Reklame | Gymgrossisten

Jeg har i 12år gått med ett indre hat til meg selv, jeg har aldri likt meg selv men da barnevernet hentet barna min på grunn av min rus, og at jeg ikke var istand til å ta vare på dem selv, begynte jeg virkelig å hate meg selv. Jeg har aldri syns jeg er noe pen, eller noe spesiell og har aldri tenkt at jeg har hatt noen kvaliteter som jeg har satt pris på, jeg har aldri trodd på meg selv, men da jeg også mistet barna mine på grunn av meg selv, så begynte jeg å kjenne på ett sterkt hat som har tatt 12år og bli kvitt. Jeg har ikke omtrent klart å se meg selv i speilet uten å få tanker om hvor stygg og unyttig jeg selv har vært på denne kloden her, og tankene om at andre rundt meg hadde hatt det bedre uten meg har vært der konstant som styggen på ryggen, og det har ført til ett elendig selvbilde der jeg har oppsøkt helt feil personer og fått ett stort behov for å bli likt og det har blitt min typ selvskading. Jeg har vært i forhold som overhode ikke har vært bra, av den enkle grunn at jeg ikke har ønsket å bli forlatt, og på helt feil primisser!  Å hate seg selv er vanskelig, du saboterer alt som ser ut som å gå bra for deg, og du vet ikke hvordan du skal takle å lykkes med noe som helst, dette har ført til store sabotasjeoppdrag for meg selv der jeg har fucket til i siste innspurt av noe jeg har jobbet lenge med.

Hatet til meg selv har vært så stort, i alle sammenhenger der jeg har tenkt på ungene mine så har hatet bare vokst seg større og større og jeg kom til en grense for å hate meg selv. Tankene kom og jeg klarer faktisk ikke å gå resten av livet med dette intense hatet, for det skader meg mer enn det bygger opp, og barna mine har heller ingen nytte av en mor som går med slike tanker. Jeg har fullført videregående for dem, med dem i tankene, jeg la meg inn den gangen for dem og jeg har gjort alle disse stegene for å bygge meg opp, FOR dem only! Jeg har aldri gjort noe for meg selv, helt ærlig for da hadde jeg ikke klart å prestert noe, for jeg har virkelig hatet meg selv så hvorfor skulle jeg gjort noe for meg selv. Men denne gangen med russlutt og selvsransakelse så gjør jeg noe for første gang bare for meg selv. Det er klart barna mine får det bedre med meg når jeg ikke har sug etter alkohol og at jeg klarer å skaffe meg ett normalt liv er betryggende for dem, men jeg gjør dette for meg selv, fordi jeg måtte slutte å hate meg selv for å være en god nok mor på avstand for dem. Jeg gjør dette for fremtiden og ikke fortiden våres, for den kan jeg aldri forandre på. Jeg har makten over fremtiden, og jeg kan ikke ynskylde eller forklare fortiden på noen som helst måte som rettferdiggjør den, men jeg kan bruke hver eneste dag av resten av mitt liv på å vise hva jeg står for, og jeg har kjempet meg igjennom 12år for dem, for å vise verden og barna mine hva som egentlig bor inni meg.

Nå prøver jeg å lære dem om historien min, og samtlige spørsmål får ærlige svar, dem er såpass voksne nå at dem forstår og jeg er glad for at jeg alltid har vært åpen og ærlig med dem om hvorfor dem er der, og hva som skjedde. Nå blir jeg så glad når jeg får spørsmålene, fordi jeg har ventet slik på dem! Endelig kan dem spørre meg om den tiden dem var hos meg, og jeg kan svare! Det er jeg som har svarene dem søker, og da føler jeg meg som en biologisk mor som vet sannheten deres. Det er mye jeg ikke vet om dem, hva som skjer rundt dem hele tiden, men jeg kjenner barna mine <3 og jeg har gleden av dem hver eneste dag! Jeg er så stolt når jeg tenker på utgangspunktet mitt og hvordan jeg var, og ser nå hvor mye jeg har kjempet og bygget meg opp for alle. Men først og fremst så gjør jeg dette for meg selv, for da vet jeg at jeg holder det denne gangen. Og det gleder meg slik å tenke på resten av livet jeg får med barna mine! Alle turer og opplevelser, og nå føler jeg meg normal som menneske også, og kan virkelig være tilstede når jeg møter dem <3 dem betyr alt for meg, og er all min motivasjon! Jeg er så heldig som er i denne situasjonen, for den kunne endt helt anderledes og mye mer smertefullt enn nå.

Kjærligheten og respekten du har til deg selv er vesentlig for mestring i livet, og uten den kommer du ikke langt. Du kan heller ikke forvente at noen skal elske deg om du ikke elsker deg selv, og jeg vet hvor teit og dumt dette høres ut. Det syns jeg også før jeg innsåg hvor viktig dette er. Man får ett helt annet liv når man bryr seg også om seg selv og ikke bare alle andre, man behandler seg selv bedre og putter mer positive tanker i hodet som gjør ting lettere. Man tar konflikter på en annen måte og kommunikasjonen med andre mennesker, og man bygger seg opp for hver dag som kommer. Jeg unner alle andre rundt meg denne følelsen når man først har kommet dit, der man faktisk bryr seg om seg selv. Nå satser jeg alt på meg selv og alle andre rundt meg, og jeg har en ny giv i livet og en ny motivasjon som ligger langt inni hjertet og sjelen min <3 det er som en tattovering som aldri går bort, og jeg står ennå for valget mitt som endret hele meg! Fortiden får jeg ikke gjort noe med, men jeg har vært en mor på avstand i alle disse 12årene, og jeg har jobbet livet av meg for å ikke svikte igjen! Jeg kommer aldri til å sette barna mine i andre rekke, det var grunnen til at dem ble tatt ifra meg, og jeg har lært en dyr lekse. Jeg såg ikke hva jeg hadde før jeg mistet det, og har brukt alle disse årene på å hevne meg på meg selv for dette og trykke meg ned. Barna mine får mye større nytte av en selvstendig mor som bor i Måløy og har ett godt liv, og dem vil alltid komme i min førsterekke uannsett. Jeg var ung og dum, og vet det finnes ikke som en god ynskyldning, men noen ynskyldning har jeg overhode ikke tenkt å komme med heller. Jeg står heller opp for det som skjedde, og er totalt ærlig om dette. Jeg gjor en feil som kostet oss masse, og det har ikke alltid vært lett. Vi har aldri gitt opp, så vi alle er sterke mennesker som har gått igjennom en stor sorgprosess. Jeg er stolt over hvor langt vi er kommet, og nå har barna to sett med familie som elsker dem over alt på denne jord. Jeg er ferdig med å skade meg selv, for jeg kommer ingen vei med det. Jeg bygger meg opp dag for dag for barna mine, og elsker dem over alt på denne jord og savnet er så stort <3 bare jeg vet dem har det godt så er jeg trygg her jeg sitter <3

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved 

å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share