Det er såå synd å måtte legge seg og sove bort timene, timene som går så fort her på dette viktige seminaret! Men jeg kjenner meg mørbanket og så full i inntrykk at jeg ikke klarer å prosessere mere for i dag. Dagen har gitt meg så vanvittig mye som menneske, og gitt meg enda flere byggesteiner som jeg kan bruke videre i dette rusfrie livet jeg har valgt meg, jeg kan også bruke masse av dette i arbeidet videre, og dette her anbefaler jeg virkelig alle! 
Jeg er veldig trygg på mitt eget valg, det er jeg sikker på, men det er viktig å hele tiden få slike påminnere om hvor fort det igjen kan gå utfor om man ikke fokuserer på seg selv og arbeidet, man ser seg blind, ser ikke lenger denne enorme fremgangen og stagnerer. Andres erfaringer kan brukes og plukkes ifra hverandre, og hver og en av oss må lage våres egen plan for våres rusfrihet, og utfordringene står i kø! Jeg tenker at det ville være forferdelig trasig om jeg bare skulle blitt rusfri, levd videre i ett normalt liv og passet mine egne saker, når jeg helst vil blande meg i andres saker, gå inni situasjoner ingen andre ønsker å nærme seg, granske hvorfor og spekulere frem løsninger for dem jeg har forlatt der bak, det er jo det som driver meg. 
Tap er noe alle opplever i større eller mindre grad igjennom livet, og jeg tror vi rusmisbrukere opplever flere som går bort en den vanlige mannen i gata, jeg har mistet så mange unge lovende venner med hele livene foran seg, sorgen over dem kommer jeg aldri over, og jeg liker å hedre minnet deres igjennom dette arbeidet jeg gjør, jeg ønsker ikke å kutte ut alle i miljøet, aldri se meg tilbake igjen og leve videre med skyggelapper, jeg ønsker kontakten med vennene mine, jeg ønsker å hjelpe og yte der jeg ser det behøves, og være en venn og ett medmenneske, jeg har troen på at vi kan gjøre en forskjell, og jeg tenker at livet hadde vært umåtelig trist om jeg ikke hadde hatt denne holdningen til det :).
Selvom jeg nå har valgt ett rusfritt liv, vil det ikke si at jeg har glemt den jeg var, hva jeg har gjort igjennom livet, og hvordan rusen føltes, jeg glemmer aldri hvorfor jeg rusa meg, eller hvor jævlig jeg hadde det på slutten, og jeg vil alltid være den samme som jeg alltid har vært, bare i en rusfri utgave. Jeg dømmer ingen, og ser at min vei ikke er fasiten for andre, og har respekt nok for menneskene rundt meg til og se at alle har sine egne veier og måter og gjøre ting på. Jeg er heldigvis ikke fanatisk selvom jeg er edru, og jeg har ingen planer om å ende opp som en bitter rusavhengig som murer seg inne med tanker om at samfunnet er feil, og at systemet er det som har ført til mitt rusmisbruk! Å ta ansvar er en stor del av denne tilfriskningsprosessen, og jeg har planer om å bli frisk, ikke stå på vent og slippe og telle timer og dager, jeg tenker å leve jeg, og det føler jeg at jeg får lov til på slike steder sammen med denne hærlige blandingen av mennesker som her! 
Seminaret «hvordan møte mennesker med psykiske utfordringer og rus» som er drevet av Halling mot rus, anbefaler jeg dere alle! Seminaret arrangeres 1 gang i året, og det er 3 tettpakkede dager med både latter og gråt! Sjekk dem opp på facebook 🙂 
Nå skal jeg legge meg og kaste bort noen timer på søvn, før det smeller til med siste dagen her på Gol og dette fantastiske hotellet! Maten skiller seg ut som noe av det beste, og jeg har både smakt på elgetunge og villsvin! Noe som var veldig spesielt, men godt på smak. Jeg kommer til å rulle ut herfra om dette fortsetter!
