God morgen kjære lesere!❤️
En ting den siste tiden har lært meg er at det ikke finnes noe poeng i å planlegge for langt frem i tid, noen ting kan vi faktisk ikke kontrollere uansett og veldig ofte må vi ta ting på sparket. I morgen skal jeg holde foredrag sammen med en annen på hjemstedet mitt for første gang, jeg har valgt og ikke forberede noe og ta dette på sparket da jeg føler at det blir mest naturlig og ekte. ❤️
Det føles rart å gjøre dette her “alle” kjenner meg, man føler seg på en måte mer sårbar men jeg har valgt og være åpen og ærlig om historien min.❤️
I morgen blir temaet mobbing og utenforskap viktige for meg og dele, i samme kirke som jeg skal holde foredrag ble jeg også konfirmert selv, i min konfirmasjon så svimte jeg av og ble bært av presten for andre gang i mitt liv. Jeg klarte ikke å spise mat før den store dagen, jeg gruet meg så intenst til og ha familien og dem som mobbet meg på samme sted, jeg hadde allerede utviklet spiseforstyrrelser og den eneste tingen jeg kunne kontrollere i livet mitt var akkurat den, maten.
Det er så mange minner og så mange ting som kunne stoppet dette, jeg ser ett barn og veldig mange voksne som stod som publikum til mobbingen, jeg kunne bare ønsket at noen grep inn og utgjorde en forskjell for meg, jeg tror nemlig at livet ville blitt veldig annerledes da.
Jeg håper at foredraget våres blir bra og at de unge får noe utav historien våres, jeg håper at jeg kan gi noen tankevekkere, jeg vet nemlig at mobbing ødelegger liv. Jeg har sett det in the real life at mennesker tar sitt eget liv på grunn av utenforskap, jeg har mistet nære venner. Ordene våres har makt og kan aldri tas tilbake, vi må være forsiktige. Vi har ingen og miste og alle mennesker fortjener respekt. ❤️
Da jeg startet denne prosessen med og bygge opp ett nytt liv tenkte jeg egentlig at jeg hadde tilgitt alle disse som ødela livet mitt før det startet, men etter og ha arbeidet med meg selv så vet jeg sannelig ikke om jeg noengang klarer og gjøre det, det har påvirket meg mer en jeg trodde selv, det har ødelagt hele meg. Jeg vet ikke om jeg klarer og tilgi, men jeg prøver for meg selv. ❤️
Om dere har noen tanker om hvordan jeg skal gjøre dette på en måte som når frem til disse ungdommene så skrik bare ut i kommentarfeltet, det er første gang jeg gjør noe slikt på hjemplassen så jeg er langt utenfor komfort sonen allerede. 😁
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Lykke til med foredraget, det blir helt sikkert bra 👍😊 Du er flink.
Ellen ❤️ Tusen takk
Hei takk for en utrolig sterk historie jeg har blitt mobbet sia barneskolen og til i dag.
Æ trur at det og tilgi noen er ikke lett,men en proses man må ta med seg selv.
Du gjør det helt riktige du bruker det du har opplevd og snakker ut med andre med og lage et foredrag om det det er en fin måte og jobbe med det på samtidig så hjelper du andre.
Stå på du klarer dette og husk du kan klare det du vill.