Seminaret «Hvordan møte mennesker med psykiske utfordringer og rusavhengige» er over!

Seminaret jeg har gledet meg stort til så lenge er over, og disse tre dagene på Gol har gått altfor fort! Jeg er fullstendig MATT av inntrykkene, menneskene med så masse erfaring og kompetanse, og all informasjonen vi har sugd i oss i disse tre dagene. Jeg er så mett at jeg vurderer en sultestreik i en uke, og på tross av at man er stappmett, så peiser man på med en ekstra porsjon fordi det smaker så himmelsk. Jeg anbefaler absolutt alle å delta til neste år, og jeg kommer til å bruke lang tid på å ta innover meg hvor stort dette her har vært for lille meg.

Jeg er inponert over hvor mange tilbud som finnes der ute, hvor mange mennesker som brenner for denne saken, og legger hele sjelen sin i arbeidet som jeg selv brenner intenst for, jeg har virkelig troen på dette, og at med så mange flotte mennesker, så vil det faktisk ordne seg i samfunnet våres, bare vi holder fokuset, skaper slike seminarer som dette og sprer budskapet våres! Aldri igjen skal jeg sitte og si at det mangler på tilbud der ute, for nå vet jeg faktisk bedre  🙂 takk for at dere åpnet øynene mine! 

Jeg lovde dere ett sammendrag av dette seminaret når jeg kom hjem, men det er vanskelig å sammenfatte tre så vanvittig givende dager i ett innlegg på en blogg, og jeg mener fast og bestemt at bilder sier mer enn tusen ord, så her er en del bilder ifra foredragsholderene som var i dag 🙂 jeg har lagt ut bilder nedunderher av de andre dagene! Sjekk det ut 🙂 

Jeg lovde dere også linker til siden til dem som arrangerte det hele, og her er dem! Jeg anbefaler dere å sjekke ut disse sidene og se hvor langt dem går for å organisere slik at vi får lov å nyte 3 så fantastiske dager på luksushotell, og vi reiser med en rikdom av kunnskap og inntrykk vi ikke eigde før vi var med! 

https://m.facebook.com/hallingmotrus/

Søk gjerne opp seminaret på facebook for å lese mer om dette, og meld dere på neste års seminar, for dette var virkelig verdt alle timene i bilen både til og fra! Jeg føler meg rik og velstående, ikke i penger, men i opplevelser!

Jeg ønsker å hedre den som hedres bør i dette innlegget også, denne mannen her! Klepto-Kjell! En ildsjel uten sidestykke! Som legger ned så vanvittig med arbeid, for å gjøre dette mulig! Tusen tusen tusen takk for at vi fikk lov å være med på dette! Jeg akter å bruke dette videre i året som kommer, huske tilbake på disse tre dagene, og glede meg til neste år til samme tid og samme sted! Du er enestående, og en inspirasjonskilde!

 

Vi innser på slike samlinger at vi er en del av noe som er større en oss selv, at jobben vi legger i dette hver eneste dag ikke er forgjeves, at det finnes mange der ute med den samme holdningen til livet som vi har, og at det faktisk er mulig og leve ett rusfritt liv, og samtidig leve ett fullverdig liv! Aldri i mine villeste fantasier hadde jeg trodd at jeg en dag ville være på ett slikt seminar, være sammen med mennesker edru, og for å ikke snakke om føle på sjelefred og ekte lykke! Aldri trodde jeg at livet ville endre seg, at jeg av alle her i denne verden ville oppleve ekte kjærlighet til medmenneskene rundt meg, at jeg en dag ville stole på noen og gi mennesker jeg ikke en gang kjenner tillit, for første gang lever jeg, jeg puster og nyter hvert eneste sekund her i livet, og det er faktisk mulig, å gå ifra å bare eksistere, leve på lånt tid, til å leve fullstendig i harmoni med verden rundt seg, uten å leve med suget, uten å hige etter rusen, og med en grunnleggende tanke om at det ikke er nødvendig å være så hysterisk lykkelig hele tiden, så lenge jeg er tilfreds, så er jeg fornøgd med livet mitt! 

Jeg legger meg med ett smil om munnen, helt fullstendig tappet for alt, og jeg tror jeg våkner i morgen som ett nytt og mer rikt menneske, jeg tar med meg alle disse opplevelsene i livet videre , og jeg er om mulig enda mer motivert til å endre tilværelsen for menneskene jeg har rundt meg! 

Alle gode ting har også en ende

FOR ett seminar og FOR en gjeng! ❤️ Jeg skal blogge mer når jeg kommer meg hjem og lage ett sammendrag av disse tre dagene for akkurat nå må jeg først ta innover meg alt dette. Vi er så heldige! Jeg legger også ut linker til dette seminaret seinere ❤️
Siste bilde er av min mentor og mennesket som såg meg når jeg behøvde det som mest! En stor inspirasjon for oss nybegynnere ❤️

En magisk opplevelse og ett minne for livet

Det er såå synd å måtte legge seg og sove bort timene, timene som går så fort her på dette viktige seminaret! Men jeg kjenner meg mørbanket og så full i inntrykk at jeg ikke klarer å prosessere mere for i dag. Dagen har gitt meg så vanvittig mye som menneske, og gitt meg enda flere byggesteiner som jeg kan bruke videre i dette rusfrie livet jeg har valgt meg, jeg kan også bruke masse av dette i arbeidet videre, og dette her anbefaler jeg virkelig alle!

Jeg er veldig trygg på mitt eget valg, det er jeg sikker på, men det er viktig å hele tiden få slike påminnere om hvor fort det igjen kan gå utfor om man ikke fokuserer på seg selv og arbeidet, man ser seg blind, ser ikke lenger denne enorme fremgangen og stagnerer. Andres erfaringer kan brukes og plukkes ifra hverandre, og hver og en av oss må lage våres egen plan for våres rusfrihet, og utfordringene står i kø! Jeg tenker at det ville være forferdelig trasig om jeg bare skulle blitt rusfri, levd videre i ett normalt liv og passet mine egne saker, når jeg helst vil blande meg i andres saker, gå inni situasjoner ingen andre ønsker å nærme seg, granske hvorfor og spekulere frem løsninger for dem jeg har forlatt der bak, det er jo det som driver meg.

Tap er noe alle opplever i større eller mindre grad igjennom livet, og jeg tror vi rusmisbrukere opplever flere som går bort en den vanlige mannen i gata, jeg har mistet så mange unge lovende venner med hele livene foran seg, sorgen over dem kommer jeg aldri over, og jeg liker å hedre minnet deres igjennom dette arbeidet jeg gjør, jeg ønsker ikke å kutte ut alle i miljøet, aldri se meg tilbake igjen og leve videre med skyggelapper, jeg ønsker kontakten med vennene mine, jeg ønsker å hjelpe og yte der jeg ser det behøves, og være en venn og ett medmenneske, jeg har troen på at vi kan gjøre en forskjell, og jeg tenker at livet hadde vært umåtelig trist om jeg ikke hadde hatt denne holdningen til det :).

Selvom jeg nå har valgt ett rusfritt liv, vil det ikke si at jeg har glemt den jeg var, hva jeg har gjort igjennom livet, og hvordan rusen føltes, jeg glemmer aldri hvorfor jeg rusa meg, eller hvor jævlig jeg hadde det på slutten, og jeg vil alltid være den samme som jeg alltid har vært, bare i en rusfri utgave. Jeg dømmer ingen, og ser at min vei ikke er fasiten for andre, og har respekt nok for menneskene rundt meg til og se at alle har sine egne veier og måter og gjøre ting på. Jeg er heldigvis ikke fanatisk selvom jeg er edru, og jeg har ingen planer om å ende opp som en bitter rusavhengig som murer seg inne med tanker om at samfunnet er feil, og at systemet er det som har ført til mitt rusmisbruk! Å ta ansvar er en stor del av denne tilfriskningsprosessen, og jeg har planer om å bli frisk, ikke stå på vent og slippe og telle timer og dager, jeg tenker å leve jeg, og det føler jeg at jeg får lov til på slike steder sammen med denne hærlige blandingen av mennesker som her!

Seminaret «hvordan møte mennesker med psykiske utfordringer og rus» som er drevet av Halling mot rus, anbefaler jeg dere alle! Seminaret arrangeres 1 gang i året, og det er 3 tettpakkede dager med både latter og gråt! Sjekk dem opp på facebook 🙂

Nå skal jeg legge meg og kaste bort noen timer på søvn, før det smeller til med siste dagen her på Gol og dette fantastiske hotellet! Maten skiller seg ut som noe av det beste, og jeg har både smakt på elgetunge og villsvin! Noe som var veldig spesielt, men godt på smak. Jeg kommer til å rulle ut herfra om dette fortsetter! 

Det er jo dette som er grunnen til at jeg holder meg rusfri

I hverdagens kjas og mas glemmer man lett hvilken innsats man legger i dette, hvor hardt og vanvittig tøft dette er, og at bare de sterkeste klarer seg, oppi normalen våres så mister vi litt oversikten over hvor vi kommer ifra, og hvor langt vi har kommet. Det finnes ingen selvfølge at dette ville bli min linje i livet, det var ingen som kunne spådd at jeg ville ta til vettet, bli edru og sitte på Gol på storfjellshotellet etter en hel dag med foredrag om dette jeg brenner for, absolutt ingen ville trodd dette for bare ett år siden, og da mener jeg ingen.

Når jeg gjør noe, så gjør jeg det alltid skikkelig! Om det er å ruse meg eller å holde meg edru, og i dag har jeg vært 100% tilstede på alt som har skjedd, jeg har reflektert som aldri før, og sugd til meg alt av informasjon og kunnskap jeg kan, fordi jeg ønsker å bruke dette i arbeidet fremover, for jeg planlegger ett langt liv med dette som kampsak, det er dette hjertet mitt brenner for, og dette som setter sjelen min i full sving, det føles nesten som om dette var meningen hele veien, jeg skulle bare rote meg bort fullstendig først, slik at jeg videre kunne hjelpe andre.

Når alt kommer til alt, så sitter vi igjen med ordet som jeg prøver å rope høyt om hele tiden, nemlig medmenneskelighet! Det hele handler om hvordan vi behandler hverandre, hvordan vi ser andre og hvordan vi løfter hverandre opp. Når man ser noen sliter, er det enklest og bare gå forbi og overse, det er enklest å bare holde munn og ikke ytre seg, og mennesker som velger å bryte dette mønsteret blir sett på som rebeller. Jeg ønsker å gå imot strømmen, vise at det nytter og jeg nekter som alltid å gi meg på tap! Jeg tenker jeg slår ett slag for medmenneskeligheten, jeg tenker at jeg hver eneste dag kan gjøre en forskjell, og at det hele starter med meg selv og hvordan jeg forholder meg til andre mennesker, og det tenker jeg alle kan gjøre. Vi nordmenn skal holde oss til våres egne saker, ikke legge oss oppi hva naboen gjør på, og holde ting for oss selv, jeg tenker at det eneste som kan redde oss ifra ensomheten og følelsen av å stå utenfor i kulden, er omtanken vi viser hverandre, og ikke minst åpenheten rundt det å slite litt! 

Metalheads against bullying tok i går opp selvskading, min store lidenskap før i «gamle dager»! og å se tingene på skjermen mens dem forklarte hva mobbing kan føre til, og hva selvskading egentlig handler om, var det som om brikkene bare falt på plass for meg. Min selvskading handlet aldri om oppmerksomhet, og jeg skjulte det så godt som jeg kunne, jeg snakker heller nesten aldri om dette, så veldig få vet hvor alvorlig min selvskading var, og alle arrene mine har bleknet med årene, men selvom det er mange år siden, så var det en befrielse for meg som ex-selvskader og se at min sykdom med selvskading ikke er unik og anderledes, men en helt normal reaksjon på indre smerte. Det føltes godt å høre noen snakke høyt om det, om dere skjønner, fordi jeg aldri har snakket om dette med noen før, og fordi jeg unngår emnet. Tabuet ble på mange måter fjernet for meg, og noe jeg overhode ikke så komme 🙂 en god opplevelse med andre ord!

Etter all informasjonen hjernen har tatt inn i dag, så føles hode som bomull og jeg er litt treigere enn normalt 🙂 men i fare for å gå glipp av noe, våger jeg ikke å legge meg, nesten som ett barn på juleaften! 

Dette seminaret har fått meg til å innse at det vi gjør hver eneste dag er viktig, det virker og det fører til noe, vi kjemper ikke forgjeves og vi er overhode ikke aleine. Og disse oppdagelsene kommer hver eneste gang jeg er på slike samlinger, og jeg føler jeg trenger dette i min egen prosess, men også for å fortsette og være ett godt medmenneske for alle jeg møter igjennom hverdagen min og livet ellers, vi alle har ett ansvar for alle rundt oss, vi har ingen og miste, og alle betyr noe for noen <3

Tårene triller og latteren runger i lokalet

Tårene triller og latteren henger løst som en lett blanding av humor og påminnere om hvor farlig rusen faktisk er. Jeg sitter og er så takknemlig for at jeg slapp å bruke flere år av livet mitt på elendigheten. Jeg har funnet plassen i livet, jeg ønsker meg ikke tilbake og er klar for å hjelpe andre og se det samme glimtet av lys som jeg har vært så heldig og se! ❤️❤️❤️

Å våkne på luksushotell

Absolutt alt ligger til rette for en helt vidunderlig natt i en deilig hotellseng, man legger seg ned og det er ekstra godt og legge seg for kvelden og en ligger igjen med masse inntrykk etter en begivenhetsrik dag.  Så kommer natta, og jeg blir minnet på at det ikke funker å rømme ifra seg selv, og at problemene alltid vil bæres med deg uansett hvor du er. Jeg har nemlig våknet sittende med panikk i sengen 3 ganger, og nå klokka halv 7 orket jeg ikke flere runder med mange blast from the past!

I natt har jeg stukket av ifra mamma for en planlagt sprekk, vært utro og blitt fersket i tillegg til at en nær venn av meg bøtet med livet på en fiskebåt. Om jeg trodde hverdagen var fylt med action, så skulle jeg ønske jeg kunne tatt dere med inni drømmeland, for det er for alvor der det skjer! Jeg begrunner det med at på ett slikt seminar som vi er på, får vi reflektert litt ekstra, og diskutert litt, og da kverner hodet også når man sover, man tenker litt ekstra igjennom problemstillinger, for og imot, og jeg har en tendens til å ta det med meg også når jeg egentlig skal sove søtt. En normal reaksjon, og veldig lite unikt! 

Jeg ser frem til denne dagen, selvom jeg nesten ikke klarer holde øynene åpne, og jeg har allerede vært ute og «trekt frisk luft» og jeg må si hotellet vi bor på inponerer! Vi er virkelig på ett luksushotell, og maten er bare helt nydelig! Jeg har prøvd å ta litt bilder, til dere lesere men skal ta flere i dag 🙂

Programmet er tettpakket ifra 8.30-15.15 så jeg gleder meg masse til å bare sitte og ta imot læring! Søvnmangelen tar vi igjen med å knekke i oss enorme mengder kaffe, siden det er det eneste jeg lovlig har lov og ruse meg på, og noe stimuli må man nesten ha 🙂 ha en superduper tirsdag alle sammen <3

 

 

Mobbing er UT! Tenk dere om neste gang dere vurderer og la deres egne problemer gå utover andre.

Det skjer en gang iblandt, der man sitter og tenker at man kunne ønske øyeblikket varer for evig, og slike øyeblikk har jeg hatt mange av i dag ❤️ Helt ifra vi løste bilen i Måløy til nå.
Dette er hva jeg kaller en real ferie blandet med masse kunnskap og erfaringsutveksling, det er jo slik vi vokser.

Det er noe med andres historier, de treffer meg, og mennesker som jeg ellers aldri hadde møtt kommer under huden på meg, og glir rett inni hjertet mitt, jeg føler jeg stoler på menneskene rundt meg, JEG som aldri har stolt på ett eneste menneske hele mitt liv! Det føles trygt, uten at jeg klarer å forklare det.

Seminaret ble startet av Metalheads againt bullying! En gjeng metallhoder som brenner for og minske mobbingen, skape fokus og endre liv, dem fikk tankene mine til å vandre og fokuset deres på å bygge opp selvtilliten til unge mennesker som sliter etter mobbing og utestenging gikk rett i hjertet mitt. Dem ser harde ut på utsiden, men har hjerter av gull. 

Tankene vandret både tilbake på mobbingen jeg selv ble utsatt for, men også på alle disse unge menneskene som vokser opp i dag i ett samfunn som overhode ikke ligner på det jeg voks opp i, og jeg tenker at dem på mange måter har større utfordringer når det kommer til å passe inn. All teknologien har endret mobbingen, den er mer ukontrollerbar og vanskeligere å plukke opp. Jeg har alltid bekymret meg for mine egne barn, og hjertet mitt blir knust hver gang jeg tenker på at så mange opplever mobbing hver eneste dag, jeg oppfordrer alle til å finne noen å fortelle det til, ikke vent for det går faktisk ikke over, mobbing er ikke greit, og vi voksne har ett enormt ansvar! 

Ofte blir mobbing avsagt som normal erting og plaging, noe som foregår mellom barna, og noe dem selv må ordne oppi. Jeg tenker denne grensen må være hårfin, og at plaging og erting må følges opp. Ingen skal føle at å gå på skolen er det samme som å gå i ett torturkammer, ingen skal få skadet selvtillit på grunn av andres eder og galle, og mobbing skal elimineres. SI IFRA!

Det værste med det hele var faktisk at tanken jeg satt med når det ble diskutert mobbing blant barn, var at vi voksne er dem som er værst! Jeg har vært innom en del forum den siste tiden, og har bladd meg igjennom kommentarfeltene på div aviser, og vi er fryktelige med hverandre! Det er som om når vi sitter bak skjermen i våres egne stuer, så føler vi det er fritt frem og plage andre mennesker, det er som om vi ikke forstår at det faktisk er ekte mennesker bak nicknavnene, med ekte følelser, jeg tenker hver og en av oss har godt av å gå i oss selv litt, tenke litt ekstra over hvordan vi behandler hverandre, og jeg selv går inn hver eneste dag for å være ett medmenneske, vi må slutte å dra hverandre ned i dritten for å føle oss bedre selv, og vi må vise barna våres hvordan vi behandler hverandre med respekt og omtanke! Skjerpe oss må vi! 

Mobbing har ødelagt mye av livet mitt, jeg stoler ikke på noen, selvom jeg har blitt mye bedre, selvtilliten min er nedi kjelleren men jeg har lært meg og elske meg selv igjen etter mange år med trening, noen valgte den gangen og være jævlig med meg, dem lever videre i beste velgående, mens jeg sitter her og fortsatt bearbeider traumer, jeg er ikke ute etter å ta noen, men jeg håper at dette innlegget får noen til å tenke seg litt ekstra om, neste gang man holder på og la ens egne problemer gå utover andre.! Det er en utfordring! 

Trygt fremme på Storefjell høyfjellshotell!

Vi har brukt 6 timer i bilen på å pumpe oss opp, og heve forventningene våres til dette hotelloppholdet, og stemningen har vært fin i bilen hit, turen har gått fort på tross av mange timer i bil, for tiden går alltid fort når vi først gjør noe spennende sammen! 

Nå finner vi oss til rette på hotellrommet og gjør oss klare for disse sprekkfulle dagene på Gol, med masse læring og sosialisering med våres likemenn. Jeg har gledet meg til disse dagene så lenge jeg kan huske, og skrekken for at dette ville bli avlyst satt i oss helt til vi var på vei. 

Nå tar vi for alvor ferie, kobler helt ut og bare fokuserer på det som skjer her, dette er som balsam for sjelen, og jeg kjenner hvor mye jeg behøver påfyll nå. Hverdagen har tatt oss fullstendig den siste tiden, med pappas sykdom og usikkerheten rundt det hele, nå har vi tid til å reflektere over det som er viktig i livene våres, hvorfor vi gjør dette, og henter masse motivasjon til tiden som ligger foran oss, jeg anbefaler alle som sliter med å finne seg ett fellesskap, uansett hva problematikk en sitter med, så er dette verdens beste medisin. 

Det har ikke helt gått opp for meg hvor stort dette er, at jeg er i avisen i dag, og jeg føler at jeg på ny står frem som rusmisbruker, veien har vært lang, men nå føler jeg at jeg er på vei til ett riktig sted mentalt, og jeg nyter virkelig livet selvom det stormer rundt meg, hadde jeg visst at jeg fikk oppleve alt dette om jeg sluttet å ruse meg, hadde jeg nok tenkt meg ekstra om, men jeg var ikke klar for endring før nå. 

Facebook eksploderer, og det tikker inn varme meldinger dagen lang, jeg er så heldig som har dere! <3 

Slenger med bilder ifra dagen så langt, nå skal vi gjøre oss klare til kickstart! Jeg gleder meg til å ta dere med på denne opplevelsen igjennom blogging, så følg med!

Reisefeber på høyt nivå

Jeg kan telle på en hånd de gangene min kjære er våken før meg på morran siden vi ble sammen,  og i dag lå han lys våken i stua når jeg våknet i ørska og snek meg innpå stua for å ikke vekke han. Det er noe på gang, vi kjenner det på stemningen, for i dag pakker vi alt i bilen og reiser på langtur! 

Turen går til Gol der vi skal ligge på høyfjellshotell i 3 dager! Seminaret «hvordan møte mennesker med psykiske utfordringer og rus» sparkes igang i dag, og reisefeber har ett høyt nivå her i heimen, vi gleder oss bare til å sette oss i bilen og komme oss bort, bare være oss selv og få en pause ifra hverdagens stress og mas. Vi skal lære masse og møte mennesker som vet hva dem snakker om, og hente inspirasjon og motivasjon der det er best å gjøre det, for det er ingenting som motiverer meg sterkere enn barna mine og mennesker som har vært eller er i samme situasjon som meg selv. Jeg gleder meg! 

Å stå frem i en av Norges største aviser dagen før avreise, var ikke helt planlagt, og jeg ante ikke hvilken dato dette ville komme ut, faktisk så har jeg ventet i over en uke. Dette vil se ut som en flukt, men det må jeg bare presisere at det er det ikke 🙂  i dag blir det å kjøpe avisen, og det føles like stort i dag som i går, det føles rart at min historie når ut, og spesielt i en så stor avis som BT faktisk er. Det føles godt å bli hørt, og respektert, og jeg har ikke fått en eneste negativ kommentar ennå. 

Det eneste jeg klarer å klage på i dag er været, og da kan jeg med andre ord si at dette er en bra dag! Nå kaster jeg meg i siste pakkingen og reiser <3 ha en fantastisk mandag kjære lesere <3