Vi har det slettes ikke bra sammen akkurat nå og det er vanskelig og skille mellom sykdom og dårlige menneskelige kvaliteter, jeg takler dårlig mennesker med dårlig oppførsel og har liten tålmodighet. Alle symtomene på min kjæres sykdom er ting jeg virkelig hater, og jeg høres sikkert ut som ett dårlig menneske som ikke klarer og støtte kjæresten min men det har pågått i snart 2 uker og jeg kjenner at jeg er tynnslitt og utslitt av og være forståelsesfull og være positiv for oss begge. Rett og slett. 

Det er aldri tid for at jeg kan få en pause, det er aldri ett sted jeg bare kan senke skuldrene mine og være meg. Når pappa er drita full og har dårlige holdninger og min kjære sliter med sitt så kjenner jeg at jeg faktisk er på bristepunktet, jeg tenker daglig på om det er noe poeng i dette lenger, om det er lettere og bare sprekke og jeg har faktisk vært innom tanken på at det er derfor dem gjør dette akkurat nå. Jeg vet det høres sykt ut, men misbrukeren inni meg ser etter fluktveier hele tiden. 

Det er en kjent sak at mennesker med psykiske utfordringer kutter medisinene sine når dem føler seg “friske” for så og bli dårlige igjen, det har skjedd her i heimen uten at han har fortalt noen dette, og nå går det utover hele livene våres. Det er vanskelig og ikke bli bitter, det hadde akkurat roet seg ned rundt oss og vi hadde nesten kontroll på livet og alt rundt, hvorfor ødelegge alt på grunn av noen små piller hver dag?

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Jeg kjenner at pappas drikking kveler meg og i går presterte han og si at det var en forskjell mellom meg og han, han hadde nemlig kontroll og holdt seg sammen med normale mennesker når han ruser seg. Hans drikking har aldri fått konsekvenser mener han oppriktig i sitt eget sinn, da jeg poengterte at hans drikking har ødelagt barndommen min så mente han at dette bare var noe som hendte oppi mitt eget hode. Det bare svartner for meg når jeg hører slike ting, og en kombinasjon av og holde alt inne for og ha kontroll på hele situasjonen her i heimen så knakk jeg bare sammen. 

Nå skal jeg prøve og restarte meg selv, ta tak i disse tingene jeg pleier og være opptatt av og prøve og holde problemene på avstand, jeg kjenner at jeg er for involvert og at jeg må lage plass for meg selv rett og slett.

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share