Livet er uforutsigbart – man vet aldri hva som dukker opp rundt neste sving

Været stråler ute og dette ville vært en slik dag der jeg fant inspirasjon ute! det er en slik typisk dag jeg ville kjørt rundt og tatt bilder men isteden har jeg sovet på sofaen i mange timer, og det eneste jeg har gjort har vært og kjøre noen og hentet en oppvaskmaskin. Jeg har null energi til noe og kroppen har bare streiket fullstendig. 

Jeg har de siste dagene gått med konstante smerter i rygg og jeg tror det hele handler om kulden ute. Platene og skruene i ryggen takler dårlig minusgrader og jeg ender alltid opp i samme stilling på sofaen uten å få gjort noe. Det begynner å gå innover meg hvor skadet jeg faktisk ble i fallet i 2019, og alvoret begynner å synke inn.

Kontrollbehovet jeg har over hverdagen er bare og glemme i disse periodene og jeg kan ikke planlegge dag for dag for resten av uka. En dag kan jeg være helt oppegående og en dag helt nede og må bare ta tiden til hjelp som alle sier. 

Det positive med dette er at jeg får mye tid til blogg, og bloggen har aldri vært så stor som den er nå! fortsett og dele og spre budskapet folkens, uten dere når jeg faktisk ikke ut, og kom med tips om dere vet om en facebookgruppe som passer for meg! 

Masse kjærlighet!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hva tjener man egentlig på blogging? og hva har jeg tjent!

Stadig får jeg det samme spørsmålet og svaret er alltid det samme, jeg har faktisk ikke fått en eneste krone innpå min konto siden jeg startet denne bloggen i fjor i februar! man hører disse storslåtte beløpene og å være blogger høres så idyllisk og fasjonabelt ut, men jeg kan herved kvele dette ryktet om at med en gang man kommer på listetoppen så fyller kontoen seg opp med en gang. 

Tro det eller ei men blogging er faktisk en jobb og når jeg hørte denne setningen før trodde jeg ikke heller på dette. “man sitter jo bare og skriver” men jeg kan garantere dere at det ligger mer jobb bak dette en som så 🙂 om man skal nå oppå disse listene så nytter det ikke å bare komme med svada og man må virkelig brette ut sjelen om det skal fenge.

Bloggen har ført til at jeg har fått ut disse kreative sidene ved meg selv som jeg har gjemt bort i mange år, og det er ikke mange som vet at jeg en gang malte hver eneste dag og ble faktisk ganske så flink etterhvert. Da jeg falt tilbake til rusen ble jeg så forbannet på meg selv at jeg kastet alle malesakene mine, dem var ett symbol på fremgang og forandring men jeg klarte det ikke den gangen heller. 

Mange bloggere blir ganske så gode fotografer og jeg har brukt kreativiteten min i naturen og bilder, det har komt frem mange gode ting på grunn av denne bloggen som betyr mye mer enn penger og valuta for meg. Dette er mestring, selvfølelse og motivasjon og det kan man ikke hente i sedler, det er dette som driver meg fremover og kan ikke kjøpes for all verdens millioner der ute. 

Det var en gang i tiden hele budsjettet mitt sprakk om jeg kjøpte meg en shampo, nå har jeg råd til det jeg behøver og tak over hode og da har jeg det godt. Ingen penger i verden kunne ført til at jeg ble rusfri, jeg har det jeg trenger og bloggingen gir meg sjelefreden. 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vann over hode!

Nå er situasjonen slik at vi egentlig har bra nok og gjøre i hverdagen og til tider altfor mye. Vi er helt klar over at det blir hektisk fremover og at vi må prioritere hva vi ønsker og bruke tiden våres på for og ikke slite oss ut, og hva gjør vi?

Vi henter gratis masse ting til baderom og tenker og bruke disse på alle tre badene vi har her i huset! yessda! her ser det ut som vi tar vann over hode hver eneste gang muligheten byr seg og jeg håper at vi klarer og holde hodet kaldt. Jeg har knekt rygg og kan ikke bidra fysisk, og atter igjen satser jeg på hjelp ifra uventet hold… det er liksom alltid slik og vi har mange prosjekter på g her i huset. 

I fjor byttet vi nesten alle vinduene i huset da vi var redde disse ville falle inn under neste storm, foringene derimot er ikke gjort noe med i min etg og dette var neste prosjekt som skulle fullføres. Hva gjør vi? joda vi tar inn flere prosjekter for vi lærer aldri, men jeg satser på at vi kommer i mål!

Ingenting av dette ville være mulig om jeg ikke tok valget og kuttet rusen for 414 dager siden, ingenting av dette ville skjedd om jeg fortsatte… Jeg er stolt over hvor langt vi har kommet og alt som ligger foran oss… Det er dette som er livet folkens <3

 

 

Som dere ser er dette snakk om relativt mye jobb, og her er tingene jeg fikk gratis! 

 

Akkurat nå så sitter jeg med positive tanker, for vi har klart så mye dette første året! vi kan klare alt sammen, så lenge vi jobber som ett team og det er dette hjemmet vi skal leve i og være rusfrie sammen. For første gang i mitt liv er jeg mer opptatt av å pusse opp huset enn å ruse meg, jeg har kommet langt <3 

 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Helt fullstendig ferdig!

Hele gårsdagen og i hele dag har gått med til og ha det vondt, det er såpass at jeg ikke har plass til noe annet og den typ smerter man ikke klarer og overse, jeg undrer meg over hvor lenge jeg denne gangen skal gå på denne måten og krysser alle fingre for at det snart blir varmere! platene jeg har i ryggen takler denne kulden svært dårlig og det er ikke ofte jeg bukker under for smerter… Det er jeg nemlig ganske så god på.

Vi har akkurat komt hjem etter gruppe som alltid på onsdager og som alltid var det vellykka! vi er en god gjeng og har det veldig bra sammen.

Vi har ganske så masse og henge fingrene i for å si det mildt, og i dag fikk jeg en melding ifra min kjære som hadde funnet masse gratis ting til baderom! 2 innredninger, 2 doer, 1 badekar og en dusj. Så det endte med at vi tok det hele og skal hente dette i morgen. Først tenkte jeg YES og nå tenker jeg Jesus! det virker som vi bare tar på oss mer og mer ting og jeg er ikke istand til å gjøre noe som helst… Jeg satser på hjelpende hender utenifra og gjør som alltid, satser alt og regner med at det går denne gangen også. 

Jeg kjenner at jeg er fullstendig ferdig som menneske her jeg sitter og smertestillende som jeg motvillig tok virket overhode ikke. Jeg er pisseredd for piller og vet at jeg blir avhengig av alt jeg tar og ser på…. Jeg er en misbruker som nesten er nødt til å ta imot piller for i det hele tatt og fungere. Jeg gruer meg til å ta kontakt med legen i morgen og be om noe annet.. 

Det er ekkelt og ta innover seg at å ta medisiner er eneste løsning, men det er den eneste løsningen jeg til nå ikke har prøvd. Jeg satser på at legene vet hva dem snakker om og at jeg bare er for sta, det er kameler jeg svelger idet jeg inntar pillene. 

Jeg håper på en bedre dag i morgen og at dere har hatt en bra onsdag! vi er midt i uka folkens og snart er det jammen meg helg igjen 😉 tusen takk for støtten <3 God natt <3

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ble bedt om å slanke meg

Ohyeah! dette er første gang i mitt liv jeg har fått denne beskjeden eller disse ordene er blitt sagt til meg. Jeg har vært igjennom krigen siden jeg sluttet og drikke fordi dem oppdaget en alvorlig blodsykdom som lett kunne tatt mitt liv. Blodplatene mine som skal være på 250 var nede på 16 og legene ante ikke hva dem skulle gjøre med dette. Det er uvisst om jeg blir frisk av dette noengang, men blodplatene har holdt seg stabile etter 4 omganger med det samme stoffet som er i cellegift mot kreft. 

Før vi fant denne behandlingen som faktisk fungerte så ble jeg satt på en kur med kraftige steorider for å bekjempe sykdommen ingen visste noe om. De kroppslige reaksjonene kom uventet på meg, ikke bare ble jeg en duracellkanin over natten men jeg gikk også opp 26kg som jeg ble lovet ville rase av meg så fort kuren var overstått. Kroppen reagerte så kraftig at legen kuttet ut behandlingen etter 1mnd… Den skulle egentlig vare i hele 4! og jeg undrer meg over hvordan jeg da ville sett ut. 

Nå har det gått lang tid men vekten viser akkurat det samme og legen mener at det nå er nok 🙂 jeg har hele mitt liv vært undervektig og har kjempet for og komme meg opp på 60kg, men nå er jeg 80kg og det er altfor tungt med tanke på at jeg har knekt  rygg og trenger rehabilitering. 

Akkurat nå sliter jeg med smerter og i går fikk jeg ikke pauser ifra disse vondtene som kommer ifra ryggen. Til vanlig kan jeg sette meg ned eller legge meg ned for å få smertene til og forsvinne, men i går ville det bare ikke gi seg. Jeg får problemer med å bevege meg på grunn av smertene, og jeg er livredd for alt av medisiner! så hver gang legen nevner og sette meg på sterkere ting en paracet så kryper det under huden på meg. Men jeg trenger og bevege meg mer. 

Å gå ifra og være undervektig og få kommentarer hele tiden om hvor tynn jeg er, og at jeg må begynne og spise mere, til og være overvektig og ikke klare å gjøre noe med det trigger spiseforstyrrelsene som jeg har slitt med hele livet. Det virker som det er en vond sirkel og jeg nesten føler meg nødt til og innta piller jeg overhode ikke ønsker for å øke aktivitetsnivået mitt. Det er trist, rett og slett… 

Jeg tar gjerne imot tips ifra dere! fyr løs! 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Sminkeavhengig-Gjør det meg overfladisk?

Jeg har blitt mobbet igjennom 9års skolegang og dette har preget meg. Etter at jeg ble voksen begynte jeg og utforske og eksperimentere med sminke! jeg har ikke brukt mye, men den siste tiden har det tatt helt overhånd.

Det har faktisk blitt så galt at jeg ikke kan hente posten uten sminken på og viser meg aldri ute uten. Det har blitt masken min, og jeg klarer ikke å være meg selv uten den, men gjør dette meg overfladisk?


Etter massivt rusmisbruk så har ansiktet mitt tatt skade og jeg har mange flekker og arr etter både selvskading men også slike merker personer som misbruker alkohol har en tendens til og få. Nå dekker jeg dette med sminke hver eneste dag fordi jeg ikke ønsker at dette vises. 

Jeg har alltid hatt en indre tanke om at naturlig skjønnhet er det beste og føler meg litt dobbeltmoralsk, men sminken gjør at jeg føler meg bra så hvorfor ikke?

Nå har jeg valgt denne ærlige veien og er åpen om alt annet, og jeg har faktisk vurdert helt siden jeg var 16 og ta silikon i puppene. Jeg har alltid vært ganske så flat og har blitt påvirket av disse populære store puppene, men dette har endret seg og vi ser ikke lenger store silikonpatter på tven lenger. Det har plutselig blitt IN og ha små pupper! og jeg har faktisk blitt påvirket til å synes dette selv. Nå har naturens gang gjort sitt, og jeg er ikke lenger flatbrystet… Når det var på det værste så sa jeg mange ganger at jeg ikke fattet hvorfor jeg ønsket meg store pupper, da disse bare er i veien og gjør vondt for ryggen. Det er helt fjernt for meg at jeg en gang ønsket og endre kroppen min for og føle meg bedre…. Det ligger jo i hodet….

Jeg selv føler ikke at jeg er overfladisk overhode men jeg ser at mange mener at jenter som er avhengig av sminke faktisk er det. . Men er det virkelig en automatisk sammenheng?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Åpenheten og ærligheten har reddet meg

Jeg har bygd meg ett fengsel med tykke murer rundt meg

Jeg har forvillet meg i løgner og bedrag

Med stor avstand mellom meg og verden rundt har jeg følt meg aleine

Skammen og skylden har tynget meg ned

Åpenheten og ærligheten har reddet livet mitt.

Ofte spør mennesker meg om hvordan jeg våger og være så ærlig når jeg forteller om fortiden min og alt som har skjedd. Det er vanskelig og sette seg inni situasjonen min og jeg har ofte problemer med å forstå det selv. 

Åpen ærlig og rusfri var tre ord som ikke betød noe før, før jeg satte meg skikkelig inni dem. For og forbli rusfri må du fordype deg i alle disse tre ordene, uten disse overlever du ikke. Åpenhet behøver ikke å være som min åpenhet, du behøver ikke å brette ut sjelen din på åpen blogg så hele Norge kan lese, men du må være åpen mot dem du har rundt deg og ønsker i livet ditt. Du må være fullstendig ærlig, mest av alt til deg selv og jeg kan love dere at dette har vært ett helvete for meg. Jeg har svevd igjennom livet på en løgn, som har gitt meg en helt vanvittig angst for mennesker. Jeg har vært livredd for å slippe andre inn slik at dem skulle se hvor mislykka jeg følte meg. Jeg har aldri før i hele mitt liv vært fullstendig ærlig, jeg har bare bedratt og sveket mange på min vei. Først når jeg var fullstendig ærlig kunne jeg gjøre endringer. 

Å være rusfri har fått en ny betydning for meg, det handler ikke bare om å kutte rusen men også endre seg psykisk. Man sier at om man romantiserer rusen i eget hode, er man i en psykisk sprekk. Det handler om å kunne leve som rusfri, dag ut og dag inn og faktisk kjenne på en god livskvalitet og lyst. Når hodet og kroppen ikke samarbeider ender det med dårlige holdninger som går utover alle andre som faktisk prøver. Vi skal ikke tro vi er verdensmestere, men vi skal være jævlig stolt over den jobben vi legger ned. 

Jeg sitter ikke på noen fasit eller en løsning på andres problemer, men jeg har mye egenerfaring om hva som har fungert for meg. Det er derfor jeg liker rusettervernet fordi dem aldri prakker på deg løsninger og svarene på alt, den forteller åpent om ting som har nyttet dem i prosessen mot å bli rusfri også er man fri til å plukke ut selv. Hvem har vel sluttet å ruse seg fordi noen har sagt dem skulle det? INGEN… 

Man må lage sitt eget løp og i sitt eget tempo. Roma ble ikke bygd på en dag, og slik er rusfriheten også. Dette er en livslang reise og man lærer etterhvert som man går stien, først når du er villig til og legge inn det arbeidet det krever klarer man seg langt. 

Så mange ganger har jeg vært totalt utslitt i kjeven etter å ha bitt meg fast bokstavelig talt. Min kropp reagerer på denne måten, og det er helt naturlig. Min første reaksjon når jeg har følt på negative tanker har vært og ruse meg, hver eneste gang jeg har følt på glede har suget etter rusen vært en naturlig reflex, og dette har jeg måttet erstattet med noe annet. 

Jeg har kommet langt, men har fortsatt en lang vei og gå. Den blir mindre ensom når man er åpen og ærlig, og jeg har bare møtt respekt og forståelse for første gang i mitt liv.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hjemmet, ikke bare ett bosted!

I hjemmet våres er det mye kjærlighet og det er her jeg både bor og jobber, hjemmet mitt har blitt viktig i denne prosessen og det er hit jeg kommer når jeg trenger og koble ut. “jobben” min har blitt og hjelpe andre mennesker som ønsker seg enten utav rusen eller som trenger hjelp i aktiv rus og jeg er lidenskapelig opptatt av og også hjelpe andre til og skape seg ett hjem og ikke bare en bopel.

(her er døren inn til soverommet våres, før var denne mørk brun og tok hele rommet. Dette er en svingdør og vi ønsket ikke å fjerne denne unike tingen. Jeg ser at på bildet viser alt av merker, men det synes ikke in the real life!)

(Her er døren innenifra og min kjære har lekt kunstner! rommet er svart, så vi behøvde noe hvitt i rommet)

 

Jeg har faktisk ikke tallet på hvor mange ganger jeg har fylt bilen med ting som jeg har fått ifra hjertevarme mennesker og gitt videre til mennesker som ikke har muligheten til å kjøpe slike ting selv, og jeg har blitt mer og mer bevisst på hva ett hjem faktisk betyr for både selvfølelse og motivasjon. 

Da vi startet her kan jeg ærlig innrømme at det faktisk ikke såg ut, og vi har lagt mye arbeid i å gjøre dette til våres. Her var det ordentlig gammel stil med rosemaling og oransje farger overalt! vi måtte rett og slett ut for og tenke og jeg er veldig fornøgd med å kunne male over marerittet under. Vi har pusset opp på budsjett og ikke lagt mye penger i dette, og resultatet har blitt at jeg tenker “borte bra men hjemme best”.

(Slik ser alle dører ut i leiligheten)

Igjennom livet har jeg flyttet minst 30 ganger og man føler seg rotløs. Jeg har også vært hjemløs en periode og dette var faktisk leiligheten jeg fikk etter å ha vært hjemløs en lang periode. Dere kan tenke dere at leiligheten her ikke bare er en vanlig leilighet for meg, den har større betydning og jeg kommer aldri til og glemme hvordan det var å ikke vite hvor man skulle gjøre av seg.

(Bare ved og male denne buen i svart endret hele rommet! denne var hvit før og skilte seg ikke ut. Jeg ble veldig fornøgd selv, men når man velger svart må man belage seg på og måtte male annenhvert år.) 

Etter å ha viet 18år til rusen er jeg ikke lenger villig til å ofre livet for dette farlige spillet, og har i dag 412 hvite dager bak meg. For at jeg skal klare dette er hjemmet mitt viktig for freden i sjelen og for å føle på tryggheten når jeg er hjemme. Jeg og min kjære som snart blir min mann har virkelig stått på for å klare dette her, skape oss ett hjem sammen og leve som rusfrie mennesker, og i tillegg hjelpe alle andre som ønsker det samme livet. 

I dette innlegget har jeg tatt for meg dørene her i leiligheten! vi har satt våres eget preg på dem og vi tenkte vi ville ha noe litt utenom normalen! Her er veggen på soverommet som jeg har dekorert med ett bilde jeg har laget selv, og ett bilde jeg og min kjære har laget sammen <3 hjemmet våres viser hvem som bor her, og det er viktig for oss at vi kan ta imot besøk uten og føle på skammen over eget hjem.

 

Håper dere likte innlegget og innblikket i våres litt utenomdetvanlige livet våres! Følg oss gjerne videre ved å klikke dere innpå linken nedenfor! masse kjærlighet! 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En dag av gangen…..

Man lærer seg fort i denne prosessen med å forbli rusfri å ta en dag av gangen. Vi har ingen makt over morgendagen og vi står egentlig uten kontroll. Vi må rett og slett ta den dagen vi har i dag og gjøre det beste utav den. Det handler ikke lenger om russug for meg, men å bygge opp livet rundt meg med tingene som gir meg energi og ikke bare stjeler. Det handler om å skape seg disse opplevelsene rundt seg som får en til å drive videre selvom det er tungt. For jeg skal love dere at det ikke bare er en dans på roser dette her, men det kunne også vært så mye værre. 

Jeg vet på en måte hvor jævlig vondt ting kan være, så jeg setter slik pris på disse dagene der jeg har det helt ok! før ville jeg tro at man alltid strebet etter denne lykken, men jeg har tatt meg selv i  å finne lykken i disse småtingene som egentlig aldri har betydd noe for meg før. Jeg bruker hver eneste dag til selvterapi og for å komme meg videre, jeg har mange arr på sjelen min som stjeler mye av fokuset, men jeg er overhode ikke ødelagt. 

 

Å finne sin indre styrke er noe jeg har hørt om før og syns litt av hvert om, men i denne prosessen har det fått en større betydning for meg. Å finne sin egen styrke handler egentlig om å bli kjent med deg selv når ting virkelig er ille og kaoset herjer rundt deg, det er først da du finner ut om du ønsker noe nok. Jeg føler at hver eneste gang jeg står med dritten oppetter halsen så sier jeg inni meg at dette skal jeg klare, og jeg klarer det alltid. 

Uansett hva som skjer i fremtiden vil jeg alltid holde fast på den jeg er og det jeg står for, fordi jeg har mistet meg selv mange ganger og er ikke lenger villig til å bukke under. Jeg har funnet ut at jeg faktisk liker meg selv som rusfri og jeg har holdninger og verdier jeg før bare såg opp til hos andre, jeg har funnet ut at jeg faktisk kan gjøre noe med den stemmen jeg alltid har undertrykka og aldri brukt, og det er mektig.

Veien hit har vært kronglete og forferdelig til tider, men på slike dager der jeg har det helt ok, så er faktisk alt verdt det. Jeg har vært edru i 411 dager i dag, og har opplevd mer på disse dagene enn hele livet tilsammen. Før var jeg ingenting og nå kan jeg bli alt jeg vil!

Denne bloggingen min har blitt viktigere og viktigere for meg, og den hjelper meg når jeg virkelig sliter men også kjenner på vanvittig glede! jeg er heldig som får lov og dele med dere, og jeg har funnet mitt talerør der jeg får fortelle min egen sannhet om livet i rusen og helvetet med å komme seg ut.. Jeg akter og aldri legge filter på meg selv og alltid være trofast til det valget jeg tok. Jeg lever hver eneste dag som om det er min siste, og har aldri hatt det så bra før. 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

den 14ende bursdagen uten sønnen min her

I dag er en slik dag der jeg prøver å finne på ting som gleder meg for og distansere meg ifra tankene om at det er den 14’ende bursdagen til min kjære sønn jeg går glipp av, jeg prøver å gjøre ting som gjør at jeg føler meg nyttig og flink på en slags syk måte.

Jeg har tatt ukeshandlingen denne gangen aleine, og jeg merker hvorfor jeg alltid tar med meg min kjære på dette! ryggen verker men jeg glemte hvilken dag det er for en halvtime og har plassert alle varene pent i kjøleskapet (tvangstanker). Jeg har også kjøpt matte til badet og en bossbøtte i fancy farger for å sprite opp stemningen på do! fargen dem valgte var altfor mørkt for min stil så nå prøver jeg og piffe det opp med fine farger isteden!

Det snør helt vanvittig her! og jeg startet dagen med å skrape bilen… På mange måter er dette en forfriskende start på noe som ville blitt en dårlig dag om jeg ikke tok grep selv. Jeg nekter å sette meg ned og la de vonde tankene komme igjennom, jeg velger og ha det bra i dag og tenke positive tanker. Jeg vet sønnen min har det bra, og at han sikkert nyter denne bursdagen der han får all oppmerksomheten. Han vil alltid vite hvilken plass han har hos meg. 

Det er virkelig disse merkedagene som er værst, bursdager jula og alle disse høydepunktene i livet til barn. Det er på disse dagene jeg merker hvor mye jeg har mistet, men jeg prøver bevisst og tenke på alt jeg har fått på tross av avstand og problemer. Barna står alltid først i mitt hode, og situasjonen ble slik den ble. 

Det brenner i hjertet mitt og det er vanskelig og holde tankene på avstand, men jeg vet at dette vil løse seg og at barna mine alltid vet hvor høyt jeg elsker dem. Jeg kan ikke gjøre noe med fortiden, men jeg kan endre fremtiden våres og den håper jeg vi kan få sammen.

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Liker dere bloggen min og vil følge med videre? meld dere inni gruppa jeg har laget på facebook ved å klikke innpå denne linken!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share