Reklame | Gymgrossisten
annonseinnlegg
Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg aldri har vært så utkjørt og sliten som jeg var i går! Jeg sovnet rett ut i sengen min etter å ha vært på farten i hele 20 timer! Totalt utslitt har fått en annen dimensjon hos meg, men det hele er så utrolig verdt det! I dag har jeg hatt så vondt at jeg har lagt med pute under rumpa for å få sove litt til i soffaen her og det verker virkelig overalt om morningene. Men som sagt så var turen vi hadde verdt det hele! Jeg gleder meg sånn til å se resultat av det jeg gjør, og ikke bare i denne sammenhengen 🙂 
Det er Lørdag og jeg har absolutt ingen andre planer enn å ligge ut denne sofaen min, og jeg skal virkelig nyte å være hjemme og ikke kjøre noe mer bil før i morgen når det gyver løst igjen 🙂 jeg ser frem til denne Lørdagen i stillhet her hjemme og dvalen kunne ikke være bedre akkurat nå! Jeg er utslitt som menneske men det hele er bare verdt alt!
I morgen er siste dag av denne nedtrappingen av steoridene og jeg håpte resultatene skulle bli annerledes. Jeg innser nå at steoridene faktisk har tatt bort smertene jeg egentlig har hatt i kroppen etter ryggbruddet og bare bedøvd de bort, og nå når jeg har trappet ned har disse vist seg fra sin værste side igjen, jeg ser ikke helt frem til dette lenger, for jeg har hele tiden tenkt at så lenge jeg blir kvitt desse medisinene kunne jeg starte opp igjen med trening og aktiviteter og ville slippe muskelsmertene jeg har slitt med, men jeg skal heller ha muskelsmerter enn disse smertene i ryggen, for å si det slik. Det skremmer meg at siste dose blir tatt i morgen tidlig, og nå kommer det frem hvilken tilstand kroppen min faktisk er i, fordi steroidene har dempet og tatt bort det hele til nå. Uka som kommer blir spennende men helt sikkert ett stort ubehag for meg. Det er så skremmende å ikke vite når det er så viktig for fremtiden. Jeg håper jeg slipper å stivne helt til for jeg ønsker så sterkt nå og være aktiv, jeg krysser alt jeg har for at jeg får kroppen min tilbake, også skal jeg leve med de ytre forandringene, så lenge jeg slipper å gå og verke hele døgnet og ikke klare en gang å komme meg oppav sofaen. Jeg må virkelig smøre meg med tolmodighet når det kommer til denne ryggen, jeg er bare så redd at dette vil prege meg lenger enn det burde, fordi jeg har vært så aktiv som jeg har vært og ikke tenkt på ryggen fordi steroidene har vært så effektive. Når man ikke har vondt så bruker man kroppen som normalt, og nå er jeg redd jeg bare har gjort vondt værre.
Det er deilig å føle seg lykkelig tross smerter og dårlig form! Det er godt at det ikke påvirker i så stor grad som før, for da hadde noe slikt kunnet bikket lasset for meg og ødelagt så mye, men nå er det bare en ting mer og fikse og ett oppdrag til å få godkjent! Jeg har funnet ut den siste tiden at jeg elsker tvilere og hatere, og utfordringer er det beste jeg vet i hele verden! Tvilere gjør meg så sinnsykt mye sterkere og hatere det samme. Før hadde jeg strukket meg selv langt for å motbevise disse! Jeg ville slitt meg selv fullstendig ut for å bevise dem at jeg klarte ting men nå gjør jeg det for å bevise meg selv at jeg klarer det 🙂 nå blir jeg bare glad hver gang noen tviler på meg eller slenger med leppa, for da har jeg bare enda mer motivasjon til å bli bedre og sterkere. Jeg er en perfeksjonist når jeg først vil noe og jobber med noe, og det jeg gjør nå prøver jeg å gjøre perfekt også, styrken jeg har inni meg viser seg hele tiden for meg, det er ingenting som knekker meg lenger og det er ingenting som går innpå meg på samme måten som før. Så det er bare å fortsette å tvile og hate på meg 😉 dere gjør meg bare enda bedre for hver dag som går, og jeg lar ingenting av det som blir sagt gå innover meg lenger. Jeg er bedre enn det 🙂
Etter kutting av steorider var jeg kjemperedd for å gå tilbake til den jeg var før, ikke at jeg ville begynne å drikke igjen og bli skikkelig deprimert igjen, men i form av å miste stemmen sin og bli usikker på meg selv igjen og ikke klare å få frem det jeg står for, men jeg har aldri vært mer motivert og engasjert som nå, jeg brenner i sjelen ennå og jeg vet nå at dette ikke er noe som går over når jeg kutter medisiner. Dette er noe som er i sjelen min og mitt DNA og det vet jeg nå. Jeg ønsker ikke å gå tilbake til den personligheten jeg hadde før med masse usikkerhet og redsel, for det er utrolig slitsomt og unødvendig! Jeg merker av og til at jeg er mer usikker enn jeg har vært og jeg vurderer mer hva jeg skal si enn jeg har gjort, men det er like greit at munnen er mer rolig enn den har vært, for alle rundt meg er totalt utslitt etter å ha hørt på meg i flere måneder nå og det er helt forståelig, så det er godt å roe seg litt ned og bli litt mer normal og stabil. Jeg håper bare jeg ikke mister poweren min og pågangsmotet i samme slengen 🙂
Nå skal jeg nyte en kaffekopp etter å ha sovnet på soffaen to ganger etter jeg stod opp! 20 timer der jeg prøvde å sove ett titalls ganger sliter på kroppen, jeg er rett og slett ikke ung lenger, ikke ung nok til å døgne og være på farten så lenge av gangen, og jeg er glad dette bare var once in a lifetime 🙂 ha en fantastisk Lørdag videre kjære lesere <3 del gjerne bloggen min <3
0 kommentarer
