Steg for steg skal jeg prøve å forandre verden våres, samfunnet våres og min eget liv, jeg skal ikke bite for stort over slik at jeg faller på veien, men jeg skal gjøre det jeg kan for å lykkes dag for dag, og i natt skal jeg kjøre langt, veldig langt for å endre iallefall litt i noens liv, jeg ønsker å gjøre dette, jeg tror på dette, og jeg gjør alt jeg kan med det jeg har for å være en støtte og endre oppfatningen til verden rundt for denne personen. Denne personen betyr mye for meg og er en del av min fortid og jeg håper dette mennesket også blir en del av min fremtid! Jeg har sagt det en del ganger den siste tiden og jeg mener det av hele mitt hjerte, jeg orker ikke tanken på å miste enda flere på grunn av denne rusen! Jeg orker rett og slett ikke å gå i en eneste begravelse til der jeg vet at jeg kunne gjort mer for å endret utfallet, og jeg gjør alt jeg kan hver eneste dag for å slippe det. Tanken på å miste flere og sitte etterpå og tenke om man kunne stoppet det, eller påvirket mennesket til å stoppe orker jeg ikke lenger å leve med, for jeg sliter nok med å komme meg videre etter flere av dem som har måttet gi opp denne kampen, og dette er mitt bidrag for å slippe dette denne gangen i denne situasjonen. Viss en lang kjøretur kan redde noen, så er jeg villig til å ta mange av disse i fremtiden, da er det helt okay for meg å kjøre døgnet rundt om det er dette som skal til, for når jeg først tror på en sak så gjør jeg alt, og hopper i det med alt jeg har, uten å legge for mange følelser i det. Jeg krysser ikke den grensen der jeg ofrer min egen rusfrihet eller mitt eget hjerte eller ansvarfølelse. Belønningen får jeg igjennom den deilige følelsen når det lykkes og jeg ser fremgangen, gleden i noens ansikt eller forandringer i tankegang! Det er min gulrot, ikke skryten jeg får, fordi jeg vet jeg gjør noe rett her, men jeg gjør bare det som er mitt ansvar, det hadde vært helt feil å ikke gjort det og ikke i min natur å snu ryggen til det jeg brenner for.

Det kribler litt i magen av reisefeber, og vi må forberede oss godt og lenge med niste og alt vi trenger, for det blir ingen stopp på denne reisen våres, vi tar ingen tjangser 🙂 den er nøye planlagt og jeg ser frem til denne natten der vi forandrer litt av verden til noen, det holder i massevis for meg! Jeg har ingen behov for å forandre hele verden på en gang, bare dem jeg virkelig brenner for og dem som fortjener den samme følelsen som jeg sitter med nå. Jeg har en kontroll på meg selv og mine lyster for rus, den mestringsfølelsen vil jeg at alle skal få oppleve, å være trist og lei uten å måtte drikke, eller oppleve stor sorg uten å drikke den bort, å tørre å føle og tenke at det er normalt og føle det slik og virkelig gå inni seg selv å finne utav hvem man selv er, hvorfor ting har blitt som det har og finne respekt og kjærlighet for seg selv, og tørre å tilgi også seg selv, leve med det man har gjort uten å la det påvirke fremtiden. Jeg har så mange brødre der ute og jeg har hatt så mange i livet mitt som lenger ikke er her, jeg har liten tid føler jeg for det er så mye å gjøre og det haster. Det er som det brenner under beina mine og jeg har hastverk i mange tilfeller. Jeg nekter å gå i en begravelse til uten å ha gjort mitt for å endre utfallet, og sitte der med sorgen uten å klare å gå videre som jeg har gjort til nå. Alle har noen, det er bare vanskelig å se det av og til.

Det store ønsket mitt nå når corona går smått om sen over er å gjøre større forandringer, skape oppmerksomhet organisere flere hverdager som gjør ting lysere og bedre for mange, jeg ønsker å satse for fullt når alt er åpent for å klare mest mulig på kortest mulig tid. Jeg ønsker aktivitet til dem som ønsker det, rutiner i hverdagen og mange mange aktiviteter som gjør ting lettere for dem som ikke har noe å se frem til. Jeg vet hvordan det er å sitte hjemme og ikke ha noe å gå til, jeg vet også hvor lett det er å velge rusen når ting butter imot. Min oppgave er å gi alternativer til rusen, som er mye mer morro og givende! Jeg hadde ikke klart meg selv uten masse å gjøre, som gir meg noe, og man klarer seg ikke lenge med ensomhet og å stenge seg inne. Vi er mange, så ingen trenger å være aleine om dette, så om vi står sammen så blir vi sterke også. 🙂 jeg gleder meg til kvelden og natten i bilen, jeg føler jeg får brukt meg selv til å gjøre noe godt! Noe meningsfylt og jeg gleder meg til å se resultatene av dette prosjektet! Endelig kan jeg gi noe tilbake, endelig kan jeg vise hva jeg er god til og jeg har masse mer å gi! Dette er bare begynnelsen! Jeg liker å sjokkere, det har jeg alltid gjort, og det er ikke det siste dere ser til meg 😉