Det er onsdag allerede og på tross av alt kaos så går ukene forferdelig fort! dette rusfrie livet går fortere en når jeg rusa meg og det hadde jeg aldri trodd var mulig. Dagene pakker seg med gjøremål og plikter og det dukker opp uforutsette ting hele veien, plutselig er det helg igjen! jeg som hadde forutsett ett kjedelig og ensporet liv uten rusen har fått meg mange overraskelser og har faktisk ikke kjedet meg ett sekund. Noen ganger føles det som om jeg holder meg fast fordi alt går så fort.
At jeg har vært rusfri i 1år og 3mnd nå er helt vanvittig og tenke på! disse tingene som holder meg igjen er vesentlige for denne reisen, og alle mulighetene jeg får fordi jeg er rusfri gjør at det faktisk ikke er verdt å sprekke for. Jeg ble fortalt tidlig at etterhvert som en bygger seg opp og skaper seg ting rundt seg så ender man opp med og faktisk ha ett valg, at rusfriheten er ett valg en dag og denne dagen har komt for lenge siden.
Jeg vet at om jeg ruser meg kan jeg levere inn sertifikatet og bilen med det samme, jeg vet at jeg mister det om jeg ruser meg. Jeg vet også at jeg kan flytte til utlandet om jeg sprekker, for den skammen makter jeg faktisk ikke og bære. Jeg vet også at jeg skuffer alle rundt meg, og denne tanken har ikke påvirket meg før nå, nå bryr jeg meg om andre på en helt annen måte en før og jeg akter ikke å svikte så mange som tror på meg. Når jeg tenker tanken på og åpne meg en iskald øl og sette meg foran tven i kjent stil så tenker jeg bare på denne vonde smaken det ville gitt, jeg ønsker oppriktig ikke å svikte meg selv heller denne gangen, jeg har tatt ett valg og jeg dør heller en å gå tilbake til løgnene og svikene igjen. Selvom det er vondt og føle på alle disse følelsene, så velger jeg heller og føle dem en å gå tilbake til og være en robot som ikke føler noe som helst.
På tross av all motgang og smerte, på tross av alt dette vonde som er der så er det faktisk verdt det på en helt rar måte. Hadde jeg visst om alt dette på forhånd så hadde jeg ikke hatt motet i meg til og faktisk gjøre det, men etterhvert bygger man seg opp motstandskraft og man får se hva dette normale livet kan gi deg av fordeler, og disse gjør at man faktisk ikke går tilbake. Livet er for kort til og ruse det bort, det finnes så mange vakre ting der ute som jeg ønsker og se, det er så mange opplevelser som finnes der ute og oppleve for meg, ingenting av dette får jeg om jeg ruser bort en eneste dag mer i livet. Jeg har fått rusen helt oppi halsen, jeg har latt den ta bort alt jeg hadde men nå har jeg bygd meg opp igjen og er klar for neste kamp.
Tankene mine vandrer i hurtig tempo, jeg kjenner en takknemlighet over alt jeg får og alt som skjer rundt meg, ingenting av dette hadde skjedd om jeg ikke valgte rusfriheten.
Det er onsdag og tid for gruppe igjen, denne gangen gleder jeg meg skikkelig! jeg behøver gruppen for og aldri glemme hvem jeg var og for og bygge opp den jeg er i dag, en dag av gangen så blir dette ett helt liv <3
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
