Det er søndag morgen og hele leiligheten dufter reint av klærne som henger på tørk på kjøkkenet, tv’en summer i bakgrunnen og kaffekoppen står på stuebordet. Det blåser kraftig ute slik det pleier her på Vestlandet og regnet hamrer på vinduene. Søndagsstemningen er ett faktum og på slike dager ser jeg virkelig forandringene vi har gjort i livene våres.
Det er på slike tidlige søndager forandringene blir mest tydelig, alle minnene ifra søndager i rusen kicker inn og takknemligheten min skyter i taket! angsten og uroen man levde konstant under er borte og erstattet med en fred det er vanskelig og beskrive, en sjelefred man aldri har opplevd før.
Tankene går tilbake på slike søndager som er bekymringsfrie og lette, det har ikke vært slik alltid og derfor føler jeg en ekstrem lettelse over og ha klart det umulige. Å komme seg utav rusen er det vanskeligste og modigste jeg noensinne har gjort, å bryte ut av miljøet og ikke se meg tilbake. Nå nyter jeg av godene dette livet gir meg men er også bevisst på hvem jeg er og hvor jeg kommer ifra.
Hver eneste dag blir jeg minnet på livet jeg har levd. I går kjøpte min kjære seg grønn monster, en slik energidrikk og jeg spurte om jeg kunne smake. Hele kroppen min gikk i ett slags modus, hårene reiste seg på kroppen min og smaken minte meg om en drink ifra fortiden. Disse automatiske reaksjonene vi ikke har kontroll over, hele kroppen var klar for rusen bare av smaken av en energidrikk og slike påminnere får man ofte av ting man ikke kunne forutsett.
Her en dag sølte jeg en hel kaffekopp ned i sofaen her hjemme, i ettertid har jeg gått med en lukt i nesen av øl. Minner ifra da vi kjøpte sofaen og sprakk rett etter og alle ølboksene som ble sølt nedi den nye sofaen uten at vi en gang brydde oss ble vakt til liv igjen. Det er merkelig hvordan minner kan trigge frem både følelser og lukt!
En kveld satt jeg og mamma og snakket sammen her i stua og min kjære syklet til butikken, noe som skjer svært sjelden etter at vi fikk bil. Da han kom inn døren og jeg satt her og snakket med mamma kom minnene ifra da jeg kommanderte han på butikken etter mer øl. Idet han kom inn døren strømte minnene igjennom hodet mitt og jeg fikk flashbacks ifra den tiden.
Når man har vært sprøytenarkoman er det en bivirkning mange ikke tenker over, dem som ikke har opplevd det selv. Jeg har store problemer med sprøyter og selv en blodprøve byr på uvante reaksjoner. Kroppen min gjør seg klar for rusen idet sprøyta treffer huden, jeg må holde meg fast i stolen og har måttet forklare meg mange ganger, det er en reaksjon som er helt ubevisst og noe jeg ikke kan kontrollere selv.
På tross av at jeg har vært rusfri en stund så vil disse minnene og triggerne alltid være en del av livet mitt, det vil alltid skje ting som vil kaste meg rett tilbake. Det eneste som skjer i meg når slike ting skjer, er at jeg blir fylt med takknemlighet og glede over hva jeg har fått til, hvor langt vi har komt som par med samme problemer, hvor mye vi har kjempet for det vi tror på og hvor lite lyst jeg har tilbake.
Slike søndager får frem minner og det er første gang jeg har klart og sette ord på disse, jeg håper at jeg med denne bloggen kan vise hvordan det faktisk er og formidle hvordan det er og leve med sykdommen rusavhengighet er.
Med dette ønsker jeg dere en deilig søndag, en rolig der dere får tid til alt dere har tenkt og gjøre. Tusen hjertelig takk for støtten! 
Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
