Vi er på tur! Vi legger alt bort av bekymringer og stress ifra hverdagen og bare drar avgårde! Vi setter på musikken på fullt guff og bare koser oss sammen ❤️ Det er dette livet handler om, disse øyeblikkene med menneskene som betyr mest for meg.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
For hver eneste dag sammen med forloveden min så blir jeg mer og mer sikker på at vi er ment for hverandre ❤️ Det er ikke ett eneste øyeblikk jeg er i tvil om oss og jeg som ellers finner feil ved alt kan ikke sette fingeren på noe som vi ikke kan klare sammen ❤️
Vestlandet viser seg ifra sin beste side i dag ❤️ Snøen må bare ligge for min del for fytti katta så vakkert alt blir 🌹 jeg kjenner at alle sansene mine er forsterket og dette kan ikke bli annet enn en bra dag ❤️
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Hei og god morgen folkens! kaffen står på bordet og jeg har startet denne lørdagen på en rolig og fredelig måte. Nettene er merkelige her i huset, og ofte tenker jeg at det hadde vært spennende og fått kontakt med en drømmetolker. Om nettene kommer alt ut og jeg bearbeider alt som skjer i våken tilstand, drømmene er helt ville og jeg husker ikke sist jeg ikke drømte hele natten. Aldri hadde jeg trodd at jeg fortsatt ville drømme slike drømmer så lenge etter at jeg kuttet rusen, men det hjelper at jeg ikke lenger tar det som ett tegn på at jeg ikke vil klare dette her.
Drømmene handler som regel om det samme. Jeg sprekker og har glemt at jeg har gjort det, noen minner meg på at jeg har sprukket og jeg går helt i kjelleren. Jeg drømmer om at jeg må starte på nytt og telle dager igjen og denne skuffelsen over meg selv og hva jeg skal gjøre. Det er rett og slett som om drømmene advarer meg og viser meg hvordan det nå ville blitt og skuffe seg selv enda en gang.
Gårsdagen var spesielt tøff for meg og det er nok denne som kicker inn og viser seg igjen i disse ville drømmene, jeg føler meg bedre i dag og lettere som menneske. Det gjør jeg alltid når jeg har presset meg selv på ting jeg helst vil glemme, det er dette som fungerer best for meg. I dag skal vi reise og hente noen ting så vi blir i bilen mesteparten av dagen, jeg venter bare på at min kjære skal stå opp slik at vi kan dra!
Når han jobber hele ukene setter vi ekstra pris på helgene der vi kan være sammen, jeg er stolt over å være sammen med noen som liker og ha en normal jobb og som det er litt “tak i” 🙂
Nå skal jeg riste av meg drømmene ifra i natt og gjøre denne lørdagen til en bra dag! ønsker dere en strålende lørdag kjære lesere <3
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
I denne rusfrie tilværelsen prøver jeg hver eneste dag og finne noe positivt! I dag har jeg hatt en tung dag da jeg har åpnet mange sår rundt da jeg mistet barna mine. Jeg har aldri snakket åpent om dette, og har blogget ganske så overfladisk om temaet så jeg har slitt litt ekstra i dag.
Støtten og alle meldingene er det jeg tar med meg, jeg akter å huske disse menneskene som har tatt seg tid i dag til å backe meg opp, ikke denne vemmelige følelsen av å ikke ha kontroll. Jeg akter og huske det positive og dra med meg erfaringene jeg har gjort meg i dag.
I kveld har vi også fått boller med bakeren på Bryggja, noe som førte til at jeg fikk flyttet fokuset bort fra meg selv for en stund. Jeg fungerer best når jeg får hjelpe andre, og dette ble en positiv ting i en ganske så frustrerende tilværelse ellers.
Jeg har også vært oppegående nok til å klare og rydde huset i dag, jeg har også klart og holde meg våken hele dagen. Jeg drar disse positive tingene med meg utav denne dagen og akter å glemme alt det vonde.
Livet er for kort til å henge seg oppi alt det negative som skjer rundt oss, det skjer så mange ting hver eneste dag som før ville ført til russug. Hadde jeg ikke klart å tenke klart og holde meg selv positivt innstilt så hadde jeg sprukket for lenge siden, jeg prøver å klamre meg fast til alle disse fine tingene som skjer i hverdagen min og dette holder meg gående.
Livet våres er egentlig ganske så fint! Vi har mat i kjøleskapet og strøm og varme. Foreldrene mine sitter nede på fredagskvelden og ser på tv sammen og katten våres er mett og god. Barna mine er i hjemmene sine og bare en telefon unna, og på tross av situasjonen så har vi faktisk ett fantastisk forhold til hverandre og har det utrolig bra når vi får være sammen.
Jeg er helt sikker på at fremtiden blir bra! Uten rusen kan fremtiden ikke bli annet enn bra. Jeg vet med sikkerhet at jeg aldri vil få det så ille igjen som den dagen da jeg mistet barna mine, og det holder meg oppe… Alle disse vonde tidene er bak oss, vi går fremover og det blir bedre!
Det er faktisk begrenset hvor dritt det kan gå folkens!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
I dag vlogger jeg igjennom Snapchat i samarbeide med Metalheads againt bullying. Mab.est2015
Jeg har gruet meg skikkelig til denne dagen da foreldrerollen er tema og jeg føler ikke jeg har noe og stille opp med. Jeg føler meg som en dårlig mor og har aldri snakket høyt om barna mine på denne måten, og sitter med en vond følelse i magen.
Jeg kunne ønske jeg var en slik mor som stolt og høylytt klarte og snakke om barna sine som den mest naturlige tingen i verden, isteden stopper det helt opp når det kommer til disse to.
Ofte før har jeg blitt misforstått, folk har rett og slett trodd jeg ikke bryr meg om mine egne barn fordi jeg aldri snakker om dem, men heller tvert imot. Jeg klarer rett og slett ikke… …..
Hver gang jeg skal snakke om mine egne barn så føler jeg en intens skam og skyldfølelse, jeg føler at jeg har totalt mislykka og at den mest naturlige tingen i verden ikke funket for meg, jeg føler meg lite kvinnelig og som mindre verdt.
Jeg kunne bare ønsket at jeg var en slik mamma som skrøt uhemmet av barna til alle som ønsket og høre meg, også dem som ikke ønsket, den typiske mammaen som lever og ånder for barna sine og aldri slutter og snakke om hvor flinke og gode dem er, men jeg føler alt dette inni meg og klarer ikke å få ut ett eneste ord… skammen bare sluker alt av ord og jeg går helt inni meg selv..
Jeg skriker så høyt om åpenhet og ærlighet og prøver å spre glede og håp hvor enn jeg går, men når det kommer til dem som betyr mest synker jeg under jorden og håper på å aldri bli funnet. . .
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
I 2015 kjøpte mamma dette huset og jeg hjalp til for og skrape isammen penger til egenandelen. Jeg hadde akkurat fått min første jobb og brukte alt jeg tjente på å betale inn på dette og selv bli gjeldsfri etter å ha hatt en stor gjeld over meg siden den dagen jeg ble 18år gammel. Jeg er litt stolt over å ha klart dette men ser nå hvilken jobb som ligger i dette huset.
Hele gangen min var i denne fargen før, vi har fjernet all tapet og under fant vi ett nydelig panel som vi malte over. Mengden med tapet var overveldende og jeg tror jeg skrape 5 lag! Trappen malte jeg faktisk etter at jeg knakk ryggen, men jeg brukte en uke på dette prosjektet. Så lenge man ikke gir seg klarer man alt. Slik ser det ut nå.
Vi har 3 bad i dette huset, og i min etasje har det vært folk her og revet og pusset opp igjen. Nå venter vi bare på toalettet slik at vi omsider kan komme tilbake til normalen. Jeg ble ikke fornøgd med fargen, så jeg prøver å pimpe opp badet med lyse farger!
Jeg og min kjære er ikke som alle andre, så da vannlekkasjen hendte her, så fikk begge full tenning da vi fant masse gratis til baderom på facebook, bare 10min herfra. I gårkveld hentet vi dette, og her er kjelleren full!
Her er badet i kjelleren, og dere ser at vi har mye å gjøre her.
Her er det andre badet… vi er som sagt i ett evigvarende oppussingsobjekt.
Når vi klarer og velge ett rusfritt liv, så tenker jeg at vi klarer alt sammen! Jeg velger og ikke stresse meg opp og satser som alltid på at også dette vil ordne seg for snille piker 🙂 ha en fantastisk helg kjære lesere!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Jeg føler på at jeg ikke passer inn i disse boksene vi snakker så mye om, jeg finner ingen boks som passer meg og jeg prøver iherdig og skape min egen. Man skal helst være vellykket med det man driver med og ha alt på stell, man skal ha ett vakkert hjem som alltid ser ut som ett magasinbilde ifra KK, man skal i tillegg ha tid til trening og ett sunt kosthold basert på nøtter og naturelle ting jeg ikke en gang vet ordet på. Her i huset blir det ryddet hver eneste dag men ser fortsatt ut som det bor 10 barn i, jeg kaster på meg noe sminke og de klærne som er mest behagelige for øyeblikket og halvparten av tiden har jeg faktisk ikke kontroll på meg selv en gang. Bilen ser for øyeblikket ut som den har blitt badet i gjørme og jeg har faktisk ikke dusjet på 3 dager… Jeg blir matt av dette normale livet og på mange måter var det roligere og fredeligere da jeg bare kunne fokusere på rusen og ta meg pauser i en Tuborg.. Bare synd det ikke varte særlig lenge, men jeg fatter faktisk ikke hvordan andre mennesker klarer å henge med når alt går så vanvittig fort!
Læringskurven min har gått rett i været siden jeg sluttet og ruse meg, og alt skulle læres helt på nytt! andres reaksjoner, egne følelser og å passe inn i samfunnet igjen, alle disse tingene jeg før ikke kunne brydd meg mindre om ble plutselig viktig for meg. Hva andre mente om meg, hvordan jeg fremstod og hva førsteintrykket andre hadde om meg fikk plutselig en plass i livet. Det er faktisk utmattenede og til tider veldig vanskelig og være meg.
Jeg har levd i en boble der vi har snakket om det samme i 10år, og om jeg hører noen setninger ifra fortiden en gang til så spyr jeg! jeg er ikke vant med å snakke om normale ting, og bry meg om alle disse materielle tingene, jeg har i så mange år hatt nok med meg selv. . . Dette normale livet er travelt, men jeg prøver og henge med fordi jeg vet jeg ønsker dette… Dette a-4 livet jeg aldri har hatt muligheten til å få meg, som plutselig er mitt til odel og eige så lenge jeg ikke ruser meg igjen. Jeg ville ikke mistet det for noe i verden <3
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Det er vanskelig og forestille seg at inni kroppen min finnes det to plater og 9skruer som holder ryggen min isammen, det er vanskelig og forestille seg denne reisen jeg har vært igjennom selv for meg selv. Ofte behandler jeg og alle andre meg som en funksjonsfrisk, og jeg tror at akkurat dette har ført til at jeg har komt meg fortere på beina og ut i det normale liv igjen, rett og slett fordi jeg ikke tar hensyn til meg selv og lager enkle løsninger som gjør ting lettere. Jeg tror at å pushe seg selv er sunt til en grense.
18.desember 2019 forandret livet mitt seg på noen minutter da jeg falt ned trappen hjemme og knakk ryggen rett av. Tankene på rullestolen og gamlehjemmet førte til ett stort raseri i meg selv, og for første gangen var dette rettet mot meg og rusen. Etter den dagen har jeg ikke rørt en dråpe alkohol og ei heller ikke rusa meg på noe annet enn livet.
Å brekke ryggen den gangen reddet livet mitt, jeg har rusa meg i 18år og hadde ikke hatt lang tid igjen med livet jeg levde. Det ble oppdaget en alvorlig blodsykdom som lett kunne tatt mitt liv. Jeg er glad det skjedde slik at jeg fikk øynene opp for hva livet faktisk betyr og hvor viktig denne tiden på jorden faktisk er.
Tilfeldigheter førte til at jeg kuttet rusen, og nå bruker jeg hver eneste dag til å spre historien min og bruke min egen erfaring til å hjelpe andre. Det er rart å si at noe så alvorlig måtte til før jeg skjønte alvoret og valgte livet.
Jeg har så lyst å si at jeg kunne ønske det skjedde mange år tidligere, men det er ikke sikkert utfallet hadde blitt det samme. Vi kommer til ett punkt der vi bare får nok, og det er først da vi klarer dette. Man må finne styrken i seg selv, og den er vanskelig å finne når man er påvirket av rusen, man ser ikke tingene klart og det er vanskelig og vite om man våger og gå inni dette livet vi ikke kan noe om… Dette normale livet som alle andre har, men som vi aldri har fått kjenne på… Hvordan gjør man dette? hva gjør man om dagene? hva er det som holder en tilbake når alt blir svart?
Jeg ønsker og dele mine opplevelser og vise at det er mulig. Jeg er jenta uten håp som klarer seg i dette forunderlige livet. Stien blir til mens jeg går, og isammen med andre lærer jeg meg å nyte disse øyeblikkene der alt bare er perfekt!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
I dag kjenner jeg at jeg er LANGT utenfor min egen komfortsone og jeg kjenner det kravler under huden! jeg har vært åpen og ærlig om barna mine på denne bloggen men har snakket lite åpent om situasjonen jeg satte oss i.
Barna mine har bodd i fosterhjem siden oktober 2008 og når jeg skal snakke om min foreldrerolle føler jeg at jeg faller ut. Å være mor på avstand er ufattelig vanskelig og nesten umulig, dette med å opprettholde noe som helst forhold oss imellom har vært en drakamp. Jeg reiser ned og er på reis i mange timer og får ett par timer sammen med barna mine, det er begrenset hvor godt kjent jeg blir med dem i en slik setting. Det er vondt langt inni sjelen at jeg ikke til alle tider vet hva som opptar dem og hva dem driver med i hverdagen, men dette er prisen jeg betaler.
Denne dagen her blir helt vanvittig vond og dere kan følge meg ved å legge til : mab.est2015 på snapchat.
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
I kveld har vi hentet to lass med baderomsinredning, toalett, dusjkabinett og badekar og jeg har hatt den samme tanken i hodet igjennom hele prosessen. Vi er ikke helt som alle andre vi to.. sist gang vi fikk ett slikt kick var da vi malte hele leiligheten, det startet med ett rom og vipps så var hele leiligheten svartmalt, og nå med vannlekkasjen så flyttet vi fokuset over på baderom. Det tar liksom helt av og jeg fatter ikke hva jeg tenker med, jeg med knekt rygg.
Vi fikk det hele gratis og følte vi bare måtte slå til, og slike ting får man alltids brukt for når man har tre etasjer i huset, og lite har blitt gjort.
Nå er tingene i hus og ingen har tvunget oss i arbeid, så vi kommer til og ta tiden til hjelp og ta dette med knusende ro! det finnes på en måte ikke ett eneste kjedelig øyeblikk i dette livet og tilværelsen våres, og jeg er glad onkelen til Sebastian hjalp oss i kveld.
Vi har tre etasjer på dette huset og det eneste som har blitt gjort noe med er den vi bor i, så det er mye og ta tak i fremover. Dette er ett evig oppussingsprosjekt.
Nå har vi bunkret oss i sofaen foran tven og tatt kvelden, ute er det iskaldt og jeg er glad vi har det varmt og godt her i stua. Jeg er så takknemlig for all støtte på denne bloggen her og alle meldingene dere sender til meg! dere lyser virkelig opp dagen min. Dere gjør det lett og være åpen og meg selv! tusen takk.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
