Reklame | Ellos.no
Med det blotte øyet ser man ett hus og en bil, ett helt vanlig bilde av en vanlig familie, men for meg sier dette bildet så mye mer. Jeg ser muligheter, jeg ser ett hjem jeg aldri har hatt før og jeg ser fremtiden i dette bildet. Jeg har bodd på 50 ulike plasser oppigjennom og aldri fått slå rot noenplass, og det er kansje det som har gjort meg til en utrygg person med mye angst og uro. Jeg blir helt satt ut av spill bare jeg føler på utryggheten, og jeg klarer ikke å fungere, alt blir bare kaos for meg med en gang utryggheten melder sin ankomst og jeg har ikke klart å forklare dette før. Det er noe som ligger i meg, og jeg tror denne flyttingen konstant og det å aldri ha noe som har vært hjemmet mitt har gjort meg rotløs som menneske. Jeg tror det har gjort meg rastløs og alltid på vei ett sted, og jeg aldri har fått denne sjelefreden ett ekte hjem gir. Dette hjemmet fikk jeg ved en tilfeldighet da jeg kom ut fra rusklinikk for 12år siden, og var den første plassen jeg kunne kalle mitt hjem på veldig lenge. Jeg hadde to stoler og ett lite bord, samt en seng uten bein på soverommet, thats it! Jeg stod på bar bakke og med bare det jeg hadde plass til i bagasjen min da jeg kom fra klinikken, og startet på bar bakke derfra. Jeg tror det er derfor dette hjemmet har blitt en så viktig brikke i denne tilfriskningen min, fordi det betyr så mye mer enn bare ett hus for meg. Jeg husker hvor ung jeg var den gangen, hvor naiv jeg var til livet, og hvor sinnsykt vondt jeg hadde det fordi jeg hadde fucket opp hele livet mitt og mistet barna mine som var det eneste som fikk meg opp om morningene, og det eneste som gav meg mening. Jeg husker hvordan jeg søkte etter kjærlighet og anerkjennelse hos alle jeg møtte, hvor fuckd up jeg var i hodet, og søkte etter det jeg kjente igjen og det jeg følte jeg klarte å mestre, nemlig rusen. Jeg kunne bare ønsket at noen hadde plukket meg opp den gangen da, gitt meg troen på fremtiden og veiledet meg videre i livet. Jeg kunne ønsket at noen viste at dem hadde troen på meg den gangen, så hadde ting blitt veldig anderledes, men jeg klandrer ingen fordi ingen ante hvordan dem skulle håndtere meg.
Jeg hadde akkurat sluttet med sprøyta og anfetaminen, jeg var helt aleine og på ville veier, og den gangen var jeg så dum at jeg trodde det var helt greit å drikke, så lenge jeg holdt meg unna dopet som hadde ett så stort og hardt grep om meg at jeg mistet barna mine på grunn av det. Jeg visste ikke at jeg var ille ute før det var altfor seint, og hadde ingen tjangse her i livet. Hjernen fikk meg til å tro at å bytte rus var løsningen på det hele, og dumme meg gikk hele løpet ut.
Jeg kunne bare ønsket at jeg kunne snakket til meg selv den gangen, fått opp øya mine så jeg hadde sluppet alle disse 12årene med rusmisbruk, vold og traume. Jeg fatter ikke hvor jeg har vært mentalt som kunne la det gå så langt, og jeg syns faktisk synd på den unge jenta som egentlig hadde hele livet foran seg.
Dette huset og denne bilen på bilde, betyr mer for meg enn dere kan forestille dere. Det betyr at jeg skal få leve i mange år fremover og nyte av dette livet jeg har fått i gave, det betyr at jeg har ett hjem der jeg kan vokse og fortsette å bli kjent med meg selv. Dette betyr trygghet for meg, at jeg er trygg nå og ikke trenger å ha angsten langt oppi halsen lenger. Dette betyr at jeg kan få reise dit jeg vil når jeg vil, og at jeg skal få lov å oppleve mange av de tingene jeg aldri trodde var mulig. Disse vanlige tingene har vært ting jeg aldri har fått lov til å ha og eie, nå er det min tur her i livet, og jeg har en større livsgnist og lyst enn noengang <3 jeg føler jeg har fått en ny tjangse, og den vil jeg aldri misbruke igjen. Om jeg kan hjelpe andre på denne veien, så er det bare min største glede, jeg kunne ønsket jeg kunne snakket med meg selv den gangen da jeg var så ung og naiv, og trodde jeg selv var udødelig og uelskelig.
0 kommentarer
