Da jeg drakk hadde jeg det ikke morro ute, for da var jeg som regel så full at jeg ikke husket noe som helst dagen derpå, og med angsten langt oppi halsen, og hadde som regel driti på draget med flere igjennom kvelden. Jeg har med andre ord ikke tallet på hvor mange ganger jeg har blitt utestengt eller nektet servering og det med god grunn.
I kveld har vi vært på Quiz! Og hele to omganger! Det var kjempemoro, og vi klarte å lure oss innpå ett lag som trengte ett par stykker! Jammen vant vi bronse, og gikk av med seieren for beste lagnavn <3 jeg fikk brukt mine små grå og klarte noe med god flax! En veldig hyggelig opplevelse som jeg gjerne gjør igjen, for å si det slik. Jeg tenker det er godt det blir arrangert litt slike ting nå når jeg er på vannvogna, så jeg også får litt morro av desse helgene! Jeg må ærlig innrømme at det er mye kjekkere for meg å være edru ute, og huske alt som har skjedd og gå med hevet hode uten denne angsten som tok knekken på meg før. Igjennom kvelden har jeg fått noen historier om den gamle Monica på fylla ute, og det frister lite til gjentakelse. Jeg føler meg som en av alle og ikke som ett utskudd som før, jeg føler jeg har kontrollen og føler meg veldig heldig som kan nyte av begge parter. Jeg føler ingen sug bare jeg ser noen drikke, og jeg vet det er mange som føler på dette. Jeg er en av de heldige som kan gå på fest og ha det like morro som alle andre, drikke masse alkoholfritt og være sosial.
Jeg og min kjære har iallefall hatt en veldig finfin kveld, og det skal gjentakes! Man blir litt ekstra forelsket når man har det morro sammen, og det er vell det viktigste med ett forhold at man kan ha det 😉 jeg føler livet er så forandret i en positiv retning, og føler meg ikke som det samme mennesket som satt i Desember og drakk bort byrder store som fjell og som ikke hadde troen på noe, verken meg selv eller denne verdenen vi lever i, og nå nyter jeg av alle disse opplevelsene som er helt nye som rusfri. Jeg er stolt, edru og så jævla sugen på det livet her <3
Jeg har helt ærlig vært mer på fest de siste ukene enn jeg var da jeg drakk heftig selv, og det føles veldig greit å kunne gå ut i helgene, og faktisk ikke være fyllesyk og klar til å kjøre bil anytime! I kveld er det Quiz på utestedet her og når det først skjer noe her ute, så må vi nesten komme oss utav denne stua og være med på livet tenker jeg. Jeg vurderte om jeg nok en gang skulle gå ut og kom frem til at jeg ikke trenger å bli sittende hjemme og Sture hver helg bare fordi jeg ikke drikker, og jeg har det faktisk mer morro når jeg er edru og får med meg hva jeg gjør og hva jeg sier, for blackoutene mine var virkelig ille før og ikke noe som anbefales!
Jeg gleder meg til en kveld ute med min kjære <3 livet er deilig på slike dager folkens <3 god helg!
Ukene går meg hus forbi og tiden går så fort at jeg såvidt rekker å følge med! Det er helt vilt dette livet, som jeg trodde både ville bli kjedelig og ensomt og trist! SÅ feil kunne jeg ta! Alt jeg forestilte meg før når jeg tenkte å slutte å drikke var bare basert på redselen for å gi opp alkoholen som var min beste venn og værste fiende på samme tid, jeg følte ikke jeg var meg uten, jeg klarte ikke være ute i sosiale sammenhenger med andre uten, jeg klarte ikke å fungere på normalt vis uten denne rusen, så hvordan i all verden skulle jeg klare å leve uten dette middelet som både gjor meg sosial og ga meg glede? Uten alkoholen var jeg nummen, jeg følte verken glede eller sorg uten den, og var egentlig bare en skygge av meg selv. Jeg har prøvd flere ganger å slutte, men har alltid endt opp med den samme følelsen av at livet er kjipt og litt alko skader ikke i helger når man kjeder seg. Jeg har med andre ord bare stått på vent i de periodene jeg har kuttet, og bare ventet på å få en anledning til å sprekke igjen, og jo lenger jeg har ventet jo større og mer skadelige har disse sprekkene vært. Alkoholisme trenger ikke å bety at man drikker hver dag og oppfører seg på en viss måte, man trenger faktisk ikke å drikke i det hele tatt! Veldig få vet dette og det er viktig å få det frem! Alkoholisme ligger i deg, alltid på lur og man tenker på alkohol og rus selvom man ikke fysisk drikker. Jeg har mang en gang gått på vent som jeg kaller det, med en indre uro etter neste fyllekalas, der jeg får høy puls når jeg vet det nærmer seg og jeg blir rastløs når jeg vet hva jeg har i vente. Jeg kunne gå mange mnd uten å drikke, men tankene mine var alltid på feil plass. Det er som å gå med en tvangstrøye som alltid kontrollerer en, en har ett grep om en som man ikke klarer helt å plassere men som er så tydelig i livet sitt og går utover livskvaliteten.
Jeg er veldig heldig, jeg føler en slik takknemlighet over å ha fått lov å se dette lyset, og da snakker jeg ikke om jesus eller slikt, jeg har sett lyset for mitt eget liv, og hvordan jeg helst ønsker å leve det. Den dagen jeg bestemte meg for dette, var det som tusen byrder bare lettet fra skuldrene mine, jeg ble fri og jeg kunne starte den lange prosessen for å bli frisk igjen. Jeg hadde aldri klart det uten denne åpenbaringen som bare slo meg i bakken. Det var som å være blind hele livet, og plutselig se hvor man var på vei og hvordan man egentlig har oppført seg igjennom så mange år. Jeg ble rasende forbannet, for første gang på MEG SELV, og det har aldri skjedd før. Dette sinnet har jeg brukt hele denne tiden for å motivere meg selv og holde fokuset mitt, jeg ønsker ikke å være den personen jeg var før, jeg har for mye å leve for til å ønske meg selv død lenger, jeg orker ikke å leve ett liv basert på en indre uro og ett sug etter å ruse bort resten av livet mitt, jeg ønsker å leve med denne sinnsroen og denne freden jeg har i sjelen min nå, jeg ønsker å føle glede i disse små normale tingene som kansje ingen andre forstår, jeg ønsker å våkne hver eneste dag med en indre drivkraft for å komme meg videre og ut i verden. Jeg ønsker ikke lenger å leve under denne kontrollen alkoholen har hatt over meg og jeg ønsker å være fri. Aldri i verden trodde jeg at det var mulig for meg å føle på alle disse gode følelsene, og jeg nyter dem til det fulle! Det var ingen håp for meg, jeg trodde det var det eneste livet jeg fortjente, men nå vet jeg bedre, og jeg tør å være stolt over meg selv og glad i meg selv, det føles godt for en som har hatet seg selv i alle disse årene. Poenget er at det er håp for alle, og når jeg klarer dette, klarer alle det!
Dagene går så fort at jeg ikke klarer å henge med og blogging står litt lenger bak i rekken over ting jeg får gjort 🙂 motivasjonen er litt borte når jeg ikke får delt denne bloggen, det må jeg bare innrømme. Når man føler seg motarbeidet blir det ikke så givende å dele heller og ordene flyter ikke lenger så lett og fritt som den en gang gjorde.
Hverdagen går videre selvom min kjære har ferie og vi har ekstra masse tid sammen, så prøver jeg å holde på noen av rutinene jeg har opparbeidet meg, jeg trenger disse for å føle på trygghet og rammen jeg trenger i livet mitt. Jeg holder på å tømme loftet mitt for ting, og har ryddet og styra på i flere dager nå, så i dag har jeg en liten pause. Jeg innser at jeg må passe på ryggen og ikke overdrive alt, og kjenner godt at jeg ikke har tenkt meg om de siste dagene, for nå er det vondt å sitte.
I dag har jeg hatt besøk av ruskuratoren min, og masse konstruktivt kom utav dette møtet. Jeg tenker tverrfaglig samarbeid mellom alle som skal ha noe å si i mitt liv er viktig for meg. Når alle vet alt, og alle samarbeider for meg så nytter jeg mest av systemet rundt meg. Ingen klarer dette aleine, og jeg ville vært veldig naiv om jeg trodde det værste var over nå, og i fremtiden trenger jeg at systemet står klar om jeg trenger dem. Jeg ønsker å vite at dem er der, men dem trenger ikke å prege livet mitt i hverdagen. Det er godt å ha ett system i ryggen om problemer skulle dukke opp, og jeg er heldig som er i en posisjon der jeg ikke har imot systemet lenger, og heller ser de positive tingene som kommer utav det.
I kveld skal vi ha gruppe igjen, og jeg merker jeg trenger det! Denne uken har vist meg at man ikke kan stole på alle man har rundt seg, og at mennesker kan forandre seg plutselig. Jeg må bli flinkere på å beskytte meg selv fra negativitet og må bli mer obs på farer som er rundt meg. Jeg involverer meg for mye i saker som kan skade meg, og er litt for naiv når det gjelder disse menneskelige relasjonene 🙂 rett og slett!
Det er så godt å ha denne gruppen og lene seg på når man har ting på hjertet man ikke deler med andre ellers, det er tid for tømming og denne uken er det jeg som trenger det 🙂 jeg behøver denne pausen på to timer en gang i uka for å reflektere over meg selv og hvor jeg ønsker å være. Jeg er ganske sikker nå på hvordan jeg ønsker å leve mitt eget liv, men jeg har ikke helt klart å plassere alle andre 🙂 jeg satser på et bra møte og oppmøte som vanlig og gleder meg til fortsettelsen for denne viktige gruppen på denne lille plassen vi bor på.!
Jeg har slitt de siste månedene med totalt mangel av tiltak i kroppen og har utsatt det meste og rett og slett ikke orket en eneste ting! De minste oppgaver har vært store fjell av byrder som begynte å bli flere og tyngre og bære. Jeg har hørt at exrusmisbrukere har slike perioder, der en ikke får gjort noe som helst og blir bare gående i sirkel, uten resultat av noe slag, jeg har også hørt at disse periodene kan vare alvorlig lenge, så jeg har brukt den siste tiden til å pushe meg selv skikkelig, og presse meg selv til å få gjort litt og litt etterhvert, og jammen har det gitt resultater! Både i går og i dag har jeg fått gjort masse her i huset og på andre måter, og jeg har tatt tak i de tingene jeg har tenkt å ordne i flere måneder nå. Og har tilogmed startet med tømming av loftet som er fylt opp med alt vi bare har plassert bort etterhvert 🙂 så nå skal det sorteres og kastes og ryddes! Jeg har levert to lass med ødelagt elektronikk og for hver eneste ting jeg får utav huset, jo lettere virker skuldrene mine å bli, og det føles godt! Endelig føler jeg at jeg mestrer noe, og jeg gir meg ikke av ryggen som verker i takt med arbeidsmengden. Det føles godt å få noe gjort, når man i flere måneder bare gått i sirkel og ikke fått gjort noe som helst!
Jeg våknet i dag tidlig med en tanke om at jeg skulle få masse utav dagen, og jeg sitter her nå i kveld og føler at jeg fullførte dette prosjektet! Jeg har vasket og støvesugd bilen min også, og vasket mattene i den, så nå er den skinnende ren, AKKURAT slik en så vakker bil skal være <3 jeg gleder meg til å fortsette i morgen og ta skikkelig tak i loftet som flommer over med ting vi egentlig ikke behøver :). Jeg er ingen fan av bruk og kast, så jeg gir bort alt som er brukelig og som andre vil ha, og alt av klær går i container. Jeg tenker det er rart hvor mye som samler seg opp, og kjenner det er en befrielse å få bort alt skrotet som bare er i veien! Det ser ut som dette husprosjektet våres går rette veien, og snart kommer det nye vinduer Montert i huset våres også <3
Jeg ser mer og mer frem til denne fremtiden jeg har snakket om hele veien, og den blir på en måte lysere og lysere for meg. Jeg føler livet steller godt med meg nå, at jeg gjør ting som er byggende for meg selv, og at jeg lever ett sunt liv 🙂 i dag har jeg vært med bestemoren min på besøk og har kosa oss i fineværet <3 det er slike ting jeg aldri hadde hatt muligheten for om jeg fortsatt rusa meg, og jeg tenker på det hele tiden hvor heldig akkurat jeg har vært! Jeg har absolutt ingenting å klage på, og nå nyter jeg bare denne deilige kvelden i leiligheten min som er strøken sammen med massevis av fisker i akvariet og min kjære som lager pizza <3
Dagen har kommet, den jeg har sett frem til! Det er ikke slik at jeg sitter og teller dager, men 50, 100, og 200 har vært spesielle for meg. De første 50 følte jeg ikke betød noe siden det var så kort tid, men når jeg nådde opp i 100 og nå 200 føler jeg at jeg er på god vei på denne reisen! Jeg føler livsgleden min er tilbake, jeg føler meg som et annet menneske, og jeg ligner overhode ikke den jeg en gang var, jeg har fått oppleve så mange ting på disse 200 dagene som jeg aldri hadde fått oppleve om jeg fortsatt rusa meg, og jeg har lært å kjenne meg selv helt på ny! Jeg er ett menneske i balanse nå, jeg lever ett liv der det er fritt for angst, anger og tristhet, jeg har forsont meg med alle de tingene jeg ikke kan forandre på, og fokuserer heller på fremtiden og de tingene jeg kan gjøre noe med. Jeg legger meg ikke oppi andres problemer som jeg gjor før, jeg skåner meg selv for alt som ligner drama og konflikter, og har fått ett mye bedre og rolig liv for meg selv på denne måten. Jeg distanserer meg for ting som er skadelige for meg og min situasjon, og bruker hver eneste dag til å bygge meg opp mentalt og fysisk. Jeg ønsker å være en sterk person, men er også svak i tunge perioder, og jeg har måttet være egoistisk og satt meg selv først i mange sammenhenger, for meg er det viktigste at jeg har det bra, er edru og kan være det mennesket jeg ønsker å være. Jeg ønsker å være en ressurs for samfunnet jeg lever i, og ikke den byrden jeg alltid har vært. Jeg står for absolutt alt jeg har gjort, jeg har forsont meg med fortiden og ser fremover. Jeg har grått mer på disse 200 dagene enn hele mitt liv, og jeg har hatt flere latterkramper enn jeg noengang kunne forestille meg. Jeg var LIVREDD for ett liv uten rusen, var kjempeskremmende å skulle se på fremtiden uten denne fluktveien alkoholen har vært, hvordan skulle man ellers få slappet av? Feiret noe? Eller hva skulle man gjøre når sorgen tok overhånd? Jeg trodde helt ærlig det ville bli ett trist, ensomt og vanskelig liv dette her, jeg ville kjede meg ihjel! Men erfaringen min er at jeg aldri har følt meg så levende, lykkelig, fri og stolt! Jeg er GLAD i meg selv, selvom jeg ser ut som en låvedør og kroppen min er totalt forandret, så er jeg genuint glad i meg selv og hva jeg står for! Det er første gang jeg ikke har ett sterkt hat inni meg mot meg selv, og når jeg ble kvitt denne bitterheten som spiste meg opp innvendig, ble livet mitt veldig mye enklere å leve.
Da jeg valgte dette livet her, valgte jeg automatisk å være fullstendig ærlig med meg selv og alle andre, det er en drithard prosess for ett menneske som alltid har løyet og skjult alt av følelser, og aldri åpnet meg til noen som helst (ikke en gang ruskuratorer har kommet innpå meg). Og hver eneste gang noen har spurt om hvordan jeg har det har svaret alltid vært at jeg har det bra 🙂 på tross av at jeg var knust innvendig. Jeg valgte å være åpen og ærlig for første gang i mitt liv, om ALT og det har vært en så stor befrielse for meg, og jeg føler mange byrder har lettet fra skuldrene mine. Jeg trenger ikke å skjule meg selv eller noen av løgnene mine lenger, jeg har ingen anger eller raseri i meg, fordi jeg får det ut med en gang det oppstår. Denne bitterheten som har sittet i meg helt siden jeg var veldig liten, er borte og jeg føler at hjertet mitt har fått en ny plass, jeg har på en måte plass til flere mennesker i det, og jeg åpner meg mer og mer for flere og flere. Før ble absolutt alle bare bekjente for meg, fordi jeg trakte meg bort med en gang noen kom for nærme, men nå nyter jeg av å møte nye mennesker, snakke med dem som står meg nær og jeg er brutalt ærlig med dem som skal være i livet mitt. Jeg har mine grenser for meg selv, og det har jeg aldri hatt.. alvorlig talt jeg har faktisk blitt voldtatt og godtatt det, og blitt utsatt for grov vold og bare tatt imot, så noen grenser har jeg aldri hatt og alt har blitt tilgitt og glemt. Når noen trosser grensene mine blir det hørt, og jeg har ikke problemer lenger med å også kutte visse mennesker fra livet mitt, det må jeg for å klare meg selv. Jeg føler ikke lenger jeg er ansvarlig for mye av det jeg følte før, det er ikke min oppgave og styre andres handlinger og ord. Jeg ønsker å leve dette ærlige og åpne livet, nyte av alle disse opplevelsene jeg får og få lov å leve ett fritt liv, der jeg forteller verden om min historie.
I går åpnet jeg meg litt om ting som har skjedd, og det knuser fortsatt hjertet mitt mange av disse opplevelsene, men de får ikke kontrollere fremtiden min lenger, og det er jeg veldig glad for. Jeg er evig takknemlig for at akkurat jeg er en av dem som klarte seg, jeg fikk en ny tjangse og vil aldri misbruke den tilliten jeg har fått. Jeg setter mange krav til meg selv, og jeg har mye ansvar, og det føles godt for ett menneske som hele tiden ikke har trodd jeg har hatt noen mening, eller betydd noe. Ettervernet har vært med på å redde meg, jeg var ett håpløst tilfelle, og nå er jeg en av disse solskinnshistoriene om dem som klarer å kjempe seg utav rushelvetet. Jeg er SÅ stolt over meg selv i dag, og sitter med en tåre i øyekroken. Tusen tusen takk for støtten! Jeg skal vise at det nytter og at jeg faktisk er bedre enn det jeg var 🙂
Dette hotellet bringer frem mange barndomsminner og her sitter vi å nyter den beste kaffen jeg har drukket på det jeg kan huske! Vennskap er nøkkelen til ett lykkelig liv! ❤️❤️ Åpen ærlig og rusfri
Nå lever vi virkelig livet! OG vi endte opp i Stryn av alle plasser på denne kloden ❤️ Det er sommerferie og drinken min er selvsagt alkoholfri og smakte fantastisk! God helg folkens!
I dag har vi fått gleden av å puste inn luften av å være på fjellet og har vært ute mesteparten av dagen, og nå tar vi oss en siesta, før det braker løst i kveld, hvor hen i verden vi ender opp! Slike spontane helger har jeg godt av, jeg som liker å ha kontrollen og alltid liker å vite hva som skjer og hvor jeg skal 🙂 det er sommerferie, og da skal man ikke være i disse hverdagslige rutinene! Vi har spist en ALTFOR stor kebabtallerken i dag på Cats kafé, og jeg klarte å spise opp 20% av porsjonen, så om man er sulten så anbefaler jeg dette til alle 🙂 jeg med min matlyst har spist hele to ganger i dag, og formen er super før kvelden med det rare i 😉
Det er tid for avslapning, sol og late dager der man tar ting litt etterhvert 🙂 det finnes ingen stress i dette, og det føles godt! I morgen har jeg hele 200 dager som rusfri, og må feire det på en eller annen måte, for det er en privat prestasjon som jeg er stolt over! I 200 dager har jeg vært ett bedre menneske, for både familie og andre og jeg ønsker å fortsette denne stimen jeg er inni nå! Etterhvert som tiden går lærer man mer, blir sterkere og sunnere og ting blir lettere og lettere! Jeg er heldig som har min kjære og kan jobbe sammen med han som ett team, jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten han i denne perioden her <3 i love you!
