Jeg har funnet min familie i selvhjelpsgruppe

Nå sitter jeg og venter på gjengen min, vi som samles en gang i uken for og dele dette rusfrie livet sammen ❤️ Denne gjengen jeg er så stolt over og som jeg er helt avhengig av og møte en gang i uka til samme tid. Det er en atmosfære her, dette er vårt sted på en merkelig måte og jeg er så glad for at vi nå vet med sikkerhet at vi får leige fremover. Vi har nemlig fått dekket husleigen og det betyr at jeg slipper og stresse lenger for og samle inn penger ❤️ En byrde er lettet ifra skuldrene mine og jeg kan puste lettet ut.

 

Onsdagene ifra kl18-20 er hellige for meg og ingenting annet betyr noe for akkurat disse timene, det er som om hele verden er koblet ut og rommet her er i fokus. Jeg aner faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten og jeg har funnet min familie i dette. 

Jeg er helt klar over at dette ikke er for alle men jeg anbefaler alle og prøve dette en gang og se. Jeg var den største skeptikeren når det kom til slikt, men nå er det en del av hverdagen og en del av prosessen min for og forholde meg rusfri i lang tid fremover. En dag av gangen! 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dagens sunne middag!

 

Jeg eier ikke matlyst for tiden og dermed mister jeg også hele lysten på og lage mat, all fantasi bare forsvinner men i dag bestemte jeg meg for og sanke noen husmorpoeng og slå til med en middag til min kjære. Dette falt i smak så jeg deler videre med dere!

Vi prøver og spise sunt her i huset og tenker at dette er innafor! 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Norges vakreste sted!

I dag skal jeg ærlig innrømme at jeg våknet med en dårlig følelse i kroppen, jeg kunne forutse dagen og det så slettes ikke bra ut. Som alltid bestemte jeg meg for å snu denne tanken og fikk med meg pappa ut på en terapitur på Kvalheimsfjellet! jeg maktet bare ikke tanken på og sitte her og gruble meg ihjel aleine, og jeg er så kvalmt klar over hvordan jeg selv styrer hvordan disse dagene vil bli. I dag valgte jeg og ta grep selv, og jeg har det mye bedre. 

Jeg akter og påstå at jeg bor på Norges vakreste sted! 

Når jeg kjenner at jeg sliter litt en dag, så tar jeg bilen og kjører rundt på disse vakre stedene for og omstille meg og restarte meg selv. Etter turene føler jeg meg alltid bedre. Jeg finner mye motivasjon og inspirasjon i omgivelsene vi bor i, og alt får på en måte en mening alikevel når man ser noe vakkert.

Jeg er jo bevegelseshemmet og har ikke mulighetene til å gå disse toppturene og være aktiv, men jeg kan kjøre rundt og få opplevelser i naturen som alle andre ved hjelp av bilen. Dette har vært redningen og uten den hadde jeg nok blitt sittende grusomt mye hjemme.

 

På grunn av bloggingen har jeg funnet gleden i å leke hobbyfotograf og elsker følelsen når man har tatt ett blinkskudd. Nå har kvaliteten på mobilen mye og si, og egentlig så er jeg ikke særlig flink men har det ufattelig kjekt med det jeg gjør!

 

Del gjerne innlegget og spre Vestlandet rundt! 

Hva er deres forhold til naturen? 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hjelp til selvhjelp!

I dag er det onsdag og dette er alltid en spesiell dag i uka! vi kjører igang med selvhjelpsgruppa jeg har fått lov og lede på den lille plassen jeg bor, og det går kjempebra med gruppen. Det har blitt forsøkt før men med dårligere resultater og gruppene har blitt oppløst, så at jeg har klart dette ligger det en del stolthet bak.

For min del har disse gruppene blitt redningen mange ganger, og i samspill med at jeg går til psykolog og blogger åpent om dette har det forandret hele livet mitt og måten jeg forholder meg til andre mennesker på. For bare 427 dager siden var jeg fullstendig lukket og snakket ikke en gang med mine nærmeste, det ligger så mange ting i fortiden som må ut og min måte har blitt disse gruppene og å være åpen her på bloggen. Alle trenger å få utløp for alle tankene sine, om det er igjennom musikk, trening eller samtale, man klarer ikke å gå med alt dette aleine og jeg er overbevist om at grupper kan endre livene til mennesker rundt meg. 

Hadde noen sagt til meg at jeg en dag ville sitte her på åpen blogg og fortelle om tingene jeg alltid har skjult, hadde jeg aldri trodd dem. Ei heller om noen hadde fortalt at jeg en dag ville lede en etterverngruppe og hjelpe andre med rusen, ALDRI hadde jeg trodd på dette. Når jeg går igjennom hva som er viktigst for meg så ligger disse gruppene i bunnen, det er plattformen min og basen om dere vil, det er disse gruppene som forandret hverdagen min da jeg hadde tatt valget om ett rusfritt liv. For hva gjør man når man ikke skal ruse seg lenger? 

Det er enkelt og slutte og ruse seg, men det er dette med å ikke begynne igjen som er problemet og min løsning ble og ta på meg dette store ansvaret en slik gruppe er, jeg må ærlig innrømme at jeg fikk litt panikk idet jeg tok på meg dette, for hva om jeg sprakk igjen? det har heldigvis fungert slik at jeg tenker på gruppa hver gang jeg lurer på om det er noe poeng i å fortsette lenger, jeg bruker gruppen til og komme meg videre og opp. 

Jeg anbefaler slike grupper uansett hva problemet er, fordi det har fungert så godt for meg selv. 

Hva er deres planer for denne onsdagen? hør gjerne ifra dere! 🙂

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Økonomisk ruin!

Dette blir nok det mest ubehagelige innlegget på lenge. Det er en del av min historie jeg ikke er stolt over, og som jeg den dag i dag skammer meg over. Fortiden økonomisk har ført til at jeg har angst for regninger og faktisk føler en lettelse når jeg betaler det jeg skylder, men også er jeg typen som setter pris på og faktisk ha råd til mat på bordet og strøm i leiligheten. Jeg tar ikke lett på slike ting, jeg setter mer pris på disse normale tingene enn andre fordi jeg er preget av fortiden. 

Ifra den dagen jeg fylte 18år var jeg en gjeldsslave, jeg lot meg utnytte og har slitt med en stor gjeld hele livet. Jeg har ikke hatt muligheter til og betale gjelden min fordi jeg har gått på nav mesteparten av livet. Først da jeg fikk fast jobb i Kiwi og en stabil inntekt betalte jeg inn 350 000kr i gjeld + at vi kjøpte huset vi i dag bor i. I 2015 fikk jeg min første jobbmulighet, men i første omgang bare for 2år så jeg bestemte meg den gangen for at pengene jeg tjente disse årene skulle vises igjen, og jeg klarte det. 

De værste regningene var klær til barna mine som jeg ikke ennå hadde betalt, og at jeg tok ut penger på forskudd i banken og byttet kontonummer på nav, for så og bruke alle pengene på dop. Slik gammel gjeld som gnager skikkelig, og på mange måter er dette en solskinnshistorie fordi jeg faktisk klarte og bli gjeldsfri på rekordfart. 

Jeg husker da vi bestemte oss for å kjøpe dette huset, mamma og jeg. Vi trengte egenandel og brukte alle våre penger på og spare opp denne, jeg husker at vi nesten ikke tok oss råd til mat en gang, og vi hadde ett felles mål der fremme som begge jobbet som faen for. 

Jeg vet alt om denne postkasseangsten, jeg vet åssen det føles når kreditorer er de eneste som ringer deg døgnet rundt, jeg vet hvor mislykka en føler seg når man ikke strekker til og hvordan det er å lære seg og betale regninger på nettbank. Når man er voksen skal man på en måte mestre disse tingene, men når man flørter med rusen blir alt ubetydelig og man bryr seg egentlig bare i de små øyeblikkene man ikke er ruset. For meg har det blitt en viktig del av rusfriheten og være trygg økonomisk og det er en merkelig følelse og ikke lenger være livredd for den neste måneden og regningene som hoper seg opp.

Egenerfaringen min er veldig bred, og jeg har opplevd de fleste situasjoner der ute på både godt og vondt, jeg har selv kjent alt dette på kroppen og det gir meg noe denne tanken om at jeg en dag kan bruke disse til og faktisk hjelpe andre i samme situasjon! det føles vondt når regningene kommer og man vet man ikke får betalt dem, jeg får helt panikk av og få en inkassovarsel nå, og glemmer aldri hvordan det var og være helt nede på randstigen økonomisk. Jeg går aldri tilbake til det fengselet det føltes som.

Sett deg små mål og aldri gå i fellen ved å kaste all post inni ett skap, ta kontakt med noen som kan hjelpe deg og sortere for i de fleste tilfeller så ser det faktisk værre ut enn det, det er 😉

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Fullstendig lockdown!

Etter at jeg var med psykolog i dag har jeg sovet på sofaen siden og våknet rett før min kjære kom ifra jobb. Disse timene kjennes ut som treningstimer og etter disse er jeg helt fullstendig tappet, timen i dag var ikke særlig vanskelig men den tok all energien jeg trodde jeg hadde. 

I dag snakket vi mye om hvordan jeg har det akkurat nå, og gikk ikke innpå traumene noe særlig. Jeg er inni mitt tåleransevindu og føler meg ikke aktiv for tiden, og ønsker meg heller ikke tilbake. Det er viktig for meg og bearbeide disse spøkelsene ifra fortiden for og slippe at dem innhenter meg og ødelegger livet mitt senere. Det handler ikke om at jeg er traumatisert døgnet rundt, det handler ikke om stor angst og anfall, det handler rett og slett om at riktig person på riktig plass kan ødelegge hele meg, jeg blir kastet tilbake og jeg akter ikke å leve slik lenger. Jeg gidder heller ikke og være lukket rundt dette og selv gjøre dette til noe tabu. På denne bloggen får man bare min sannhet og min ærlighet.

Den siste tiden har jeg blitt flinkere til å kontrollere mine egne traumer, og har faktisk gjort store fremsteg! jeg gikk inni denne traumebehandlingen med dårlige holdninger og trodde det ikke ville fungere, men jo mer jeg snakker åpent om dette jo mindre kan disse skade meg. Jeg er klar til å ta fatt i disse tingene og faktisk gjøre noe med dem, jeg finnes heller ikke flau over å behøve en psykolog til og rydde opp mitt indre heller lenger…. Det finnes ikke noe unormalt å behøve hjelp noen ganger. 

Jeg har som sagt sovet siden timen og jeg tenker det sier sitt om hvor hard denne behandlingen er, jeg starter prosessen flere dager før den faktiske timen og jobber aktivt med meg selv… Man blir sliten av slikt og jeg har faktisk godtatt dette, at jeg ikke tåler like mye lenger. 

Det er viktig og godta sine egne begrensninger og sette grenser for seg selv, det har jeg lært i dag! 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Åpenheten har reddet meg ifra angsthelvetet

Før stod jeg ganske så hardt på mine påstander at psykologer ikke var noen poeng i og at traumebehandling bare ville gjøre ting enda værre.

Hvorfor gå igjennom traumene sine isteden for og bare gå videre likesom?
Jeg måtte lære på den harde måte som alltid og opplevde at alle traumene tok meg igjen og igjen. Plutselig kunne angsten lamslå meg og ting jeg trodde jeg hadde lagt bak meg banket på døren og var igjen noe som hemmet meg i hverdagen.
Jeg har komt til ett punkt der jeg innser at alt jeg har gjort før ikke virker og har ingenting lenger og tape på og prøve andre veier.

I mange mange år har flere oppfordret meg til og prøve ut antidepressiva, og jeg har nektet for alt det var verdt. Ikke pokker skulle jeg gå rundt som ett skall av meg selv og miste hele sexlysten, for det er dette en får høre ifra andre.

Det kom til ett punkt der jeg låg i sengen min i 2mnd uten og klare og bevege meg. Jeg klarte og komme meg på do og slo av telefonen og stengte ute omverdenen.. alle som kjenner meg vet hvor redd jeg har vært for og være aleine, så at jeg ble liggende så lenge sier sitt.


Jeg oppsøkte da ruskuratoren min etter at depresjonen var gått over og ba henne bare kjøre på, jeg hadde rett og slett ingenting mer og miste ved og prøve og jeg skulle heller miste appetitten på sex enn å miste den på livet.


33år gammel og endelig startet og høre på andre enn seg selv! Jeg har vært for sta for min egen helse, jeg har blitt syk fordi jeg har hatt for store fordommer imot og ta imot hjelp ifra systemet.


Nå bruker jeg systemet til min fordel og tar imot hjelp ifra psykolog, jeg driver min egen selvhjelpsgruppe og bruker bloggen som terapi jeg kan bruke videre. Jeg har aldri snakket med noen om noenting og i dag har jeg ingen problemer med å ta mennesker inni tankene mine, det føles så naturlig plutselig. Åpenheten har reddet meg ifra angsthelvetet, helt grav alvorlig.

Tusen takk for at jeg får lov og dele med dere ❤️ Del denne gjerne videre og spre budskapet!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

4.plassen på topplisten

Dette går virkelig opp og ned men siden jeg begynte å blogge så har jeg lagt på denne listen. Det virker som åpenhet og ærlighet faktisk blir tatt godt imot og dette er min terapi.

Jeg har ett langt og komplisert liv bak meg, og jeg behøver og tømme meg for all eder og galle, men også dele i gode tider for og vise at det er mulig og komme seg opp igjen. Jeg føler meg så heldig som får lov og leve hver eneste dag som ett rusfritt menneske, og i tillegg få lov og være ett medmenneske for andre. Jeg er privilegert!

I dag går turen til psykologen min, og siden det ble avlyst forrige gang har jeg mye på hjertet. Det er ting jeg ikke kan dele her med dere og ting jeg må bearbeide før jeg deler, og disse tingene tar jeg opp med han for og kunne gå videre i livet mitt. 

At så mange har lyst og dele hverdagen min på denne bloggen sammen med meg er en ære! aldri hadde jeg trodd at dette ville bli min vei utav tausheten, men det har endret meg som menneske og jeg har ingen sosial angst når jeg får lov og være ærlig.

 At så mange våger og kontakte meg og dele sin historie med meg går rett i hjertet mitt, aldri i verden hadde jeg trodd at jeg noensinne ville bli ett menneske andre kunne lene seg på.

Masse kjærlighet sendes ut og gode vibber for denne tirsdagen! alt er mulig, det umulige tar bare litt mer tid! 

Hva planer har dere for denne tirsdagen kjære lesere? 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vonde merkedager etter tvangsplassering av barna mine

I dag har jeg bare grått en eneste gang og jeg kjenner jeg er stolt over hvor langt jeg har kommet ❤️

I dag har jeg snudd alt til det positive og tenkt positive tanker for å hedre jenta mi på avstand. Jeg har sendt masse bilder til henne av feiringen og jeg har brukt store deler av dagen på og se igjennom gamle bilder ifra da vi var sammen❤️

På alle disse årene kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger jeg har sett i albumene mine, så det er ikke hverdagskost og gå igjennom disse, men i dag gjør jeg dette med positive tanker isteden for sorgen jeg ellers føler. ❤️

Det blir deilig og legge seg med denne følelsen av å ha snudd en dag til det positive og jeg vet datteren min har hatt en fin dag. Nå legger jeg meg med verdens beste følelse for uka som venter ❤️

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Feiring av min 17åring på avstand (fosterhjemsbarn)

I dag har jeg tenkt positive tanker bevisst og har gjort alt jeg kan for å bryte denne trenden med at jeg får det så dårlig med meg selv på disse dagene, disse bursdagene skal jo være noe positivt og noe bra og nå som rusfri har jeg funnet ut at alt ligger i mitt eget hode.

Jeg har blåst opp ballonger og laget en bløtkake for og hedre datteren min, og ikke minst for å sende masse bilder til henne slik at hun ser at vi feirer henne på avstand. Det er viktig og være en positiv voksen som hun føler hun kan henvende seg til om hun behøver det, jeg ønsker og være en sterk mamma på avstand som hun ikke er redd for lenger, og ikke går og bekymrer seg over. Jeg har det veldig fint med dette nye livet mitt, og ting som før knakk meg psykisk har jeg snudd omvendt på og gjort noe med! 

Å bevisst prøve og få dette til en positiv dag har funket for meg, jeg har aldri hatt en bedre bursdagsfeiring! jeg har ikke feiret barnas bursdag siden dem ble tatt ifra meg i 2008 men nå har jeg bestemt meg for å gjøre dette hvert eneste år og ved hver eneste bursdag fremover, jeg håper at jeg en dag får lov og være sammen med dem på slike dager og klamrer meg til dette håpet. Til da tar jeg til takke med gamle bilder av bursdagsbarnet, kake og sammen med familien min.

Det er dårlig kvalitet på bildene siden dem er tatt av skjermen på dataen, men hva betyr da vell det? 🙂 Håper dere alle sammen har hatt en deilig start på uka og fått mye utav denne helt vanlige mandagen som ikke er helt vanlig for akkurat meg. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share