I dag har jeg gjort noe jeg ellers aldri pleier og gjøre, på fredager blir resten av dagen brukt i sofaen for og lade opp til helgen når jeg skal på jobb på lørdagene, i dag tok jeg meg en dusj og tok med meg Sebastian ut for og se på livet i gatene her. Det er nemlig Måløydagene og for og ikke gå glipp av alt følte jeg at vi måtte nyte litt av fredagskvelden.🙂

Vi tok også turen til utsikten der vi har overblikk over hele byen vi bor i, den spesielt jeg har hatt ett love/hate forhold til, men som har vokst på meg siden jeg valgte den sunne og riktige sti.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag er første dagen jeg har smilt på ekte, ledd skikkelig med magen og faktisk følt meg litt bedre. Sjokket har lagt seg og jeg tror det var det verste, det å ikke se det komme i det hele tatt og bli nesten slått i bakken av sjokk. Jeg har klart og gått på jobb som vanlig og fått gjort disse tingene som jeg ellers pleier og gjøre, jeg har presset livet igang igjen og det er faktisk noe jeg aldri ville hatt motet til før. På merkelig vis føler jeg kansje at medisinene jeg har startet på har gjort meg mer rolig i situasjonen, jeg har ennå ikke fart opp i ett raseri og føler at jeg har hatt kontroll over egne følelser, for første gang noensinne. 

Dagene fremover vil bli bedre og bedre, når vi har fått snakket skikkelig ut med hverandre og blitt helt enige om hvordan vi skal jobbe mot samme mål så er jeg sikker på at følelsene av svik vil avta. Man må jobbe som ett team i ett forhold og svelge noen kameler! nå håper jeg på en dramafri hverdag fremover, at ting kan stabilisere seg og roe seg ned, trygghet og forutsigbarhet er viktig for meg.

På søndag skal Sebastian få si sitt her inne, for første gang skal han skrive ett innlegg til dere. Han er ikke like glad i å skrive som meg, men jeg er sikker på at han nailer dette. Min stemme og min historie kommer frem her på bloggen, han har aldri hatt noen interesse for blogg men har stått bak meg i alt jeg har delt. Dette blir spennende!

Nå skal jeg legge meg og forhåpentligvis sove godt for første gang siden natt til onsdag da alt endret seg. Den massive støtten dere gir har vært viktig, det mener jeg av hele mitt hjerte. ❤️

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg vil starte dette innlegget med og si at dette har vært noen knallharde dager, jeg har hatt det så sinnsykt vondt inni meg og har ikke visst hva jeg skulle gjøre. Jeg er til vanlig en sosial jente og elsker mennesker, jeg er åpen og ærlig men når slike ting skjer så lukker jeg meg inne, denne gangen trengte jeg litt tid til og bearbeide det i mitt eget hode.❤️

For første gang har noen såret meg skikkelig og jeg har klart og sortere og finne svaret helt på egenhånd uten å klikke i vinkel og gå tilbake til den jeg en gang var, jeg føler meg voksen! jeg føler meg langt mer moden en noensinne, jeg føler meg som en kvinne som står ved min mann og kjemper. Tilliten er brutt ned men jeg sier ikke at den ikke kan reddes, jeg sier ikke at den alltid vil være ødelagt, for innerst inne forstår jeg.

❤️

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tror at med klare regler for hvordan vi fremover skal ha det og at vi tar grep om tingene så vil ting bli bra igjen, jeg tror at om Sebastian nå viser at han er villig til og kjempe at tilliten vil komme tilbake. Jeg tror på kjærligheten for første gang i mitt liv. Jeg tror at vi begge ville angret resten av livet om vi ikke satset nå, om vi ikke gir alt så kommer vi til og tenke tilbake på dette og tenke at vi burde gjort noe mer, jeg ønsker ikke å sitte og angre på noe.

❤️

Jeg tenker at vi kommer oss på beina igjen, kommer oss oppå hesten og slikker sårene etter denne episoden og kommer tilbake som sterkere en noen gang. Åpenhet og ærlighet er de to tingene jeg setter høyst i verden, om man bare holder seg til disse verdiene så tror jeg at alt kan repareres og at livet kan bli både langt og lykkelig for oss. 

❤️

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For det første vil jeg bare si at denne situasjonen aldri har handlet om at min kjære sprakk, jeg forstår veldig godt mennesker som sprekker. Det er en del av gamet og jeg av alle vet hvor vanskelig denne veien kan være.

Det er følelsen av å bli sviktet og jeg kan fortelle dere at Sebastian er den første mannen jeg faktisk har stolt på, jeg er ikke ett menneske som stoler på noen på grunn av ting som har skjedd. Jeg lærte helt ifra jeg var liten at tillit blir brutt og at det ikke finnes ett poeng i å gi ett annet menneske den makten tillit faktisk gir. Jeg ga han min fulle tillit helt ifra starten og det er det som gjør vondt.

Å vite at det er hele 3 måneder siden, DET gjør vondt. Da vet jeg jo at han har bært på noe uten å stole på at jeg ville forstå. Jeg selv velger å tro at jeg er ett lite dømmende menneske som viser stor forståelse for andre så at min nærmeste ikke stoler på det har også gjort vondt. Meeeen.. dette har gjort langt mindre vondt en jeg hadde trodd.

Dette var mitt verste senario… det var dette jeg trodde ville knekt meg men jeg er fortsatt på beina og kjemper for oss.

 Så vil jeg si til dem som skriver at jeg henger ut min kjære. Vi har valgt å dele livet våres på denne bloggen med alt det innebærer, han er en del av dette og jeg ville aldri hengt han ut på noen som helst slags måte. Også slike ting som dette er en del av historien våres, ikke bare oppturer og glede men også mye sorg og mange tårer. ❤️

Tusen takk for støtten alle sammen, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. Å få ut frustrasjon og sinne her har gjort det enklere og forstå situasjonen bedre og å ta dette som en voksen og rusfri kvinne❤️

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er fredag og dagene går i surr for tiden og det eneste man fokuserer på er å få hverdagen til og gå sin gang på tross av det som skjer. ❤️

I går fikk vi snakket skikkelig og lagt klare linjer for livet fremover, mye må endre seg for at dette skal gå veien men kjærligheten i bunn er ikke noe som bare forsvinner i løse luften, det er klart man er klar for og kjempe for det man har.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette har med hånden på hjertet vært de vanskeligste dagene. Vi står ovenfor store og viktige valg fremover.

Og for dere som lurer så har Sebastian gitt samtykke til og dele dette, det er ikke slik at jeg henger ut noen.

Her er starten på det hele 👇

https://monicavederhus.blogg.no/i-kveld-falt-livet-for-alvor-i-grus.html

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Den gamle versjonen av meg ville brukt dette som en ypperlig mulighet til og slukke sorgene i en boks med Tuborg eller 12, jeg vet at jeg hadde reagert på en helt annen måte for bare kort tid tilbake og at jeg på disse årene som rusfri har funnet freden i meg selv og kjærligheten jeg trenger til og sette meg selv såpass høyt at jeg er verdt noe, jeg har aldri hatt en egenverdi men det har kommet med den harde jobben jeg har lagt ned i meg selv, mine holdninger og verdier.❤️

I går var det som om noen slo meg i ansiktet med en planke, sannheten kom på bordet og dem sier at sannheten svir, det stemmer i dette tilfellet.💔

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg såg den rett og slett ikke komme og følte meg dum som ikke har merket noe, jeg liker ikke følelsen av å være dum.

Tankene kom om at man aldri kan stole på ett eneste menneske, at jeg ikke er verdt at noen faktisk elsker meg og at jeg burde visst bedre, barnslige tanker som ikke fører noen sted.

Den gamle versjonen av meg ville avlyst livet, knust hele leiligheten og dratt avgårde, den nyere versjonen gikk på jobb som normalt i dag og utførte mine plikter, jeg kan ikke la dette påvirke livet mitt. Jeg kommer til og trenge mye tid fremover.❤️

Det gjelder en eneste sprekk, ett feilsteg som ble avsluttet like fort som det kom. Det gjør meg overhode ingenting og jeg ville ikke en gang ofret det en tanke om jeg fikk vite det med det samme det skjedde. 3 måneder etterpå sitter jeg her og føler på svik og at jeg er skikkelig rundlurt som jeg aldri har blitt lurt før.💔

Grunnen til at jeg velger og dele dette med dere er fordi dette også er en del av prosessen, det er ikke bare oppturer og glad-dager når man kutter rusen. Jeg ønsker og dele også det som gjør sinnsykt vondt, disse tingene som oppstår og problemstillingene man aldri trodde man ville stå foran.

Jeg har tenkt ut mange senario i mitt eget hode om hvilke ting som kansje ville fått meg utpå kanten, ting som sikkert ville fått meg til og sprekke. Dette er ett av dem som jeg før trodde ville presset meg utpå igjen, men jeg har aldri hatt mindre lyst på rus som akkurat i dag. 

Vi har skapt denne bloggen sammen, vi har bygd oss ett liv og akkurat i dag er det en bismak når jeg sier det, men det er viktig og også sette lys på at sprekker faktisk er en del av dette gamet. Nå må vi for alvor ta en dag av gangen og satse på at det blir bryllup i august, ingenting er sikkert, det har de siste dagene vist meg klart og tydelig. 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Av oss to er det bare en som har vært rusfri. Jeg har blitt løyet til helt siden mars da jeg lå på sykehus og opererte ryggen og det føles vanvittig trist. Det er med tungt hjerte jeg sier dette. Jeg lå under kniven da Sebastian så sitt snitt til og gå på en kjempesmell og det gjør meg ingenting, alle kan sprekke. Det er løgnene og hemmeligholdingen i så mange måneder som knuser hjertet mitt. Hva som skjer med bryllup og planene fremover kan jeg faktisk ikke svare på nå, alt er litt uklart.

Nå må jeg bare sørge for at hverdagen min ikke stopper opp og at alt jeg har jobbet for ikke blir påvirket av det som skjer. Før i går var det oss to mot verden, nå er det bare meg med hele verden på skuldrene mine. 💔

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har levd på en løgn i 3 måneder, jeg har gått rundt i en boble for meg selv og levd ett rusfritt liv, nå viser det seg at i denne bobla har jeg gått aleine.

I kveld falt alt i grus, hele livet og alt jeg har ble revet bort ifra meg og jeg aner faktisk ikke hva jeg skal si eller gjøre lenger. Jeg har blitt løyet til i 3 måneder, jeg har blitt sveket på den verste måte og vil trenge lang tid for og klare og tenke klart igjen, akkurat nå føles alt uvirkelig.

Jeg føler at jeg sitter og ser en såpeopera-serie, det er så vilt at det er vanskelig og innse at det skjer, også innser jeg at det er mitt eget liv og ingen serie som snart er slutt.

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag måtte jeg fysisk tvinge meg selv ut døra hjemme, det satt langt inne og kaste seg i det og face verden. Jeg er av typen til og bli skikkelig dårlig om jeg ikke møter folk på noen dager, ja jeg får faktisk sosial angst av bare å være inne en helg. Det eneste som funker er faktisk og trosse angsten og kaste seg uti det, gang på gang til det blir bedre.

I dag måtte jeg tvinge meg selv ut men etter å ha gjort det føltes det langt bedre. Jeg skulle hente Sebastian på jobb og stoppet på fjellet der og gikk meg en tur, frisk luft klarner tankene og selv om jeg måtte tvinge meg selv til og gjøre det så visste jeg hvordan jeg ville føle det etterpå. Jeg har faktisk klart og fått en del utav denne dagen, denne dagen som jeg i utgangspunktet trodde ville bli som de foregående, man dømmer på en måte dagen før den har begynt og starter med ett negativt utgangspunkt.

Heldigvis har jeg lært meg kunsten og gjøre ting man overhode ikke har lyst til fordi jeg vet at tingene faktisk kan bli bedre og trøsten er at det faktisk ikke kan gjøre ting verre i alle fall. Nå er jeg glad for at jeg våget og kaste meg i det, jeg fikk i alle fall ett fint bilde utav turen så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Det er onsdag og tid for gruppe og denne onsdagen tror jeg at jeg trenger gruppa langt mer en onsdager ellers, jeg trenger og få utløp. Det har blitt klart at vi må gjøre endringer, det har blitt heelt klart at det vi har gjort til nå faktisk ikke funker, jeg håper vi klarer og snu denne trenden.

Jeg tror det vil ta tid og hente seg innigjen etter denne runden men så lenge vi spiller på samme lag klarer vi det meste vi setter oss som mål.

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg burde jo vært ute i sola og benyttet denne fridagen til noe mer spennende men det eneste jeg har lyst til er å bli her i leiligheten og styre med disse tingene som ellers gir meg masse glede. Ikke en gang husarbeid og rydding hjelper på humøret, jeg prøver og ta grep om meg selv og distansere meg ifra de vonde følelsene men disse to siste dagene har tatt knekken på meg.

Ikke har jeg lyst og være sosial heller, jeg trekker meg unna når jeg har problemer. Dette er noe vi må finne utav selv og løse flokene. 

Denne tiden før bryllupet skulle være en lykkelig tid men innerst inne vet jeg at en dysfunksjonalitet alltid vil være der og luske, vi er ikke i en “Normal” situasjon og vi kommer ifra en dysfunksjonell bakgrunn. En opprydding må til men først må vi komme oss oppå hesten igjen og finne tilbake til hverdagen med motivasjon og gnist.

Til vanlig pleier jeg å finne gleden i de små tingene og det skal ikke mye til for og gi meg en godfølelse, i dag har jeg ryddet med denne utsikten ifra stuevinduet, jeg har virkelig prøvd å tenke positive tanker men innser at det sikkert ikke er rette dagen for slikt. Vi prøver igjen i morgen.❤️

<

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg kan med sikkerhet si at dette har vært de vanskeligste dagene siden vi kuttet rusen, vi har firet på våres egne grenser og ikke vært enige om hvordan vi håndterer mennesker i rus som trer inni livene våres og påvirker det. Vi har måttet sette oss ned og lage klare regler, det har overhode ikke vært enkelt og vi har glemt og kommunisere oss imellom, når noen som står oss nær sprekker og bruker oss glemmer vi fort å verne om det som er viktigst, nemlig oss selv.❤️

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi er rusavhengige men også pårørende og jeg ville valgt og være en sliter foran og være en pårørende alle dager i uka. Man skulle tro at vi visste alt siden vi selv har vært i situasjonen men jeg vil våge og påstå at det er langt vanskeligere.

Man går konstant med en angstklump i magen, man venter på den fatale beskjeden om at det denne gangen har gått galt, man vet at man ikke kan hjelpe og at ingenting vi sier vil endre noe, det er ingenting vi kan gjøre. Vi har rett og slett latt frustrasjonen gå utover hverandre og latt den pårørenderollen som jeg selv aldri kommer til og bli vant med forpeste livet våres, vi vet innerst inne at vi ikke har ett ansvar men hvordan håndterer man egentlig slike ting når man blir kastet oppi gryta av følelser? man slutter jo ikke å være glad i vedkommende bare fordi dem ruser seg, man slutter ikke å bry seg og vi vet at det verste vi kan gjøre er å hjelpe med penger, men hva gjør man egentlig når telefonen kommer?  

De siste dagene har vært en karusell av følelser, problemstillinger og konflikter, oppi det hele har verden måtte gå videre og de vanlige tingene har måttet bli gjort, jeg har klart og holde koken men nå er det onsdag og jeg har fri, jeg tenker og bruke dagen til og gå igjennom denne situasjonen og rydde opp for min egen del. Det er vanskelig og være oss nå. 💔

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share