Med det blotte øyet ser man ett hus og en bil, ett helt vanlig bilde av en vanlig familie, men for meg sier dette bildet så mye mer. Jeg ser muligheter, jeg ser ett hjem jeg aldri har hatt før og jeg ser fremtiden i dette bildet. Jeg har bodd på 50 ulike plasser oppigjennom og aldri fått slå rot noenplass, og det er kansje det som har gjort meg til en utrygg person med mye angst og uro. Jeg blir helt satt ut av spill bare jeg føler på utryggheten, og jeg klarer ikke å fungere, alt blir bare kaos for meg med en gang utryggheten melder sin ankomst og jeg har ikke klart å forklare dette før. Det er noe som ligger i meg, og jeg tror denne flyttingen konstant og det å aldri ha noe som har vært hjemmet mitt har gjort meg rotløs som menneske. Jeg tror det har gjort meg rastløs og alltid på vei ett sted, og jeg aldri har fått denne sjelefreden ett ekte hjem gir. Dette hjemmet fikk jeg ved en tilfeldighet da jeg kom ut fra rusklinikk for 12år siden, og var den første plassen jeg kunne kalle mitt hjem på veldig lenge. Jeg hadde to stoler og ett lite bord, samt en seng uten bein på soverommet, thats it! Jeg stod på bar bakke og med bare det jeg hadde plass til i bagasjen min da jeg kom fra klinikken, og startet på bar bakke derfra. Jeg tror det er derfor dette hjemmet har blitt en så viktig brikke i denne tilfriskningen min, fordi det betyr så mye mer enn bare ett hus for meg. Jeg husker hvor ung jeg var den gangen, hvor naiv jeg var til livet, og hvor sinnsykt vondt jeg hadde det fordi jeg hadde fucket opp hele livet mitt og mistet barna mine som var det eneste som fikk meg opp om morningene, og det eneste som gav meg mening. Jeg husker hvordan jeg søkte etter kjærlighet og anerkjennelse hos alle jeg møtte, hvor fuckd up jeg var i hodet, og søkte etter det jeg kjente igjen og det jeg følte jeg klarte å mestre, nemlig rusen. Jeg kunne bare ønsket at noen hadde plukket meg opp den gangen da, gitt meg troen på fremtiden og veiledet meg videre i livet. Jeg kunne ønsket at noen viste at dem hadde troen på meg den gangen, så hadde ting blitt veldig anderledes, men jeg klandrer ingen fordi ingen ante hvordan dem skulle håndtere meg.
Jeg hadde akkurat sluttet med sprøyta og anfetaminen, jeg var helt aleine og på ville veier, og den gangen var jeg så dum at jeg trodde det var helt greit å drikke, så lenge jeg holdt meg unna dopet som hadde ett så stort og hardt grep om meg at jeg mistet barna mine på grunn av det. Jeg visste ikke at jeg var ille ute før det var altfor seint, og hadde ingen tjangse her i livet. Hjernen fikk meg til å tro at å bytte rus var løsningen på det hele, og dumme meg gikk hele løpet ut.
Jeg kunne bare ønsket at jeg kunne snakket til meg selv den gangen, fått opp øya mine så jeg hadde sluppet alle disse 12årene med rusmisbruk, vold og traume. Jeg fatter ikke hvor jeg har vært mentalt som kunne la det gå så langt, og jeg syns faktisk synd på den unge jenta som egentlig hadde hele livet foran seg.
Dette huset og denne bilen på bilde, betyr mer for meg enn dere kan forestille dere. Det betyr at jeg skal få leve i mange år fremover og nyte av dette livet jeg har fått i gave, det betyr at jeg har ett hjem der jeg kan vokse og fortsette å bli kjent med meg selv. Dette betyr trygghet for meg, at jeg er trygg nå og ikke trenger å ha angsten langt oppi halsen lenger. Dette betyr at jeg kan få reise dit jeg vil når jeg vil, og at jeg skal få lov å oppleve mange av de tingene jeg aldri trodde var mulig. Disse vanlige tingene har vært ting jeg aldri har fått lov til å ha og eie, nå er det min tur her i livet, og jeg har en større livsgnist og lyst enn noengang <3 jeg føler jeg har fått en ny tjangse, og den vil jeg aldri misbruke igjen. Om jeg kan hjelpe andre på denne veien, så er det bare min største glede, jeg kunne ønsket jeg kunne snakket med meg selv den gangen da jeg var så ung og naiv, og trodde jeg selv var udødelig og uelskelig.
Livet er jo forunderlig, og lite visste jeg at ett edru liv ville føre til pubrunde på en søndag og date med denne hærligheten her ❤️ Jeg velger dette livet alle dager i uka!
Da jeg knakk ryggen oppdaget dem en annen sykdom som jeg bare hadde merket i form av slapphet, blåmerker jeg ikke klarte å finne forklaringen på og kortpustethet. Jeg klarte ikke gå trappen her hjemme uten å måtte ta flere pauser og jeg burde ha skjønt selv at det var noe galt med meg.
Denne sykdommen gjor at jeg måtte ligge 3 dager på Haukeland med knekt rygg uten å få operasjon fordi dem var redde jeg ville blø ihjel og jeg fikk mange omganger med blodoverføringer før jeg fikk endelig lov til å operere.
Blodplatene mine som skal være på 150-400 var den gangen på 16! Så jeg svevde mellom liv og død en periode der, og dem har ingen svar på hvorfor akkurat jeg har fått denne sykdommen som nå har stabilisert seg og blodplatene mine er kommet over 100, men dette har altså tatt ett halvt år. Blodplatene dine sørger for at du stopper å blø om du skader der, så med andre ord så er det ikke så farlig desse ytre skadene som man ser, men viss man starter å blø innvendig har man mistet helt kontrollen og kan blø ihjel.
Jeg har fått masse hjelp fra sykehuset som holder meg under oppsikt og i en periode var jeg på legekontoret 2 ganger for uka. Jeg føler jeg har fått en veldig god behandling på Førde sjukehus og er veldig takknemlig for dette. Behandlingen min ble steoridekur som jeg skulle gå på i 4 måneder, men heldigvis såg legen bivirkningene jeg hadde og stoppet denne. Jeg gikk opp 26kg på 1 mnd og sliter fortsatt med bivirkningene av denne forferdelige medisinen som ødelegger absolutt alle kroppslige reaksjoner. Jeg fikk 4 kurer med cellegift på kreftavdelingen der inne over 4 uker som dem bruker på disse autoimmune sykdommene, og dette har gitt resultater og blodplatene mine begynte å stige igjen, heldigvis!
Jeg trodde ryggen var det mest alvorlige, men det viste seg at blodet ville ta denne toppen, og jeg håper jeg kan legge denne sykdommen i glemmeboken. Dem har ingen forklaringer på slike sykdommer, og man kan ikke se det utenpå mennesker. Jeg er glad det forhåpentligvis er bare forbigående med meg, og tenker på dem som blir kronisk syke med denne sykdommen som lurer rundt. Jeg er glad jeg er ferdig med å gå på vent og måle helsen min etter blodprøver som både har gått opp og kraftig ned, og gitt meg hodebry til tusen. Sjekk dere!
Hva er primær immun trombocytopeni?
Primær immun trombocytopeni er den vanligste forklaringen på for lavt antall blodplater. Blodplatene, trombocyttene, har som viktigste oppgave å sørge for at blodet kan levre seg, f.eks. for å tette igjen et hull i en blodåre. Blodplatene er svært små, og normalt finnes det store mengder blodplater i blodsystemet. Normalverdi er 150-400 x 109 i hver liter blod (omtales som at antall blodplater er 150-400). Denne tilstanden kaltes tidligere idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP). Forkortelsen ITP er beholdt selv om tilstanden har fått nytt navn.
Jeg har fått en del spørsmål om dette, og mange forstår ikke helt hva det er som feiler meg, blodsykdommer er kompliserte greier!
Før jeg møtte Sebastian var jeg singel i 2år, jeg hadde mistet helt troen på noe ekte kjærlighet og har egentlig ikke trodd på dette fenomenet siden jeg var veldig ung og fikk hjertet knust, og har levd igjennom livet med mange svik og mange hjertesorger, så jeg hadde på en måte gitt opp hele kjærligheten og hadde en fast tanke om at jeg ALDRI mer skulle inni ett forhold og jeg hadde faktisk trent meg selv opp til å lære meg til å være aleine 🙂 jeg begynte å trivest slik, aleine her hjemme.
På tross av denne tanken om å leve som singel resten av livet drømte jeg litt i hemmelighet om noen å handle inn mat sammen med, for det gjør man ikke som singel, en å lage mat sammen med og en å være hjemme på kveldene sammen med. Jeg syntes det såg så koselig ut med slike kvelder der par bare var sammen hjemme uten noe sug etter å gå ut og feste, og det var ett slags savn etter ett normalt liv sammen med noen. Jeg drømte om ett helt A4 liv der man arbeidet sammen og hadde disse normale tingene rundt seg. Når man er rusmisbruker er livet så langt ifra normalt som en kan komme, så jeg har gått med ett savn inni meg etter ett slikt rolig og stabilt liv. Jeg føler jeg har fått det sammen med min kjære <3 jeg føler virkelig på denne ekte kjærligheten og har følt på den siden første gang jeg begynte å kjenne noe for han, og den virker til å bli bare sterkere og mer voksent med tiden. Selvsagt går jeg ikke rundt og er forelsket etter 1år sammen, men det har gått over til en kjærlighet som bare vokser og vokser. Vi har det så morro sammen, men kan også være alvorlige sammen, vi bygger opp forholdet sammen og er verdens beste venner. Jeg stoler på mannen min 100% og det kommer ifra ei jente som aldri har stolt på noen, og jeg har en slik stor respekt for han som jeg aldri har hatt for en mann før i mitt liv. Jeg føler denne respekten er noe helt nytt for meg, men jeg har kjent på den siden første gang jeg møtte han, og også den vokser med tiden. Forholdet er bygd på ærlighet, siden jeg er skadet på den fronten og det var det første som ble fastlagt når vi ble sammen, og vi møter hverandre på midten når vi står i kriser. Selvsagt har vi hatt noen konflikter, men jeg har aldri fungert så godt sammen med ett annet menneske at jeg har satt meg ned og faktisk kommet til løsninger. Vi lærer å leve sammen på den beste måten, med begges problematikker og finner våres vei sammen.
Jeg har hele livet mitt sagt at jeg ALDRI i verden kommer til å gifte meg, og har faktisk sagt nei ett par ganger 😉 men jeg har aldri vært så sikker i min sak, og gleder meg til å bli kona til denne mannen her, som behandler meg som jeg fortjener å bli behandlet. Han har vist meg hva kjærlighet faktisk er for noe, og han har behandlet meg med respekt helt fra start. Jeg aner ikke hvor jeg hadde vært uten han, og frykter jeg ikke hadde vært i live uten at han kom inni livet mitt akkurat da han gjor 🙂 han har forandret meg, han har fått meg til å bli noe mer og bedre enn den jeg var, og han har vist meg at fremtiden kan bli lys bare vi jobber knallhardt sammen. Alt er så mye enklere når man er 2, og jeg gleder meg til å leve resten av livet mitt sammen med han <3 jeg føler meg så heldig, at akkurat jeg skulle få lov å oppleve ekte kjærlighet hadde jeg aldri i verden trodd!
Det HØLJER ned i bøtter og spann ute og man blir skjortevåt bare man tørr seg ut døren! Det er på slike dager det er deilig å sitte inne i stua med tv-en på og lyset av og bare høre på lydene som kommer utenifra. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er oppvokst her eller ei, men jeg trivest i slikt vær så lenge jeg slipper å oppholde meg ute over lengre perioder. Det er liksom noe trolsk over det og det er på sett og vis koselig.
Jeg måtte lure meg på butikken i dag også, og merket for alvor hvor enkelt og greit alt er når man har bilen man kan bruke på slike dager, og det slår meg hvordan denne bilen har forandret hele livet mitt. Vi har aldri hatt bil på huset, og alt har vært så tungvint, jeg tør nesten ikke å tenke på hvor mye penger vi har brukt på taxi oppigjennom årene, for det er heeelt vilt! Man er så mye mer selvstendig, selvom jeg må ha sidemann fortsatt, og man får gjort ting med en gang isteden for å utsette alt. Bilen gjør rett og slett tilværelsen min mye enklere, og det er alltid en glede å sette seg bak rattet og føle på friheten <3
Det ble kjøpt inn grillribbe i dag, så vi tar en enkel vri på grilling! Jeg syns grillmaten blir like god i ovnen som på grillen, så vi er ikke så nøye på det. Været er ingen hindring for oss med andre ord lenger når vi slipper å gå alle veier og har bilen som fører oss dit vi ønsker <3
Vi satser på en innedag foran tv-en og liggende på sofaen og bare nyte tilværelsen <3 livet er hærlig folkens <3 så får vi bare mimre tilbake til deilige dager med sol på Norges vakreste sandstrand!
Det er Lørdag morgen, sånn relativt tidlig (12.30) 🙂 og jeg sover bare lenger og lenger på morran, og har ingen dårlig sanvittighet for det heller. Jeg våknet uten å være dårlig og priser meg lykkelig for det 🙂 når man går ut edru får man det beste fra to verdener og får alle de positive tingene ved det.
Jeg har overhode ingen planer i dag eller for helgen videre, og det føles egentlig veldig godt! Jeg fikk høre støtt før at jeg måtte lære meg å kjede meg også, men det føler jeg at jeg har fått lære igjennom denne coronatiden! Jeg har ingen problemer med rastløshet lenger, og det føles godt å være fredelig i sjelen nok til å ta disse fridagene uten planer med knusende ro, for det hadde aldri skjedd før da jeg var langt oppi taket hele døgnet og hadde det ikke helt bra med meg selv og energinivået. Det er rart å tenke på at det bare er ett halvt år siden jeg brakk ryggen og alt dette skjedde, fordi jeg har fått oppleve så mange ting siden da og det føles mye lenger. Jeg har fått prestert ting jeg aldri ville tro var mulig og jeg har gått igjennom dette halve året og faktisk hatt det veldig bra med meg selv. Angsten som herjet livet mitt før er nesten helt borte, og jeg merker den bare når ting forandrer seg rundt meg, og at antennene mine er godt skrudd sammen og fungerer kansje litt mer en hos andre. Jeg får piggene ut med en gang noen truer tilværelsen min merker jeg, og jeg er heller ikke redd for å si ifra lenger, og kan bli ganske så rasende om noen kommer for nær eller er urettferdig. Det er forsvarsmekanismen min.
Ting faller rett og slett på plass for meg, jeg føler meg som en av alle etterhvert og jeg føler at folk faktisk gir meg respekt når jeg viser alle respekten. Jeg blir rett og slett møtt på en helt annen måte nå enn før, og jeg innser at det har vært jeg som har vært problemet. Jeg ser på dette som mitt eget ansvar og gjøre opp for tingene jeg har gjort, og gå videre. Det er min oppgave og bli møtt som jeg ønsker, og det er ikke bare rusen man må forandre i denne prosessen men hele seg selv. Det høres ut som noe som er uoppnåelig, men etterhvert faller tingene på plass, så lenge man virkelig ønsker dette.
Da jeg drakk hadde jeg det ikke morro ute, for da var jeg som regel så full at jeg ikke husket noe som helst dagen derpå, og med angsten langt oppi halsen, og hadde som regel driti på draget med flere igjennom kvelden. Jeg har med andre ord ikke tallet på hvor mange ganger jeg har blitt utestengt eller nektet servering og det med god grunn.
I kveld har vi vært på Quiz! Og hele to omganger! Det var kjempemoro, og vi klarte å lure oss innpå ett lag som trengte ett par stykker! Jammen vant vi bronse, og gikk av med seieren for beste lagnavn <3 jeg fikk brukt mine små grå og klarte noe med god flax! En veldig hyggelig opplevelse som jeg gjerne gjør igjen, for å si det slik. Jeg tenker det er godt det blir arrangert litt slike ting nå når jeg er på vannvogna, så jeg også får litt morro av desse helgene! Jeg må ærlig innrømme at det er mye kjekkere for meg å være edru ute, og huske alt som har skjedd og gå med hevet hode uten denne angsten som tok knekken på meg før. Igjennom kvelden har jeg fått noen historier om den gamle Monica på fylla ute, og det frister lite til gjentakelse. Jeg føler meg som en av alle og ikke som ett utskudd som før, jeg føler jeg har kontrollen og føler meg veldig heldig som kan nyte av begge parter. Jeg føler ingen sug bare jeg ser noen drikke, og jeg vet det er mange som føler på dette. Jeg er en av de heldige som kan gå på fest og ha det like morro som alle andre, drikke masse alkoholfritt og være sosial.
Jeg og min kjære har iallefall hatt en veldig finfin kveld, og det skal gjentakes! Man blir litt ekstra forelsket når man har det morro sammen, og det er vell det viktigste med ett forhold at man kan ha det 😉 jeg føler livet er så forandret i en positiv retning, og føler meg ikke som det samme mennesket som satt i Desember og drakk bort byrder store som fjell og som ikke hadde troen på noe, verken meg selv eller denne verdenen vi lever i, og nå nyter jeg av alle disse opplevelsene som er helt nye som rusfri. Jeg er stolt, edru og så jævla sugen på det livet her <3
Jeg har helt ærlig vært mer på fest de siste ukene enn jeg var da jeg drakk heftig selv, og det føles veldig greit å kunne gå ut i helgene, og faktisk ikke være fyllesyk og klar til å kjøre bil anytime! I kveld er det Quiz på utestedet her og når det først skjer noe her ute, så må vi nesten komme oss utav denne stua og være med på livet tenker jeg. Jeg vurderte om jeg nok en gang skulle gå ut og kom frem til at jeg ikke trenger å bli sittende hjemme og Sture hver helg bare fordi jeg ikke drikker, og jeg har det faktisk mer morro når jeg er edru og får med meg hva jeg gjør og hva jeg sier, for blackoutene mine var virkelig ille før og ikke noe som anbefales!
Jeg gleder meg til en kveld ute med min kjære <3 livet er deilig på slike dager folkens <3 god helg!
Ukene går meg hus forbi og tiden går så fort at jeg såvidt rekker å følge med! Det er helt vilt dette livet, som jeg trodde både ville bli kjedelig og ensomt og trist! SÅ feil kunne jeg ta! Alt jeg forestilte meg før når jeg tenkte å slutte å drikke var bare basert på redselen for å gi opp alkoholen som var min beste venn og værste fiende på samme tid, jeg følte ikke jeg var meg uten, jeg klarte ikke være ute i sosiale sammenhenger med andre uten, jeg klarte ikke å fungere på normalt vis uten denne rusen, så hvordan i all verden skulle jeg klare å leve uten dette middelet som både gjor meg sosial og ga meg glede? Uten alkoholen var jeg nummen, jeg følte verken glede eller sorg uten den, og var egentlig bare en skygge av meg selv. Jeg har prøvd flere ganger å slutte, men har alltid endt opp med den samme følelsen av at livet er kjipt og litt alko skader ikke i helger når man kjeder seg. Jeg har med andre ord bare stått på vent i de periodene jeg har kuttet, og bare ventet på å få en anledning til å sprekke igjen, og jo lenger jeg har ventet jo større og mer skadelige har disse sprekkene vært. Alkoholisme trenger ikke å bety at man drikker hver dag og oppfører seg på en viss måte, man trenger faktisk ikke å drikke i det hele tatt! Veldig få vet dette og det er viktig å få det frem! Alkoholisme ligger i deg, alltid på lur og man tenker på alkohol og rus selvom man ikke fysisk drikker. Jeg har mang en gang gått på vent som jeg kaller det, med en indre uro etter neste fyllekalas, der jeg får høy puls når jeg vet det nærmer seg og jeg blir rastløs når jeg vet hva jeg har i vente. Jeg kunne gå mange mnd uten å drikke, men tankene mine var alltid på feil plass. Det er som å gå med en tvangstrøye som alltid kontrollerer en, en har ett grep om en som man ikke klarer helt å plassere men som er så tydelig i livet sitt og går utover livskvaliteten.
Jeg er veldig heldig, jeg føler en slik takknemlighet over å ha fått lov å se dette lyset, og da snakker jeg ikke om jesus eller slikt, jeg har sett lyset for mitt eget liv, og hvordan jeg helst ønsker å leve det. Den dagen jeg bestemte meg for dette, var det som tusen byrder bare lettet fra skuldrene mine, jeg ble fri og jeg kunne starte den lange prosessen for å bli frisk igjen. Jeg hadde aldri klart det uten denne åpenbaringen som bare slo meg i bakken. Det var som å være blind hele livet, og plutselig se hvor man var på vei og hvordan man egentlig har oppført seg igjennom så mange år. Jeg ble rasende forbannet, for første gang på MEG SELV, og det har aldri skjedd før. Dette sinnet har jeg brukt hele denne tiden for å motivere meg selv og holde fokuset mitt, jeg ønsker ikke å være den personen jeg var før, jeg har for mye å leve for til å ønske meg selv død lenger, jeg orker ikke å leve ett liv basert på en indre uro og ett sug etter å ruse bort resten av livet mitt, jeg ønsker å leve med denne sinnsroen og denne freden jeg har i sjelen min nå, jeg ønsker å føle glede i disse små normale tingene som kansje ingen andre forstår, jeg ønsker å våkne hver eneste dag med en indre drivkraft for å komme meg videre og ut i verden. Jeg ønsker ikke lenger å leve under denne kontrollen alkoholen har hatt over meg og jeg ønsker å være fri. Aldri i verden trodde jeg at det var mulig for meg å føle på alle disse gode følelsene, og jeg nyter dem til det fulle! Det var ingen håp for meg, jeg trodde det var det eneste livet jeg fortjente, men nå vet jeg bedre, og jeg tør å være stolt over meg selv og glad i meg selv, det føles godt for en som har hatet seg selv i alle disse årene. Poenget er at det er håp for alle, og når jeg klarer dette, klarer alle det!
