Reklame | Gymgrossisten
Annonse
Dette er dagen der jeg ble klar for å dele historien om barna mine som ble tvangsplassert bort fra meg for 12år siden, dette er dagen der jeg fant motet til å dele den vondeste tiden i mitt liv, og noe som har gnagd store sår inni meg som nå leges smått om sen. Det er det værste jeg noengang har gått igjennom, og jeg blir fortsatt kvalm og uvel når jeg tenker på den tiden der. Jeg mistet meg selv, men fant meg tilbake og jeg forandret meg, for barna sin skyld. Nå er jeg over på en annen reise, den handler om rus den også, men jeg er klokere og mer erfaren denne gangen, jeg er voksen nå og har andre holdninger og meninger, og jeg vet hva som skal gjøres, jeg har blitt mye mindre naiv og tar ikke så lett på tingene som ikke skremte meg det slag før, nå tenker jeg lenger frem og tar mer fornuftige avgjørelser, og jeg er glad jeg ikke trenger å gå tilbake til ungdomsårene mine der alt gikk til helsike på alvorlig kort tid. Jeg er glad jeg er ferdig med den tiden som ødela hele livet mitt, og jeg er så overlykkelig for hvor jeg er den dag i dag!
Det jeg også er klar for er relasjoner, for der har jeg mye å jobbe med, og ønsker å gjøre opp for meg, forklare meg og få frem min side av mange saker som ligger og grumser i bakgrunnen. Jeg ønsker ikke å gå videre i livet med gamle konflikter som er basert bare på misforståelser, jeg ønsker å gjøre opp for meg, og gjøre ting bedre for fremtiden. Jeg trenger alle egentlig, så lenge en kan kommunisere på en konstruktiv og sunn måte, trenger jeg alle jeg har i livet mitt fremover. Dette er teamwork, og jeg klarer det ikke aleine. Da har jeg ingen motstand om jeg er ensom oppi dette her. For meg er det veldig enkelt å ikke drikke nå, men dagen kommer der jeg også trenger noen, og jeg håper jeg da har noen som kan plukke meg opp og se meg. Jeg ønsker iallefall å være en slik person for flest mulig, for tid har jeg nok av og hjerterom har jeg i flust 🙂 så lenge jeg får respekt for det jeg gjør selv med min rusfrihet, så finnes det ingen grenser for hvor langt jeg er villig til å gå for andre.
Det er på slike dager som dette jeg kjenner en intens lyst til å leve lenge her på denne jorden, og det er kansje en følelse de fleste andre sitter med til vanlig, men for meg er denne helt unik. Det er ikke så lenge siden jeg ikke øynet håp for noe som helst, og alt bare var kaos rundt meg, jeg klarte ikke å klore meg fast i noe og såg ingen lys i tunnelen. Jeg var virkelig deprimert og nede og klarte ikke å karre meg oppigjen selv. Heldigvis skjedde dette med ryggen og jeg fikk hjelp på måter jeg ikke såg komme! Hele livet mitt har jeg opplevd tilfeldigheter, og jeg mistenker at alt ikke bare er tilfeldig, det hadde vært naivt og tro det når jeg blir reddet av dem så mange ganger. Jeg tenker at tilfeldighetene denne gangen gjor slik at jeg fikk øya skikkelig opp for min egen situasjon og hvor jeg var på vei henne. Jeg brakk ryggen for å virkelig lære denne gangen, for jeg har vært død før, hjertet mitt har faktisk stoppet to ganger, og det skremte meg ikke nok til å stoppe. Så denne gangen måtte det skje noe skikkelig, for å skremme meg og gjøre meg skikkelig forbannet på meg selv. Dette reddet livet mitt, og det er dette som gjør at jeg i kveld kan sitte her og blogge og si at jeg lever livet til det fulle, som edru og jeg har ingen sug etter å drikke i det hele tatt. Jeg er glad jeg overlevde dette, så jeg kan bruke min erfaring og min kunnskap til å gi videre til andre jeg ser trenger det, og jeg er så glad jeg får den muligheten! <3
Tusen tusen takk for all støtte! Dere gjør meg så sinnsykt sterk! Del bloggen min om dere ønsker det <3 jeg får ikke gjort dette selv for tiden desverre!