Jeg er en misbruker, en fullblodsmisbruker som blir avhengig av alt jeg ser og tar i, og jeg har en lang vei å gå for å bli frisk, og legge disse vanene bak meg. For 5 dager siden tok jeg ett valg, og det høres sikkert lite ut for dere, men jeg er fullstendig avhengig, jeg er helt fullstendig hektet på Red Bull, og kunne ønske det var noe mer spennende enn denne triste drikken! 

Jeg er avhengig av å åpne denne boksen, av hvordan det iser på tennene når jeg tar den første slurken, og hvordan denne drikken fungerer for meg, som ikke har tid til å pælme innpå kaffe dagen lang, det sitter så langt inni meg, og dette er en vane som har kommet etter at jeg fikk bilen min. Mengdene jeg klarer å presse i meg er vanvittige, og jeg har fått noen fysiske reaksjoner på dette, som skremmer meg og som har fått meg til å kutte dette, forhåpentligvis for godt!

Hver eneste dag har jeg blitt dårlig, med blodtrykksfall, svimmelhet og smerter i brystet, hver eneste dag har jeg vært redd for at jeg har fått diabetes, da det har gått over med en gang jeg har fått noe mat i meg, og jeg har faktisk også vært til legen for å sjekke hjertet mitt og jeg akter å ikke la dette fortsette, jeg er for glad i livet mitt til å dø av dette, og det hadde vært nitrist å dø av noe så sørgelig som Red bull er! Jeg som har klart å putte så mye rus i kroppen uten å dø, skal gå ut med en stor smell og noe storslått, ikke fordi jeg ikke har selvkontroll nok til å kutte dette her!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag er det 5 dager siden jeg slo opp med denne drikken, på samme måte som med alkoholen, forhåpentligvis. Min kropp lyger ikke, og jeg tåler tydeligvis ikke det denne gjør med meg, så jeg må erstatte den med kaffe, og har fikset meg en termokopp som holder den varm når jeg kjører bil, genialt! 

Poenget med dette innlegget er at all avhengighet er like ille, min avhengighet er ikke større og mektigere enn andres, det er ingen konkurranse om hvem som er mest avhengig, eller sliter mest når man kutter vanene sine, og avhengigheten sin, det kan være så lett som at min Red bull-stopp er like ille for meg som noen som kutter noe annet vesentlig i livet sitt. Alt handler om å bryte sine egne mønstere, fylle tomrommet med noe annet og sunnere, pleie hjertesorgen sin ved å erstatte det med noe annet, og ofte mye bedre. Avhengighet er avhengighet uansett, og vi alle må finne våres vei utav den! 

Dagen i dag har vært tung og svelge, jeg har vært mer nærvøs enn jeg tåler, og svarene til pappa førte til flere spørsmål enn svar. Vi må reise til Bergen for å finne ut om tumoren er aktiv, eller bare vokser av andre grunner. Fremtiden er usikker, men dagen har vist at vi står sammen uansett hva som skjer, og ingenting knekker oss 🙂 

Dagen har også vært en kraftig påminner, den har minnet meg på fortiden min, ting jeg ønsker å legge bak meg, men som tar innersvingen på meg, og som hemmer meg kraftig, ting som smeller og kaster meg rett tilbake til den jeg var, og jeg glemmer den jeg er den dag i dag.

Det er som om ingenting har forandret seg i noen minutter, flashbacks som jeg setter lite pris på, og som jeg ønsker å unngå for all fremtid. Jeg har blitt påminnet om en annen sak, og viktigere en sådan, jeg er ikke frisk, jeg er fortsatt syk og vil være det i lang tid fremover, jeg må ikke overvurdere meg selv, og tro jeg er sterkere enn det jeg er.

Det er ingen nederlag for meg dette, og det kommer som ett sjokk på meg, at jeg ikke ser på hendelsen i dag som en tilbakegang, og kjenner ikke denne skamfølelsen lenger, av å fortelle det åpent her til dere.

Traumene mine er i utvikling, traumene mine som sitter så langt inni sjelen, at jeg selv står fullstendig uten kontroll, disse traumene fra volden, voldtektene og den psykiske påkjenningen jeg har gått igjennom hele livet, alt er så rått og brutalt, men jeg klarer å håndtere det.

For første gang klarte jeg i dag og kontrollere panikkangstanfallet mitt, jeg begynte ikke å gråte hysterisk som jeg pleier, jeg mistet ikke fullstendig kontrollen over meg selv, jeg klarte å tenke rasjonelt for første gang, det er fremgang det, det er ikke tilbakegang, og ett nederlag, jeg har vokst i dag, og det sitter langt inne og si høyt.

I dag skjedde det som jeg har fryktet hele veien, at fortiden min skal innhente meg, smelle meg i bakken og føre til at jeg blir tilbakesatt og glemme hva jeg jobber for, det er jo derfor jeg blogger meg igjennom alle hendelsene som har preget meg, for å bli ferdig, gi slipp og gå videre, og hindre disse helt vanvittige tingene i å få meg til å sprekke igjen, og ødelegge alt.

I dag skjedde det, og ikke en eneste gang tenkte jeg på å sprekke! Det eneste som stod i hodet mitt var å komme meg hjem til kjæresten min, i den trygge leiligheten min der ingen kan komme seg inn, det eneste jeg tenkte på var å komme meg igjennom anfallet, uten å miste kontrollen, det eneste jeg tenkte på hvor sinnsykt langt JEG har kommet, og ingen skal få ødelegge dette her for meg. 

I dag er en viktig dag for fremtiden min, det er 300 dager siden jeg tok min siste pils, det er 300 dager siden jeg slo opp og gjor det slutt med rusen, og for 300 dager siden startet denne reisen som har forandret både mitt eget og min families liv, uten denne forandringen hadde jeg ikke levd lenger, uten denne store omveltningen så hadde jeg ikke vært her, og fått oppleve alt dette! Dere skal vite hvor mye jeg setter pris på alle kommentarer, støtteord og det å ha min egen heiagjeng! Dere gjør meg sterkere enn Hornelen, og jeg gir meg aldri på tap! Dette er første dag av resten av mitt liv, se meg gjøre disse dagene fantastiske, se meg få hver eneste dag til å bety noe, og se meg vinne denne kampen her!

NÅ folkens! Skal jeg presentere noe vi skal være en del av! Noe jeg virkelig ser frem til og som jeg med ærefrykt deltar på! Nybegynneren jeg er invitert til Gol og på Storefjell høyfjellshotell for 3 hele dager, der skal vi delta på konferansen of the year, og jeg vil med dette anbefale dette varmt videre til dere! Jeg legger ved link nederst i innlegget, som fører til facebooksiden til dette seminaret, og halling mot rus 🙂 anbefaler og sjekke ut denne flotte siden. 

Dere vil aldri se meg starte å selge sunnhetsprodukter eller drikker av ulike slag, eller anbefale noe videre som jeg ikke står inne for selv, men dette derimot ønsker jeg virkelig å promotere litt, og på min måte igjennom min helt egen blogg! Det kan jo ikke bli bedre! Jeg er jo helt fersk i dette gamet, men har allerede fått vært med på ting som har gitt store inntrykk på meg, dette seminaret tror jeg blir en kickstart for meg, som nå har valgt å velge livet uten rusen, med alt det innebærer! 

Seminaret på Gol starter mandag 2.november og avsluttes 4.november og etter programmet å dømme blir dette de tre mest meningsfylte, lærerike og spennende dagene vi har vært med på! Jeg gleder meg virkelig til å sluke all kunnskapen jeg får utav dette, og det er akkurat på slike arena jeg har det best! Med likemenn som vet hva dem snakker om, som jeg slipper å forklare meg ihjel for, og som tar meg akkurat som jeg er! Vi er en del av noe større enn oss, og slike ting som dette gir en gøts som ingenting annet kan gi, det er jo dette som er hele meningen med alt vi gjør hver eneste dag! Og jeg gleder meg så enormt mye og teller ned dagene, ja jeg teller mine rusfrie dager oppover, og teller nedover til dette eventet!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Her er det massive programmet og jeg kjenner jeg får sommerfugler  i magen av å se det! Sjekk dette her da! 

Tidsplan
Mandag 2. november 2020
15:00
Metalheads against bullying
17:00
Filmvisning: Endelig rusfri, historien om Margrete Bergs langvarige og desperate kamp mot eget rusmiddelbruk.
17:30–18:30
Paneldebatt om alkohol: Utfordringer, forebygging, oppfølging og ettervern
Tirsdag 3. november 2020
08:30
Åpning med A-larm, FFHR, Metalheads against bullying og rusettervernet i Sogn og Fjordane. Konferansier: Julie Winge
09:00
Kjell Torstein Hagen forteller sin historie, fra barndomskriminell og rusavhengig, til å bli nykter helt på egenhånd.
09:30
Vigdis Løbach, om likepersonstjenesten pårørenderessurs ung rus (PUR), og bloggen Mora Di, en mammablogg om rus.
10:30
Pause
10:45
Anette Holm-Larsen og Thomas Palm. Om foretaket ViljeMotiva, og at alle kan endre seg – uansett bakgrunn og opplevelser.
11:45
Musikk/dans
12:00
Lunsj
13:00
Aleksander Nordengen deler sterk historie fra egen oppvekst. Mange ble kjent med hans mor i TV-serien Petter uteligger.
14:00
Pause
14:15–15:15
Mona og Arne Bratland, om å oppleve alle foreldres verste mareritt da de mistet sin eldste sønn.
Onsdag 4. november 2020
08:00
Åpning med konferansier Julie Winge
08:30
Eyvindur Vladimarson, Gruppeleder i A-larm
09:00
Pause
09:10
Jeanette Lysell, om psykisk helsearbeid fra hesteryggen
10:10
Eysteinn Udberg fra rusettervernet i Sogn og Fjordane
11:00
Pause
11:10
Ragnhild Guddal og deltakere fra Lyset i hverdagen, et tverrfaglig prosjekt fra Bærum kommune og NAV Bærum.
12:00
Lunsj
13:00–14:00
= Kaffe, Oslos viktigste kaffebar

https://www.facebook.com/groups/495415294621048/?ref=share

Her er linken til Facebookgruppen deres, så meld dere inn om dere ønsker å vite mer! 

Her er også litt mer info om hva dette går utpå 😉 

Fagseminar “Hvordan møte mennesker med psykiske utfordringer og rusavhengige”
Storefjell høyfjellshotell, 2..-4.november 2020
Seminaret “Hvordan møte mennesker med psykiske utfordringer og rusavhengige” inviterer igjen til seminar innen likepersonsarbeid og bruk av egenerfaring opp mot rusomsorgen i tillegg til at vi har fokus på de pårørende og deres utfordringer.
Les omtale av seminaret som ble avholdt 4.-6.november 2019 her:
Del 1: https://tidenetter.com/2019/11/07/friheten-til-a-velge/
Del 2: https://tidenetter.com/2019/11/08/frihet-til-a-velge/
Skrevet av Heidi Lien i hennes blogg “Tiden etter”

Konferansen henvender seg direkte mot kommuner, rusmisbrukere, fagpersoner, byråkrater og politikere og andre som er opptatt av bevisstgjøring av rusens mørke bakside.
Temaet er samarbeid, forebygging, inkludering, oppfølging, rehabilitering og ettervern.
Konferansen har knyttet til seg eksterne gode foredragsholdere, disse gir en god beskrivelse av hva som skal til for bevisstgjøring i alle kategorier.

Jeg håper denne konferansen får litt blest, og at jeg kan være en av dem som sprer ordet, dette er viktig, dette betyr noe, og dette fungerer! Del gjerne innlegget, slik at alle får med seg dette her 🙂 takk for all deling og kommentarer! Dere er fantastiske! 

Jeg trodde jeg var ferdig, at angsten var lagt bak meg, og var bare ett fjernt minne, men dagen i dag har vist meg at jeg kansje ikke har kommet så langt som jeg trodde. Kroppen min lyger ikke, og reaksjonen jeg fikk etter en telefonsamtale jeg mottok i bilen, viste hvor skadet jeg faktisk er, etter mange traumatiske opplevelser, vold og psykisk terror. Samtalen i dag ble tatt bare fordi jeg ikke såg ned og tok den uten å se hvem det var, og alt jeg kan si er at det var ett ekkelt blast from the past. 

Jeg stivnet fullstendig, brukte få ord, fikk hjertet i halsen og måtte skru ned alle vinduene, jeg hev etter pusten, og kvalmen kom kastende på meg. Jeg ble kastet rett tilbake til den gang da, da dette mennesket hadde all makt over meg, da jeg bare adlød ordre og levde etter ett strengt regime, alt ble kontrollert, og jeg lot meg kontrollere.. .. jeg trodde det ikke skadet meg der og da, at jeg klarte å takle det, at jeg var sterk nok til å ikke la det gå innover meg, og her sitter jeg da flere år senere, og får panikkanfall bare dette mennesket ringer meg, og jeg hører stemmen i den andre enden.

Han kan ikke skade meg lenger, det vet jeg det, jeg er smart og reflektert nok til å vite at ting i fortiden ikke lenger kan skade meg, men i øyeblikket så tar panikken meg, jeg får utavmegselvopplevelse og jeg blir helt lammet fysisk, jeg får ikke puste, og det er som om han er rett ved siden av meg. Det er som årene fyker tilbake, at jeg er akkurat den samme som den gangen da, og jeg føler på alle disse følelsene, som om det var i går. Egentlig har jeg ikke kommet langt, jeg er faktisk på akkurat samme nivået som da, for når jeg ser dette mennesket, eller han ringer, så er jeg like sårbar og like redd som jeg alltid har vært… … 

Dagen i dag har vist meg at jeg trenger hjelp, alvorlig og langvarig hjelp med traumene mine, jeg trenger en diagnose, slik at jeg vet hvordan jeg skal forholde meg til dette, og jeg behøver noen som lærer meg teknikker og kan veilede meg. Jeg har ikke hatt angst siden 18.desember i fjor, jeg trodde jeg var ferdig, men en enkelt samtale var det som skulle til, så endret alt seg fullstendig, og jeg falt rett tilbake til den usikre jenta som ikke klarte å ta igjen..

Heldigvis kunne jeg stoppe bilen, ta meg en pause og jeg klarte å få kontroll på noe som kunne blitt ett alvorlig panikkangstanfall, jeg har hatt det før flere ganger, så jeg kjenner når det kommer, og vet hva jeg skal gjøre når det først skjer, men det er skikkelig ubehagelig og nifst at det kan være borte i så lang tid, og komme kastende på meg av den minste ting. Jeg såg det ikke komme, og er så glad for at jeg er hjemme nå i den trygge stua mi sammen med en ekte mann som vet åssen man behandler ei dame <3

Jeg har holdt munn om nervøsiteten jeg har følt på i hele dag, jeg har ikke sagt ett eneste ord før vi var ferdig med timen på sykehuset, og stauren av en far sa at han ikke har vært nærvøs i det hele tatt, men jeg har bitt meg merke i at pappa røyker som ett lokomotiv i dag, og det tyder på det motsatte. Vi begynte å prate om livet, og kom frem til at det faktisk bare er ett under at vi fortsatt sitter her begge to etter de livene vi har lagt bak oss.

All den rusen som har gått igjennom kroppene våres, alle fyllesykene og fylkeslagene, all sosiale angsten våres, all angst generellt som ligger i familien, alle konfliktene og livskrisene, for ikke å snakke om all sykdommen vi har gått igjennom, det er faktisk ett under at vi begge sitter her oppegående, og på tross av sykdom, så har vi aldri vært friskere, til sinns. 

Det er rart med det, etter disse livene vi har hatt, etter alt, så har vi det relativt greit, sånn sett. På slike dager er det deilig å sitte i bilen, suse avgårde når solen skinner, og viser hvor vakkert det faktisk er rundt oss. Imellom meg og pappa trenger ikke praten å flyte over, vi trenger ikke å si så mye, vi forstår hverandre og alle valgene vi har tatt i livet, vi er litt like vi to <3

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da var vi ferdige på sykehuset for denne gang og alle prøvene til pappa var fine. Tumoren i magen har derimot vokst 1cm og dem må finne ut om tumoren er aktiv, så han sendes videre til Haukeland. Tumoren i magen er 7,3cm og i september 2018 var denne tumoren hele 16cm! Det er helt vanvittig at han har gått med en så stor sak i magen som har forårsaket så mye vondt. Jeg vet ikke om jeg er beroliget men jeg stoler 100% på legen!
Hun fortalte i dag at hun har lest bloggen og det fine jeg har skrevet om henne, om den dagen hun reddet livet mitt med en enkel setning, og jeg ba henne ta alt dette til seg for alt det er verdt. Nå håper jeg bare at hun også klarer å redde pappaen min, helbrede han og gjøre det slik at han kan leve til han er hundre år med all velstand og lykke i verden.
På mange måter puster jeg lettet ut, for det kunne gått værre, men ingenting knekker hardbarka mennesker som oss to ❤️
Jeg har vært så nærvøs i dag at om jeg begynner å gråte nå, så er jeg redd jeg ikke klarer å slutte og alle følelsene jeg føler er til å ta og føle på! Pappaen min betyr så mye, og det er vanskelig å kontrollere følelsene når det gjelder han, han er tross alt en av trioen og vi har ingen å miste ❤️

Reklame | Ellos.no

Veien til Førde sjukehus har aldri vært så lang som den er i dag, og nervene er til å ta og føle på. Heldigvis tror jeg at mine nerver er større enn pappas, og at han tar hele situasjonen med fatning, som jeg ville gjort om det gjaldt meg selv, men når det kommer til disse foreldrene mine, så mister jeg hele kontrollen, jeg har ingen påvirkningskraft, og jeg må legge hele tilliten i nevene på leger og systemet. Det føles ekkelt usikkert og jeg har det slettes ikke bra i dag.

Pappa har samme kreftlege som meg, det føles bedre, for jeg stoler 100% på henne, og har utviklet ett nært forhold til min egen lege, jeg som har angst for disse i hvit frakk, stoler faktisk på henne, og jeg håper hun har gode svar til oss i dag. Uansett hvilke svar vi får, er vi klare for dem, slik at vi kan planlegge fremtiden, for det føler jeg ikke vi har kunnet gjort de siste ukene. Vi har gått på nåler, og vi aner ingenting, da er det bedre å vite, uansett. Kreft er noe dritt, og selvom man blir frisk av kreften, så kommer det senskader og men etter behandlingene, brutale bivirkninger og det føles ut som psykisk terror når det står på som værst. Kreft er en lurende sykdom, som kan slå ut plutselig og utav det intet, man vet aldri hvor man har den. 

Jeg har faktisk ikke vært så nærvøs siden jeg hadde oppkjøring, men denne gangen er det mye mer som står på spill, livet til pappa og hvordan han vil ha det fremover, det er ett spill om livet, og blir jeg mer klar over det nå, så tørner jeg. . . 

Tiden kunne ikke gått saktere, og jeg som ellers elsker å kjøre bil, har bare lyst å synke i jorden, bli borte og slippe og forholde meg til det som skjer rundt meg. Ikke en gang musikk i bilen klarer jeg i dag, og jeg teller bare ned til svarene ligger på bordet. Usikkerheten dreper meg, men jeg håper at pappaen min ikke sitter med den samme nervøsiteten, og at vi er klar for det som ligger foran oss. 

Selvom nervesammenbrudd er ett faktum, så kjører vi alikevel med stil, og det er ingenting som kan knekke folk ifra Krabbestigen! Kaffien er fylt på, og vi kjører raka veien.

Jeg har gruppe på facebook som heter tilbaketillivet om dere ønsker å følge meg videre! Meld dere inn og få de nyeste oppdateringene først 🙂

Legger ved en reklamecollage ifra Ellos 🙂

Da var altså dagen kommet! Dagen jeg aldri hadde sett for meg, dagen som bare var ett fjernt mål for 300 dager siden, da jeg lå på sykehuset og faktisk trodde jeg ville bli lam for resten av livet. Ei jente uten håp, som ingen trodde på, som var helt tappet for liv i kroppen og alle verdiene på blodprøvene var farlig lave, hun som hadde mistet alt, og egentlig var blind fortsatt for at rusen var grunnen til alt nederlaget. 

Rusen tar deg, den sluker deg, den får deg til å miste alt rundt deg, og du bryr deg ikke. Den kan ta ifra deg familien din, men så lenge den lover deg at du får kjenne den igjen, så har det ingen betydning, du er økonomisk ruin, men rusen får du alltid tak i, og skraper sammen og gjør absolutt alt for å få neste dose. Du kan gå i en mnd uten å dusje, du kan ligge i ditt eget piss, fordi du har mistet den lille selvrespekten som var igjen å oppdrive, du mister alt sidesyn og det eneste du klarer å se er den, den er din medisin, din vei utav fortvilelsen, ensomheten og sorgen du føler på, og du gjør alt for rusen som har ødelagt hele livet ditt, fordi du ikke fortjener bedre. 

Jeg vil si at jeg er meget oppegående, smart og reflektert, og det viser hvor sterk rusen er, når jeg var villig til å ofre alt for denne intense makten rusen har, så kan faktisk alle bli offer for dette. Det handler ikke om hvem du er, hvor du kommer ifra eller hvor smart du er, rusen klarer å lure alle, den tar alle, og det ligger i oss. Selvom mennesker ikke ruser seg, så er det en indre drivkraft i misbrukere, og jeg selv har dette i mine gener. Med mitt utgangspunkt den gangen da jeg var 14år gammel ble introdusert, så hadde jeg ingen motstandskraft, jeg var ett lett bytte, og har elsket alkohol siden den dagen jeg tok den første slurken, jeg er født alkoholiker, og først når jeg klarte å innrømme dette, kunne jeg omsider gå videre og utvikle meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

300 dager har dette tatt, 300 dager har det tatt meg å bli fri, løsrive meg ifra rusen som var mitt alt, nå ser jeg alt helt klart, og det er ikke bare positivt. Når man ser hvor blind man har vært, så kommer de dårlige følelsene frem, av skam dårlig sanvittighet og redselen, jeg blir redd når jeg tenker på hvor blind jeg har vært for avhengigheten min, og det er ikke lenge siden jeg første gang innrømmet at jeg var alkoholiker. 

Jeg sitter her i dag og er psykisk rusfri, jeg er ikke bare fysisk rusfri denne gangen, for det har jeg prøvd så mange ganger før. Jeg er oppriktig glad i meg selv, og først da kunne jeg være glad i alle dem rundt meg, jeg har funnet selvrespekten tilbake, og aldri før har jeg fått så lite henvendelser av seksuell karakter, jeg innser at min oppførsel, og måte og være på, at jeg ikke selv har respektert meg selv, så hvorfor skulle andre gjøre det? Jeg har funnet tilbake til meg selv, jeg vet hva jeg står for, og dette rusfrie livet som skulle bli så kjedelig og uten mening, er det eneste som betyr noe for meg, og som er viktig. 

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg ikke latt det gå så mange år før jeg sluttet, men jeg var ikke klar, jeg måtte helt nedi kjelleren og lengre ned som dem sier, før jeg innsåg hva livet faktisk betyr, hva som er viktig og hvor intenst mye jeg ønsker å leve. Livet handler ikke om å holde ut eller telle dager, det handler om å leve hvert eneste sekund vi har her på kloden, og gjøre alt for å forandre omgivelsene rundt oss, for alle vi legger bak oss.

Jeg akter å bruke resten av mitt liv på å forandre ruspolitikken, hvordan vi ser på hverandre, behandler hverandre og medmenneskeligheten vi viser, jeg akter å jobbe for dette til jeg ikke har mer pust igjen, fordi jeg har klart det, jeg er en av de heldige, jeg er sterk nok for flere, og jeg ønsker å forandre verden vi lever i, for ikke bare meg selv. 

Denne dagen her blir tung, og det er ikke plass til noen feiring før vi får resultatene til pappa, men om dem er positive og alt er ok, så skal jeg slippe jubelen løs for alvor! Jeg krysser alt jeg har og ber til alle makter i hele universet om at pappa må være frisk og at symtomene har en enkel forklaring, jeg ber virkelig for at denne dagen blir positiv og at jeg skal bruke mitt rusfrie sinn til noe positivt for andre, jeg ber.

Jeg har gruppe på facebook om dere liker bloggen! Tilbaketillivet heter den, og der poster jeg alt nytt 🙂 

Reklame | Ellos.no

Nervene er i spenn og jeg gruer meg, svarene vi har søkt etter kommer i morgen og jeg ber på mine knær om at vi skal få gode nyheter, ja jeg gjør hva som helst!

I kveld går jeg til sengs med en ekkel følelse i kroppen og prøver å skyve morgendagen bort ifra tankene. Jeg håper pappaen min sover godt og at vi kan få en fin reise i morgen!

I dag har jeg fått noen svar jeg heller hadde vært foruten om min egen helse, og jeg er ikke klar for flere dårlige beskjeder i morgen.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg legger hodet på puta og ber til høyere makter (selvom jeg ikke er særlig kristen) om å gi oss styrke og lykke i morgen, det blir en lang dag.. ..

reklame ifra Ellos!

Versace

Reklame | Ellos.no

Åpner jeg munnen her på bloggen om sex eller penger så skyter lesertallene opp og bloggen eksploderer fullstendig 😁 nå har jeg ingen planer om å legge ut sexlivet mitt på åpen blogg, så dere får nøye dere med innlegget om hva jeg faktisk tjener på å brette ut hele sjelen min her på  bloggen, og det er sikkert veldig mye mer spennende med økonomien min for dere enn hva jeg gjør i sengen 🙂 

Noen tenker sikkert at det er dumt av meg å dumme meg så mye ut som jeg gjør på denne bloggen, for bare 191kr, men jeg har aldri opplevd en slik befrielse det gir meg å bare lange ut meningene mine, og hvordan jeg føler meg akkurat idet jeg poster innleggene, jeg går på butikken med hevet hode, og har ikke lenger denne sosiale angsten som hindrer meg, fordi hele sannheten ligger her, jeg har ikke lenger noe å skamme meg over, og det er forferdelig vanskelig å snakke dritt om meg for tiden, da hele fasiten på ryktene ligger for åpen skue.

Det finnes faktisk ikke en eneste ting jeg ikke våger lenger, denne redselen for alt som har ligget latent i meg helt ifra barneåra, er borte, jeg føler meg uovervinnelig, og i morgen har jeg bursdag! Jeg har 300 bursdager i en og samme dag! Jeg har klart meg uten rusen i hele 300 dager og det har gjort noe med meg, og dette ønsker jeg å formidle videre, og jeg tror en slik blogg som dette kunne gitt meg selv håpet om jeg ikke klarte å se det selv. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den dagen jeg rundet 100 dager, så tenkte jeg at alle kunne klare det, og jeg var usikker på meg selv og valget jeg hadde tatt. Jeg var ikke sikker overhode om jeg ville klare dette, og suget var en del av hverdagen. Da jeg rundet 200 dager, hadde suget sluppet taket, hverdagen var begynt å handle om å leve, finne saker som engasjerte meg og som drev meg videre, ting jeg kan bruke resten av livet mitt på, da jeg rundet 200 dager ga jeg meg selv en klapp på skulderen, for aldri før har jeg vært edru så lenge. 

Nå når jeg runder 300 dager, så innser jeg at livet mitt lenger ikke handler om å holde ut, jeg lever, til det fulle, på tross av store kriser i familien, sykdom og ting som går innover meg, så er ikke min tanke å søke etter rusen lenger. Jeg har kommet langt på disse dagene, jeg har oppnådd ting jeg aldri kunne drømt om før, og jeg har utnyttet alle tjangsene jeg har fått, og skapt meg ett navn jeg er stolt over. I fremtiden kan jeg leve av alle disse tingene jeg har bygd opp, og startet, jeg brenner for noe for første gang, jeg kjenner det i sjelen min, jeg er friskere enn noen gang!

Å være svak er ikke ett svakhetstegn for meg lenger, og tårene mine ser jeg på som rensing av sjelen min, jeg er sterk nok til å vise alle svakhetene mine, og jeg har så mange rundt meg som gjør meg trygg. Jeg er heldig, jeg er rusfri og så forbanna stolt! 

Jeg har gruppe på facebook som heter tilbaketillivet 🙂 meld dere inn for å følge meg videre! 

Legger ved en reklame ifra Ellos 😉 masse billige klær som passer min lommebok nå når jeg ikke tjener noe på denne bloggingen min. .