Da sitter jeg her enda en gang med dette umulige valget som blir lagt på oss pårørende.😞
Jeg har akkurat snakket med sykehuset og fått oppdatering på hva som skjer med pappaen min, og det er helt klart at han ikke klarer seg selv lenger og trenger mye hjelp og støtte døgnet rundt, og oppgaver vi pårørende ikke mestrer. 💔
Pappaen min har vært mye syk og har skadet seg slik at han har måttet være på eldre tunet i perioder, det er ikke første gang vi sitter med valget om å “plassere” han bort eller ha han hjemme.
💔
Første gangen hadde han stor motstand imot og bli plassert på slike steder og jeg maktet ikke å ta valget som jeg egentlig burde, han ble hjemme og lasten for stor for oss, men etter hvert innså han selv at han får mer hjelp der en det vi har muligheten til her hjemme.❤️
Den første gangen var helt jævlig, så ble det bedre.
Man føler innerst inne at man støter bort den som blir syk, at man legger arbeidet over på noen andre og det er sikkert helt feil tenkt men det hjelper ikke når man står i situasjonen. ❤️
Pappas hjerte fungerer ikke som det skal og det jobbes for og finne utav hva dette skyldes, han er også borte mentalt og ekstremt redusert.
Han har rast ned i vekt, han har ettervirkninger etter strålingen av kreften i 2018 og han plages med en rekke ting som vi som pårørende ikke har nok kunnskap om.
Det eneste logiske nå er og la han være på eldre tunet med det støtteapparatet som finnes der slik han kan bli bedre, men hjertet sier noe helt annet.
Det river og sliter i hjertet mitt og rett blir feil og feil blir rett.
❤️💔❤️
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Vonde valg 😢 ! Vondt å innse at man er kommet til et veiskille der man i realiteten ikke har noe valg 😢 ! Din pappa vil nok ha det best ved å være et sted der kunnskapen og mulighetene til hjelp vil være bedre enn hva det er mulig å gi hjemme. Og så kan det gi dere overskudd og muligheter til å gi omsorg og kjærlighet likevell 🥰 Ta vare på dere og ta vare på ham på beste måte ! God klem ❤️
❤️❤️❤️ du har helt rett. Stor klem tilbake 🌹
Selvfølgelig føles det både feil og vondt. Men det er til det beste for ham i den situasjonen han nå er i. Det eneste du/dere kan gjøre er å tilføre så mye støtte og positive innslag som mulig. Alle overganger er vanskelige, men det går seg sakte men sikkert til. Det valget du nå må ta er ikke et svik, det er lojalitet og et ønske om å hjelpe. Din far er heldig som har deg, du er modig og reflektert nok til å ta de rette valgene. Jeg heier på deg og pappa’n din ❤️💙
❤️ tusen takk Nina ❤️ du betyr mye for meg ❤️
Kjære gode Monica. Det set i ryggmargen til mange av oss å vere lojale og tenke på oss sjølve til sist same kor tøft vi har det. Med erfaring frå mange år med mamma på Kulatoppen skal du ikkje sjå mørkt på om Kåre vert der. Det er ein stor overgang for dokke alle, men går seg nok til. Håper de klarer å finne ei god løysing på dette så dokke ikkje slit dokke ut. Tenkjer på deg og dokke 🥰
Kjenner so godt denne problemstillinga, den er vanskelig. Mitt råd til deg er å prøve å snu tankemønster. Istadenfor å ha din pappa buande heime, være usikre på om den hjelpa dere gir er nok, slite dere ut både psykisk og fysisk. So får no pappa`n din bu på ein stad, der han får all den hjelpa han treng. Du kan komme på besøk, frisk og utkvilt og glede deg over tid ilag med han og han får koselig besøk.
Legg vekk tunge tankar og prøv å sjå det positive, han er i trygge hender, ikkje minst får han fortsatt være pappa`n din og ikkje bli ein som treng di pleie. Di omsorg treng han og får han uansett, men personleg pleie er det kvalifisert personell som tar seg av. Du får være dotter, omsorgsperson, den som kjem med smil og en klem <3 Sammen kan dere skape mange gode stunder <3 der han fortsatt er pappa og du er dotter <3
❤️ sannheten er at han får det best der med pleie døgnet rundt. Sannheten er at han her hjemme blir sittende mye aleine. Det er bare tungt og ta innover seg, men jeg kommer dit ❤️
Det er nok best for både han og dere at han er på et sted hvor han har folk rundt seg 24/7.
Trygghet for han. Trygghet for dere.
❤️❤️❤️
Enig med ALLE her! Du kommer til å slite deg ut om du skal overta ansvaret. Han må bo et sted hvor han blir tatt vare på. Du kan besøke ham, ta han med ut på en luftetur om mulig, men du skal ikke ha ansvaret.
❤️❤️❤️