Det er jo dette her vi brenner for men det vil jo ikke si at nervene utblir av den grunn ❤️ Vi er våres egne hardeste dommere men vi gjør så godt vi kan.
Denne dagen har vært minnerik og jeg tar den med meg videre, jeg og Trine har hatt det kjempekjekt og vært ute og spredd ordet. Vi fikk masse spørsmål som gjor dette bare enda gøyere! Ifra interesserte konfirmanter.
Vi har vært på jentetur rundt i området, spist lunsj og er nå klare for dyst i kirka og skal holde foredrag for konfirmanter ❤️ FOR en dag dette blir! ❤️
Jeg legger den hele og fulle skylden over på Trine denne gangen😁 ventetiden måtte slås ihjel med noe og lommeboka er slankere en før runden! Når sant skal sies har jeg ventet på å få denne vesten på tilbud lenge så når jeg fikk halv pris så slo jeg til. Sminke er noe det går mye av men hva gjør man ikke for og føle seh vel? 😁
I dag skal vi til pers igjen og denne gangen skal vi gjøre det uten mentoren våres, han har nemlig bursdag så bruk kommentarfeltet til og gratulere han.🌹
Jeg og Trine skal i dag ta kommandoen, vi skal styre det selv og det har vi faktisk ikke gjort før, Eysteinn pleier og være ankeret våres og vi pleier og lene oss på han når vi gjør slike ting, han er dreven og har mye mer erfaring en oss og jeg tror faktisk ikke det blir helt det samme uten. ❤️
Eysteinn betyr mye for oss men på bursdagen sin skal han slippe og gjøre noe som helst, vi unner han den fritiden han har for det er en sjelden vare og nesten ett fremmedord for denne mannen, han gjør virkelig ALT for Rusettervernet Sogn og Fjordane og er en stor del av grunnen til at denne organisasjonen har blitt det den er i dag.
Nå gleder vi oss til og holde foredrag for konfirmantene i Sør-Vågsøy kirke men først vil jeg bare si hvor stolt er jeg er over å være vennen til denne mannen over her, hvor rikere livet mitt blir når han er en del av det og hvor glad jeg er for at han utfordrer meg og presser meg når jeg trenger det. Eysteinn har en superkraft, han kan nemlig se deg på ekte. Han kan engasjere en gråstein! alt ved Eysteinn smitter over på den som snakker med han og er ett stort forbilde for oss alle. ❤️
Tusen takk for alt du gjør for oss, takk for at du reddet livet mitt den gangen og kos deg masse på bursdagen din! det fortjener du sannelig! vi jentene skal klare oss uten deg i dag, men ingenting er det samme uten deg. ❤️
En liten flukt ifra tankene og bekymringene, den siste tiden har vært tøff men på underlig vis har jeg lært meg og stole på meg selv og mine egne avgjørelser, jeg har blitt tryggere i meg selv. 💫
Livet er ikke for pyser og man må ha bein i nesa for og tåle en støyt eller to, man kan heller ikke planlegge særlig for utav intet kommer ting du faktisk ikke kan forberede deg på. 🌹
«Ønsker du og være en engel, vær det før du dør»
Jeg plukket dette opp ifra en sang vi hørte på i bilen, det fikk meg til og tenke på hva som faktisk er viktig her i livet. Det er nå vi lever, vi er faktisk ikke lovet morgendagen så la oss leve nå.💫
Nå må jeg bare lufte noen tanker som skaper relativt mye frustrasjon i heimen😳, jeg kan bare tenke meg at dette må være ett gjennomgående problem som også skaper frustrasjon i de “fleste hjem”, dette med at alt skal digitaliseres og gjøres på det berømte internettet, dette nettet som bare den yngre garde faktisk forstår fullstendig. Jeg er bare 34år men forstår lite selv, så hvordan kan jeg forvente at mine foreldre som ikke har vokst opp med dette selv kan forstå?
Jeg prøver VIRKELIG med all min makt og forklare og det går i sneglefart fremover, jeg må fikse ALT og det høres sikkert ut som en liten oppgave da jeg bare har to foreldre men jeg skal love dere at det blir litt arbeid når absolutt alt skal digitaliseres og ingenting kan fikses på papir lenger, det har gått en smule varmt her om BEGGE to har ting som skal fikses og jeg kommer sliten hjem ifra jobb.
Nå skriver jeg dette med litt humor imellom linjene men tankene mine går til dem som faktisk ikke har en datter som kan hjelpe dem, hvordan gjør dem dette? blir de sittende uten å få igjen penger ifra reiseregningene sine? blir dem sittende uten å sende inn skatten sin? blir de sittende igjen og ikke få disse pengene dem har rett på? og hvor så tar disse pengene veien?
Verden går for fort og vi glemmer våres gamle, dem som har bygget opp landet og banet veien for oss. De blir sittende kanskje på minstepensjon og går glipp av disse godene som er baserte på at vi har utdanning i data eller ekstremt gode kunnskaper om teknologien og rettigheter man bare blir opplyst om på internettet. FINN FEILEN.
Da sitter jeg her enda en gang med dette umulige valget som blir lagt på oss pårørende.😞
Jeg har akkurat snakket med sykehuset og fått oppdatering på hva som skjer med pappaen min, og det er helt klart at han ikke klarer seg selv lenger og trenger mye hjelp og støtte døgnet rundt, og oppgaver vi pårørende ikke mestrer. 💔
Pappaen min har vært mye syk og har skadet seg slik at han har måttet være på eldre tunet i perioder, det er ikke første gang vi sitter med valget om å “plassere” han bort eller ha han hjemme.
Første gangen hadde han stor motstand imot og bli plassert på slike steder og jeg maktet ikke å ta valget som jeg egentlig burde, han ble hjemme og lasten for stor for oss, men etter hvert innså han selv at han får mer hjelp der en det vi har muligheten til her hjemme.❤️
Den første gangen var helt jævlig, så ble det bedre.
Man føler innerst inne at man støter bort den som blir syk, at man legger arbeidet over på noen andre og det er sikkert helt feil tenkt men det hjelper ikke når man står i situasjonen. ❤️
Meg og pappa
Pappas hjerte fungerer ikke som det skal og det jobbes for og finne utav hva dette skyldes, han er også borte mentalt og ekstremt redusert.
Han har rast ned i vekt, han har ettervirkninger etter strålingen av kreften i 2018 og han plages med en rekke ting som vi som pårørende ikke har nok kunnskap om.
Det eneste logiske nå er og la han være på eldre tunet med det støtteapparatet som finnes der slik han kan bli bedre, men hjertet sier noe helt annet.
Det river og sliter i hjertet mitt og rett blir feil og feil blir rett.
En ting den siste tiden har lært meg er at det ikke finnes noe poeng i å planlegge for langt frem i tid, noen ting kan vi faktisk ikke kontrollere uansett og veldig ofte må vi ta ting på sparket. I morgen skal jeg holde foredrag sammen med en annen på hjemstedet mitt for første gang, jeg har valgt og ikke forberede noe og ta dette på sparket da jeg føler at det blir mest naturlig og ekte. ❤️
Det føles rart å gjøre dette her “alle” kjenner meg, man føler seg på en måte mer sårbar men jeg har valgt og være åpen og ærlig om historien min.❤️
I morgen blir temaet mobbing og utenforskap viktige for meg og dele, i samme kirke som jeg skal holde foredrag ble jeg også konfirmert selv, i min konfirmasjon så svimte jeg av og ble bært av presten for andre gang i mitt liv. Jeg klarte ikke å spise mat før den store dagen, jeg gruet meg så intenst til og ha familien og dem som mobbet meg på samme sted, jeg hadde allerede utviklet spiseforstyrrelser og den eneste tingen jeg kunne kontrollere i livet mitt var akkurat den, maten.
Det er så mange minner og så mange ting som kunne stoppet dette, jeg ser ett barn og veldig mange voksne som stod som publikum til mobbingen, jeg kunne bare ønsket at noen grep inn og utgjorde en forskjell for meg, jeg tror nemlig at livet ville blitt veldig annerledes da.
Jeg håper at foredraget våres blir bra og at de unge får noe utav historien våres, jeg håper at jeg kan gi noen tankevekkere, jeg vet nemlig at mobbing ødelegger liv. Jeg har sett det in the real life at mennesker tar sitt eget liv på grunn av utenforskap, jeg har mistet nære venner. Ordene våres har makt og kan aldri tas tilbake, vi må være forsiktige. Vi har ingen og miste og alle mennesker fortjener respekt. ❤️
Da jeg startet denne prosessen med og bygge opp ett nytt liv tenkte jeg egentlig at jeg hadde tilgitt alle disse som ødela livet mitt før det startet, men etter og ha arbeidet med meg selv så vet jeg sannelig ikke om jeg noengang klarer og gjøre det, det har påvirket meg mer en jeg trodde selv, det har ødelagt hele meg. Jeg vet ikke om jeg klarer og tilgi, men jeg prøver for meg selv. ❤️
Om dere har noen tanker om hvordan jeg skal gjøre dette på en måte som når frem til disse ungdommene så skrik bare ut i kommentarfeltet, det er første gang jeg gjør noe slikt på hjemplassen så jeg er langt utenfor komfort sonen allerede. 😁
Jeg er halvveis oppe av “sykesenga” og klarer og være i mer og mer aktivitet! 😁det kommer godt med denne uka da vi skal holde foredrag i kirken for konfirmanter her på hjemstedet mitt, og for første gang noensinne skal jeg gjøre dette her på hjemmebane.😳
Det blir helt vanvittig spennende og utfordrende og være brutalt ærlig når jeg vet at flesteparten vet hvem jeg er.😁
Jeg har en del avtaler igjennom uka så jeg har nok og henge fingrene i imens jeg kommer meg på beina etter operasjon, jeg håper så inderlig at morgendagen gir oss svar på hva som feiler pappa og hvordan fremtiden blir. Denne dagen har vært ekstra tung og komme igjennom, vi satser på at morgendagen blir lysere og at ting løser seg. ❤️
Det kjennes godt og glede seg til og legge seg på tross av dårlig søvn for tiden, pulsklokka mi viser at jeg sov i dyp søvn i hele 2 timer og 9 minutter! det er ikke særlig mye men jeg satser på at denne natten blir bedre i vante omgivelser her hjemme.
Vi blogges i morgen og ha en god natt kjære lesere❤️
Det er snart søndags kveld igjen og den tradisjonsrike søndagsbingoen utgår for min del, helgen har vært begivenhetsrik nok og jeg orker ikke å vinne mer for denne helgen. 😂
I dag før vi kjørte hjem var vi innom pappa på sykehuset. Jeg tenkte å både holde han med selskap men også roe mine egne nerver for tilstanden hans, besøket førte bare til mer bekymringer, pappa verken ser ut som seg selv eller oppfører seg som vanlig og det er tydelig at noe er galt 😞 Mannen har igjen gått drastisk ned i vekt og har mistet all farge i ansiktet, noen ganger lurer jeg på om han i det hele tatt vet hvor han er og praten hans viser tegn på både glemsel og forvirring. Jeg er bekymret. 💔
Vi har en lang historie vi to, vi er like på mange måter men har også gått igjennom tøffe saker sammen. Han lurte døden da det ble oppdaget en lymfekreft like stor som en håndball i magen og familien gikk igjennom 6 cellegiftkurer og 2 strålinger, jeg sier at familien gikk igjennom dette fordi pappa ikke var seg selv den gangen heller og det er lite han husker. Vi rundt husker alt med gru. Det som er så skremmende er at jeg ser oppførselen ifra den gangen, jeg ser tegnene og det krymper seg i magen min, jeg håper så inderlig at dem i morgen finner svarene vi trenger. ❤️
Da pappa ble sendt hadde jeg bare ett eneste valg og ta, det har vært en tung tid i forkant og mye har skjedd, jeg visste at om jeg gikk ned i sørpa og startet og kjenne på det vonde så ville jeg ikke klare og komme meg opp igjen og valgte og delta på årsmøtet og fokusere på de tingene som er positive. Ingen er tjent med at de pårørende faller sammen.❤️
Jeg føler på mange måter at en mørk sky svever over den lille familien, det er som om alt skjer på samme tid og det kan bli for meget men jeg krysser alt jeg har for at vi finner ut av hva som feiler pappa i morgen. Det eneste vi vet er at dem har funnet en feil med hjertet og akkurat nå må vi bare tviholde på de tingene vi faktisk kan gjøre noe med og det er og være her for hverandre. ❤️
NÅ er det på tide med positive nyheter og beskjeder! Nå må det bare snu det her! ❤️
