merket heller ikke noe i ettertid. Dem sier att du kan bli dårlig 2-3 dager etter, men jeg har vært i god form hele veien 🙂 jeg satser på att jeg ikke blir noe dårlig i morgen, og att det vil gå kjappest mulig, og att vi slipper tidligere hjem enn planlagt også denne gangen! Krysser fingre og tær for att vi slipper å bli syke, og att vi får taxi kjapt hjem til Måløy igjen.
Kjenner jeg savner bilen når jeg ligger her, ikke fordi jeg skal noe, men fordi jeg er så glad i den blitt :P. Det var en merkelig opplevelse å gå og bli bløt her i Førde By, og lite hyggelig å gå i sørpe. Det er fort gjort å bli vant med bil, så jeg får satse på fysisk trening fremover og kondis, siden det blir altfor lite gåing og turer på meg når jeg kjører overalt. Alt blir så mye enklere og mindre stressende for meg, og jeg lurer på hvor mange ganger jeg har sprunget igjennom gata heseblesende fordi jeg er redd for å komme for sent en plass, og det er deilig att ting tar mindre tid nå når jeg har så mye på tapeten. Den er så kjærkommen i livet mitt og våres, og vi kan få bruke den til så mye bra fremover! Det er helt vanvittig hvordan en så liten ting, som for andre er heelt normal blir så stor for oss i familien. Vi har aldri hatt en bil nedenfor huset våres, og nå savner jeg den lille rakkergutten.
Jeg føler forresten att jeg har veid opp litt her i dag! Jeg har vært på Sunnfjord Hotel 3 ganger, første gang i fjord, sammen med to andre og jeg var langt nede i alkoholen, så jeg fikk jo med meg hvor fint hotellet var og hadde det veldig kjekt den kvelden vi var her, men frokosten fikk jeg ikke nyte og våknet veldig fyllesyk på ett hotellrom og ikke husket stort av kvelden og natten før. På morran var det rett i øla igjen og reise hjem. Men nå har jeg vært her 2 ganger etter som rusfri 🙂 så nå føler jeg att balansen er på min side, og jeg må absolutt innrømme att det er så mye bedre og veldig mye kjekkere å være edru på Hotel, det er mange år siden jeg var det, men nå er det dette som er hotelopplevelsen for meg. Å være edru i baren som sist jeg var her, med en alkoholfri drink som forresten var kjempegod! Samtaler med alle jeg møter, men akkurat i dag kan jeg ikke være så sosial som sist, fordi hele byen her er i beredskap på grunn av Corona. Bading uten å miste balansen når man skal hente øla på kanten, sovne med tv-en summende i bakgrunnen og verdens beste ved siden av meg, oppleve byen og være klar i hodet nok til å huske hva jeg gjor i dag også i morgen tidlig når jeg skal nyte frokosten som er helt fantastisk her! Sist jeg var her fikk jeg helt sjokk over både utvalg og smaker som ble servert. Denne gangen nyter jeg den ikke aleine, men skal dra kjæresten min utav sengen om han nekter 😉 i morra må vi grytidlig opp så vi kommer oss fort igang, for jeg vil tidligst mulig hjem og ta helg, på mitt vis.
Nå tar vi ikke helg med å kjøpe inn seksere og sette oss i soffaen og sette på YouTube, nå har vi planer for helgene våres, vi har ting vi ønsker å finne på, reiser eller matlaging. Det er andre tider, og det gjør noe med det psykiske. Alle dagene i uka betyr noe spesielt for meg, men akkurat nå har Torsdager og Fredager blitt forbundet med sykehus. Etter oppholdet nå kommer disse dagene til å bli forbundet med den kosen vi får utav desse turene, alt vi nyter av for en billig penge, da alt blir dekket. Vi lever virkelig godt her i Norge.
Det er heller ikke sikkert min kjære må tilbake til jobb mandag, da alt sikkert bli stengt. Jeg tenker det er litt hysteri men att jeg forstår dem som er utsatte att dem blir bekymret, og jeg tar selvsagt hensyn! Er selv i faresonen og er syk ifra før, men tenker att jeg klarer det meste og er frisk nok til å klare meg uannsett. Det er værre med de eldre og dem som er svake ifra før. Jeg tenker også på dem som sitter nå og er livredde, selv om dem ikke en gang er ut for en dør, dem som har angst ifra før, og som ser nyhetene nå med høy puls og ikke får sove i natt. Det er mange som har en fryktelig dødsangst nå, og den blir liksom ikke bedre når både kommunene og statsministeren står og opplyser om alle de alvorlige forhåndsreglene vi nå må ta, og gjøre. Jeg vet mange som ikke har det bra i kveld, og jeg syns det er forferdelig vondt å tenke på att noen ligger og skjelver av angst og er redd for helsen til dem som er ekstra svake nå. Ta kontakt med noen, søk hjelp og ikke nøl med å ringe noen du vet er glad i deg. Du vil bli forstått og hørt. Jeg vet det ikke er enkelt å tenke rasjonelt i en slik tid som dette, men ikke vær redd for å si hva du føler, ikke hold noe inne, for da vinner angsten over deg. Jeg vet hvordan du har det!

Annonse fra gymgrossisten med c4 som forbedrer treningen og gir mer energi 🙂 i forskjellige smaker!

C4

Annonseinnlegg

Jeg og min kjære nyter dette oppholdet til det fulle! Vi har shoppet klær, som vi har ønsket oss lenge, og fant på tilbud nå. Og vi har gått i gangene her når jeg må ut for en blås, og tvinger han med meg. Tenker det er sunt å snuse også, med tanke på den friske luften uten smitten som herjer landet våres. Jeg tar alle forhåndsregler og nyter freden her på det fine rommet våres. Det er greit å holde seg frisk, nå når jeg er i risikogruppen med lave blodplater og behandlingen i morgen. Men jeg er ikke stresset, og tar det som det kommer. Tenker når jeg har gjort mitt, så kan jeg ikke gjøre stort, for å droppe behandlingene vil skade meg på lang sikt uannsett, og kansje bli enda værre.
Jeg tenker eldre mennesker og dem som er kronisk eller alvorlig syke fra før, må være ekstra påpasselige, og jeg håper dem har masse hjelp rundt seg nå. Det er som regel dem som har det vanskelig fra før dette går utover i alle sammenhenger, og det er trist.
Vi to her på rommet er friske og raske, og blodplatene plager meg ikke særlig lenger. Det har roet seg, så jeg håper vi forholder oss friske og fine som vi er!
Vi har gått igjennom korridorene her, og faktisk fått noen blikk. Folk tror vi er ruset, men vi er bare ruset på hverandre og livet nå 🙂 jeg har ikke ledd så mye, og på ekte som etter jeg sluttet å drikke. Jeg har ikke fått så mye glede utav en dum kommentar ifra min kjære til sammen da jeg rusa meg, for jeg ler så jeg griner av den typen der ass.. vi snakker om alt sammen, og det blir aldri kleint. Vi har alltid noe på agendaen ilag, og vi diskuterer alt mellom himmel og jord. Jeg elsker å få han til å le, og klarte å gjøre han litt flau med den rare personligheten min før vi gikk til rommet, da får jeg gulroten min, det er da jeg har det som best, når han ler så han nesten gråter av noe jeg sier eller gjør. Jeg bare forguder den følelsen, når jeg merker att han ler på ekte, og jeg gleder meg til å høre den latteren for resten av mitt liv. Jeg gleder meg til å ligge å høre på pusten hans når han sovner lenge før meg, eller våkne og se att han ligger der og sover når jeg står opp, for døgnrytmen våres har blitt veldig forskjellig nå når jeg har tatt medisiner.
Jeg gleder meg til å ofre alt for han om noen gjør han urett, eller stå opp for min mann. Jeg ser så frem til å være ett team med denne mannen, for jeg vet han ofrer det samme for meg, føler det samme for meg, og stoler på meg som jeg stoler på han. Det er balanse mellom oss, vi vet hvor vi har hverandre, også når vi krangler en veeeldig skjelden gang. Vi vet i eksplosjonen att vi ikke kommer til å gå ifra hverandre på en måte, vi vet att det løser seg, men vi vet også att den eksplosjonen må ut, også prøver vi å få den eksplosjonen til å bli konstruktiv og ikke destruktiv. Vi diskuterer krangelen etterpå, og gjør noe med det vi er uenige i. 🙂 vi forstår hverandre så ufattelig godt, og vi har ikke vært sammen så lenge som det føles vi har!
Vi ble sammen i slutten av Mai i fjord, men jeg kjenner den mannen bedre enn noen andre her i verden, og jeg forguder det mennesket over alt! Det er oss to for alltid, meg og deg mot verden, og jeg er så stolt over å snart kunne kalle meg kona di kjæresten min, bestevennen min, raringen min og min største kjærlighet! takk for støtten! Den får du rett tilbake, alltid.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Legger ved pumajoggedressen jeg innvisterte i, i dag 🙂 jeg har ønsket meg en slik lenge, så når jeg fant den på tilbud måtte jeg bare slå til! Også andre bilder <3 her er noen pumasko fra ellos passer til antrekket mitt 😉

Puma sko fra ellos til en billlig penge! Kvalitet for pengene

Annonseinnlegg

Vi har nå vandret igjennom Førde By, og jeg har aldri sett så lite mennesker her. Alle butikker er nesten fullstendig tomme, og dem som er der i korridorene står og snakker om dette viruset, som har truffet byen deres. Jeg forstår det er skremmende og att dette er det siste nye her. Mange er virkelig redde og går med en angst over dette. Det er på alle nyheter, alle sosiale medier oppdaterer oss fortløpende og det virker veldig alvorlig. Vi er redde for alt som er ukjent, det er slik med alt i alle sammenhenger.
Vi ligger her i hotellsengen og jeg har endelig fått ladet mobilen min, og fått meg en kaffekopp i den nydelige frukostsalen dem har på hotellet her. Jeg vet ikke men jeg har blitt forelsket i dette hotellet, og jeg har vært på hoteller siden jeg var heeelt liten og dro til Bergen og oldemor sammen med bestemoren min hver eneste sommer omtrent. Og i alle andre sammenhenger så henger dette hotellet ganske høyt, og dette er 3 gangen jeg er her! Sist gang møtte jeg Oddvar Torsheim og vi fant virkelig tonen! Så jeg håper da att jeg får ett gledelig gjensyn med en vakker sjel igjen i dag, og kanskje min kjære også blir med, så han ikke tror jeg er singel og bare skrøt på meg verdens beste mann sist 😉 håper vi får frukost i morra, om ikke alle har gått hjem i frykt for denne Coronaen, om ikke kan vi lage oss ett speilegg selv, før vi tar taxi grytidlig og skal starte behandlingen som tar hele 6 timer på ett fullpakket sykehus med masse syke mennesker rundt oss. Vi sitter med null dødsangst, på tross av att mitt eget immunforsvar er erlik null folkens, jeg finnes ikke skremt, og det er ikke fordi jeg er dum. Det beviser jeg her på bloggen hver eneste dag. Men man kan ikke bli overdrevent redd heller, og når jeg ser på nyhetene så kjenner jeg att jeg forstår att gatene her i den ellers travle byen er helt tomme og folk holder seg inne. Men denne behandlingen er nødvendig for min helse, og da må jeg bare ta den for det lange løp. Jeg tenker vi overlever også om vi skulle være så uheldig og få dette. Vi er friske og raske og har kropper som tåler ett virus som er som en influensa for oss. Det kan vi ha flere ganger i året uten att vi stryker med, så det er så synd att folk skal gå med skrekken i kroppen for noe som bare er en bagatell.
Jeg kommer til å leve som jeg lever, og bruke alle grepene jeg kan for å ikke bli smittet, men jeg unngår ikke å gå ut, unngår ikke sykehuset og jeg lever som jeg alltid gjør. Bare rusfri, og da tenker jeg att jeg overlever også dette 🙂
Jeg kjenner heller ikke på att jeg gruer meg noe særlig til i morgen heller, selvom det er en alvorlig sykdom dette her. Blodplatene trenger man for å stoppe blødninger, så jeg er en såkalt bløder, det gjør att jeg har null immunforsvar og er i faresonen for infeksjoner på de mest unike plasser helt uten grunn, det går utover formen min, når jeg ikke har tatt disse steoridene som jeg trapper ned nå. Dem gir meg masse energi og jeg har ikke vært svimmel siden jeg startet med dem. Før svimte jeg av bare jeg gikk over gulvet. Så jeg skal ikke bare klage på denne behandlingen, som ikke har fungert som den skal. Den har gitt meg mye også av overskudd som igjen har gjort meg frisk og rask og ready for fight! For før lå jeg bare på soffaen og ikke klarte bevege meg.
Jeg håper på att denne kur 2/4 i morgen fungerer som sist, da kjente jeg ingen ubehag verken imens jeg satt der i mange timer, eller etterpå, og det gikk helt fint. Eneste jeg merket att matlysten plutselig opphørte men kom igjen ganske kjapt. Nedtrappingen har også gått veldig greit for meg. Jeg har blitt mer sliten, mer trøtt og nyter gjespingen som av og til dukker opp. Jeg nyter å få litt fred i kroppen, nok til å ligge her i ro i sengen og få med meg ett TV-program uten å ha 10000 andre tanker i hodet, men det har hjulpet masse i arbeidet jeg har gjort nå siden 17.Januar da jeg startet. Men nå er jeg klar for cellegiften, klar for å se hvordan kroppen reagerer på forrige kur, og veldig klar for å bli frisk og slippe å være en nålepute for legene, for nå er det virkelig sårt når dem trekker sprøyten ut! Jeg er klar for å bli frisk og er ikke redd for Corona!
Legg merke til bildet av antiback, der står Corona bak der og lurer.. iiik
C4 fra gymgrossisten! I forskjellige smaker. Den vi har ble vel i søteste laget før treningen!

CELLUCOR

Annonseinnlegg

Og nå sitter jeg og stønner omtrent og smiler og putter i meg en hærlig pizza på Peppes sammen med verdens beste som var mer sulten enn jeg. Jeg nyter maten, klarer å spise langt mer enn før og jeg tar meg god tid med maten nå. Før bare kastet jeg i meg, for å få det kjappest mulig ned, og jo lettere mat som supper eller yoguhurt jo bedre. Jeg husker jeg ønsket meg intravenøs mange ganger da det ble skikkelig ille, tanken på mat i munnen fikk meg til brekke meg og jeg gikk alltid med en kvalmende følelse inni meg om jeg tenkte tanken på mat. Jeg kan jo skylde mye på att jeg drakk, og hadde liten matlyst, men jeg trengte ikke drikke for å ha maten som min største fiende, og det har vært slik siden jeg var veldig ung. Jo dårligere jeg har vært inni meg jo mindre har jeg spist og fått i meg, og dermed har vekten alltid vært ett speil for verdenen. Jeg kan se på gamle bilder hvordan jeg selv hadde det psykisk med meg selv, og det er merkelig å sitte her nå og nyte en pizza og ha en skikkelig romantisk date med min kjære <3 jeg kan spise selv om jeg ikke er særlig sulten og det tror jeg har skjedd en håndfull ganger i hele mitt liv til sammen. Jeg har aldri fått noen utredning for dette, og har aldri helt forstått denne ekle sykdommen, men nå føler jeg att jeg har kontrollen uten å måtte sulte meg bare noen snakker dritt til meg. Eller slutte å spise i 14 dager om noen sier noe om måten jeg spiser på, slike småting kunne ødelagt flere mnd fremover med kontroll over egen mat osv.
Nå bare nyter jeg dette her, jeg bryr meg ikke om vekten min, og jeg er lykkelig sammen med en som elsker meg selv når jeg går opp over 20kg på 1 mnd. Han har gått igjennom den ildprøven, han har bestått. Han er her fortsatt når jeg er feit, så da har jeg ingenting å tape på å unne meg litt godt i hverdagen og spiser det jeg har lyst på. Prøver å spise sunt og godt og nyttig men av og til frister pizza med masse ost og digg! Og da unner vi oss det her vi sitter og nyter omgivelser, god service og musikken i bakgrunnen, før vi skal ut i Førde By og utforske butikker og spennende saker! Vi har sjekket inn på Hotel, så vi har ett hjem langt ifra hjemmet vårt for denne ukas Førdetur 2/4 ganger 🙂
Eneste jeg kommer på jeg skulle hatt meg er egentlig en bukse jeg kan bruke til alt, og må fikse papirene på brillene mine som jeg har kjøpt her inne. Jeg tror jeg har fått feil type briller, så håper alt ordner seg så jeg kan se slik jeg skal. 32år gammel og ikke har visst hvor dårlig jeg har sett. Nå ser jeg ikke ansiktet tydelig om du sitter ved siden av meg en gang. Så var på tide å lære også dette om seg selv!
Adios amigos!

C4 fra gymgrossisten! https://c.mtpc.se/tags/link/2105123. I alle smaker, våres ble på grensen til søt før trening, men min kjære likte den veldig godt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

CELLUCOR / https://c.mtpc.se/tags/link/2104711

Annonseinnlegg

Jeg er i en situasjon der jeg må være på sykehuset en 2 ganger i uka, Torsdag og Fredager, og på fredager må jeg være her i mange timer og med mange mennesker rundt meg. Immunforsvaret mitt er erlik null da blodplatene mine er lave, og jeg tåler ikke en skjit. Jeg omgåes flere hundre mennesker daglig ellers også, og tenker meg ikke særlig om i hverdagen annet enn antibacken som regel er i lomma for situasjoner der jeg ikke har tilgang til vask. Jeg forholder meg til dette med knusende ro, for jeg er virkelig ikke redd dette viruset. Klart jeg er skeptisk og tenker att det hadde passet ufattelig dårlig å bli syk nå, men jeg tenker det samme om alle andre typer sykdommer jeg kunne dødd av akkurat i dag og på minuttet. Hjertet mitt kunne stoppet her jeg sitter og blogger til dere, og venter på medisinene mine så jeg slipper å ta taxi oppigjen i kveld for å hente dem. Jeg har tatt de 6 blodprøvene jeg trenger for å være forberedt på morgendagen, og vi sitter bare å venter på ett venterom vi har såtte maaaang en gang tidligere. Jeg unngår og hoppe på dem jeg møter her, jeg klemmer ikke fremmede og jeg oppfører meg pent, det er også utplassert antiback overalt her, så jeg tenker vi overlever denne runden også. Men jeg synes dette har blitt altfor galt, og jeg vet mennesker som nå er livredde og ligger med en stor angst hele nettene, dem må slå av tv-en og sosiale medier, fordi dem blir grepet av en så stor angst att dem ikke vet om dem klarer å være aleine hjemme. Dem tenker på dette viruset 24 timer i døgnet, og er oppriktig redd for å dø allerede i morgen. Det er noen der ute som faktisk planlegger å bure seg inne og unngå å gå ut eller ha kontakt med omverden på grunn av skremselspropaganda ifra mediene. Det har blitt for galt når folk blir psykisk syke på grunn av ett virus som egentlig virker veldig ufarlig for friske oppegående mennesker. Tror influensaen tar oss før dette viruset, og det smerter meg skikkelig att mange nå sitter og er livredde med den samme angsten som jeg kjenner så godt selv. Jeg er her 24/7 på telefon, det vet dere.

Gleder meg til å komme ned til hotellet, se rommet, organisere seg og gå ut sammen med verdens beste. Dagen er så ung ennå, og vi kan bruke den til AKKURAT det vi ønsker <3 skal gå rundt i Førde by, spise god mat, gå hånd i hånd og bare være oss <3 jeg er så heldig som har verdens beste støttespiller, og vi kommer til å klare alt vi!

C4 fra gymgrossisten !https://c.mtpc.se/tags/link/2104992

C4 / CELLUCORC4

Annonse

Selvmedlidenhet og ansvarsfraskrivelse er en almenn sak, det skjer i alle sammenhenger, men er alvorlig farlig, både for deg selv og andre. Det er det farligste du gjør, og ingenting vil bli forandret i livet ditt om du er en som den typen jeg beskriver nå. Om du føler alt er andres feil, at du har gjort alt du kan hele livet, men bare ikke har hatt tjangs til å gjøre noe bedre fordi andre ikke har støttet deg, kansje du har opplevd traumer som er veldig alvorlige, og sitter nå og tenker att det kun og blott er det traumet sin feil. Kansje du er sint på nav og systemet som ikke hjelper deg, og du føler deg så aleine.. du klandrer systemet for att du har feilet, og det tenker du er riktig. OM dem hadde hjulpet deg så hadde du klart deg så mye bedre. Hadde du fått økonomisk trygghet så hadde alt sug forsvunnet og du hadde sluppet og drikke deg drita på Onsdag, du hadde sluppet og vært så stygg i munnen med foreldrene dine. Fordi det er deres ansvar dette her! Det er dem som er foreldrene dine, det er dem som har laget deg og ødelagt deg, med kjærligheten dem har gitt deg og måten dem aldri har gitt deg opp, det er nå dem som skal få betale for alt dem har gjort deg urett, fordi du er deres ansvar, på tross sin høye alder. Alt dette er bare en selvfølge, fordi du ikke har gjort noe galt oppi dette her, selvsagt har du oppført deg dårlig men det har du en grunn for det! Du har en rett til å klikke på andre, rett til å trakassere andre fordi dem har gjort det samme mot deg, og slik fortsetter det i det uendelige.
Dere må gjerne bare sitte slik så lenge dere vil, jeg støtter der jeg kan uannsett og gir meg aldri, men jeg tenker att det må bli slutt, en må nesten få opp øynene, og en må lære av fortiden for å forandre fremtiden.
Om jeg ikke klarte å ta ansvar for min egen rus, min egen økonomi, min egen familie og min egen oppførsel, så hadde jeg ikke vært rusfri den dag i dag. Hadde jeg gravd meg ned i fortiden, for jeg har faktisk opplevd en del dritt, så hadde jeg ikke klart å se gleden i det jeg skaper nå. Og dere har ingen tjangs i hell å klare dere om dere ikke endrer holdningene deres til denne offerrollen en ofte tar på seg. Og jeg har tatt denne rollen hundre ganger selv .
Jeg driver aktivt med holdningsendringstrategier for meg selv og alle jeg møter i hverdagen, jeg driver med konfliktløsning i min egen hverdag som skal styrke oss i forholdene våres, isteden for å skilles som uvenner og ikke snakke med hverandre på lang tid etter. Jeg ønsker att folk skal slutte å få problemene sine til å ta fullstendig kontrollen over livet, for jeg vet hvordan en liten ting faktisk kan slukke hele lyset ditt. En utbetaling som du venter på, og som ikke kommer kl16, kan ødelegge alt, og gjøre så sinnsykt vondt og jævlig. Jeg vet det. Men jeg ser også nå att min egen måte å forandre mitt eget hode har gjort på så kort tid.
Nå når en ting går til adondas, så tar jeg det ikke tungt lenger, det går fortere over om jeg blir forbannet og jeg klarer å tenke mer logisk og er mer løsningsorientert. Jeg ønsker å lære bort disse verktøyene som jeg har fått gleden av å lære meg, for alt er en læringsprosess og ingenting kommer gratis. Først må en stå for alt man har gjort galt selv, slutte å klandre alle andre, og bite i seg att man har drete på draget. Man må fikse opp de forholdene man har ødelagt, jobbe med de traumene som andre har pådratt deg, for deg selv! En må tenke over hvordan man opptrer forran andre, for hele verden er ikke gal, men det er du som må møte verden på en annen måte for å møte repspekt og bli hørt. Det er ikke mannen på gata sitt problem att du ruser deg, det er din feil og ditt valg. Så du må bare ta ansvaret for det, ellers blir du endende opp som en gammel bitter mann, som fortsatt skylder på ting som skjedde for 20år siden for hvordan han har det nå. Han sitter aleine fordi ingen orker å ha noe med han å gjøre, og eneste gangene folk ser han er når han oppfører seg truende og stygt mot andre i gaten. En må gjøre noe med det nå, og prøve å finne motivasjonen til endring. Du blir møtt som du møter folk, det er ingen klisje, og det funker for meg. Så hvorfor ikke prøve noe som funker?
Jeg har aldri møtt noen som har klart å slutte å drikke fordi noen andre har sagt att dem skal det. Jeg er ferdig med å la rus ta over livet mitt, endre mitt hode og ødelegge for tjangsen jeg nå får. Det er over for meg og jeg sier velkommen på laget til dem som vil følge meg på denne reisen! Jeg vil alltid være der 100%

C4 fra gymgrossisten. https://c.mtpc.se/tags/link/2104572

C4 / CELLUCORC4 / https://c.mtpc.se/tags/link/2104475C4 / https://c.mtpc.se/tags/link/2104475

Annonseinnlegg

Nå sitter vi i taxien og har kommet til Andrea-Lote ferjen, det høøljer ned, er iskaldt ute og jeg fryser bare jeg ser ut! Før hadde jeg måttet stå opp grytidlig, dratt med meg bagasje, tatt en buss jeg måttet stå og vente på lenge fordi jeg selv alltid er så forbarka tidlig ute til alt. Jeg hadde blitt kald på beina, og når man blir kald på beina så går det ikke over den dagen. Dagen hadde blitt en laaaang busstur med frost i kroppen, masse mennesker rundt meg og en negativ holdning fra min side. Jeg ville tatt bussen inn til sykehuset, tatt disse prøvene som skal tas i dag, og vært resten av dagen på ett sykehusrom med en dårlig enkelt eller dobbeltseng og sett tv til i morra tidlig når behandlingen starter. Jeg hadde fått tiden til å gå, men med en helt annen holdning og følelse inni meg. Hele turen hadde vært angstfull og jeg hadde blitt veldig fort sliten både i hodet og kroppen. Det hadde blitt en stor påkjenning for meg, men nå sitter jeg her og er ett nytt menneske, og alt er forandret både inni meg og utenpå.
Nå sitter jeg her med mannen min og sjåføren som kjører som en prest innover i dalene her! Og jeg er fylt med glede og god humor. Jeg er våken som aldri før, og gleder meg til å komme meg innover og bli ferdig for dagen på sykehuset, så vi kan finne på masse andre kjekke ting. Jeg har brukt tiden i bilen på organisering for noen, og jeg har fått gjort masse allerede i en alvorlig sak. Jeg blir tatt på alvor når jeg ordlegger meg på riktig måte, og jeg vet hva rettigheter brukeren har. Det er ikke vits å kverulere med noen som har satt seg inni fakta, og som er sterk nok til å ikke gi seg selv når dem sier nei. Jeg får så mye utav å hjelpe dem som ikke har muligheten selv, spesielt i dag fordi saken gjør meg rasende innvendig, og rettferdighetssansen min kicker inn for fullt her jeg sitter med telefonsamtaler og Mail for å fremme en viktig sak, som skal avklares den dag i dag. Jeg er selv ikke i Måløy men det er så mye jeg kan gjøre bare jeg har paden min, så verden har virkelig gått fremover og gjort ting lettere! Og det kommer veldig godt til nytte nå når jeg driver med viktig arbeide og mye av det skjer igjennom ulike nettsider, og er gjort på noen tastetrykk.
Det skal lite til for å få oversikt over situasjoner når man selv ikke står i dem, og for meg er det lett å ta noen telefoner når jeg vet att jeg blir respektert nok til att jeg blir ringt tilbake, og att jeg får svar på det jeg lurer på, sånn har det ikke vært før, og det skal brukes i arbeidet mitt fremover for alt det er verdt. Jeg har en makt, men jeg misbruker den aldri.
Vi er på ferjen nå og måtte inn og ha oss kaffe og svele, det er vell tradisjon det her på vakre Vestland <3 ingen celle i min kropp sier att jeg savner noe av livet før, hvorfor skulle jeg det når jeg har det så bra!?

C4 fra gymgrossisten! Anbefales! Svelene anbefales også på det sterkeste, for jeg var sulten, som jeg alltid er for tiden. https://c.mtpc.se/tags/link/2104572

C4 / CELLUCORC4C4

Annonseinnlegg

Våknet akkurat litt før alarmen min og som dere vet er dette veldig kjærkomment for lille meg. Jeg nyter dette kansje altfor godt, for nå er jeg fullstendig våken etter ett par minutter med å åpne øya og få kontroll. Det er nesten sånn att jeg sjekker formen min, før jeg åpner øya. Som jeg alltid har gjort når jeg har våknet med fullstendig forskjellig form hver eneste dag, fyllesjuk og som regel ikke husket noe som helst dagenderpå. En sjekker formen først for å ikke få fullstendig panikk når man trer utav sengen, og man begynner å resonnere etter noen minutter. Nå er jeg våken iløpet av noen minutter, kaster meg i kaffen og padden og er klar for dagen såfremt en har fått på seg klærne.
Jeg sjekker formen lite nå, jeg vet jo inni meg att jeg ikke er fyllesjuk lenger, att jeg ikke gjør ting som gir meg fryktelig angst og jeg husker alt jeg gjør og sier. Det er rett og slett bare enklere slik, og jeg slipper å huske hva jeg juger om. Livet har forandret seg på mange områder, og nå nyter jeg av fruktene dette bærer igjennom den gode kvaliteten på de timene jeg har fått på puten i natt.

Jeg ble sittende i natt med redigeringen på bloggen, og hadde serier i bakgrunnen. Jeg la meg seint og satt her og slappet av mens jeg hørte på pusten på min kjære ved siden av meg. Jeg var fylt med kjærlighet og respekt, og satt her og tenkte på hvor fantastisk heldig jeg er som har den mannen der, og jeg tror faktisk att dette er ekte kjærlighet. I alle andre forhold har de gode følelsene i begynnelsen gått over til bitterhet, krangling og fullstendig krig. Men med han så får jeg bare mer og mer positive tanker, selv når han ligger der og sover, så tenker jeg bare gode tanker om han. Det er godt å vite att jeg har han i ryggen alltid, og han støtter meg, roer meg helt ned og er min bauta! Det blir rart å være aleine her men det går helt fint!

I dag er vi på farten igjen og klokken 10 kommer det taxi å henter oss her hjemme 🙂 vi må pakke det vi trenger, fordi vi er ikke vant med å ikke ha bilen nå, som vi bruker som koffert på turer. Så denne gangen må vi nok pakke så vi har det vi trenger til i morgen tidlig 🙂 vi skal på sykehuset i Førde og må møte kl12, men selve behandlingen starter ikke før i morgen halv 9. Jeg kjenner jo en viss angst, men ikke en angst som tar over, jeg vet jo ikke hva jeg går til, så det er normalt å være litt redd. Jeg vurderer det slik att min angst har gått over i normale nivå og former. Jeg er jo klart redd ting ennå, men det tar ikke over, og jeg føler kanskje det er slik det er å være normal. Man ufarliggjør ting man blir redd for der og da, isteden for att det bygger seg opp, og man er klar i hodet til å tenke logisk, og da finner man ut selv att man ikke trenger å være så redd som jeg har vært hele livet for både leger og alt av mennesker rundt meg. Jeg tenker jeg tåler denne behandlingen like godt som sist, jeg tenker att jeg skal bruke tiden i Førde på samme måte som sist og kose meg Max med dette oppholdet. Jeg vil gjøre disse turene positiv siden jeg skal gjøre dette i noen uker fremover, for å skåne meg selv for negative tanker. Det er synd att jeg ikke fikk med meg sidemann, for dem hadde jo fått alt gratis, men nå skal jeg og min kjære være aleine og kose oss.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selvom regnet høljer ned og det er iskaldt ute sitter jeg her i stua mi uten å være fyllesjuk, uten å ha angst for den sterke behandlingen i morgen, og med null negative tanker om fremtiden. Jeg kunne ønske samtlige der ute fikk kjenne på denne følelsen akkurat nå, fordi den er overveldende for meg. Jeg er ikke vant med å leve, men nå lever jeg for det fulle, og selv en liten kaffekopp eller en liten kommentar, kan gjøre meg gladere inni meg enn alt som har skjedd til sammen i hele mitt liv. Jeg har funnet lykken min, min motivasjon, mine ting som gjør meg sterkere, og det unner jeg samtlige uannsett situasjon.

Tusentusen takk for støtten! Legger ved sponsen min, og bilder til dere <3
C4 fra gymgrossisten til treningen deres. 😉 https://c.mtpc.se/tags/link/2104198

C4