Når det verste som kan skje, faktisk skjer

I dag har jeg bevisst prøvd og holde hodet okkupert rett og slett for og få litt avstand til denne redselen jeg går med konstant, det er fryktelig slitsomt og gå på alarten hele tiden og få hjertet i halsen hver gang telefonen ringer.

Jeg trenger å bli distrahert ifra denne tåka som ligger over meg, for jeg ønsker meg ikke tilbake til vakuumet jeg føler jeg har gått i siden tirsdag. Heldigvis fikk jeg en pause på årsmøtet da jeg trodde alt gikk fint med mamma, jeg er glad jeg fikk dette døgnet til og senke skuldrene mine. Da vi var der kjente jeg at det prikket i hele ansiktet fordi jeg var så sliten etter uka som hadde gått og for og være helt ærlig så var jeg ikke helt tilstede mesteparten av tiden. Nesten som om luften virkelig gikk utav ballongen.

Det har gått i ett sett i hele dag og når jeg først har tid til og sette meg ned og slappe av så føler jeg behovet for og gjøre ting her i leiligheten, jeg ønsker ikke å sette meg ned og la tankene vandre for utfallet kan jeg ikke gjøre noe med uansett. Jeg har vært så flink så lenge til og fokusere på disse tingene jeg faktisk kan gjøre noe med men når det er stille rundt meg og ingenting som skjer så vandrer tankene til sykdommen og skadene mamma har fått. Det er vanskelig og ikke bli sinna på legen som har latt det gå så ille som det har gått, og det er vanskelig og ikke tenke på hva som faktisk kunne skjedd. Jeg kunne faktisk mistet mamma på tirsdag og hun gikk som en tikkende bombe, det måtte bare gå den veien det gikk og alle fallene hun har hatt gir mening nå. Hun er av typen som ikke hører på noen andre, så våres beskjeder og trygling om å gå til legen har ikke gått inn (kjenner meg igjen). 

Mamma skulle egentlig utskrives i morgen, og det er dette hun fortsatt håper på, men jeg håper virkelig at dem holder henne der til dem har fått kontroll på blodtrykket hennes og ikke slipper henne ut til uvissheten. 

At noe ille skjer med mamma er nok det verste som kan skje, men det forandrer ingenting ved min rusfrihet. 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

2 kommentarer
    1. Huff, ikke greit når moren din fortsatt er ustabil i blodtrykket. Det blir direkte uforsvarlig av lege å skrive henne ut fra sykehuset da, og da vil legen svikte sin plikt og ansvar ovenfor henne som pasienter hun ikke er utredet og stabilisert.. Skriver hun seg ut selv så fraskriver hun seg sine rettigheter, og det blir på eget ansvar.
      Håper det beste for dere.❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg