Reklame | Gymgrossisten

Dette er de såreste og vondeste tingene å gå innpå for meg, og jeg har bare nevnt dette på bloggen før og aldri gått helt inni situasjonen som oppstod den gangen da. Det har rett og slett kostet for mye for meg å dele dette med noen og selv de nærmeste vet bare brøkdeler av hva dette gjor med både meg og barna mine, og mine foreldre. Det kunne ikke gått verre for oss egentlig, og jeg tar halvparten av skylden og står for alt jeg gjor galt. Det eneste jeg er stolt over av denne perioden er at jeg aldri var stygg mot barna mine, og aldri rusa meg sammen med dem, så dem husker ikke meg som en dårlig mor, men veldig fraværende, da jeg stakk av når jeg skulle ruse meg, og det er selvsagt ikke greit å gi barna sine over til sine foreldre på denne måten men jeg visste alltid at barna mine hadde det bra og at dem fikk det dem hadde behov for.

Jeg ble gravid som 15-åring sammen med en som var eldre enn meg, han bodde hos oss og vi ble gravide sammen, vi bodde sammen i 5år og fikk en datter som forandret hele verden for oss, og 3år senere en sønn som gjor familien våres komplett. Vi levde ett normalt familieliv og hadde det godt, der barna fikk dekket alle sine behov hele veien og vi elsket dem over alt på denne jord, jeg sitter med så mange minner ifra denne tiden som ennå gjør så vondt å tenke på, fordi jeg vet hva som skjedde senere i denne lykkelige historien som endte så dårlig. Vi fikk ikke være en lykkelig familie så lenge, og det ble slutt mellom meg og barnefar. Jeg flyttet inn hos mamma og fikk friheten tilbake, og begynte å oppsøke mennesker jeg burde holdt meg langt unna. Rusen var ikke langt unna når alt bare var trist og jeg var forferdelig ensom, så jeg begynte å teste ut mer og mer denne farlige siden av livet, som jeg aldri hadde måttet forholde meg til før. Jeg var bare 19år og trodde jeg visste og kunne alt, jeg var uovervinnelig og kom aldri til å bli avhengig av noe som helst! Såpass smart følte jeg meg. Og plutselig satt jeg der med masse dop og det ble det eneste jeg såg. Det var min kjærlighet og min eneste foruten den nye kjæresten jeg hadde. Jeg testet ut grenser mer og mer, og ble mer og mer ødelagt av dette stoffet. Jeg innsåg ikke selv hvor galt det var, og nå må jeg bøte for det når jeg er gammel nok til å se skadene og hvor galt det egentlig var. Nå sitter jeg bare med minnene om hvordan følelsen var, fordi jeg kuttet sprøyta for 12år siden, og eneste grunnen til at jeg stoppet da var nemlig fordi jeg mistet barna mine til barnevernet. Dem ble tvangsflyttet ifra meg, etter en heftig rettsak basert på masse løgner, og jeg kunne ønske dem kunne forholdt seg til fakta, for å ta barna bort ifra meg hadde dem klart uten alle løgnene, og jeg er glad det skjedde.

Jeg er veldig glad for at utfallet ble som det ble, jeg ble tatt for å være fraværende og dem hadde funnet ut at jeg flørtet med narkotika, så saken var egentlig ganske så klar! Jeg selv var for rusa til å innse at jeg faktisk stod i fare for å miste dem, at barnevernet faktisk kunne hente dem i barnehagen når som helst, så når det faktisk skjedde gikk jeg inni en skikkelig depresjon som varte lenge, og jeg dopet meg bare heftigere og heftigere.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Den dagen dem ble hentet ringte min datter meg og sa hun ikke hadde lyst å dra ifra meg, og jeg prøvde å roe ned den lille datteren min som ikke forstod noe, jeg forstod på henne at hun prøvde å roe meg ned for å ikke såre meg, så jeg prøvde å snakke positivt til henne og snakket om hvor fint hun ville få det dit hun kom, og jeg lovde henne å komme rett etter å besøke så fort jeg kunne. Jeg prøvde å få datteren min på 4år til å ikke tenke på oss voksne oppi situasjonen som hun alltid har gjort også i ettertid, og det sier litt om hva ansvar dette lille barnet bar da både hun og broren sin ble hentet i barnehagen av barnevernet og tvangsflyttet ifra det eneste hjemmet dem kjente. Jeg prøver å leve med dette videre, men jeg er ufattelig bitter på meg selv, at jeg ikke satt barna mine før mine ekle behov den gangen, at jeg var så ung og egoistisk og ruset at jeg lot dette skje rett foran øynene mine, jeg såg ikke hva jeg hadde før jeg mistet det, og det gjør fortsatt så vondt langt inni sjelen min!

Jeg besøkte barna mine bare noen dager etter flyttingen, og det var desidert det vondeste samværet jeg noengang har hatt, og det har blitt en del av dem de siste 12årene! Jeg holdt meg hele samværet ifra å knekke fullstendig sammen og gråte, men etterpå var det såvidt jeg klarte å holde meg gående. Barna kom springende etter meg og hylgråt mens jeg prøvde å forklare at dem måtte være der og prøvde å være så positiv jeg kunne. Jeg husker det som den dag i dag at min sønn gråt etter mamma, og hadde akkurat lært seg å snakke litt. Mammahjertet mitt knuste mange ganger for dagen, og jeg falt inni rusen mer og mer.

1 1/2år rusa jeg meg på amfetamin, og når barna og dagliglivet mitt der jeg hadde mine ansvar og hadde barna og fokusere på ble revet bort ifra meg og jeg hadde bare meg selv, jeg hadde mye tid til overs og det var jeg overhode ikke vant med, når jeg var aleinemamma til 2 småbarn! Plutselig satt jeg der aleine, så veien til å ruse seg enda mer var kort for meg. Etter 1 1/2år knuste jeg min egen nese på hotellet bare for å skaffe meg sykebil så jeg ble innlagt, og jeg fikk komme til Tronvik og fikk hjelpen jeg trengte til å aldri se meg tilbake når det gjelder narkotika, og det står jeg for den dag i dag. Jeg vet jeg ikke kan skylde på at jeg var ung, det finnes ingen ynskyldninger for det jeg har gjort, og latt skje med barna mine. Jeg er så overlykkelig over at dem har fått det så bra, for det er ingen selvfølge for barnevernsbarn! Jeg er så trygg og har vært det hele veien på at familiene deres elsker dem, og det gjør godt å ikke gå med angst for at dem ikke har det bra, eller ikke passer inn der dem er. Så får jeg være mamma på avstand og har kontakt hver eneste dag igjennom det fantastiske internettet.

Jeg er glad jeg alltid har hatt evnen til å sette barna mine først nå etter dem ble flyttet, for det gjor jeg absolutt ikke da jeg valgte rusen foran dem, men jeg føler jeg alltid har satt dem først sånn sett i ettertid. Aldri har jeg tatt med meg mitt drama inni livene deres, og veldig få har fått lov å møte dem. Jeg tenker at dem kommer til å bli gode, omsorgsfulle og smarte voksenpersoner som vil klare seg godt her i livet, og utfallet hadde nok vært helt annet om dem ble her hos meg. Jeg er glad det ble som det ble, for jeg hadde ikke vært i live om ikke, og dem hadde ikke hatt to sett med familier som elsker dem overalt på denne jord. Jeg er så stolt over å ha prestert to perfekte skapninger her i livet, og det er det beste jeg noengang har gjort! Dem gir meg motivasjonen og det har dem gjort nå i 12år, og nå gleder jeg meg til å vise dem den nye utgaven av en mor. Jeg er så glad vi har opprettholdt ett fantastisk forhold igjennom alle disse årene med samvær og kontakt, og at jeg fortsatt blir sett på som mammaen fra Måløy som har født dem og hatt de første årene sammen. Forholdet og båndene blir aldri brutt, fordi vi er familie for alltid, og jeg gleder meg slik til årene sammen, for vi har nå hele livet våres fremover! Min datter er nå 16år gammel og min sønn er 13år, jeg har klart det mange ikke klarer! Vi har fortsatt daglig kontakt, og jeg har aldri gitt meg i denne saken, uannsett hvor ille jeg har hatt det selv har jeg reist grytidlige morninger og komt hjem sent på kvelden for å få noen timer sammen med disse nydelige skapningene. Jeg er en mor inni hjertet, og det kommer jeg alltid til å være!

Noen ganger kan barnevernet gjøre en god jobb, og i min sak gjor dem riktig avgjørelse, jeg kunne bare ønske at saken ble bygget på sannheten som hadde gitt dem full makt til å ta dem ifra meg uannsett,  og det hadde ikke vært nødvendig med en rettsak basert på løgner og historier som ikke var riktige.

 Elsker dere over alt på denne jord, dere har reddet livet mitt og jeg kjemper for dere hver eneste dag <3

—

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share