Det er vanskelig og forestille seg at inni kroppen min finnes det to plater og 9skruer som holder ryggen min isammen, det er vanskelig og forestille seg denne reisen jeg har vært igjennom selv for meg selv. Ofte behandler jeg og alle andre meg som en funksjonsfrisk, og jeg tror at akkurat dette har ført til at jeg har komt meg fortere på beina og ut i det normale liv igjen, rett og slett fordi jeg ikke tar hensyn til meg selv og lager enkle løsninger som gjør ting lettere. Jeg tror at å pushe seg selv er sunt til en grense. 
18.desember 2019 forandret livet mitt seg på noen minutter da jeg falt ned trappen hjemme og knakk ryggen rett av. Tankene på rullestolen og gamlehjemmet førte til ett stort raseri i meg selv, og for første gangen var dette rettet mot meg og rusen. Etter den dagen har jeg ikke rørt en dråpe alkohol og ei heller ikke rusa meg på noe annet enn livet. 
Å brekke ryggen den gangen reddet livet mitt, jeg har rusa meg i 18år og hadde ikke hatt lang tid igjen med livet jeg levde. Det ble oppdaget en alvorlig blodsykdom som lett kunne tatt mitt liv. Jeg er glad det skjedde slik at jeg fikk øynene opp for hva livet faktisk betyr og hvor viktig denne tiden på jorden faktisk er.
Tilfeldigheter førte til at jeg kuttet rusen, og nå bruker jeg hver eneste dag til å spre historien min og bruke min egen erfaring til å hjelpe andre. Det er rart å si at noe så alvorlig måtte til før jeg skjønte alvoret og valgte livet.
Jeg har så lyst å si at jeg kunne ønske det skjedde mange år tidligere, men det er ikke sikkert utfallet hadde blitt det samme. Vi kommer til ett punkt der vi bare får nok, og det er først da vi klarer dette. Man må finne styrken i seg selv, og den er vanskelig å finne når man er påvirket av rusen, man ser ikke tingene klart og det er vanskelig og vite om man våger og gå inni dette livet vi ikke kan noe om… Dette normale livet som alle andre har, men som vi aldri har fått kjenne på… Hvordan gjør man dette? hva gjør man om dagene? hva er det som holder en tilbake når alt blir svart?
Jeg ønsker og dele mine opplevelser og vise at det er mulig. Jeg er jenta uten håp som klarer seg i dette forunderlige livet. Stien blir til mens jeg går, og isammen med andre lærer jeg meg å nyte disse øyeblikkene der alt bare er perfekt!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Fantastisk av deg at du har kommet deg så langt. ❤️ Bare synd at en så stor ulykke skulle til. 😪 Kan tro at du plages av store smerter daglig. Sender en STOR VARM KLEM til deg. See opp til deg. ❤️
Som min mor sier så lærer jeg bare på den harde måten. Heldigvis er det kulden som gjør at jeg nå verker, så det er ikke slik hele året. Den klemmen tar jeg imot <3
Syns du er kjempeflink. Har selv også mistet min sønn og tydd til årevis med rus etter det, men har nettopp begynt å skjønne at jeg bare kan gjøre det bedre for meg OG han om jeg får ting på plass og slutter! din historie er tøff ! <3 Håper virkelig livet gir deg mye medhold og at du kommer til å takle alt det vanskelige bedre. Du er sterk. Stor klem <3!
Rusen blir en flukt men den løser ingenting. Bra du også har skjønt det for først da kan man gjøre avgjørelser som blir viktige for både deg og barnet ❤️🌹 tusen takk for kommentar ❤️🌹