Jeg har bursdag!

Da var altså dagen kommet! Dagen jeg aldri hadde sett for meg, dagen som bare var ett fjernt mål for 300 dager siden, da jeg lå på sykehuset og faktisk trodde jeg ville bli lam for resten av livet. Ei jente uten håp, som ingen trodde på, som var helt tappet for liv i kroppen og alle verdiene på blodprøvene var farlig lave, hun som hadde mistet alt, og egentlig var blind fortsatt for at rusen var grunnen til alt nederlaget. 

Rusen tar deg, den sluker deg, den får deg til å miste alt rundt deg, og du bryr deg ikke. Den kan ta ifra deg familien din, men så lenge den lover deg at du får kjenne den igjen, så har det ingen betydning, du er økonomisk ruin, men rusen får du alltid tak i, og skraper sammen og gjør absolutt alt for å få neste dose. Du kan gå i en mnd uten å dusje, du kan ligge i ditt eget piss, fordi du har mistet den lille selvrespekten som var igjen å oppdrive, du mister alt sidesyn og det eneste du klarer å se er den, den er din medisin, din vei utav fortvilelsen, ensomheten og sorgen du føler på, og du gjør alt for rusen som har ødelagt hele livet ditt, fordi du ikke fortjener bedre. 

Jeg vil si at jeg er meget oppegående, smart og reflektert, og det viser hvor sterk rusen er, når jeg var villig til å ofre alt for denne intense makten rusen har, så kan faktisk alle bli offer for dette. Det handler ikke om hvem du er, hvor du kommer ifra eller hvor smart du er, rusen klarer å lure alle, den tar alle, og det ligger i oss. Selvom mennesker ikke ruser seg, så er det en indre drivkraft i misbrukere, og jeg selv har dette i mine gener. Med mitt utgangspunkt den gangen da jeg var 14år gammel ble introdusert, så hadde jeg ingen motstandskraft, jeg var ett lett bytte, og har elsket alkohol siden den dagen jeg tok den første slurken, jeg er født alkoholiker, og først når jeg klarte å innrømme dette, kunne jeg omsider gå videre og utvikle meg.

300 dager har dette tatt, 300 dager har det tatt meg å bli fri, løsrive meg ifra rusen som var mitt alt, nå ser jeg alt helt klart, og det er ikke bare positivt. Når man ser hvor blind man har vært, så kommer de dårlige følelsene frem, av skam dårlig sanvittighet og redselen, jeg blir redd når jeg tenker på hvor blind jeg har vært for avhengigheten min, og det er ikke lenge siden jeg første gang innrømmet at jeg var alkoholiker. 

Jeg sitter her i dag og er psykisk rusfri, jeg er ikke bare fysisk rusfri denne gangen, for det har jeg prøvd så mange ganger før. Jeg er oppriktig glad i meg selv, og først da kunne jeg være glad i alle dem rundt meg, jeg har funnet selvrespekten tilbake, og aldri før har jeg fått så lite henvendelser av seksuell karakter, jeg innser at min oppførsel, og måte og være på, at jeg ikke selv har respektert meg selv, så hvorfor skulle andre gjøre det? Jeg har funnet tilbake til meg selv, jeg vet hva jeg står for, og dette rusfrie livet som skulle bli så kjedelig og uten mening, er det eneste som betyr noe for meg, og som er viktig. 

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg ikke latt det gå så mange år før jeg sluttet, men jeg var ikke klar, jeg måtte helt nedi kjelleren og lengre ned som dem sier, før jeg innsåg hva livet faktisk betyr, hva som er viktig og hvor intenst mye jeg ønsker å leve. Livet handler ikke om å holde ut eller telle dager, det handler om å leve hvert eneste sekund vi har her på kloden, og gjøre alt for å forandre omgivelsene rundt oss, for alle vi legger bak oss.

Jeg akter å bruke resten av mitt liv på å forandre ruspolitikken, hvordan vi ser på hverandre, behandler hverandre og medmenneskeligheten vi viser, jeg akter å jobbe for dette til jeg ikke har mer pust igjen, fordi jeg har klart det, jeg er en av de heldige, jeg er sterk nok for flere, og jeg ønsker å forandre verden vi lever i, for ikke bare meg selv. 

Denne dagen her blir tung, og det er ikke plass til noen feiring før vi får resultatene til pappa, men om dem er positive og alt er ok, så skal jeg slippe jubelen løs for alvor! Jeg krysser alt jeg har og ber til alle makter i hele universet om at pappa må være frisk og at symtomene har en enkel forklaring, jeg ber virkelig for at denne dagen blir positiv og at jeg skal bruke mitt rusfrie sinn til noe positivt for andre, jeg ber.

 

 

Jeg har gruppe på facebook om dere liker bloggen! Tilbaketillivet heter den, og der poster jeg alt nytt 🙂 

 

4 kommentarer

    1. Gratulerer så mye Monica Vederhus, med dine 300 dager! Uten sammenligning forøverig; jeg har snart 4000 dager – fri – fra å være barn av en rusmisbruker (fra 1977 – …). Jeg berget livet (mitt liv!) så vidt det var.
      “Rusen tar deg!” – utbasunerer du – som om du selv er skyldfri! Rusen Monica Vederhus – tar ingen! Det var du som på et tidspunkt valgte rusen! Konsekvensene av noens rusmissbruk, rammer mest alle andre enn rusmissbrukeren selv!
      Har du Monica Vederhus, undersøkt om det er noen av dine nære og kjære som kan trenge hjelp til å “komme tilbake til livet (sitt liv!)”?
      Mvh Steinar A. Klock

      1. Hei Steinar! Jeg har valgt å vie livet mitt til akkurat det du sier her, jeg prøver hver eneste dag og bedre andres mennesker livssituasjon og heve livskvaliteten til mennesker som sliter med både rus og psykisk helse. Jeg bruker min egen historie til å nå ut, og bruker hver dag til å plukke opp mennesker som meg selv og gi dem en tjangse til endring😊

        1. For ordensskyld gjentar jeg spørsmålet mitt: Har du Monica Vederhus, undersøkt om det er noen av dine nære og kjære som kan trenge hjelp til å “komme tilbake til livet (sitt liv!)”?
          Jeg spør ikke om skjebnen deg eller mennesker som deg selv! (Jeg har null (!) sympati med rusmissbrukere!) Jeg spør om du er klar over og føler omsorg og ansvar for “alle likene som ligger igjen på veien etter deg”? De – som ufrivillig måtte bære belastningen av – ditt – rusmissbruk!
          Mvh Steinar A. Klock

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg