I kveld kommer jeg ifra selvhjelpsgruppa og føler på akkurat det samme som alltid, en tomhet på en god måte og en stolthet over å ha fått til dette. En ting jeg startet og tenke på i kveld var hva som ville skjedd om jeg ikke knakk ryggen den 18.desember 2019. Jeg tror jeg har funnet svaret. 

Med hånden på hjertet så tror jeg faktisk ikke at jeg hadde sluppet utav miljøet i live, jeg hadde aldri fått fred om jeg hadde sagt åpent at “Nå slutter jeg og drikke så ikke kontakt meg mer”, samtlige hadde ledd grovt av meg og børstet det bort som en stor vits. Dette vet jeg av erfaring og sier ikke dette for og snakke negativt om noen, jeg sier det for å ta dere med inni dette vanskelige ved å slutte og ruse seg.

Jeg har nemlig prøvd før og “slutte” og drikke eller redusert inntaket, og har deretter mottatt en telefonstorm uten like for og få meg utpå igjen. Pappa sa dette for mange år siden til meg og forklarte baksiden ved å ta ett litt utradisjonelt valg og faktisk slutte og drikke. Jeg vet også dette fordi jeg har satt i den andre stolen mens andre har ønsket seg ut og jeg ikke ønsket og miste dem.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Fordi jeg knakk ryggen og fikk blodsykdommen var det en enkel vei ut, fordi jeg var så skadet og måtte trene meg oppigjen var det ingen som kontaktet meg og prøvde og trigge meg bevisst, men historien hadde vært en helt annen om jeg bare valgte og slutte og ruse meg og tok avstand til miljøet. Det er noe som skjer i oss når noen snakker åpent om å slutte og ruse seg, vi går i forsvarsposisjon med en gang og føler at den som prøver og komme seg ut tror dem er bedre enn oss, om dere skjønner. Nå som rusfri ser jeg hvor vanvittig dumt det hele er, men der og da er det disse tankene som suser. 

Dette med ryggen ble en gavepakke til meg og en vei ut, uten å oppleve denne motstanden ifra dem jeg rusa meg sammen med. Isteden for og kritisere meg for og tro jeg var bedre en dem så viste dem meg stor respekt ved og heie meg frem. Mange har gitt meg tilliten sin, noe jeg aldri hadde trodd, og mange har sagt hvor imponerte dem er over veien jeg valgte siden ingen trodde jeg kunne klare det. Dette hadde aldri skjedd om exiten min ikke hadde vært fatalt og brutalt.. 

Det er noe som skjer når noen ønsker seg ut, for mange har ingen dem kjenner som faktisk ikke ruser seg og når samtlige du kjenner er i miljøet eller ruser seg av vane er det faktisk ikke enkelt og være den eneste ene som står imot og står opp for ett slikt valg. 

Jeg er i dag sjeleglad for at jeg knakk ryggen min, at jeg falt ned den trappa den kvelden og fikk rusen helt fullstendig i vrangstrupen, jeg var heldig! uten dette hadde jeg ikke hatt nubbetjangse til og klare og ta ett slikt valg aleine og faktisk stå i det. 

Jeg er også glad for at jeg har sluppet disse telefonene med triggere, jeg er glad for at jeg har fått lov og ta avstand når jeg har følt på presset og fordi jeg har fått lov og velge livet mitt selv, jeg fikk kjøpt meg litt tid på grunn av ryggen til og bygge meg opp motstand til andre mente det var greit for meg og drikke igjen kan man si, og veldig få er så heldige som får slike gavepakker rett i fanget.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share