Reklame | Ellos
Ukene går meg hus forbi og tiden går så fort at jeg såvidt rekker å følge med! Det er helt vilt dette livet, som jeg trodde både ville bli kjedelig og ensomt og trist! SÅ feil kunne jeg ta! Alt jeg forestilte meg før når jeg tenkte å slutte å drikke var bare basert på redselen for å gi opp alkoholen som var min beste venn og værste fiende på samme tid, jeg følte ikke jeg var meg uten, jeg klarte ikke være ute i sosiale sammenhenger med andre uten, jeg klarte ikke å fungere på normalt vis uten denne rusen, så hvordan i all verden skulle jeg klare å leve uten dette middelet som både gjor meg sosial og ga meg glede? Uten alkoholen var jeg nummen, jeg følte verken glede eller sorg uten den, og var egentlig bare en skygge av meg selv. Jeg har prøvd flere ganger å slutte, men har alltid endt opp med den samme følelsen av at livet er kjipt og litt alko skader ikke i helger når man kjeder seg. Jeg har med andre ord bare stått på vent i de periodene jeg har kuttet, og bare ventet på å få en anledning til å sprekke igjen, og jo lenger jeg har ventet jo større og mer skadelige har disse sprekkene vært. Alkoholisme trenger ikke å bety at man drikker hver dag og oppfører seg på en viss måte, man trenger faktisk ikke å drikke i det hele tatt! Veldig få vet dette og det er viktig å få det frem! Alkoholisme ligger i deg, alltid på lur og man tenker på alkohol og rus selvom man ikke fysisk drikker. Jeg har mang en gang gått på vent som jeg kaller det, med en indre uro etter neste fyllekalas, der jeg får høy puls når jeg vet det nærmer seg og jeg blir rastløs når jeg vet hva jeg har i vente. Jeg kunne gå mange mnd uten å drikke, men tankene mine var alltid på feil plass. Det er som å gå med en tvangstrøye som alltid kontrollerer en, en har ett grep om en som man ikke klarer helt å plassere men som er så tydelig i livet sitt og går utover livskvaliteten.
Jeg er veldig heldig, jeg føler en slik takknemlighet over å ha fått lov å se dette lyset, og da snakker jeg ikke om jesus eller slikt, jeg har sett lyset for mitt eget liv, og hvordan jeg helst ønsker å leve det. Den dagen jeg bestemte meg for dette, var det som tusen byrder bare lettet fra skuldrene mine, jeg ble fri og jeg kunne starte den lange prosessen for å bli frisk igjen. Jeg hadde aldri klart det uten denne åpenbaringen som bare slo meg i bakken. Det var som å være blind hele livet, og plutselig se hvor man var på vei og hvordan man egentlig har oppført seg igjennom så mange år. Jeg ble rasende forbannet, for første gang på MEG SELV, og det har aldri skjedd før. Dette sinnet har jeg brukt hele denne tiden for å motivere meg selv og holde fokuset mitt, jeg ønsker ikke å være den personen jeg var før, jeg har for mye å leve for til å ønske meg selv død lenger, jeg orker ikke å leve ett liv basert på en indre uro og ett sug etter å ruse bort resten av livet mitt, jeg ønsker å leve med denne sinnsroen og denne freden jeg har i sjelen min nå, jeg ønsker å føle glede i disse små normale tingene som kansje ingen andre forstår, jeg ønsker å våkne hver eneste dag med en indre drivkraft for å komme meg videre og ut i verden. Jeg ønsker ikke lenger å leve under denne kontrollen alkoholen har hatt over meg og jeg ønsker å være fri. Aldri i verden trodde jeg at det var mulig for meg å føle på alle disse gode følelsene, og jeg nyter dem til det fulle! Det var ingen håp for meg, jeg trodde det var det eneste livet jeg fortjente, men nå vet jeg bedre, og jeg tør å være stolt over meg selv og glad i meg selv, det føles godt for en som har hatet seg selv i alle disse årene. Poenget er at det er håp for alle, og når jeg klarer dette, klarer alle det! 
Ebb & Flow//Ebb & Flow//Ebb & Flow//Ebb & Flow
0 kommentarer
