Mennesker på min alder skal ikke kjenne så mange døde mennesker, det er ingen logikk over det, man skal dø når man er gammel og klar for det. Man skal leve lange deilige liv og oppfylle alle disse drømmene, for så og sovne inn i sin egen trygge seng sammen med alle menneskene man elsker.
Først i dag har jeg oppfattet at nok en nær venn er borte, først i dag startet reaksjonene og først i dag innsåg jeg at jeg aldri mer vil se kameraten min igjen. Det er vondt trist og helt ufattelig. Jeg håper han fikk en verdig begravelse og mine tanker går til den nærmeste familien.
Døden er noe man aldri vil bli vant med, noe man aldri blir forberedt på og jeg er glad jeg fikk den siste samtalen med kameraten min. Jeg skal leve videre til det fulle, for han. Jeg skal gjøre han stolt og fortsette og inponere han med mine nye rusfrie sider, jeg er så glad for at vi visste hvor vi hadde hverandre og at han visste jeg ønska han alt godt, det gjør hjertet mitt litt lettere på tross av at dette er forjævlig vondt.
Alle kommentarene som førte til latterkuler uten like, alle disse fjåsete samtalene og selv disse konfliktene får meg til og lette på smilebåndet. Vi har så mange år med gode minner, og jeg vil aldri glemme deg.
Sov godt kameraten min, vi ses igjen.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
