Sparebanken Vest har støttet gruppen våres med 10.000kr! Det er meg en sann ære og være leder for Måløy etterverngruppe og jeg gleder meg til og fortsette dette viktige arbeidet ❤️
Første året som rusfri var blåbær
Å gi opp er ingen akseptabel greie, det er ingenting inni meg som er skapt for og bare gi opp noe som helst, spesielt ikke når jeg tror på noe så intens som jeg gjør. Å være rusfri er det sterkeste jeg noengang har gjort, jeg har tatt ett standpunkt til noe som har hatt den fullstendige kontrollen over meg og har tatt den tilbake, jeg står med kontrollen i mine egne hender og det er en helt syk følelse! avhengigheten er den sterkeste makten jeg har vært under, den er regjerende og kontrollerende, for mennesker som ikke har opplevd det kan dette høres ut som en unnskyldning men for dem som har vært der vet veldig godt hva jeg mener.
I natt har jeg hatt rusdrømmer igjen, for første gang på lenge har jeg drømt om rusen, men denne gangen var det anderledes. Denne gangen drømte jeg om at folk mistrodde meg når jeg sa at jeg ikke rusa meg lenger, og frustrasjonen over og måtte bevise sin uskyld. Jeg tror hodet begynner og klare og følge med også i drømmeland og at det endelig har oppdaget at jeg faktisk er edru. Jeg har slitt mye med rusdrømmer der jeg faktisk ruser meg, men nå har det forvandlet seg til og handle om prosessen med og slutte.
Jeg skal ærlig si at jeg hadde det lett det første året som rusfri, alt falt på plass og gikk på skinner! jeg nøt virkelig livet uten rusen og bygde opp ett liv rundt meg som var verdt og leve for, vi var friske og hadde stor fremgang igjennom det første året! dette andreåret har vært helt sinnsykt og det har skjedd så mange ting jeg overhode ikke såg komme, det er andreåret som har vært verst for meg, og ikke det første som mange sier.
Nå prøver jeg og restarte meg selv til og ta tak i denne nydelige tirsdagen som ligger foran oss, jeg krysser alt jeg har for og få en “lett” dag og at tingene omsider begynner og lette for oss. Det har vært noen tunge tak men vi prøver og ta en dag av gangen, bokstaveligtalt.
Om dere liker denne bloggen her og hva den står for, så har jeg lagt en lenke under bildet! gruppa til bloggen som stadig vokser 🙂 klikker du på lenken kommer du rett til facebookgruppa!
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Uten dere, ingen meg.
Første dagen på lenge jeg ikke har sovet meg igjennom mesteparten, det må nå være noe positivt med det? det er også første dag på lenge jeg ikke har følt for og eksplodere konstant og dette trykket er borte, jeg har rett og slett gått av meg raseriet jeg har følt på og klarer og forstå andres situasjoner bedre.
Når man føler seg nedprioritert misforstått og aleine så går det ikke lang tid før det smeller og jeg akter ikke og leve under slike omstendigheter lenger. Jeg har glemt mine egne grenser fordi jeg har prøvd og være der for andre.
I dag føler jeg at jeg har klamret meg fast i disse tingene som ellers gjør meg glad og jeg har virkelig gått inn for og endre denne trenden i dårlige dager. Det eneste jeg kan gjøre i slike situasjoner er og finne de små positive tingene, disse som gjør det hele verdt det fordi jeg vet at i enden der så er løsningen. Jeg vet hvor godt vi har det sammen når vi er friske begge to, jeg vet vi er verdt og kjempe for og jeg ser at jeg har gått tom for krefter.
Vi er ett par som bekjemper oddsene som er imot oss og vi klarer oss veldig fint sammen, foruten når man kutter pillene sine som gjør en frisk 🙂 Jeg har rett og slett tatt meg selv i å bli bitter og sint isteden for og være forståelsesfull og fokusere på meg selv. Jeg har sagt det før og jeg sier det gjerne igjen! jeg er en elendig pårørende!
Nå krysser jeg alt jeg har for at morgendagen gir noen lysglimt som vi kan holde fast i! jeg kjenner at vi trenger det nå.
Tusen tusen takk for støtten, alle meldinger og styrken dere gir meg! uten dere ingen meg.
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Its my way or no way!
I dag har vi vært ute hele dagen og heldigvis klarte jeg og karre meg ut av leiligheten, problemene ser ut til og bli større og større som timene går, ingenting blir bedre av og bure seg inne selvom det er det eneste man ønsker noen ganger. Vi har fått blitt skikkelig fysisk slitne og har mindre tid til og fokusere på det psykiske, mange svar har kommet på bordet i dag og jeg forstår mer om hvorfor min kjære forsvinner foran øynene mine. 
Jeg har noen krav og noen regler for meg selv, slike regler jeg ikke kan fire på om dere skjønner, det er noen ting jeg ikke kan akseptere i livet mitt og som jeg må slå hardt nedpå uten og få dårlig samvittighet for det. Jeg merker hvor rasende jeg blir når noen truer rusfriheten min, jeg går bokstaveligtalt i taket og ingenting annet i denne verden får meg så sint som når noen eller noe truer denne tilværelsen min som clean. Det er som om noen kødder med barnet mitt, det innerste inne blir krenket eller truet og jeg klarer ikke og holde meg behersket. Ingen truer min rusfrihet, da smeller det. 
Jeg har regler for livet mitt og ett valg som er grunnmuren min, ett valg om å leve som rusfri både psykisk og fysisk, og om noen ikke er med på laget mitt så har jeg faktisk ikke plass til dem i livet mitt. Slik må det være for og verne om meg selv og hva jeg står for nå. 
Alltid har jeg føyet meg eller tilpasset meg både forhold og relasjoner, det akter jeg og ikke gjøre denne gangen, og regler for fremtiden må lages og etterfølges nøye.
Når det kommer til pappa så er han for gammel til og endres og jeg orker ikke og bruke kreftene mine på det heller, avstand lages for og verne om meg selv og mitt. Han har hatt problemer hele mitt liv, men dette er ikke mine problemer lenger og jeg små skåne meg selv for hva rusen gjør med han og konsekvensene som kommer av det. 
Jeg har rett og slett klamret meg fast i dag og prøvd og gjøre disse tingene jeg vet gleder meg til vanlig, jeg har virkelig gjort en innsats for og klare en dag til i denne tilværelsen. Nå lengter jeg så etter en løsning eller resultater, ett lysglimt av noe slag eller noe som får meg til og kjempe videre, jeg bare trenger det og føler meg helt tynnslitt etter disse ukene her. En dag av gangen sier dem, og på mange måter er det nesten provoserende når man har det dårlig. Hehe.. 
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
IKKE for sarte sjeler
Her sitter jeg da på toppen av ett fjell og ser utover. Jeg tenker igjennom hvor mange tusenvis av ganger den siste tiden jeg har vært iferd med og gi opp, bare gi slipp og falle tilbake til den gamle jeg.
Men så sitter jeg her da med en knukket rygg og har klart og komme meg opp hit av egen maskin. Ingen hadde trodd dette den dagen jeg knakk ryggen rett av.
Om jeg klarer og komme meg igjennom disse dagene så beviser jeg nok en gang for meg selv at om jeg klarer dette så klarer alle det! Jeg håper virkelig det skinner igjennom hvor sinnsykt hardt jeg jobber akkurat nå med meg selv og hvor fort gjort det faktisk er og gi opp.
Livet er sannelig ikke for pysekatter og bare de sterkeste klarer og stå i stormene.
Hadde det ikke vært for de som heier meg frem vet jeg faktisk ikke hva jeg skulle gjort! ❤️
Når man er i ferd med og gi opp det hele
Det skjer noe i hodet og i kroppen når man har holdt ut så lenge, man henter styrke i ett lager man ikke ante man hadde og kjemper faktisk for livet uten og vite det.
Det er vanskelig og se noe positivt i ting og når man sitter inne virker det som problemene bare vokser og vokser. Mitt tips er og komme seg ut! Det gjør ikke ting verre iallefall.
I dag tok vi lunsjen ute på sanden, vi måtte det for og forbli sammen. Rett og slett.
Det får ikke alle problemene til og forsvinne men for noen få minutter har man noe annet og tenke på.
Jeg vet hvordan livet er til normalt, det er dette jeg lengter etter og ønsker igjen, jeg vet det kommer selvom det er sinnsykt vanskelig akkurat nå. ❤️ This will pass. 
Singel or not?
Vi har det slettes ikke bra sammen akkurat nå og det er vanskelig og skille mellom sykdom og dårlige menneskelige kvaliteter, jeg takler dårlig mennesker med dårlig oppførsel og har liten tålmodighet. Alle symtomene på min kjæres sykdom er ting jeg virkelig hater, og jeg høres sikkert ut som ett dårlig menneske som ikke klarer og støtte kjæresten min men det har pågått i snart 2 uker og jeg kjenner at jeg er tynnslitt og utslitt av og være forståelsesfull og være positiv for oss begge. Rett og slett.
Det er aldri tid for at jeg kan få en pause, det er aldri ett sted jeg bare kan senke skuldrene mine og være meg. Når pappa er drita full og har dårlige holdninger og min kjære sliter med sitt så kjenner jeg at jeg faktisk er på bristepunktet, jeg tenker daglig på om det er noe poeng i dette lenger, om det er lettere og bare sprekke og jeg har faktisk vært innom tanken på at det er derfor dem gjør dette akkurat nå. Jeg vet det høres sykt ut, men misbrukeren inni meg ser etter fluktveier hele tiden.
Det er en kjent sak at mennesker med psykiske utfordringer kutter medisinene sine når dem føler seg “friske” for så og bli dårlige igjen, det har skjedd her i heimen uten at han har fortalt noen dette, og nå går det utover hele livene våres. Det er vanskelig og ikke bli bitter, det hadde akkurat roet seg ned rundt oss og vi hadde nesten kontroll på livet og alt rundt, hvorfor ødelegge alt på grunn av noen små piller hver dag?
Jeg kjenner at pappas drikking kveler meg og i går presterte han og si at det var en forskjell mellom meg og han, han hadde nemlig kontroll og holdt seg sammen med normale mennesker når han ruser seg. Hans drikking har aldri fått konsekvenser mener han oppriktig i sitt eget sinn, da jeg poengterte at hans drikking har ødelagt barndommen min så mente han at dette bare var noe som hendte oppi mitt eget hode. Det bare svartner for meg når jeg hører slike ting, og en kombinasjon av og holde alt inne for og ha kontroll på hele situasjonen her i heimen så knakk jeg bare sammen.
Nå skal jeg prøve og restarte meg selv, ta tak i disse tingene jeg pleier og være opptatt av og prøve og holde problemene på avstand, jeg kjenner at jeg er for involvert og at jeg må lage plass for meg selv rett og slett. 
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Er det i dag jeg blir singel?
I dag ble jeg presset så langt utpå at jeg slukte i meg to antabus som gjør deg dårlig om du drikker og dosen med medisiner som jeg pleier og ta før jeg legger meg, det er den dagen her i heimen og jeg er i ferd med og gi opp.
Jeg tenkte det var bedre og være føre var en og ende opp med og sprekke på grunn av de nærmeste som egentlig skulle vært mine største støttespillere oppi dette. Jeg kjenner det er tungt dette livet og jeg forstår veldig godt at jeg ikke har klart og sluttet og ruse meg før nå.
Akkurat nå føler jeg at sjelen min er forpestet og at det ikke finnes noe mening lenger og det er vanskelig og se at dette er på grunn av sykdom og ikke dårlige personer, det er vanskelig og skille disse tingene og vanskelig og ikke bli bitter på de nærmeste rundt meg som gjør denne rusfriheten til en unødvendig hard kamp.
Denne dagen her har vist meg at min rusfrihet er bare viktig for meg, min helse er kun viktig for min del og jeg kan ikke lene meg på noen in the end! gårsdagen viste meg at jeg i bunn og grunn ikke kan stole på noen, og at jeg bare kan finne styrke i meg selv heretter. Dessverre viser det seg at selv de nærmeste nærme egentlig bare tenker på seg selv og sitt eget velbehag.
Verden er ensom selvom jeg vet jeg har mange, det hjelper så lite når man står oppi det og innser at man egentlig bare har seg selv. Det er vanskelig og holde seg til ett valg når det er kaos rundt en, det er vanskelig og ikke flykte i rusen igjen men den gleden skal ingen få.
Jeg legger meg med ett trist sinn og er forferdelig skuffet.
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Trives dere best aleine, eller sammen med andre?
Jeg prøver fortsatt og lage litt liv her inne, så setter pris på alle kommentarene ifra dere hærlige lesere!
Nå er spørsmålet følgende! Trives dere best aleine eller er dere typen som er avhengig av og ha mennesker rundt deg?
Fyr løs med kommentarer! Jeg ønsker og se hvem som er aktive her inne og dette er en ypperlig mulighet for meg og bli kjent med leserene mine!
Jeg kunne ønske jeg var flinkere til og være aleine, men jeg har kommet meg veldig når det kommer til akkurat dette. Å trives i eget selskap tror jeg er vesentlig og en viktig ting og lære seg om man ikke allerede gjør det. <3
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Ekte kjærlighet. True or false? Hva tror dere?
I dag letter jeg på stemningen her på bloggen og ønsker og se hvor mange av mine lesere som er aktive her inne! Jeg ønsker dere med på drodlingen og det venter en premie selvsagt!
Tror dere på ekte kjærlighet? Har dere en erfaring dere ønsker og dele i kommentarfeltet?
Jeg selv har aldri trodd på ekte kjærlighet før den slo ned i meg, og har hele tiden ment at dette bare var en klisje. Jeg er veldig glad for at jeg tok feil! ❤️
spre kjærlighet i kommentarfeltet folkens ❤️
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share