I dag måtte jeg fysisk tvinge meg selv ut døra hjemme, det satt langt inne og kaste seg i det og face verden. Jeg er av typen til og bli skikkelig dårlig om jeg ikke møter folk på noen dager, ja jeg får faktisk sosial angst av bare å være inne en helg. Det eneste som funker er faktisk og trosse angsten og kaste seg uti det, gang på gang til det blir bedre.
I dag måtte jeg tvinge meg selv ut men etter å ha gjort det føltes det langt bedre. Jeg skulle hente Sebastian på jobb og stoppet på fjellet der og gikk meg en tur, frisk luft klarner tankene og selv om jeg måtte tvinge meg selv til og gjøre det så visste jeg hvordan jeg ville føle det etterpå. Jeg har faktisk klart og fått en del utav denne dagen, denne dagen som jeg i utgangspunktet trodde ville bli som de foregående, man dømmer på en måte dagen før den har begynt og starter med ett negativt utgangspunkt.
Heldigvis har jeg lært meg kunsten og gjøre ting man overhode ikke har lyst til fordi jeg vet at tingene faktisk kan bli bedre og trøsten er at det faktisk ikke kan gjøre ting verre i alle fall. Nå er jeg glad for at jeg våget og kaste meg i det, jeg fikk i alle fall ett fint bilde utav turen så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Det er onsdag og tid for gruppe og denne onsdagen tror jeg at jeg trenger gruppa langt mer en onsdager ellers, jeg trenger og få utløp. Det har blitt klart at vi må gjøre endringer, det har blitt heelt klart at det vi har gjort til nå faktisk ikke funker, jeg håper vi klarer og snu denne trenden.
Jeg tror det vil ta tid og hente seg innigjen etter denne runden men så lenge vi spiller på samme lag klarer vi det meste vi setter oss som mål.
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share