Hodet mitt holder på å eksplodere, og det har det gjort i noen dager nå, og inni meg presser jeg meg lenger og lenger for å unngå og ta Paracet for plagene. Men i dag måtte jeg bite i det sure eplet igjen, og jeg orker ikke å la smerter ødelegge denne dagen også! Legen snakket jeg med i går og hun oppfordret meg om å jekke ned denne pilleangsten min som bare fører til at jeg biter i meg for mye av disse vondtene og bare blir sliten og frustrert, og Paracet er ikke farlig heller så lenge man tar det skjeldent. Inni meg ønsker jeg å klare meg uten noe som helst, men jeg tenker det er innafor etter alt kroppen min har vært igjennom, da skal man faktisk ha litt vondt her og der! Operasjonen min var betegnet med alvorlig, så jeg er glad jeg sitter her og faktisk kan gå, ting bare tar litt tid.
Det er mange planer for denne dagen, og nå venter jeg bare på at sidedamen min skal bli ferdig med sitt før hun kan være med meg på en runde! Jeg må sjekke bilen fordi det har kommet en lyd ifra dynamoen som jeg må få sjekket ut så jeg ikke risikerer enda dyrere reparasjoner, for bilen betyr mye for meg og jeg ønsker å ha den så lenge så mulig 🙂 jeg har gjort ett kupp med denne bilen, og er så stolt at jeg sprekker snart. Jeg er som en mann når det gjelder den bilen der! Den har blitt mitt barn nr3 🙂 så han skal ikke ha småfeil som ikke blir rettet opp, det er iallefall sikkert.
Jeg skal også hente kasser på frelsersarmeen i dag og kjøre rundt, og dette gir meg så mye! Dette frivillige arbeidet dem gjør, har hjulpet så mange mennesker som virkelig trenger det, og dem gjør dette med ett stort smil om munnen. Det er så fint og se denne givergleden som betyr så mye, og håper at alle vet om dette tilbudet! Jeg oppfordrer alle til å støtte dem videre i arbeidet dem gjør for andre.
Det blir kjøring frem og tilbake I dag og jeg har kledd meg pent for vi skal besøke tanta mi for hun har bursdag. Vi henger sammen uannsett, så noe smittefare tenker jeg det ikke blir 🙂 det blir godt å komme seg ut litt, og det er lenge siden jeg har kledd meg pent, for her går jeg i avslappede antrekk til dagen og denne dvalen har direkte gjort meg forferdelig lat! Ting flyter bare ut og det er mye av planer som ikke blir noe av, og det er kun latskapen som har overtatt kroppen. Jeg gleder meg og gruer meg til hverdagen igjen tar oss, og jeg tenker at alt kommer til å gå i rasende fart når ting først starter. Det er nesten så en frykter å gå på en skikkelig smell når det først begynner fordi man er vant med å ha det så rolig rundt seg. Jeg har så mange ting som starter på en gang, og det blir mye sjonglering fremover og mange baller i luften.
Sebben min skal jo innlegges når det først starter for fullt her, og jeg gruer meg egentlig litt til å bli aleine. Når det først stormer rundt her er han den eneste jeg har å stole på og snakke med, så det blir merkelig å plutselig bli aleine. Jeg har heldigvis masse venner og jeg har lappen å fokusere på når den tid kommer, jeg har mange ting i hverdagen og drive med, så jeg får jo tiden til å gå, men det blir ikke det samme uten kjæresten min her. Jeg kommer til å føle meg aleine, så jeg må bare forberede meg mentalt om denne perioden som vi må igjennom. Heldigvis har jeg bilen nå, så besøk og slikt ikke blir like komplisert som før 🙂 vi er på en tryggere plass også, så jeg vil ikke bekymre meg for oss oppi alt, for vi står trygt og godt og det er vi sikre på. 
