Hadde jeg visst dette hadde jeg aldri våget og bli rusfri

Tanken har streifet meg mange ganger de siste dagene, jeg tenker at om jeg hadde visst om hvor vanskelig og utfordrende denne prosessen hadde vært så hadde jeg aldri våget og ta dette steget. Det positive i dette er at det kommer i bølger så man klarer og holde hodet over vannet, man får på en måte ikke alt servert med en gang og innimellom så har man en god dag der alt bare er verdt det. Gevinstene man får gjør alt strevet bare verdt det, når man kan sitte her og si at man har kjempet kampen i 434 dager og ikke har noen plan om å sprekke what so ever. Når man kan sitte her på en lørdag og ikke føle dette higet etter å komme seg ut på fest eller blir trigget når man hører at venner drikker, det er da alle disse utfordringene viser deg at du blir sterkere i deg selv. 

Den siste uka har jeg virkelig fått kjørt meg og har fått smake på både den sosiale angsten jeg før levde med konstant og denne distreeheten som andre har snakket om, men jeg aldri opplevd før. Min kjære kan si noe til meg uten at jeg en gang får det med meg, og 10 min etterpå kan jeg spørre om han sa noe til meg. Jeg tar meg selv i å glemme alt, og til tider lurer jeg på om det virkelig har bikket for meg. Traumeterapien fører til slike ting, og jeg som bare trodde det var tull. Hodet er fullt og det finnes ikke plass til noe mer, og det føles som jeg er helt utkoblet på en måte jeg aldri har kjent på før. Jeg har satt pris på denne tilstedeværelsen min, og å leve i nuet men akkurat nå er dette fullstendig umulig. 

Det har blitt lite personlig blogging for tiden og det stopper bare opp når jeg nærmer meg min egen helse, det er lettere og ta andre inn bak fasaden når man har det helt topp og etter så mange stygge meldinger så frister det faktisk lite og vise virkeligheten her hjemme. Men jeg er ikke ett menneske som gir meg så lett, da hadde jeg ikke vært her i dag og samme om jeg hadde brydd meg om andres meninger. Jeg har ett langt liv bak meg og lærer dette nye livet imens jeg går veien, jeg prøver så godt jeg kan og hjelpe alle som er villig til og ta imot hjelpen, og fortsatt så er mitt mål og gjøre hverdagen enklere for mennesker rundt meg. 

Når jeg ser hvor mange problemer som er der ute, så forstår jeg dem som gir opp og faller for rusen igjen, det er så mange utfordringer som en ikke ser før man står der selv og man skal ha jævlig mye flax for at alt faller på plass. Jeg føler meg heldig, men det er ikke nok at jeg selv har klart dette, jeg har mange brødre og søstre der ute som fortsatt sliter og jeg gir meg ikke før alle har fått den hjelpen dem fortjener. 

Ønsker dere en amazing onsdag alle sammen! onsdager er hellige og viktige for meg <3

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En dag av gangen

I dag har jeg kjørt foreldrene mine rundt og da Sebastian kom hjem sovnet jeg på sofaen og har sovet til nå. Formen finnes ikke bra og energinivået mitt er helt i kjelleren, og hver eneste dag så krysser jeg alt jeg har for at neste dag er bedre. Jeg gleder meg masse til jeg er tilbake til normalen og heldigvis klarer jeg og være bevisst på at dette bare er en slik dårlig periode.

Det første året som rusfri var en evig opptur, der alle sa at det første året var det verste. Jeg tror at i mitt tilfelle så er det andreåret som byr på alle disse utfordringene men sannelig er jeg klar for det meste livet har og by på. 🙂

Jeg gjør som hver dag den siste tiden, holder pusten og satser på en bedre dag i morgen! slik holder jeg meg positiv.

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jentete jente

Jeg har alltid vært en guttejente som har trivest best i joggeklær og store sekker som skjuler kroppen, jeg har brukt minimalt med sminke og heller ikke vist noen stor interesse for slike typiske jenteting, jeg har i hovedsak hatt guttevenner og aldri sett helt vitsen med alt det stæsjet! etter at jeg kuttet rusen og etter at jeg møtte min kjære har jeg endret meg fullstendig. 

Hans interesse for klær og mote har smittet over og jeg tar meg selv i og føle meg bedre når jeg kan pynte meg og føle meg vel med det ytre. Med tanke på at jeg dusjet en gang i mnd max før når jeg rusa meg så vil jeg våge og påstå at det er bra at slike normale ting har blitt viktigere for meg.

Jeg husker at jeg kalte min kjære for en soss før fordi han var så opptatt av merker på klærne, men nå forstår jeg at det faktisk handler mer om kvaliteten på det man kjøper. Etter at jeg kuttet rusen har mitt eget velvære blitt viktigere for både selvbildet men også for hvordan jeg møter verden.

Den siste tiden har jeg både lagt vipper på meg selv og falske negler… haha… jeg har ikke lagt sistnevnte siden jeg var liten og kjøpte negler på nille som falt av etter noen timer og man satt med limen på hele henda. Dette er en ny side av meg!

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Inspirasjons og motivasjonsløs

Det føles litt ut som lufta har gått utav ballongen med meg og jeg forsøker og lytte til rådene min kjære psykolog gir meg. Han har bedt meg om å gå i sakte tempo i slike perioder, men det føles ikke godt når uansett hvor mye positivt som skjer rundt en så klarer man på en måte ikke å se det. Tankene spinner i hodet og jeg er så distrahert at jeg nesten ikke får med meg det som skjer rundt meg og satser på at det snart går over.

Enten går det bra, ellers så går det over! 

I hele går ble jeg liggende her fullstendig uten energi eller giv av noen slag og på sofaen ble jeg også liggende når jeg kom igjen ifra Førde i dag. Jeg går utfra at dette er nok en dårlig periode og at jeg snart er på beina igjen! … som alltid. 

Jeg biter ordene i meg når jeg leser igjennom innlegg jeg har skrevet i gode perioder der jeg snakker varmt om å finne noen og prate med, komme seg ut i naturen og gjøre alle disse tingene man vet man finner gleden i til ellers… Jeg biter dem i meg fordi når man har det slik som nå så er det faktisk fysisk umulig og gjennomføre disse rådene. Det eneste som funker er å bite det i seg, gjøre det beste utav det og komme seg ovenpå igjen. Det verste med disse periodene er at man aldri vet hvor lenge dem varer, og nå lengter jeg bare tilbake til meg selv der jeg føler meg inspirert og motivert dagen lang. 

Åpen ærlig og rusfri i alt jeg gjør. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Avisoppslag av oppussingen våres!

Lørdag kveld ble jeg kontaktet av avisen som ønsket og lage en sak utav oppussingen våres og historien bak ❤️ Jeg ble veldig fornøgd men bloggen ble ikke promotert som lovet.

Desverre har eg ikkje lov og dele artikkelen heller tydeligvis 😳 

 

 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Vi er i avisen igjen med historien våres

I dag går turen til Førde igjen og en intern spøk er at vi like godt kunne flytta dit siden vi konstant kjører denne lange ruta inn til sykehuset og tilbake.
Som alltid er det god stemning i bilen med full trøkk med musikk for og holde seg våken. Det blir noen turer på oss men i dag er det ikke av den alvorlige sorten.

Jeg og min kjære er i avisen igjen på http://Firda.no 😃. Å gå fra rus til oppussing og å lage ett hjem slo visst an 😊

På denne mandagen så krysser jeg alle fingre og tær for at denne uka byr på positive ting og blir en litt fredeligere variant enn forrige.
Hva er deres planer for uka som kommer? ❤️ Hør gjerne ifra dere ❤️

Enda en rusfri helg overstått

Energinivået og poweren her i heimen er ikke akkurat noe å skryte over, og vi har tilbringt mesteparten av dagen på sofaen i kjent stil. Vi lader opp til en ny uke og lar latskapen bare evig leve på disse søndagene, heldigvis har vi ingenting vi må gjøre 🙂 

Det er helt sykt og si dette, men i dag teller jeg 62 helger uten rusen! og aldri i verden hadde jeg trodd at jeg ville sitte her og faktisk ikke savne det gamle livet mitt, jeg vet hvor mer komplisert det ville blitt og nyter denne tryggheten dette nye livet tilbyr meg. Jeg makter ikke tanken på og være fyllesyk igjen og jeg orker ikke tanken på å atter igjen sitte med tanker om at jeg ønsker å slutte med rusen. Flere ganger har jeg tenkt igjennom hva jeg savner minst, og jeg må ærlig innrømme at det akkurat er den tanken jeg er mest lei av! denne evige tanken om å endre livet sitt, slutte med rusen og denne planleggingen om at EN dag skal man snu. 

Denne evige dårlige sanvittigheten, den dårlige følelsen i kroppen og angsten som herjer konstant er ikke noe og hige etter og jeg føler meg så takknemlig hver gang jeg tenker på hvor jeg kommer ifra. ALDRI hadde jeg trodd at jeg en dag kunne sitte her hjemme på en lørdagskveld og faktisk føle fred i sjelen, og ikke være helt på pinebenken etter å komme meg ut men faktisk nyte dette livet uten og ofre alle ute på fest en tanke. DET er deilig folkens.

Mange har fortalt meg at en dag vil jeg kjenne på dette, denne freden over valget jeg har tatt og denne tilfredstillelsen av og faktisk mestre livet! men aldri hadde jeg trodd at denne følelsen ville føles så godt i kroppen, og aldri hadde jeg trodd at jeg ville bli lykkelig noengang uten rusen i livet. For hva gjør vell man på en fredagskveld uten en pils? hvordan har man det morro uten noe innabords? hvordan skal man takle alle disse utfordringene uten denne pausen i rusen? 

Jeg har valgt livet, og akkurat i kveld er jeg så er jeg så glad for akkurat dette.

Håper dere har hatt en fredfylt søndag i heimen dere også, om dere har spørsmål så er det bare å fyre løst i kommentarfeltet! digger og høre ifra dere! 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Søndag og tid for refleksjon

På søndager er det greit og reflektere litt over uka som har gått, og den som ligger foran oss. Noen søndager tenker jeg at jeg har hatt en helt fantastisk uke og håper den kommende blir helt lik, og noen ganger tenker jeg at dette gjør jeg ikke igjen. Sistnevnte stemmer denne uka!

Uka som har gått har vært altfor travel psykisk for meg, med både bursdagen til min kjære datter, psykologtime, to grupper og noen veldig dårlige dager her i heimen, det har rett og slett blitt for mye og førte til at jeg ble sittende med ett sinne jeg ikke klarte og plassere. Etter en hel dag på kanten av stupet så klarte jeg og gjenkjenne dette som russug og dette er ett sted jeg overhode ikke skal være. 

Jeg må bli bedre på og huske hva som virkelig er viktig for meg og finne tilbake til basen min. Gruppene og rusfriheten er det grunnleggende for meg, og det som skal stå i fokus hele veien. Jeg må bli flinkere til og planlegge og ta det mer med ro når helsen svikter, for jeg har en del vondter som jeg ikke tar hensyn til i hverdagen. Hele denne prosessen handler jo om dette, og lære av sine feil og prøve og tilrettelegge for seg selv, lage seg ett liv helt enkelt som fungerer i lengden! jeg har mange ting jeg bør bli flinkere til, men fytti katta så langt jeg har kommet og jeg må ta meg tid til og faktisk være stolt over dette. 

Uka som kommer ser lettere ut, og det eneste jeg har på agendaen er og kjøre mamma på sykehuset og gruppa på onsdag… Disse ukene har en tendens til og fylle seg opp mens jeg går veien men jeg skal bli flinkere til å sortere ut det som er mindre viktig. Neste uke skal jeg holde foredrag på en skole, så jeg må sette meg ned og planlegge dette.

Nå krysser jeg alle fingre og tær jeg har for at uka som kommer blir lettere og at jeg igjen kan senke skuldrene og fokusere på de viktige tingene jeg har. Man lærer så lenge man lever ikke sant?

Jeg liker og høre ifra dere lesere! det er jo dere som faktisk betyr noe når det kommer til bloggen her, hva er deres planer for uka og har dere noen mål for dere selv? Ha en deilig søndag! 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vi redder verden sammen, litt

Iløpet av disse rusfrie dagene mine har jeg bare blitt mer og mer overbevist om noe, jeg tror virkelig på at hver enkelt av oss kan redde verden, litt… 

Jeg tror oppriktig på at medmenneskelighet kan gjøre verden til ett bedre sted og være, og praktiserer dette hver eneste dag. TRO meg! noen ganger er det vanskelig og være hyggelig når man sliter selv, og TRO meg det er mange ganger jeg ikke føler for å være ett godt menneske om jeg ikke føler at noen fortjener det, MEN jeg praktiserer denne medmenneskeligheten hver eneste dag på tross av mine egne problemer. 

Jeg vil tørre og påstå at jeg har blitt flink til å vende det andre kinnet til når jeg opplever noe. I situasjoner som før ville eskalert til krangling så har jeg mange ganger snudd hele situasjonen bare ved og vise omtanke og forståelse for andre mennesker, jeg har blitt bedre til og unngå og forværre situasjonene fordi jeg er klarere i hodet. Aldri i verden hadde jeg klart og vært direkte stygg med noen, ikke med hensikt iallefall og jeg ønsker at flere og flere skal gjøre det samme.

Husk på at vi bare er mennesker, vær der for hverandre isteden for og snakk hverandre ned… I bunn og grunn trenger vi hverandre og kan bruke hverandre for å gjøre verden bedre.. 

Jeg tror det er en mening med at jeg og min kjære fant hverandre, for og gjøre hverandre sterkere! vi kan bekjempe alt vi, så lenge vi jobber sammen mot målene og alltid viser hverandre respekten vi fortjener. Sammen kan vi redde verden, litt… 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Den sosiale angsten spiser en opp innvendig

I alle de år har jeg slitt med en sosial angst som har hemmet meg store deler av livet. Jeg lot det en gang gå så langt at jeg ikke var ute en eneste gang på ett halvt år og måtte trene meg oppigjen over flere uker på og gå på butikken. Etter at jeg kuttet rusen så har angsten roet seg og jeg har vært angstfri i lang tid, men i dag kom den tilbake for fullt! Greien med sosial angst er at man aldri blir frisk av denne typen, den vil alltid komme igjen om man ikke trener på den hver eneste dag, og om jeg er inne over noen dager uten å bli eksponert så er jeg rett tilbake til start.

Jeg kjenner jeg er ganske så skuffet over meg selv i dag, da jeg måtte forte meg utav butikker og følte på klausen og tungpustheten igjen, denne følelsen av ubehag med mennesker rundt en og denne panikken bare dem som har dette vet åssen er. Jeg er skuffet over at jeg over så lang tid har klart og holde angsten borte, for så og trekke rett tilbake til start igjen.

Jeg går så langt og si at jeg ikke unner min værste fiende angsten! jeg unner ingen og føle på dette ubehaget angsten gir, denne nummenheten og denne reelle panikken…. Jeg velger fysisk smerte alle dager i uka, om jeg bare hadde sluppet dette. 

Nå føles det ut som jeg har trent i flere timer, jeg er helt fullstendig ferdig og har bare lyst og legge meg under dyna og forsvinne. I dag feilet jeg i eksponeringen av meg selv, og føler meg rett og slett mislykket når man ikke behersker slike grunnleggende ting. Når jeg forteller noen at jeg har denne type angst, så er det få som tror meg siden jeg er den mest sosiale jenta i verden, men inni meg så dør jeg når angsten herjer i kroppen.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share