I kveld kommer jeg ifra selvhjelpsgruppa og føler på akkurat det samme som alltid, en tomhet på en god måte og en stolthet over å ha fått til dette. En ting jeg startet og tenke på i kveld var hva som ville skjedd om jeg ikke knakk ryggen den 18.desember 2019. Jeg tror jeg har funnet svaret. 

Med hånden på hjertet så tror jeg faktisk ikke at jeg hadde sluppet utav miljøet i live, jeg hadde aldri fått fred om jeg hadde sagt åpent at “Nå slutter jeg og drikke så ikke kontakt meg mer”, samtlige hadde ledd grovt av meg og børstet det bort som en stor vits. Dette vet jeg av erfaring og sier ikke dette for og snakke negativt om noen, jeg sier det for å ta dere med inni dette vanskelige ved å slutte og ruse seg.

Jeg har nemlig prøvd før og “slutte” og drikke eller redusert inntaket, og har deretter mottatt en telefonstorm uten like for og få meg utpå igjen. Pappa sa dette for mange år siden til meg og forklarte baksiden ved å ta ett litt utradisjonelt valg og faktisk slutte og drikke. Jeg vet også dette fordi jeg har satt i den andre stolen mens andre har ønsket seg ut og jeg ikke ønsket og miste dem.

Fordi jeg knakk ryggen og fikk blodsykdommen var det en enkel vei ut, fordi jeg var så skadet og måtte trene meg oppigjen var det ingen som kontaktet meg og prøvde og trigge meg bevisst, men historien hadde vært en helt annen om jeg bare valgte og slutte og ruse meg og tok avstand til miljøet. Det er noe som skjer i oss når noen snakker åpent om å slutte og ruse seg, vi går i forsvarsposisjon med en gang og føler at den som prøver og komme seg ut tror dem er bedre enn oss, om dere skjønner. Nå som rusfri ser jeg hvor vanvittig dumt det hele er, men der og da er det disse tankene som suser. 

Dette med ryggen ble en gavepakke til meg og en vei ut, uten å oppleve denne motstanden ifra dem jeg rusa meg sammen med. Isteden for og kritisere meg for og tro jeg var bedre en dem så viste dem meg stor respekt ved og heie meg frem. Mange har gitt meg tilliten sin, noe jeg aldri hadde trodd, og mange har sagt hvor imponerte dem er over veien jeg valgte siden ingen trodde jeg kunne klare det. Dette hadde aldri skjedd om exiten min ikke hadde vært fatalt og brutalt.. 

Det er noe som skjer når noen ønsker seg ut, for mange har ingen dem kjenner som faktisk ikke ruser seg og når samtlige du kjenner er i miljøet eller ruser seg av vane er det faktisk ikke enkelt og være den eneste ene som står imot og står opp for ett slikt valg. 

Jeg er i dag sjeleglad for at jeg knakk ryggen min, at jeg falt ned den trappa den kvelden og fikk rusen helt fullstendig i vrangstrupen, jeg var heldig! uten dette hadde jeg ikke hatt nubbetjangse til og klare og ta ett slikt valg aleine og faktisk stå i det. 

Jeg er også glad for at jeg har sluppet disse telefonene med triggere, jeg er glad for at jeg har fått lov og ta avstand når jeg har følt på presset og fordi jeg har fått lov og velge livet mitt selv, jeg fikk kjøpt meg litt tid på grunn av ryggen til og bygge meg opp motstand til andre mente det var greit for meg og drikke igjen kan man si, og veldig få er så heldige som får slike gavepakker rett i fanget.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

“Kan du ikke bare skjerpe deg da? ta deg sammen?”

“Er det ikke bare å slutte da?”

Eller “Kan man ikke bare ta seg en øl så suget forsvinner? hvorfor presse seg for og være totalt avholden?”

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Dette er holdninger og meninger jeg merker hver eneste dag og noe jeg legger ekstra merke til nå som rusfri. Det finnes faktisk mennesker der ute som tror på at en alkoholiker faktisk kan drikke kontrollert, det finnes faktisk mennesker der ute som tror det bare er og skjerpe seg og ta seg sammen, og mange tror faktisk ennå at en rusmisbruker velger det selv! 

Jeg kan si med 100% sikkerhet at om det hadde vært så enkelt og bare tatt seg sammen eller skjerpet seg så hadde jeg vel for pokker ikke brukt 18år på og komme meg utav dette mønsteret og jeg hadde vel valgt bort rusen for mange mange år siden om det var så enkelt at jeg kunne lære meg og ruse meg kontrollert, jeg er helt sikker på at jeg av alle her i verden hadde funnet en måte og drikke kontrollert om jeg bare visste hvordan! 

Den kommentaren som går mest innpå meg er mennesker som skriver at de ikke fatter hvorfor jeg kjemper så hardt, og hvorfor jeg ikke bare nyter litt alkohol på kvelden, ingen tar skade av det og om man nyter alkoholen blir det ikke rus. Hva er det jeg kjemper for? er synet virkelig så forvrengt der ute? finnes det ennå mennesker som ikke vet hva rusproblemer er for noe? skriker vi ikke høyt nok eller er det for lite kompetanse der ute?

Jeg kjenner at det er på høy tid at vi snakker om disse problemene og får dem frem i søkelyset, jeg ønsker meg ett samfunn der rusproblematikken står på lik linje som alle andre problematikker, og jeg ønsker at alle vet hva dette handler om. Jeg blir direkte provosert når jeg hører mennesker snakke om narkomane og alkoholikere og bare snakke om denne lille gruppen som sitter på gata i de store byene våres, det er ikke denne lille gruppen det handler om! det er alle disse tusenvis av menneskene som sitter med skjulte problemer og drikker på kveldstid og har normale liv ellers, disse du ikke kan oppdage fordi fasaden er så perfekt. 

Fordommene man blir møtt med når man våger og åpne munnen om slike typer problemer er merkbar! og når jeg ser mennesker si åpent at samfunnet våres har blitt så mye varmere og inkluderende så kjenner jeg at jeg må spy. Det er klart vi har komt en lang vei, men det er overhode ikke godt nok! jeg mener at flere må stå frem og våge og heve stemmen sin, jeg mener at vi trenger mer fokus på dette og kommentarer jeg kommer over viser at kunnskapen er relativt dårlig der ute. 

Jeg kommer ikke til å bli arbeidsledig før alle disse dårlige holdningene der ute er eliminerte, og jeg våger endelig og bruke stemmen min til noe fornuftig og ikke bare fylleprat. Våg og stikk deg frem og stå for det du mener! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har fortalt dere mye om den dagen jeg knakk ryggen og valgte og prøve meg på ett rusfritt liv, uten å vite hvordan eller hva som skulle til. Jeg har fortalt om at jeg plutselig fikk lyst og leve og oppleve alle disse rare tingene jeg aldri før har drømt om. Jeg lå i sengen og opplevde ett raseri som var rettet mot meg selv for første gang, og det var ingen andre og legge ansvaret på plutselig. Men det jeg ikke har fortalt dere er at dette bare var avslutningen på en lang og hard prosess i meg selv, jeg var møkkdritalei lenge lenge før dette skjedde.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

En ting jeg er så vanvittig lei av er denne tanken og ønsket om å endre livet sitt, for denne tanken har jeg gått med i så mange år men har ikke hatt muligheten til og gjøre noe med den. Rusen er så mektig at den kontrollerer deg fullstendig og på tross av at du ønsker deg ut finner du ingen utvei. Rusen blir løsningen din på alt, og når dette først er lært så er det vanskelig og se at man har andre løsninger som fungerer bedre, ett liv uten rusen skremmer dritten av deg og forestillingene du har i hodet om ensomhet og ett dårlig liv ødelegger lysten til og prøve, man er rett og slett helt overbevist om at ett liv uten rusen ikke fungerer og dermed bruker man denne løsningen som man vet funker der og da. 

Jeg ønsker og være ett levende eksempel på fordommene jeg en gang hadde imot dette rusfrie livet og ikke minst mot hjelp ifra systemet, jeg trodde oppriktig ikke at jeg hadde ett valg den gangen og det sier litt om hvor sterk denne rusen er og hvor forvrengt den gjør deg. 

Jeg husker hver eneste gang jeg hadde vært på samvær med barna mine så vokste det frem en enorm motivasjon til og dra hjem og “fikse” livet mitt, motivasjonen var skyhøy idet jeg forlot barna mine og jeg var full i energi til og ta fatt på det som ventet meg. Det varte helt til jeg var iland her i Måløy og dro rett for og drukne sorgene mine og glemme hele samværet. 

Hver eneste gang jeg var fyllesjuk eller dårlig tenkte jeg det samme, men tanken varte helt til sjuka var over og jeg var atter igjen klar til og ta runden. Denne tanken er irriterende, for nå tenker jeg på hvorfor jeg ikke tok tak og grep om livet men jeg var rett og slett ikke klar!

Man kan si at jeg har rusa meg i 18år deriblandt 2år på sprøyter. I hele 10år av disse årene har jeg gått med den samme tanken om å slutte og ruse meg og lage meg ett normalt liv, i hele 10år har jeg gått og tenkt at rusen ikke er for meg og at jeg har ønsket meg ut av denne livsstilen. Jeg ønsker og være der for disse menneskene som sitter med den samme tanken, der dem ikke finner utveien men vet at livet med rusen ikke lenger er for dem slik at dem slipper og gå i så mange år som meg selv. 

Denne gnagende følelsen av å være mislykket eller å ikke prestere i å gjøre disse tingene “normale” mennesker klarer, det å ikke klare å kontrollere sitt eget liv både økonomisk og praktisk og hver gang man prøver så feiler man. Jeg er for og bygge opp mennesker og gjøre det slik at dem får troen på egne prestasjoner igjen, at dem kan våkne uten og bekymre seg for disse småtingene lenger som er problemer som ser ut som store fjell. Jeg ønsker virkelig å vise at når jeg klarer dette her, så klarer faktisk alle det! for ingen hadde trodd at jeg ville klare og legge rusen bort og faktisk skape meg ett liv uten å selvsabotere for meg selv hver gang jeg lykkes. Jeg ønsker oppriktig at alle som ønsker det kan få oppleve denne sjelefreden og denne mestringen det “normale” livet faktisk gir en.

Dette er min drøm og jeg er så glad for at jeg slipper og sitte og tenke at jeg må fikse livet mitt, jeg er på vei mot ett bedre sted og aldri i verden hadde jeg trodd det ville bli så deilig. 

Aldri nøl med å kontakte meg eller noen andre om du kjenner behovet for det, det er ingen skam i å be om hjelp noen ganger, vi er ikke skapt til og klare alt selv alltid! dagens visdomsord ifra meg. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er onsdag allerede og på tross av alt kaos så går ukene forferdelig fort! dette rusfrie livet går fortere en når jeg rusa meg og det hadde jeg aldri trodd var mulig. Dagene pakker seg med gjøremål og plikter og det dukker opp uforutsette ting hele veien, plutselig er det helg igjen! jeg som hadde forutsett ett kjedelig og ensporet liv uten rusen har fått meg mange overraskelser og har faktisk ikke kjedet meg ett sekund. Noen ganger føles det som om jeg holder meg fast fordi alt går så fort. 

At jeg har vært rusfri i 1år og 3mnd nå er helt vanvittig og tenke på! disse tingene som holder meg igjen er vesentlige for denne reisen, og alle mulighetene jeg får fordi jeg er rusfri gjør at det faktisk ikke er verdt å sprekke for. Jeg ble fortalt tidlig at etterhvert som en bygger seg opp og skaper seg ting rundt seg så ender man opp med og faktisk ha ett valg, at rusfriheten er ett valg en dag og denne dagen har komt for lenge siden.

Jeg vet at om jeg ruser meg kan jeg levere inn sertifikatet og bilen med det samme, jeg vet at jeg mister det om jeg ruser meg. Jeg vet også at jeg kan flytte til utlandet om jeg sprekker, for den skammen makter jeg faktisk ikke og bære. Jeg vet også at jeg skuffer alle rundt meg, og denne tanken har ikke påvirket meg før nå, nå bryr jeg meg om andre på en helt annen måte en før og jeg akter ikke å svikte så mange som tror på meg. Når jeg tenker tanken på og åpne meg en iskald øl og sette meg foran tven i kjent stil så tenker jeg bare på denne vonde smaken det ville gitt, jeg ønsker oppriktig ikke å svikte meg selv heller denne gangen, jeg har tatt ett valg og jeg dør heller en å gå tilbake til løgnene og svikene igjen. Selvom det er vondt og føle på alle disse følelsene, så velger jeg heller og føle dem en å gå tilbake til og være en robot som ikke føler noe som helst. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

På tross av all motgang og smerte, på tross av alt dette vonde som er der så er det faktisk verdt det på en helt rar måte. Hadde jeg visst om alt dette på forhånd så hadde jeg ikke hatt motet i meg til og faktisk gjøre det, men etterhvert bygger man seg opp motstandskraft og man får se hva dette normale livet kan gi deg av fordeler, og disse gjør at man faktisk ikke går tilbake. Livet er for kort til og ruse det bort, det finnes så mange vakre ting der ute som jeg ønsker og se, det er så mange opplevelser som finnes der ute og oppleve for meg, ingenting av dette får jeg om jeg ruser bort en eneste dag mer i livet. Jeg har fått rusen helt oppi halsen, jeg har latt den ta bort alt jeg hadde men nå har jeg bygd meg opp igjen og er klar for neste kamp. 

Tankene mine vandrer i hurtig tempo, jeg kjenner en takknemlighet over alt jeg får og alt som skjer rundt meg, ingenting av dette hadde skjedd om jeg ikke valgte rusfriheten. 

Det er onsdag og tid for gruppe igjen, denne gangen gleder jeg meg skikkelig! jeg behøver gruppen for og aldri glemme hvem jeg var og for og bygge opp den jeg er i dag, en dag av gangen så blir dette ett helt liv <3 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Klokka er over 22 og jeg har fortsatt igjen litt energi, det er første gang på lenge jeg kjenner på denne energien så jeg har utnyttet den for alt det har vært! i kveld har jeg laget til klesrommet våres etter at det ene klesstativet faktisk knakk og rommet var dekt med klærne i ett eneste stort kaos. På dette rommet ønsker vi og legge nytt gulv og male opp igjen, det er faktisk det eneste  rommet i leiligheten der vi ikke har gjort noe som helst. 

Vi bestemte oss kjapt for at vi måtte ha ett rom til klær siden begge to har massevis av det og det ble ikke aktuelt og ha klær i alle rom, vi begge er to rotehuer så orden i kaoset må vi nesten ha. Jeg tar gjerne imot tips om enkle og billige løsninger til dette rommet. Jeg har blitt fornøgd til nå men ser at mye ennå må gjøres og fordelen er av vi eiger huset og har all tid i verden på oss. 

Først i går etter en uke med hylla på gulvet klarte vi og sette den opp og jeg ble veldig fornøgd med hylle nr2 i heimen! <3 jeg har virkelig falt for denne sorten og tviler ikke på at det blir flere etterhvert.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Etter en helt sinnsyk uke har jeg brukt kvelden til og slappe av med og dulle i leiligheten, jeg føler ikke jeg får utrettet noe når jeg går her aleine mens når min kjære er her får jeg energien og kicket som får meg igang. 

Her er det jeg har fått gjort i dag 🙂 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg vet i hjertet mitt at dette kommer til og gå bra, jeg vet langt inni sjelen at jeg en dag i fremtiden kommer til og våkne og tenke at jeg har det helt greit igjen, og presset vil lette og alt vil bli enklere, det er disse tankene som holder meg igjen og jeg higer ikke etter disse dagene der alt er så perfekt og man ikke føler man har ett eneste problem i verden, jeg higer etter disse dagene der jeg ser meningene i tingene jeg gjør, der jeg nyter skyene på himmelen og tenker med ett lett sinn på fremtiden som ligger foran oss.

Livet er for kort til og tenke med ett tungt sinn, det er for mange negative ting der ute til og henge seg oppi de alle, man må velge sine kamper og finne gleden i disse småtingene hverdagen bringer oss, hadde jeg tenkt negativt så hadde jeg ikke vært her jeg er i dag, da hadde jeg knekt for lenge siden. Jeg vet at disse dagene ligger der fremme der jeg atter igjen kjenner denne intense gleden av og bare være til, der en ørn på himmelen kan føre til at jeg hyler av begeistring eller en biltur er nok til og lette hodet mitt for tanker. 

Det vil bli enklere fremover, det kommer til og løse seg og vi får snart komme tilbake til normalen, vi må tro på dette ellers har vi ingenting. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg gleder meg så intenst til jeg atter igjen kjenner denne sjelefreden inni meg, der jeg kan sette meg ned og jobbe med noe og bare fokusere på det jeg holder på med, jeg vet denne freden ligger der fremme og venter på meg. Vi må bare kjempe noen kamper så får vi gevinsten og vi vil vinne om vi virkelig gir våres alt.

Mange ganger har mennesker sagt til meg at jeg ikke må stole på alle og være på vakt, men jeg akter ikke å gå tilbake til den jeg var der garden min var oppe konstant og muren jeg hadde bygd meg opp rundt meg distanserte meg ifra alt i livet, jeg våger og stole på ordene menneskene rundt meg sier og har for første gang sett gleden i å la menneskene rundt meg komme inn. Den som intet våger intet vinner.

Det er mine tanker en tirsdagskveld <3

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag hoppet jeg opp ifra dvalen min og rett i pakking til mamma, det var krise da hun både var tom for bukser men det mest kritiske var røyk. Alle som kjenner mamma vet hvor viktig den er for henne, så tiden var knapp! 😉 det er en stund og kjøre til og fra sykehuset så jeg og pappa fikk oss en langtur. Det føles godt at vi faktisk kan gjøre noe for henne, og jeg tenkte på det når vi satt i bilen hvor enkelt ting er nå når jeg har både lappen og bil. 

Tilstanden til mamma er alvorlig, og det har den vært siden tirsdag i forrige uke. Det er væske i hjernen hennes som kommer av feilmedisineringen og blodtrykket som fortsatt går opp og ned, det er ingen tilstand der dem vet hva følgene blir av disse skadene og riktige medisiner og behandling er den eneste løsningen. Vi ser for oss lang tid fremover der alt handler om sykehus oppfølging og medisiner. 

Det har skjedd noe merkelig når det kommer til søvnen min, jeg sover helt vanvittig godt for tiden og det virker som all engstelsen og trykket jeg føler gjør at jeg faktisk sover tungt om natten og får hvilen jeg trenger til dagene som er sprekkfulle i ting og fikse og mye mentalt tungt stoff og bearbeide. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg fatter faktisk ikke hvordan jeg selv klarer og holde meg rolig og det forundrer meg at jeg ikke har knekt sammen ennå. Det har skjedd så mange ting på så kort tid som ville knust meg for bare noen måneder siden men jeg har bygd opp en motstand og styrke i meg selv som jeg nå henter frem og bruker. Livet er ikke enkelt og det er heller ingen som har sagt at det vil bli det, dette her er en del av livet og jeg har valgt å leve. 

I dag skulle egentlig mamma komt hjem men tilstanden er ikke stabil og blodtrykket stiger plutselig helt uten at dem vet grunnen. Vi regner med at oppholdet blir lengre en planlagt og ønsker henne ikke hjem før alt er klarlagt og vi har alle svarene vi trenger. Jeg og mamma har allerede gått igang med planene om hva vi skal gjøre når hun kommer hjem, det blir en omveltning nå når hun må stikke seg selv når det kommer til diabetesen, og vi må også forandre matvaner og rutiner som holder diabetesen i sjakk, planene er mange og nå gleder jeg meg bare til det hele er over og vi kan få mamma hjem her hun hører hjemme. Jeg kjenner på savnet som blir større og større og at vi ikke får besøkt henne gjør tingene verre. 

Å blogge og få alt ut er det eneste som nytter for meg nå, jeg klarer ikke og bære dette aleine og er glad jeg har dere som lytter, tusen takk for det. ❤️

Mennesker på min alder skal ikke kjenne så mange døde mennesker, det er ingen logikk over det, man skal dø når man er gammel og klar for det. Man skal leve lange deilige liv og oppfylle alle disse drømmene, for så og sovne inn i sin egen trygge seng sammen med alle menneskene man elsker. 

Først i dag har jeg oppfattet at nok en nær venn er borte, først i dag startet reaksjonene og først i dag innsåg jeg at jeg aldri mer vil se kameraten min igjen. Det er vondt trist og helt ufattelig. Jeg håper han fikk en verdig begravelse og mine tanker går til den nærmeste familien.

Døden er noe man aldri vil bli vant med, noe man aldri blir forberedt på og jeg er glad jeg fikk den siste samtalen med kameraten min. Jeg skal leve videre til det fulle, for han. Jeg skal gjøre han stolt og fortsette og inponere han med mine nye rusfrie sider, jeg er så glad for at vi visste hvor vi hadde hverandre og at han visste jeg ønska han alt godt, det gjør hjertet mitt litt lettere på tross av at dette er forjævlig vondt. 

Alle kommentarene som førte til latterkuler uten like, alle disse fjåsete samtalene og selv disse konfliktene får meg til og lette på smilebåndet. Vi har så mange år med gode minner, og jeg vil aldri glemme deg. 

Sov godt kameraten min, vi ses igjen.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag har jeg bevisst prøvd og holde hodet okkupert rett og slett for og få litt avstand til denne redselen jeg går med konstant, det er fryktelig slitsomt og gå på alarten hele tiden og få hjertet i halsen hver gang telefonen ringer.

Jeg trenger å bli distrahert ifra denne tåka som ligger over meg, for jeg ønsker meg ikke tilbake til vakuumet jeg føler jeg har gått i siden tirsdag. Heldigvis fikk jeg en pause på årsmøtet da jeg trodde alt gikk fint med mamma, jeg er glad jeg fikk dette døgnet til og senke skuldrene mine. Da vi var der kjente jeg at det prikket i hele ansiktet fordi jeg var så sliten etter uka som hadde gått og for og være helt ærlig så var jeg ikke helt tilstede mesteparten av tiden. Nesten som om luften virkelig gikk utav ballongen.

Det har gått i ett sett i hele dag og når jeg først har tid til og sette meg ned og slappe av så føler jeg behovet for og gjøre ting her i leiligheten, jeg ønsker ikke å sette meg ned og la tankene vandre for utfallet kan jeg ikke gjøre noe med uansett. Jeg har vært så flink så lenge til og fokusere på disse tingene jeg faktisk kan gjøre noe med men når det er stille rundt meg og ingenting som skjer så vandrer tankene til sykdommen og skadene mamma har fått. Det er vanskelig og ikke bli sinna på legen som har latt det gå så ille som det har gått, og det er vanskelig og ikke tenke på hva som faktisk kunne skjedd. Jeg kunne faktisk mistet mamma på tirsdag og hun gikk som en tikkende bombe, det måtte bare gå den veien det gikk og alle fallene hun har hatt gir mening nå. Hun er av typen som ikke hører på noen andre, så våres beskjeder og trygling om å gå til legen har ikke gått inn (kjenner meg igjen). 

Mamma skulle egentlig utskrives i morgen, og det er dette hun fortsatt håper på, men jeg håper virkelig at dem holder henne der til dem har fått kontroll på blodtrykket hennes og ikke slipper henne ut til uvissheten. 

At noe ille skjer med mamma er nok det verste som kan skje, men det forandrer ingenting ved min rusfrihet. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

FOR en dag!!

Jeg kan starte med at bilen er som ny og jeg må sjekke om jeg faktisk har på bilen i det hele tatt, lyden er borte og det føles som en helt ny bil. Dynamoen er skiftet gratis fordi den var ny i fjor og streiket igjen nå. Jeg har på mange måter blitt vant med lyden som har blitt en del av bilen og fordi jeg har visst grunnen har det blitt ett irritasjonsmoment. Jeg leverte bilen inn 12.30 og fikk den igjen kl15 så jeg er veldig fornøgd med dette! bremsene og bremseskivene bak er skiftet og calypteren, så jeg må ut med 9500kr. 

Vi har atter igjen fått kontrabeskjeder ifra mamma som ligger på sykehus og nå har dem funnet væske i hjernen til mamma grunnet det høye blodtrykket hennes, det er uvisst hvordan dette vil påvirke henne og dem ser alvorlig på situasjonen. Jeg føler vi fikk en opptur da legene sa at alt ville lege seg selv, for så og få nedturen når det oppdages enda mer alvorligere ting. Å være pårørende er en fortvilende situasjon men i dag har jeg måttet fokusere på andre praktiske ting for og unngå og grave meg ned.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg har tilsammen brukt 6 timer på regnskapet og jeg merker at jeg har det helt oppi halsen! det er godt at det er over og jeg ser ikke helt frem til nesteårs rundgang, når det kommer til slike ting faller jeg fullstendig ut og klarer ikke å forstå dem som sitter og koser seg med slike ting. På en annen side så var det litt godt og få unnagjort en av disse store tingene jeg bare har utsatt i det lengste. 

I dag har jeg fått bort to av disse store tingene som har vært på skuldrene mine som byrder, både regnskapet og eu-godkjenningen av bilen, jeg prøver og fokusere på disse tingene jeg faktisk kan gjøre noe med men kjenner at dette var en brå start på uka. Jeg krysser alt jeg har for at det går bra med mamma men akkurat nå er all kontroll ute av mine hender og jeg må bare sitte her og prøve og gjøre det beste utav situasjonen. 

Det verste jeg kan gjøre nå er faktisk og legge meg ned og avlyse alt som er rundt meg, jeg må bare fortsette og få dagene til og gå.. .. Tungt men sant. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share