I dag ble jeg presset så langt utpå at jeg slukte i meg to antabus som gjør deg dårlig om du drikker og dosen med medisiner som jeg pleier og ta før jeg legger meg, det er den dagen her i heimen og jeg er i ferd med og gi opp. 

Jeg tenkte det var bedre og være føre var en og ende opp med og sprekke på grunn av de nærmeste som egentlig skulle vært mine største støttespillere oppi dette. Jeg kjenner det er tungt dette livet og jeg forstår veldig godt at jeg ikke har klart og sluttet og ruse meg før nå. 

Akkurat nå føler jeg at sjelen min er forpestet og at det ikke finnes noe mening lenger og det er vanskelig og se at dette er på grunn av sykdom og ikke dårlige personer, det er vanskelig og skille disse tingene og vanskelig og ikke bli bitter på de nærmeste rundt meg som gjør denne rusfriheten til en unødvendig hard kamp. 

Denne dagen her har vist meg at min rusfrihet er bare viktig for meg, min helse er kun viktig for min del og jeg kan ikke lene meg på noen in the end! gårsdagen viste meg at jeg i bunn og grunn ikke kan stole på noen, og at jeg bare kan finne styrke i meg selv heretter. Dessverre viser det seg at selv de nærmeste nærme egentlig bare tenker på seg selv og sitt eget velbehag.

Verden er ensom selvom jeg vet jeg har mange, det hjelper så lite når man står oppi det og innser at man egentlig bare har seg selv. Det er vanskelig og holde seg til ett valg når det er kaos rundt en, det er vanskelig og ikke flykte i rusen igjen men den gleden skal ingen få.

Jeg legger meg med ett trist sinn og er forferdelig skuffet.

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share