Friskere tankegang

Det er forandringer på g! Jeg merker det på hele meg, hele tankemønsteret mitt har endret seg den siste uka, og jeg tenker løsning foran problemer!

Hadde jeg stått ovenfor det jeg nå gjør, for bare en uke siden hadde jeg lett tenkt negativt. Jeg snakket med ruskuratoren min i går, om alt som skjer med pappa og min egen rusfrihet, og oppi det hele møtet med barnevernet som jeg grua meg skikkelig til. Han bemerket at jeg tenker på en mer konstruktiv måte nå, og jeg føler det også selv. Vi har en tendens til å tenke negativt på tingene vi ikke vet noe om, og jo mindre kunnskap vi har om dem, jo mer negativt innstilt blir vi. Nå er jeg i en posisjon der jeg kjenner meg selv godt og selv store kriser som kommer flygende mot meg, berører meg ikke som det ville gjort før. 

Når det kommer til pappa så er jeg ikke like bekymret som jeg pleier, jeg tenker en dag av gangen, og at vi skal gjøre denne julen spesiell for hele familien, vi skal ta utfordringene som kommer med sykdommen hans, og vi skal knuse den. Vi skal bruke hver eneste dag vi har sammen, til noe positivt, og vi skal ikke fokusere på kreften og alle problemene vi vil møte på i fremtiden. Vi kan ikke styre fremtiden, den har vi ingen kontroll over, men det har vi over dagen i dag. Jeg selv våkner hver eneste dag og tenker som ett rusfritt menneske, jeg tar fatt på dagen med positive vibber på tross av marerittene og på tross av trøttheten og morgengrettenheten som ofte oppstår, jeg velger selv hvordan dagen min vil bli, og dette er jeg bevisst på hver eneste dag. 

Det er så ufattelig lett og bekymre seg over fremtiden, som vi ikke en gang vet noe om, og vi glemmer å leve i nuet og akkurat i dette øyeblikket, vi går glipp av så mange ting fordi vi fokuserer feil og lengre fremover, når nuet ligger her rett foran oss. Jeg mener at vi velger hvilken person vi ønsker å være, og at tankene våres har ufattelig makt over hvordan vi føler oss, å bli bevisst på disse tingene har endret hele livet mitt, og det gjør det lettere for meg å leve uten russuget og trangen til å stimulere meg selv. Jeg liker å kjempe litt ekstra for det jeg har, jeg merker at jeg liker og streve litt, og jeg føler en enorm mestring når jeg kommer meg igjennom ting jeg ikke trodde jeg ville klare. Dere er en av de tingene som gjør meg så sterk som jeg er nå, kommentarene deres og tilbakemeldingene er ikke til å tro! Jeg er ufattelig stolt over den jeg har blitt, og jeg gleder meg til fortsettelsen og orker ikke å bruke energi på å fokusere på alt som kan gå galt fremover. 

Ha en magisk fredag, og lev i nuet!

 

5700kr på bensin på en mnd. Luksusfellen next?

Jeg bestemte meg da vi startet på oktober og gjøre ett eksperiment, og nå kjenner jeg at jeg nesten angrer. Oktober mnd har på mange måter vært en roligere mnd når man tenker på kjøring og vi har hatt det ganske så fredelig rundt oss, og på TROSS av dette har vi altså pumpet 5700kr inni denne bilen med bensin bare på oktober! 

Bilen min blir brukt som en rusbil og jeg bruker den både til matutdeling, terapiturer og til eget privat nøye, jeg bringer og henter og er med på møter folk gruer seg litt for å gjøre aleine, og jeg har ikke tallet på hvor mange ganger bilen har vært fylt opp med ting og møbler til div hjem. Jeg er på farten hele tiden og summen viser hvor mye galskap jeg er med på, og fytti katta så gøy det er! Summen i seg selv er ikke ille når man tenker at jeg før brukte 3360kr uka i BARE ØL! Så kan man plusse på all taxi, all drikke ute, røyk som bare forsvinner når man drikker øl, og alt det andre en slik livsstil krever av penger, dette er bare småpenger i forhold, men noen grep må man ta 🙂 

I dag går turen til Førde igjen med mammaen min, og i morgen har jeg store planer om lys-aksjonen som jeg håper mange deltar på! Avstand respekt og kjærlighet! 

Det er veldig merkelig å gå innpå facebook, og se at SÅ mange deler innlegget mitt ifra BT! Mennesker som ikke kjenner meg som heier på meg, og viser meg respekt og kjærlighet igjennom kommentarer, dere skal vite at jeg tar det hele til meg, for det har jeg lært meg etter at jeg ble edru. Det er lett å ta til seg kritikk, men jeg har også blitt flink til å ta til meg de positive tingene som kommer min vei. Hver eneste gang noen sier til meg at jeg snart har rundet ett år som rusfri, så kommer gåsehuden og kriblingen i kroppen automatisk! TENK at det snart har gått ett år siden jeg tok min siste boks med tuborg. Tenk hvor mange forandringer som har skjedd, og hvor lett jeg har glidd inni dette nye og trygge livet mitt, tenk på hvor jeg hadde vært om ikke, og graven og kisten var faktisk det eneste alternativet. 

Livsglede! Sjelefred! Lykke! Kjærlighet! Tilgivelse! Fellesskap! Selvinnsikt! Angstfrihet og rusfrihet hånd i hånd!

Vi skal spre lys i førjulstiden!

På lørdag skal jeg ha stand der jeg ønsker og spre budskapet om selvhjelpsgruppe og rusettervernet, jeg tenker det er på sin plass og presentere dette fenomenet mange ikke vet noe om! Jeg og den varme dama ifra Ulvesund fyr har lenge vært i dialog med hverandre, og vi har funnet ut at vi kombinerer hverandres interesser, og det spesielt nå i førjulstiden, som kan være tung for mange.

Nå er alt klart og vi skal ha en lysaksjon på Raudeberg og spre lyset ut til folket! 

Jeg beklager til dem som elsker julen og gleder seg for det jeg sier nå, men jeg mener det med hele mitt hjerte! Jeg HATER jula! Jeg får spasmer når jeg tenker på denne tiden som bare er forbundet med traume, rus og elendighet, og jeg har ikke hatt en eneste bra jul siden jeg mistet barna mine. Jeg pleier å drikke tett ifra september til langt uti januar for å drikke bort denne høytiden som skal handle om familie og tradisjoner, tradisjoner jeg har falt utenfor, og ikke hatt noen å lage tradisjonene sammen med.

Dette året har jeg valgt en annen innfallsvinkel, jeg har bestemt meg for å virkelig gå inn for bygge opp ett nytt forhold til denne høytiden som gir meg gåsehud bare jeg tenker på den, jeg ønsker å dyrke frem positive erfaringer, og målet er å en dag kunne tenke positivt frem til desember mnd og jula som mange er så glad i!

Da jeg tok dette valget, om å gå all in for å endre denne negative holdningen til jula, bestemte jeg meg også for å gjøre denne høytiden bedre for alle rundt meg også, jeg ønsker å gi andre en positiv og koselig jul på samme tid som meg selv, og denne ivrige dama på fyret satt med ett lignende ønske i magen. Vi ønsker å dra rundt med fyrbilen hennes, fylle den med varm kaffe og deilige vafler og spre glede og budskapet våres <3 FOR en fantastisk ide, og jeg gleder meg til å møte så mange ulike mennesker jeg ikke ville møtt ellers. Jeg gleder meg til å bruke denne tiden fremover mot jul til å dele ut mat og boller, hjelpe til med å pynte til jul og gjøre småting for å bedre livskvaliteten til alle disse jeg er så glad i! Noen ganger hjelper det bare å ha noen å snakke med! Vi alle kan gjøre en forskjell, og jeg velger hver eneste dag og yte ikke bare for meg selv, men alle andre som sliter i samfunnet våres. Jeg gleder meg!

 

Barnevernet kan ødelegge og rasere livet mitt på bare ett sekund

I dag stod jeg der helt fullstendig uten kontroll, uten påvirkningskraft og uten å kunne gjøre noe som helst. Jeg skulle på møte med barnevernet, og jeg ante ikke hva møtet ville handle om, så nervene mine var i fullstendig spenn! Jeg har vært i 3 møter med barnevernet på 12år, på 12år har jeg vært på kontorene deres 3 hele ganger, så alle tankene raste igjennom hodet, og jeg trodde det var noe alvorlig på g.

Møtet gikk vell og bra, jeg ble fortalt at barnevernet ikke har sett poenget med å ha slike møter med meg før, med livsstilen min i tankene, dem har ikke følt noe behov for å ha noen oppfølgingsmøter fordi jeg har rusa meg, og først nå kjenner dem behovet for regelmessige møter om de to viktigste personene i mitt liv. Da hun sa dette så følte jeg litt stolthet, som om jeg har vokst opp nå, og at dem ser forandringen jeg har vært igjennom, at dem på ny har fått troen på at jeg faktisk vil fortsette denne prosessen og være der for barna mine. Det føles litt stort for meg dette her, jeg føler jeg endelig blir tatt på alvor også fra dems side.

Møtet jeg omtrent fikk nærvøst sammenbrudd for gikk bra, men tankene som suste igjennom hodet før jeg gikk inn skremte meg. Barnevernet har makten, dem bestemmer alt, og dem kan knuse livet mitt på bare sekunder, dem kan bestemme at jeg ikke får lov og ha kontakt med barna mine lenger, dem kan redusere samværene på ett blunk, og igjen sitter jeg maktesløs og ikke kan gjøre noe med det. Det er dem som bestemmer over mine barn, og det føles utrolig unaturlig fortsatt, etter 12år.

Jeg har vært utrolig heldig! Det kunne gått så fryktelig galt dette her, barna mine har de beste familiene som har tatt dem inn ifra første sekund, dem har fått trygge rammer og en god oppvekst, jeg har alltid fått lov å møte barna mine, jeg har aldri møtt opp ruset, og alltid satt dem først, og jeg tror barnevernet også ser den jobben som er lagt ned i å beskytte barna mine ifra mitt liv. Jeg legger alltid mine problemer igjen hjemme, fokuserer bare på dem og legger aldri mine egne følelser over på dem. Jeg tror barnevernet har fått en ny tro på meg, og det føles så godt at vi jobber for det samme målet, at barna mine skal få ett godt utgangspunkt før dem tar fatt på voksenlivet, med to par familier som elsker dem over alt på denne jord. På mange måter er mine barn heldige, dem har dobbelt opp, og dem vet at vi alltid er her for dem. 

Når jeg sier at jeg har mistet barna mine til barnevernet, så tror folk at jeg er rasende på dem og bitter. Jeg finnes ikke bitter for avgjørelsen som ble tatt, jeg er sint over feilene som rettssaken inneholdt og måten ting ble gjort på, men jeg er fast bestemt på at barna mine hadde det bedre i fosterhjem, jeg har også vært helt fullstendig klar på at dem ikke skal tilbake til meg, jeg orket ikke tanken på å dra barna mine igjennom denne opprivingsprosessen atter en gang, og jeg tror mine barn har falt til ro i hjemmene sine fordi jeg har vært så bevisst på dette hele veien. Jeg kunne sittet her og griset til barnevernet med alle de negative erfaringene og episodene, jeg kunne spydd ut min eder og galle, men jeg hadde ikke fått noe utav dette. Jeg finnes ikke bitter, og jeg er mor på avstand til ei jente på 16år og en gutt på 13år! 

Barna mine har fått en real tjangse i livet, som dem ikke ville fått hos meg, noen ganger er ikke kjærlighet nok, og jeg var ikke klar for å være mamma til 2 som 15 og 18-åring. Vi velger og se fremover, gjøre samværene minnerike, og barna mine skal alltid vite at jeg er her for dem, elsker dem og setter dem alltid først, selvom jeg er på avstand. Barnevernet har gitt barna mine en trygg og god oppvekst, jeg ville være dum om jeg var bitter for dette. Barnevernet har reddet barna mine, jeg er voksen og tar ansvar for det jeg har gjort feil.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Kastet rett inni virkeligheten igjen

Etter 3 dager på Gol er hodet fortsatt i feriemodus, og jeg henger ikke helt med, på mange måter er jeg ikke tilstede, og virkeligheten har blitt kastet på meg helt uventet. I dag har jeg både hatt møte med ruskurator, og barnevernet ang barna mine, jeg har kjørt rundt med boller ifra bakeriet i en bil som ikke ser ut! Leiligheten min er bombet som aldri før, og all bagasjen våres slenger rundt her, det er fullstendig kaos, og den dårlige sanvittigheten over alt jeg burde gjort og fått tid til er her atter igjen, dette er realiteten og virkeligheten min, dette er min hverdag, og jeg elsker det! Tenk bare tanken på ett rolig og fredelig liv med harmoni og fullstendig kontroll hele tiden. FOR ETT MARERITT!

Hele dagen i morgen går med på å kjøre mammaen min på sykehuset, og hele lørdagen er fullbooket med lysaksjonen vi har planlagt på Raudeberg! Det er mange ting jeg må forberede til dette arrangementet, så mange småting som må fikses, men her sitter jeg.

Hodet mitt er fylt til randen med informasjon, innspill til fremtiden og hvordan lille jeg kan få gjort en forskjell for andre mennesker, hodet er så fullt nå at om jeg får en eneste ting til, så renner det over og noe faller ut. I dag har jeg vært så nærvøs at jeg ikke en gang har klart å spise, møtet med barnevernet var noe jeg grua meg skikkelig til, for det er ingenting som er mer sårbart en barna mine og samværene jeg får ha med dem. Jeg var livredd for at dem ville redusere samværene, gjøre dem kortere, eller gi kritikk for noe, noe som ville endre hele situasjonen min, ødelegge for fremgangen, eller sette meg helt tilbake til start, men jeg fikk ett godt møte og masse informasjon om de viktigste personene i mitt liv. Det var ingen grunn til å grue seg så fælt, men mennesker som meg venter bare på en smell, vi venter på å mislykkes fordi det er det vi er vant med, vi er ikke vant med å ha det bra over lengre perioder, vi går bare på tå og hev og venter på katastrofe når som helst. Det er vondt når det kommer til barna mine, men jeg har kommet langt. 

Etter dagene på Gol og alle møtene med ulike mennesker med ulike utgangspunkt åpnet øynene mine, for hvor vanvittig mye jobb jeg har lagt ned i denne prosessen, hvor mange timer jeg har brukt på arbeidet med gruppa, og alle tiltakene jeg har startet for å endre andres situasjoner. Jeg har virkelig gått all in for dette, men jeg blir blind for min egen prestasjon til tider. Av og til tar jeg meg forgjeves og for gitt, jeg ser ikke det jeg selv gjør, og slike samlinger får meg til å åpne øynene mine, være fullstendig meg selv og møte andre som gjør det samme som meg. 

Jeg håper fremtiden blir lys, selvom leiligheten er fullstendig bombet og jeg har mange ting å forberede før jeg kan ta fatt på helgen og den fantastiske lysaksjonen vi skal ha i helgen! Jeg har akkurat komt igjen ifra ett minnerikt seminar om det viktigste i livet mitt, nemlig rusfriheten, og nå kan jeg starte å glede meg til helgen og dette arrangementet. Jeg har så mange ting å se frem til, så mange saker jeg brenner for og mennesker jeg har en enorm tro på! Fremtiden ligger foran meg, og jeg ser lyst på den, jeg føler meg som ett menneske, ett ekte menneske med alt det innebærer av glede og sorger! Tenk at jeg skulle være så heldig!

 

Jeg føler meg fyllesjuk takknemlig og veldig rik i dag

Jeg våkner altså i min egen seng i dag, det er en av disse tingene man må bli vant med etter å ha kuttet rusen. Det er ikke en normal ting når man ruser seg, og en av grunnene til at jeg våkner i panikk etter marerittene og først må sjekke tilstanden. Det første jeg gjør etter slike mareritt er å kjenne etter om jeg er i form nok til å sette meg opp i sengen, for alle vet jo hvordan det er om man reiser seg for fort etter ei real fyllekule, blodet fra hodet forsvinner og man går lett i bakken. Så må jeg finne ut hvor jeg er! Og dette går merkelig nok noen sekunder, for jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg våknet i min egen seng på ett år igjennom min ruskarriere.

Dere kan tro lettelsen er stor når hjernen min kobler inn, og jeg forstår at jeg er hjemme i min egen seng, at jeg har vært edru i 323 dager, og at det bare var en vond drøm. Dere kan tro jeg blir glad når jeg oppdager at hele livet er forandret, og at marerittet bare var ett blast from the past, og at jeg kan stå opp her på en torsdag og bare leve livet mitt videre som rusfri! Dette er bare en av påminnelsene, det er kroppen sin måte og vise hvor jævlig fort det kan snu, og hvor kjapt jeg som rusmisbruker kan falle tilbake. 

Livet er ingen dans på roser, og når man har denne fortiden som spiller meg ett puss hver eneste dag så behøver vi disse byggesteinene som jeg snakker så varmt om! Jeg klarer ikke å holde meg edru om ikke alle disse brikkene ligger der, jeg aleine klarer meg ikke når jeg er i det samme miljøet, lever det samme livet og har de samme rutinene som jeg hadde for 1år siden. Jeg klarer meg ikke om økonomien er kaos, og leiligheten forsvinner, jeg klarer meg ikke uten gode venner og fellesskapet, det er så mange ting som skal klaffe, og jeg innser hvor vanvittig heldig akkurat jeg har vært, alle disse byggesteinene for å holde seg edru har bare falt inni livet mitt på underlig vis, men ikke alle har dette, noen har ingenting når dem starter denne reisen, og det er dem jeg ønsker å hjelpe! 

Jeg er nesten glad for at jeg får oppleve disse blastene from the past, det minner meg på hvor jævlig jeg hadde det, hvorfor jeg sluttet og hvorfor jeg arbeider så hardt for å aldri gå tilbake. Dette er en jobb som vil ta hele livet, jeg kommer alltid til å være en rusavhengig, jeg må tenke meg om flere ganger for dagen, jeg må ta alle forhåndsregler, fordi jeg er syk. Dette må jeg leve med, men jeg ønsker å belyse en del på veien mot å bli frisk, jeg ønsker å blogge om disse negative baksidene ingen andre våger å fortelle om, og som jeg sitter og opplever nært på kroppen, jeg ønsker å være en stemme for dem som ikke har noen, og jeg vil bruke meg selv som ett dårlig eksempel på hvordan du ikke skal leve livet ditt 🙂 

Jeg sitter her etter å ha sovet en hel natt, en hel natt med søvn og mareritter, jeg føler meg så vanvittig takknemlig som får lov å leve i dag, som ett rusfrittmenneske, det var aldri planen, men skjebnen tok meg og viste meg veien!

Seminaret «Hvordan møte mennesker med psykiske utfordringer og rusavhengige» er over!

Seminaret jeg har gledet meg stort til så lenge er over, og disse tre dagene på Gol har gått altfor fort! Jeg er fullstendig MATT av inntrykkene, menneskene med så masse erfaring og kompetanse, og all informasjonen vi har sugd i oss i disse tre dagene. Jeg er så mett at jeg vurderer en sultestreik i en uke, og på tross av at man er stappmett, så peiser man på med en ekstra porsjon fordi det smaker så himmelsk. Jeg anbefaler absolutt alle å delta til neste år, og jeg kommer til å bruke lang tid på å ta innover meg hvor stort dette her har vært for lille meg.

Jeg er inponert over hvor mange tilbud som finnes der ute, hvor mange mennesker som brenner for denne saken, og legger hele sjelen sin i arbeidet som jeg selv brenner intenst for, jeg har virkelig troen på dette, og at med så mange flotte mennesker, så vil det faktisk ordne seg i samfunnet våres, bare vi holder fokuset, skaper slike seminarer som dette og sprer budskapet våres! Aldri igjen skal jeg sitte og si at det mangler på tilbud der ute, for nå vet jeg faktisk bedre  🙂 takk for at dere åpnet øynene mine! 

Jeg lovde dere ett sammendrag av dette seminaret når jeg kom hjem, men det er vanskelig å sammenfatte tre så vanvittig givende dager i ett innlegg på en blogg, og jeg mener fast og bestemt at bilder sier mer enn tusen ord, så her er en del bilder ifra foredragsholderene som var i dag 🙂 jeg har lagt ut bilder nedunderher av de andre dagene! Sjekk det ut 🙂 

Jeg lovde dere også linker til siden til dem som arrangerte det hele, og her er dem! Jeg anbefaler dere å sjekke ut disse sidene og se hvor langt dem går for å organisere slik at vi får lov å nyte 3 så fantastiske dager på luksushotell, og vi reiser med en rikdom av kunnskap og inntrykk vi ikke eigde før vi var med! 

https://m.facebook.com/hallingmotrus/

Søk gjerne opp seminaret på facebook for å lese mer om dette, og meld dere på neste års seminar, for dette var virkelig verdt alle timene i bilen både til og fra! Jeg føler meg rik og velstående, ikke i penger, men i opplevelser!

Jeg ønsker å hedre den som hedres bør i dette innlegget også, denne mannen her! Klepto-Kjell! En ildsjel uten sidestykke! Som legger ned så vanvittig med arbeid, for å gjøre dette mulig! Tusen tusen tusen takk for at vi fikk lov å være med på dette! Jeg akter å bruke dette videre i året som kommer, huske tilbake på disse tre dagene, og glede meg til neste år til samme tid og samme sted! Du er enestående, og en inspirasjonskilde!

 

Vi innser på slike samlinger at vi er en del av noe som er større en oss selv, at jobben vi legger i dette hver eneste dag ikke er forgjeves, at det finnes mange der ute med den samme holdningen til livet som vi har, og at det faktisk er mulig og leve ett rusfritt liv, og samtidig leve ett fullverdig liv! Aldri i mine villeste fantasier hadde jeg trodd at jeg en dag ville være på ett slikt seminar, være sammen med mennesker edru, og for å ikke snakke om føle på sjelefred og ekte lykke! Aldri trodde jeg at livet ville endre seg, at jeg av alle her i denne verden ville oppleve ekte kjærlighet til medmenneskene rundt meg, at jeg en dag ville stole på noen og gi mennesker jeg ikke en gang kjenner tillit, for første gang lever jeg, jeg puster og nyter hvert eneste sekund her i livet, og det er faktisk mulig, å gå ifra å bare eksistere, leve på lånt tid, til å leve fullstendig i harmoni med verden rundt seg, uten å leve med suget, uten å hige etter rusen, og med en grunnleggende tanke om at det ikke er nødvendig å være så hysterisk lykkelig hele tiden, så lenge jeg er tilfreds, så er jeg fornøgd med livet mitt! 

Jeg legger meg med ett smil om munnen, helt fullstendig tappet for alt, og jeg tror jeg våkner i morgen som ett nytt og mer rikt menneske, jeg tar med meg alle disse opplevelsene i livet videre , og jeg er om mulig enda mer motivert til å endre tilværelsen for menneskene jeg har rundt meg! 

Alle gode ting har også en ende

FOR ett seminar og FOR en gjeng! ❤️ Jeg skal blogge mer når jeg kommer meg hjem og lage ett sammendrag av disse tre dagene for akkurat nå må jeg først ta innover meg alt dette. Vi er så heldige! Jeg legger også ut linker til dette seminaret seinere ❤️
Siste bilde er av min mentor og mennesket som såg meg når jeg behøvde det som mest! En stor inspirasjon for oss nybegynnere ❤️

En magisk opplevelse og ett minne for livet

Det er såå synd å måtte legge seg og sove bort timene, timene som går så fort her på dette viktige seminaret! Men jeg kjenner meg mørbanket og så full i inntrykk at jeg ikke klarer å prosessere mere for i dag. Dagen har gitt meg så vanvittig mye som menneske, og gitt meg enda flere byggesteiner som jeg kan bruke videre i dette rusfrie livet jeg har valgt meg, jeg kan også bruke masse av dette i arbeidet videre, og dette her anbefaler jeg virkelig alle!

Jeg er veldig trygg på mitt eget valg, det er jeg sikker på, men det er viktig å hele tiden få slike påminnere om hvor fort det igjen kan gå utfor om man ikke fokuserer på seg selv og arbeidet, man ser seg blind, ser ikke lenger denne enorme fremgangen og stagnerer. Andres erfaringer kan brukes og plukkes ifra hverandre, og hver og en av oss må lage våres egen plan for våres rusfrihet, og utfordringene står i kø! Jeg tenker at det ville være forferdelig trasig om jeg bare skulle blitt rusfri, levd videre i ett normalt liv og passet mine egne saker, når jeg helst vil blande meg i andres saker, gå inni situasjoner ingen andre ønsker å nærme seg, granske hvorfor og spekulere frem løsninger for dem jeg har forlatt der bak, det er jo det som driver meg.

Tap er noe alle opplever i større eller mindre grad igjennom livet, og jeg tror vi rusmisbrukere opplever flere som går bort en den vanlige mannen i gata, jeg har mistet så mange unge lovende venner med hele livene foran seg, sorgen over dem kommer jeg aldri over, og jeg liker å hedre minnet deres igjennom dette arbeidet jeg gjør, jeg ønsker ikke å kutte ut alle i miljøet, aldri se meg tilbake igjen og leve videre med skyggelapper, jeg ønsker kontakten med vennene mine, jeg ønsker å hjelpe og yte der jeg ser det behøves, og være en venn og ett medmenneske, jeg har troen på at vi kan gjøre en forskjell, og jeg tenker at livet hadde vært umåtelig trist om jeg ikke hadde hatt denne holdningen til det :).

Selvom jeg nå har valgt ett rusfritt liv, vil det ikke si at jeg har glemt den jeg var, hva jeg har gjort igjennom livet, og hvordan rusen føltes, jeg glemmer aldri hvorfor jeg rusa meg, eller hvor jævlig jeg hadde det på slutten, og jeg vil alltid være den samme som jeg alltid har vært, bare i en rusfri utgave. Jeg dømmer ingen, og ser at min vei ikke er fasiten for andre, og har respekt nok for menneskene rundt meg til og se at alle har sine egne veier og måter og gjøre ting på. Jeg er heldigvis ikke fanatisk selvom jeg er edru, og jeg har ingen planer om å ende opp som en bitter rusavhengig som murer seg inne med tanker om at samfunnet er feil, og at systemet er det som har ført til mitt rusmisbruk! Å ta ansvar er en stor del av denne tilfriskningsprosessen, og jeg har planer om å bli frisk, ikke stå på vent og slippe og telle timer og dager, jeg tenker å leve jeg, og det føler jeg at jeg får lov til på slike steder sammen med denne hærlige blandingen av mennesker som her!

Seminaret «hvordan møte mennesker med psykiske utfordringer og rus» som er drevet av Halling mot rus, anbefaler jeg dere alle! Seminaret arrangeres 1 gang i året, og det er 3 tettpakkede dager med både latter og gråt! Sjekk dem opp på facebook 🙂

Nå skal jeg legge meg og kaste bort noen timer på søvn, før det smeller til med siste dagen her på Gol og dette fantastiske hotellet! Maten skiller seg ut som noe av det beste, og jeg har både smakt på elgetunge og villsvin! Noe som var veldig spesielt, men godt på smak. Jeg kommer til å rulle ut herfra om dette fortsetter! 

Det er jo dette som er grunnen til at jeg holder meg rusfri

I hverdagens kjas og mas glemmer man lett hvilken innsats man legger i dette, hvor hardt og vanvittig tøft dette er, og at bare de sterkeste klarer seg, oppi normalen våres så mister vi litt oversikten over hvor vi kommer ifra, og hvor langt vi har kommet. Det finnes ingen selvfølge at dette ville bli min linje i livet, det var ingen som kunne spådd at jeg ville ta til vettet, bli edru og sitte på Gol på storfjellshotellet etter en hel dag med foredrag om dette jeg brenner for, absolutt ingen ville trodd dette for bare ett år siden, og da mener jeg ingen.

Når jeg gjør noe, så gjør jeg det alltid skikkelig! Om det er å ruse meg eller å holde meg edru, og i dag har jeg vært 100% tilstede på alt som har skjedd, jeg har reflektert som aldri før, og sugd til meg alt av informasjon og kunnskap jeg kan, fordi jeg ønsker å bruke dette i arbeidet fremover, for jeg planlegger ett langt liv med dette som kampsak, det er dette hjertet mitt brenner for, og dette som setter sjelen min i full sving, det føles nesten som om dette var meningen hele veien, jeg skulle bare rote meg bort fullstendig først, slik at jeg videre kunne hjelpe andre.

Når alt kommer til alt, så sitter vi igjen med ordet som jeg prøver å rope høyt om hele tiden, nemlig medmenneskelighet! Det hele handler om hvordan vi behandler hverandre, hvordan vi ser andre og hvordan vi løfter hverandre opp. Når man ser noen sliter, er det enklest og bare gå forbi og overse, det er enklest å bare holde munn og ikke ytre seg, og mennesker som velger å bryte dette mønsteret blir sett på som rebeller. Jeg ønsker å gå imot strømmen, vise at det nytter og jeg nekter som alltid å gi meg på tap! Jeg tenker jeg slår ett slag for medmenneskeligheten, jeg tenker at jeg hver eneste dag kan gjøre en forskjell, og at det hele starter med meg selv og hvordan jeg forholder meg til andre mennesker, og det tenker jeg alle kan gjøre. Vi nordmenn skal holde oss til våres egne saker, ikke legge oss oppi hva naboen gjør på, og holde ting for oss selv, jeg tenker at det eneste som kan redde oss ifra ensomheten og følelsen av å stå utenfor i kulden, er omtanken vi viser hverandre, og ikke minst åpenheten rundt det å slite litt! 

Metalheads against bullying tok i går opp selvskading, min store lidenskap før i «gamle dager»! og å se tingene på skjermen mens dem forklarte hva mobbing kan føre til, og hva selvskading egentlig handler om, var det som om brikkene bare falt på plass for meg. Min selvskading handlet aldri om oppmerksomhet, og jeg skjulte det så godt som jeg kunne, jeg snakker heller nesten aldri om dette, så veldig få vet hvor alvorlig min selvskading var, og alle arrene mine har bleknet med årene, men selvom det er mange år siden, så var det en befrielse for meg som ex-selvskader og se at min sykdom med selvskading ikke er unik og anderledes, men en helt normal reaksjon på indre smerte. Det føltes godt å høre noen snakke høyt om det, om dere skjønner, fordi jeg aldri har snakket om dette med noen før, og fordi jeg unngår emnet. Tabuet ble på mange måter fjernet for meg, og noe jeg overhode ikke så komme 🙂 en god opplevelse med andre ord!

Etter all informasjonen hjernen har tatt inn i dag, så føles hode som bomull og jeg er litt treigere enn normalt 🙂 men i fare for å gå glipp av noe, våger jeg ikke å legge meg, nesten som ett barn på juleaften! 

Dette seminaret har fått meg til å innse at det vi gjør hver eneste dag er viktig, det virker og det fører til noe, vi kjemper ikke forgjeves og vi er overhode ikke aleine. Og disse oppdagelsene kommer hver eneste gang jeg er på slike samlinger, og jeg føler jeg trenger dette i min egen prosess, men også for å fortsette og være ett godt medmenneske for alle jeg møter igjennom hverdagen min og livet ellers, vi alle har ett ansvar for alle rundt oss, vi har ingen og miste, og alle betyr noe for noen <3