Dette blir nok det mest ubehagelige innlegget på lenge. Det er en del av min historie jeg ikke er stolt over, og som jeg den dag i dag skammer meg over. Fortiden økonomisk har ført til at jeg har angst for regninger og faktisk føler en lettelse når jeg betaler det jeg skylder, men også er jeg typen som setter pris på og faktisk ha råd til mat på bordet og strøm i leiligheten. Jeg tar ikke lett på slike ting, jeg setter mer pris på disse normale tingene enn andre fordi jeg er preget av fortiden.
Ifra den dagen jeg fylte 18år var jeg en gjeldsslave, jeg lot meg utnytte og har slitt med en stor gjeld hele livet. Jeg har ikke hatt muligheter til og betale gjelden min fordi jeg har gått på nav mesteparten av livet. Først da jeg fikk fast jobb i Kiwi og en stabil inntekt betalte jeg inn 350 000kr i gjeld + at vi kjøpte huset vi i dag bor i. I 2015 fikk jeg min første jobbmulighet, men i første omgang bare for 2år så jeg bestemte meg den gangen for at pengene jeg tjente disse årene skulle vises igjen, og jeg klarte det.
De værste regningene var klær til barna mine som jeg ikke ennå hadde betalt, og at jeg tok ut penger på forskudd i banken og byttet kontonummer på nav, for så og bruke alle pengene på dop. Slik gammel gjeld som gnager skikkelig, og på mange måter er dette en solskinnshistorie fordi jeg faktisk klarte og bli gjeldsfri på rekordfart.
Jeg husker da vi bestemte oss for å kjøpe dette huset, mamma og jeg. Vi trengte egenandel og brukte alle våre penger på og spare opp denne, jeg husker at vi nesten ikke tok oss råd til mat en gang, og vi hadde ett felles mål der fremme som begge jobbet som faen for.
Jeg vet alt om denne postkasseangsten, jeg vet åssen det føles når kreditorer er de eneste som ringer deg døgnet rundt, jeg vet hvor mislykka en føler seg når man ikke strekker til og hvordan det er å lære seg og betale regninger på nettbank. Når man er voksen skal man på en måte mestre disse tingene, men når man flørter med rusen blir alt ubetydelig og man bryr seg egentlig bare i de små øyeblikkene man ikke er ruset. For meg har det blitt en viktig del av rusfriheten og være trygg økonomisk og det er en merkelig følelse og ikke lenger være livredd for den neste måneden og regningene som hoper seg opp.
Egenerfaringen min er veldig bred, og jeg har opplevd de fleste situasjoner der ute på både godt og vondt, jeg har selv kjent alt dette på kroppen og det gir meg noe denne tanken om at jeg en dag kan bruke disse til og faktisk hjelpe andre i samme situasjon! det føles vondt når regningene kommer og man vet man ikke får betalt dem, jeg får helt panikk av og få en inkassovarsel nå, og glemmer aldri hvordan det var og være helt nede på randstigen økonomisk. Jeg går aldri tilbake til det fengselet det føltes som.
Sett deg små mål og aldri gå i fellen ved å kaste all post inni ett skap, ta kontakt med noen som kan hjelpe deg og sortere for i de fleste tilfeller så ser det faktisk værre ut enn det, det er 😉 
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
